Forfedre x4

Even Helmer Hermansen Holmstad (født 4. september 1874, død 1943).

Han ble hetende Holmstad fordi han ble født i Holmstad, under de fire årene Mina og Herman holdt til der.

Helmer ble lagt til for å skille ham fra hans dødfødte bror, som ble født året før.

-Wikimedia.

Fikk fire portrett-bilder av mine forfedre, dessverre er det bare Even Helmer jeg husker hvem var i farten, poster derfor kun ham hos Wikimedia foreløpig, men håper en av damene nedenfor er hans kone Othilie Røyse, for henne skulle jeg gjerne ha sett.

På lokalhistorie-wikien står følgende:

"Even Helmer Hermansen Holmstad (født 4. september 1874, død 1943) var gardbruker og landhandler i Skreien i Østre Toten kommune. Han var sønn av husmann Herman Evensen Vestby/Fossemøllen/Grythengen (1837) og Marie Andersdatter Holmstad (1843). Helmer Holmstad vokste opp i Grytenga nær morens barndomshjem på garden Holmstad og stiftet senere sin egen familie der.

Han giftet seg med Dina Ottilie f. Røise (kalt Tilla), og de fikk flere barn. Blant disse var Harald Holmstad, som senere ble landhandler som sin far, og Markus Holmstad, som skulle bli storbonde på garden Hammastad i Vestbygda. Den unge familien bygget nytt våningshus i Grytenga. Dette sto klart i 1903, og forklarer antakeligvis hvorfor Helmer Holmstad står oppført på flere ulike bostedsadresser i perioden rundt århundreskiftet; Olterud, Rødningsbyeie og Skreiens bedehus.

Helmer Holmstad var landhandler blant annet på Otlerud landhandleri. Da Balke Handelsforening i 1924 ble oppløst og omdannet til A/S Handelslaget, Skreia, med nytt styre, satt han i dette styret.

Sammen med fetteren August Holmstad (f. 1874) og broren Johan Solhaug (1880-1952) var Helmer Holmstad en av drivkreftene for at Fellesmisjonen (grunnlagt av Magnus J. Dahl) fikk solid fotfeste i Skreien. Helmers kone Tilla var søsteren til Johans kone Inga (f. Røise), og disse tre ekteparene tilbrakte mye tid sammen - særlig i arbeidet med Fellesmisjonen. Allerede i 1912 kom Helmer Holmstad med i styret i Fellesmisjonen, og fikk vervet som kasserer. Denne oppgaven skjøttet han i omtrent 30 år. Han var også formann i Skreiens misjonsforening. Sammen med sin kone Otilie hadde han et hjem der både predikanter og andre troende venner alltid var velkomne.

Helmer Holmstad ble gravlagt 25. mars 1943 på Hoff kirkegard."

Dina Othilie Karlsdatter Røyse

-Wikimedia.

"Dina Othilie Karlsdatter Røyse

Fødselsdato: 19. juni 1876 Fødested: Faraasbrenden, Østre toten, Oppland, Norway (Noreg) Død: 1956 Næraste familie: Dotter til Karl Olaussen Faraas og Johanne Beate Jensdatter Skullerud

Kona til Even Helmer Hermansen Holmstad Mor til Harald Helmersen Holmstad; Kobbjørn Helmersen Holmstad; Markus Helmersen Holmstad; Bjarne Helmersen Holmstad og Dora Emilie Helmersdatter Holmstad

Søster til Ole Jacob Karlsen Skullerud; Josefine Amalie Karlsdatter Skullerud; Klara Karlsdatter Skullerud; Inga Karlsdatter Skullerud; Helge Karlsen Skullerud; Olga Karlsdatter Røyse; Anna Karlsdatter Røyse og Nina Karlsdatter Røyse"

Så da fikk jeg se igjen oldemor Tilla også, ja det var hyggelig. Hun ble visst født i Faraasbrenden, og dette stedet står fremdeles på kartet, så da får jeg ta en titt en dag for å se om plassen fremdeles eksisterer?

Det var nok først i 1882 de flyttet til Røyse, hvor dette var et nyrydningsbruk. På lokalhistorie-wikien har de ei svært flott side for Røyse: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/R%C3%B8yse_(%C3%98stre_Toten_gnr._208/2)

Tro om vi kan få til noe tilsvarende for Grythengen?

Gunda Gustavsdatter Østby

-Wikimedia.

"Gunda Gustavsdatter Østby

Fødselsdato: 20. may 1881 Fødested: Østby, Østre Toten, Oppland, Norway (Noreg) Død: Næraste familie: Dotter til Gustav Olsen Olterudødeg. og Birte Andersdatter Øyaasen Kona til Johannes Nilsen Lindstad Mor til Nelly Gustava Lindstad

Søster til Ole Alfred Gustavsen Byveien; Mina Gustavsdatter Øyaasen; Martin Gustavsen Byveien; Mads Gustavsen Østby og Anders Gustavsen Byveien"

Så dette var Gunda, som døde av tuberkulose så altfor ung, hvor bestemor vokste opp sammen med sine besteforeldre i Lindstad. Og det var vel da Gundas bestemor igjen som var fattig leilendings-jente og vokste opp i det ytterste armod i ei steinhytte med jordgulv et sted mellom Kloppen og Overnengen.

Hvor hun ble gift oppover i stand med bonden på Østby, og visstnok var det svært sjelden jenter ble gift oppover i stand på denne tiden, de ble helst giftet til samme stand eller nedover i stand, hvilket sjelden skjedde med odelsgutten, som på Østby.

Hennes eneste datter Nelly er det fine portretter av her.

Johannes Nilsen Lindstad

-Wikimedia.

"Johannes Nilsen Lindstad

Også kjent som: "Hveem" Fødselsdato: 30. august 1883 Fødested: Hveem, Østre Toten, Oppland, Norway (Noreg) Død: Næraste familie: Son til Nils Thelaussen Lindstad og Johanne Paulsdatter Buruld Ektemannen til Gunda Gustavsdatter Østby Far til Nelly Gustava Lindstad Bror av Inga Nathalie Nilsdatter Øyaasbakken; Torvald Nilsen Lindstad og Bernhard Nilsen Lindstad

Yrke: Snekker"

Så var det oldefar Johannes Lindstad til slutt, som overtok Kloppen Trevare etter sin far Nils, som kjøpte stedet etter at den gamle mølla der brant. Husker ham så vidt fra han satt i gyngestolen sin. Han dreiv vel stedet delvis sammen med sin bror Thorvald, som var en dyktig møbelsnekker, men som også bygde fioliner og muligens gitarer, i et lite verksted i kjelleren på Lena, trolig i Lindstad-gården.

Han vokste opp i Lindstad i Øverskreien, som også var en plass hans far Nils fikk kjøpt. Nils Lindstad ble faktisk født i Slagsvold.

Se den dobbelthalsede gitaren Johannes laget til her. Han sang og forkynte mye i Bilitt/Vennevoll - området sammen med Bernt Overnengen, og var hele sitt liv en ivrig deltager i Fellesmisjonen.

***

I løpet av denne vandringen har mye historie åpenbart seg, hvor vår apostel gikk fra å være en høy, senesterk sprellemann, til å bli en kort, rund kakemoms, men allikevel et vaskeekte barn av 1800-tallets tredje pietistiske vekkelsesbølge, den rosenianske fra Norrland.

Men jeg heller nå mer mot at det var våre forfedre som skapte M.J. Dahl, enn at det var Dahl som skapte dem. For jeg tror min oldefar, Even Helmer Holmstad, var en skikkelig metodist, i den forstand at han var en metodiker, slik som John Wesley. For han førte jo regnskap og var kasserer både her og der, i allmenningen, i Fellesmisjonen og i handelslaget, så det er tydelig at han ble ansett som en metodist, som man kunne betro sådanne metodiske oppgaver til.

Det var nok etter at Ovren Mikkelson og hans barn reiste til Cambridge og ble ivrige medlemmer av den skandinaviske metodistkirken, hvor de sendte brev hjem om det rike kristenlivet der, at våre forfedre her begynte å tenke på at det stod dårlig til her i Øverskreien, hvor de systematisk begynte å leite etter en forkynner, hvor de etter et tips fra Andreas Berg bestemte seg for å satse på M.J. Dahl.

Kanskje var Martine også en remigrant, hvor hun etter å ha opplevd det levende metodist-fellesskapet i Cambridge, syntes det var svært trist å komme tilbake hit, og det derfor egentlig var hun som stod bak og pushet det hele? Men dette skal jeg finne utav, eller rettere sagt grisebonden på Kraby får finne utav det, han klarer dette, og samtidig får jeg takke ham for at han gav oss vår historie på nytt til 150-års jubileet for Ovren Mikkelsons utreise. Han var da også på leit etter flere fotografier av M.J. Dahl, og nå har jeg et å vise ham.

Øverskreien, det var nok av de mest særegne vekkelses-bygdene under den rosenianske vekkelses-bølgen, og kan muligens lignes med Bornholm, som ble Danmarks mest særegne rosenianske vekkelses-øy.

Samtidig var det jo en institusjon de skapte da, som stod mellom individet og staten. Nå har vi kun en haug vulgære individualister på den ene siden, og staten på den andre siden, mellom disse to ytterpunktene er det ingenting, eller et vakuum. Dette betyr at vi har tapt vårt sosiale samfunn, noe folk flest synes er vel og bra, slik at de uhørt kan velte seg i vulgær individualisme og konsum.

Og det var en institusjon som kunne by på det meste, med egen fattigkasse, egne kunstnere, som malte lokal bedehuskunst, med Marthe Opsahl i front, videre egne instrumentmakere, hvor Nils og Thorvald bygget dobbelthalsede gitarer for emissærer og musikklag, man hadde egne sangbøker, eget blad, egne bedehus, forkynnere, egen apostel, egne musikklag, ja eget badehus også, og jeg tenker badehuset på Sagen kom som en konsekvens av bedehuset, da kvinnfolka sikkert syntes det stinket fælt på søndagssamlingene.

Så det var en flott allmennings-institusjon min oldefar fikk laget til, og en flott apostel han fikk hentet hit også, blid, rund og kraftig, og nok med ei minst like kraftig sangstemme, som bar godt dalimellom.

Så takk skal du ha, oldefar, for alt hva du fikk til, og det var ikke lite! Nå har dessverre alt kollapset, og enga de med, så nå satser vi på å berge stabburet ditt, som vi tar med oss, så gjelder det å komme oss vekk. For Øverskreien nytes best på litt avstand nå...

- Mission Completed