Skjebnene til storebror og lillebror fra barneflokken til Ovren og Marthe i Overnengen

Meget pussig dette at inngruppa til Klaus, Even Helmer og Johan Albert, skulle føre til at Grythengen havnet i utgruppa. Mens hadde vi bevart Grythengen, slik at dette stedets fulle mening kunne realiseres gjennom hensikter, ville enga vår kunnet hatt slik utrolig stor betydning for så mange, på begge sider av Atlanteren.

Nå har himmelenga vår ikke lenger noen betydning for noen, og hvordan skulle den kunne ha det, når ikke en eneste av denne eldgamle kværnengas hensikter kan realiseres? Ja, da får den jo ingen betydning for noen, heller ikke for meg, derfor bryr jeg meg ikke om den lenger, da det er kun slik jeg kan bry meg om denne kjære enga i grytha, for skulle jeg bry meg, da ville jeg jo krenke vårt fedrealter, fordi da ville jeg late som om alt er greit, noe det ikke er, hvor jeg med en slik handling ville omgjøre Grythengen til en kulisse i kulturlandskapet.

Og ei kulisse, det kan ikke Grythengen være, da er det bedre å la herr Fossemøllens øyensten få gå til kvile og dø, sammen med minnene om fordums storhet.

Og du verden så mange minner fra Grythengen jeg har samlet dette året, år 2021, hvor det er 150 år siden Ovren Mikkelson reiste til Wisconsin, sammen med sin yngste sønn.

Hans eldste sønn ble tilbake, vår Herman, fordi han fikk Grythengen sammen med sin Mina. Hvor han omsider kunne bli møllermester i flomkværna vår i Olterudelva, for slik å bli herr Fossemøllen på helt ekte vis, etter sine snaue ti år i Fossemøllen ved Kværnumsstrykene i hans barndom.

Lillebror ble entreprenør i Stoughton, hvor han reiste flere av byens beste forretningsbygg, sammen med mange boligprosjekter. Hvem skulle trodd det, at smeden i Overnengen skulle bygge Stoughton!

Gleder meg til å lage foto-bok over bygningene til Augustinus i Stoughton, hvis det en dag igjen blir mulig å reise dit uten vaksine-pass.

Men hvordan blir det for etterkommerne av Ovren Mikkelson i Wisconsin å komme hit, når de får vite at alle drømmene, ja selve øyenstenen til storebroren til barna i Overnengen, Grythengen, er totalt knust?

Allikevel, vi må være dønn ærlige mot dem når vi finner dem, vi må fortelle dem at vi har ødelagt alt, at vi ikke lenger har noen ting å være stolte over, samt ikke minst at vi har blitt lik barn fostret av ulver.

Er det ikke rart, våre forfedre, og da særlig Even Helmer og Johan Albert, de identifiserte seg gjennom det fellesskapet som ble vår forbannelse. Ja, for hadde de tatt vare på Grythengen, da ville prosjektet deres vært en suksess, og Norge kunne fortsatt å være en nasjon med identitet.

Så det var med Grythengen alt falt og ble en forvrengning. Derfor er det nå slutt, menneskene ble onde, og det eneste man kan gjøre, er å la Grythengen dø.

Kun tårefotografiet står tilbake.

Selv identifiserer jeg meg voldsomt med det å måtte bære øyenstenen til storebroren i Overnengen til graven, dette er et meget tungt kors å bære, men det finnes ikke lenger andre valg enn å la kværnenga til Herman og Mina få kvile nå, da ikke lenger en eneste liten hensikt med denne enga kan realiseres, selv om det er intet sted man finner mer mening enn her.

Så hvordan det skal gå med Norge i fortsettelsen, det aner jeg virkelig ikke, da det ser ut til at alt av mening i vårt land bare fordufter!

Men jeg håper mange av de flotte bygningene lillebroren i Overnengen reiste i Stoughton fremdeles står, og at jeg kan få fotografere disse for ei flott foto-bok:-)

Fotografiet er fra Tretjønna på Totenåsen, et flott turmål, men nå var jammen barfrost-perioden over for i år også😢

En tur i Holmstadjordet og plassen til de første holmstadinger

Utsyn mot Holmstadjordet, hvor vedvegen ned til bade- og fiskeplassen i elva går ned mellom de tre granene. Her står det en ripsbusk.

Denne vedvegen må selvsagt bli der Dahlsleden mellom potetjordet til Per Post og Holmstadengen går opp. Man trenger ikke å krysse elva dette strekket, da Olterudelva på 1950-tallet ved et under skiftet leie. I tillegg laget jeg som guttunge til en rideveg etter dalsida, slik at det er bare å få på nytt kjede på den elektriske motorsaga til gamlefar, for å kutte av noen trær som har falt ned her og der, så har man en aldeles nydelig vandringsveg.

Og etter dette strekket, her er det mye historie nå!

-Wikimedia.

NB! Oppdatert her: http://permaliv.blogspot.com/2022/01/magical-photography-vi.html

Da var jeg en tur oppover Holmstadjordet, hvor jeg fant igjen den øverste av de fire ved-vegene ned dalsida mellom Grythengen og Holmstadengen, og gikk denne ned til elva. Den går ned mellom granene som stikker opp litt til høyre øverst i bildet, to til venstre og en til høyre. Rett ved siden av der denne går ned stod det jammen igjen en ripsbusk, så det er mulig trællene her i trælleplassen Holmstadjordet hadde bærbusker øverst i dalsida mot solhellinga? Ved-vegen går veldig fint ned mot elva, og munner i en flott plass med en større dam, som nok var bade- og fiskedam. Pussig å tenke på at de første holmstadinger badet og koste seg her nede i vikingetiden.

Jordet til trælleplassen var nok da det stykket som ligger inn mot dalsida, hvor tunet helst har ligget i nedre nord-østre hjørnet av dette jordet, med en uslåelig utsikt mot Mjøsa og Balke kirke. Da dette lå ute på jordet, er hustuftene nå borte.

Oi, oi, oi, det er fine linjer i Holmstadjordet, dere:-)

Det er helt klart at nede fra herregården Grythe ble denne plassen seende ut som en holme i skogen, i likhet med Grythenholmsvarden, som også var en holme i skogen under Grythe, slik at varden skulle være godt synlig fra alle kanter, hvor dette jordet da med tiden ble hetende Holmstadjordet.

Seinere, da Grythe ble delt og Holmstad skilt ut, tok denne nye gården navnet sitt fra Holmstadjordet.

Ei bjørk nedenfor der tunet lå.

Det kan ikke være mye tvil om at Holmstad er skilt ut fra Grythe, ellers ville man fortsatt å helle stein nedover dalsida i Grythengen. At dette ikke ble gjort, er ved-vegen over den store steinrøysa ovenfor Valbydalen et klart bevis på.

Videre er det opplagt at fest- og danseplassen her i grenda var plassen som lå øverst i Stysjin, som lå aldeles nydelig plassert ved Olterudelva mellom de to nederste ved-vegene ned dalsida.

Personlig tror jeg ikke disse frankiske trællene som holdt til i Holmstadjordet under vikingetiden, de første holmstadinger, så på sin skjebne som en forbannelse. For frankerne, etter at de slo tilbake muslimene, de begynte etter denne seieren å se på seg selv som Guds utvalgte folk. Frankerne var videre de siste av barbarene innenfor det tidligere romerske riket som lot seg kristne, men da de først tok til kristendommen, ble de de mest nidkjære av alle barbarene, og så det som et kall å underlegge alle barbarer under kristendommen.

Øverskreiingene ble frelst to ganger, først av de frankiske trællene i Holmstadjordet under vikingetiden, så av apostelen i Holmstadengen under den gylne tiden.

Derfor tror jeg frankerne i Holmstadjordet så det slik at de var sendt hit av Guds nåde, hvor deres fremste oppgave var å frelse mjøsbarbarene, hvor herren på Grythe var den første i Øverskreien som bøyde kne for Kvitekrist.

Fem nye fotografier til PermaLivs foto-prosjekt Holmstadjordet denne uka;-)

Relatert

Opphavet til gårds- og slektsnavnet Holmstad på Toten

The Vikings’ Slave Trade

Fra identitet til identitets-politikk

Vår sterkeste identitet fant vi vel med nyromantikken under den norrlandske pietismen her i Grythengen.

Tekst av Eivind Salen

Litt om identitet og identitetspolitikk.

Dette blir vanskelig. For her er det sterke meninger, og sterke følelser.

"Det skulle handle om identitet, som er noe ekte, og identitetspolitikk, som på et eller annet punkt forlater det som har sin opprinnelse i det ekte, og går over i noe oppkonstruert og - for de som ikke er inne i boblen - fremmed."

Her står Anne Baardvik og jeg sammen med Leif Arne Jåma etter å ha gitt ham blomster på vegne av Motvind Norge. Vi er overlykkelige, for det er bare to dager etter dommen i Høyesterett falt, og sørsamene på Fosen fikk fullt medhold i saken mot Fosen Vind AS med den norske stat som partshjelp. Konsesjonen for elektrisk kraftproduksjon med vindkraftverk på Storheia og Roan er ugyldig. Disse områdene er vinterbeite for den sørsamiske reindrifta som foregår, utbyggingen fører til at vinterbeitet går tapt, og det igjen krenker sørsamenes rettigheter til å utøve sin tradisjonelle urfolksnæring.

Jærheiene er tapt, Grythengen er tapt, flomkværna er tapt, Stabburstunet er tapt, husmannstroen er tapt.

Men hva skal man vel med identitet, så lenge man har identitets-politikk?

Og disse politisk korrekte kjærringene, de er jo så herlige da😝

Fotografiet er forresten fra selje-trellissen etter gamlevegen forbi Holmstadengen, som siste rest av nok har forsvunnet i høst, da jeg har hørt motorsaga dure noe forferdelig der oppe😭

Så der forsvant også litt identitet, som nå kun finnes tilbake i tåre-fotografiet. Og dette tapet, det fyller vi selvsagt med litt identitets-politikk, på samme vis som man fyller hull i råtne tenner med amalgam og annet svineri😬

https://permaliv.myportfolio.com/

Det er svært, svært sterkt. Den norske stat krenker samiske menneskerettigheter, de gjør det nå, i 2021, og det falt en enstemmig dom i det i Høyesteretts storkammer 11. oktober, i år.

Vi trodde oppriktig at den norske stat skulle rette seg etter dommen. Men det har den ennå ikke gjort.

Utbygger og Staten lener seg på kvisten: «Høyesterett har dømt konsesjonen ugyldig, men har ikke sagt noe om hva konsekvensene skal være». Det siste tar de - som her er den tapende part - som en fullmakt til å sette seg sammen, og finne ut hvordan de skal søke om en ny konsesjon, og la vindkraftverket drive etter den.

I mellomtiden skal vindkraftverket gå som normalt.

"Det har tatt av, de senere år, så man river til og med statuer og omskriver lærebøker, fordi folk i tidligere tider har brutt reglene som gjelder i vår."

Dette er vanvittig. Men det var ikke det dette innlegget skulle handle om.

Det skulle handle om identitet, som er noe ekte, og identitetspolitikk, som på et eller annet punkt forlater det som har sin opprinnelse i det ekte, og går over i noe oppkonstruert og - for de som ikke er inne i boblen - fremmed.

Det er godt å bruke samene som eksempel, for det illustrerer. Norge har gjennom historien begått flere overgrep mot samene, det er erkjent, og det er også erkjent at vi må rette opp igjen i de skadene. Det er derfor rettsbeskyttelsen til samene i Norge er så sterk, og derfor også så komplett uforståelig at den norske stat kan ignorere dem (rettighetene) når det kommer til vindkraft.

Kanskje jeg skal prøve å forklare forskjellen mellom identitet og identitetspolitikk sånn som dette. Identitetspolitikken er veldig opptatt av symbolske handlinger, veldig opptatt av følelser, og veldig opptatt av ikke å bli krenket. Den utmerker seg ved at det er vanlig å bli krenket på andres vegne. Det er viktig med ord og symboler, og man reagerer veldig når feil ord blir brukt om feil gruppe, eller når reglene for hva som blir regnet som krenkende atferd blir brutt.

Det har tatt av, de senere år, så man river til og med statuer og omskriver lærebøker, fordi folk i tidligere tider har brutt reglene som gjelder i vår.

Jeg er ganske sikker på at det er dekning for å si at i vår tid står identitetspolitikk sterkere enn identitet. Således er det mulig å bygge opp stort trykk for å få Nortura til å skifte navn på Joikakaker til Vilti, og ta bort den samiske gutten som pryder pakningen. Det bryter reglene å gjøre det på denne måten i vår tid.

"Men det er ikke bare samer og urfolk som har tilknytning til stedet de bor og har vokset opp. Vi har alle det. Denne identiteten blir dypt krenket når det kommer folk utenfra, og setter opp vindkraftverk for å tjene penger på det. Jeg har sterkt denne følelsen selv. Jærheiene er en del av livet mitt. Nå har Norsk Vind AS tjent hundrevis av millioner kroner på det, mens Jærheiene er tapt."

Samtidig er det vår tid som står for det største naturranet av samiske områder i historien. Samtlige av de største vindkraftverkene i Norge blir bygget midt i samiske reindriftsområder, i beiteland og flyttelei, og med store vanskeligheter med å opprettholde normal reindrift etterpå. Dette går på identitet.

Storheia og Roan på Fosen, Øyfjellet med Vesterfjella, Kvaløya i Troms, Raggovidda i Finnmark, det er svært mange eksempler, og flere skal det bli, om vindkraften får det som de vil. Det er uhyre sterkt å høre reineierne selv fortelle om hvordan det oppleves.

Men man blir ikke krenket i hovedstaden. Der kan til og med NRK, midt i Dagsrevyen, servere bilde av Storheia med vindkraftverket, i værmeldingen, for å betrygge seerne at «nå venter billig strøm på grunn av vinden». Samene og reineierne blir usynliggjort.

Og så kan man ta det et skritt videre. Selvsagt har urfolk en helt spesiell tilknytning til stedene de er vokst opp, og har levd i gjennom generasjoner. Hele tilværelsen, med næringsdrift og livets opphold, er knyttet til stedene. Også språket, er nøye tilpasset det å kunne kommunisere raskt og forståelig, ute i naturen, i forbindelse med reindrifta, til alle årets tider og i all slags vær og situasjoner. Mitt favorittord, et av de få jeg kan, er baaerkadidh.

Men det er ikke bare samer og urfolk som har tilknytning til stedet de bor og har vokset opp. Vi har alle det. Denne identiteten blir dypt krenket når det kommer folk utenfra, og setter opp vindkraftverk for å tjene penger på det. Jeg har sterkt denne følelsen selv. Jærheiene er en del av livet mitt. Nå har Norsk Vind AS tjent hundrevis av millioner kroner på det, mens Jærheiene er tapt.

På Haramsøya, i Tysvær, i Buheii, på Frøya, Sørmarkfjlellet, Stadlandet, Lutelandet, Kjølberget i Finnskogen, over hele landet der vindkraft bygges. Dette er ikke identitetspolitikk. Det er identitet. Og den krenkes.

Det var vanskelig å si det. Men det måtte bli sagt.

- Fra identitet til identitets-politikk

- Norge - et ødelagt land

Opphavet til gårds- og slektsnavnet Holmstad på Toten

Feil! Holmstadjordet, hvor jeg har mitt etternavn fra, er et barn av Grythengen.

NB! Oppdatert her: http://permaliv.blogspot.com/2022/01/magical-photography-vi.html

TEKSTEN NEDENFOR ER IKKE LENGER PLAUSIBEL!

Etter å ha tatt et bilde av steinrøysa på andre sida av elva ved demningen til Olterud sag, kom jeg i tanker om at jeg burde lage ei foto-bok om steinrøysene etter Olterudelva, slik at jeg stoppet opp da jeg dro ved i går ved steinrøysa rett ovenfor Valbydalen (torsdag 27. oktober 2021), for å ta inn denne, og vurdere om jeg ikke burde rydde den, da noen trær har falt innover den, slik at den kunne bli litt mer fotogenisk igjen.

Men mens jeg stod og så på denne røysa, da kom historien rasende innover meg da, som ei steinrøys i fritt fall. For det viser seg at nærmest hele vår forhistorie har ligget skjult her i røysa.

Denne røysa, den må være fra opparbeidelsen av Holmstadjordet, i likhet med ei røys til øverst i Grythengen. Men disse røysene er eldgamle, det ser man på dem, og seinere har det ikke blitt helt stein nedover dalsida. Hvorfor ikke?

Dette er fordi fordi Holmstadjordet var en del av Grythe, hvor Holmstad og Kløvstad ble fraskilt Grythe omkring 1592, første gang Holmstad er nevnt, trolig var det tre brødre som splittet denne eldgamle herregården (Har kommet til at dette måtte være fire brødre, se noter (1)). Hvor Kløvstad da fikk sitt navn fra kløvvegen mellom mellom Grythe og Grythe-sætra, og Holmstad fikk sitt navn fra Holmstadjordet, som var kjernen i denne nye gården. Holmstadjordet er derfor en eldre plass en Holmstad, og Grythengen enda eldre igjen, muligens dobbelt så gammelt som Holmstad.

Samtidig, hvis vi tenker etter, er det nok grunnet Grythengen at Holmstadjordet ble til, slik at Grythengen er det egentlige opphavet til navnet Holmstad. For Holmstadjordet er et resultat av kværna i Grythengen, da herren på Grythe tenkte at nå som jeg har så flott kværn, må jeg selvsagt få mer korn å male, som jeg kan gjøre en god fortjeneste på. Og oppover ved Olteruddalen, der er det god jord og fin drenering, ypperlig for bygg og havre!

Derfor stakk herren på Grythe nedi Totenvika og skaffet seg noen flere frankiske træller på slavemarkedet der, røvet av vikinger på tokt etter Seinen, slik han hadde gjort det tidligere, da han etablerte kværnenga Grythengen.

Disse trællene plasserte han på Holmstadjordet, rett ved der den øverste av de fire ved-vegene mellom Grythengen og Holmstadengen går ned mot elva, hvor de fikk i oppgave å rydde Holmstadjordet, slik at han kunne få godt om korn til den nye kværna si i Grythengen.

Holmstadjordet var naturligvis et navn som kom til av seg selv med tiden, da denne plassen der oppe mer og mer minte om en holme i skogen, lik Grythenholms-varden, som herren på Grythe også kunne beskue fra herregården sin. Ja, herrefolket på Grythe hadde ansvaret for å holde det åpent rundt denne vardeplassen, samt å alltid ha varden klar og å holde vakt i ufredstid, en jobb han hadde betrodd til trællefolket i Grythenholm (1), hvor han også hadde skaffet seg frankiske træller til denne oppgaven. I det hele tatt hadde herren på Grythe stor sans for disse frankerne, da de var så siviliserte, i motsetning til mjøsbarbarene, som han i sitt stille sinn kalte folkene rundt Mjøsa. Og denne Kvitekrist, som disse trællene fra frankerland holdt så høyt, ja det var noe underlig med denne nye guden, som han grunnet på.

Da herregården Grythe, som i sin tid nok utgjorde alt land mellom Olterudelva og Slukelva, ble splittet i tre mellom disse tre brødrene i siste halvdel av 1500-tallet, hadde eldstebroren, som ble igjen på Grythe, et krav om at han skulle ha igjen skogen etter Olterudelva, da han trengte denne til vedskog, da han tidligere hadde hogget ved etter Sognebekken.

Grunnen til at Grythengen strekker seg såpass langt oppetter Olterudelva, er derfor at dette ble den nye vedskogen på Grythe, mens Holmstadjordet ble underlagt den nye gården Holmstad, som tok sitt navn etter dette jordet.

Vedskogen strakk seg opp dit elva gikk helt inntil dalsida, hvortil man kunne gå tørrskodd uten å måtte krysse elva. Seinere, ved et Guds under, ble elveleiet her endret på 1950-tallet, for å gi tørt leie til den nye Dahlsleden mellom potetåkeren til Per Post og Holmstadengen. For Gud får jo ikke gjort noe med menneskenes dårskap, da de har sin frie vilje, som han var så dum å gi dem ved skapelsen. Men elveleiet til Olterudelva, dette har vår Herre fremdeles makt til å endre.

Forresten, akkurat nå kom jeg på at Dahlsleden ikke bør gå opp igjen ved Vannverksvegen, men opp etter ved-vegen opp til trælleplassen Holmstadjordet like ovenfor:-)

Nå tilbake til steinrøysa ovenfor Valbydalen, for over denne går det en ved-veg over røysa, som ble etablert for å tjene den nye ved-skogen til Grythe. Ja, både det at denne ved-vegen ble etablert, samt at det i nyere tid ikke har kommet til nye steinrøyser nedover dalsida i Grythengen, er begge deler bevis for at Holmstad ble utskilt fra Grythe, samt at Holmstad har sitt navn fra Holmstadjordet.

Denne ved-vegen har fulgt samme veg-strekke som vegen bort til Sundby i dag. Øverst i Stysjin i Grythengen, mellom ved-vegene til Grythengen og Grythe, var det ryddet ei slette, har gamlefar fortalt (2). Hvorfor det? Jo, selvsagt, dette var samlingsplass for grenda, det var på denne sletta de samledes til dans, det var her de tente bål og feiret St. Hans.

For dette, det var helt opplagt det flotteste stedet hvor man kunne legge en slik samlingsplass, mellom disse to ved-vegene, hvor folk i grenda fulgte denne nye ved-vegen bort til denne plassen fra 1500-tallet og framover. Trolig hadde kværnfolket i Grythengen også ansvaret for å holde denne plassen fin og åpen, samt å samle sammen til St. Hans - bål. Hvor man selvsagt grillet bekke-ørret fra Olterudelva og drakk øl brygget av bygg fra Holmstadjordet:-)

Må også nevne at det går ned en ved-veg øverst i Grythengen, som nok ble opparbeidet omtrent samtidig.

Da Mina kom ned hit med sin Herman i 1875, er det sagt at hun beholdt sitt etternavn Holmstad fordi hun fikk så lite i medgift. Men dette var nok i så fall kun for sin egen del, for Even Helmer ble jo hetende Holmstad fordi han ble født i Holmstad, i de fire årene Herman og Mina holdt til der. Og Herman, han beholdt jo også sitt fødenavn fra Fossemøllen, da Gunnar Opsahl har fortalt at han kalte seg herr Fossemøllen hele sitt liv. Slik at her i Grythengen, her holdt ekteparet Marie Andersdatter Holmstad og Herman Evensen Fossemøllen til;-)

Men litt pussig er det jo, fordi Mina kom jo tilbake til den plassen som var opphavet til navnet Holmstad, noe hun nok ikke var klar over da, men som PermaLiv nå har forstått, hvor rekkefølgen er som følger:

Grythe → Grythengen → Holmstadjordet → Holmstad

Eller mer presist:

Herregården Grythe skaffet seg kværnenga Grythengen, hvor, som et resultat av dette, Holmstadjordet ble til for å skaffe godt og mye korn til den nye kværna, hvoretter Holmstad ble skilt ut fra Grythe og tok sitt navn fra Holmstadjordet, kjernen i denne nye gården.

Er det ikke forunderlig hvor mye historie man kan lese ut av ei gammel steinrøys (3) ei lita kveldsstund i Grythengen, bare man tar seg tid til å stoppe opp og undres litt.

Noter

1) Slo opp i lokalhistorie-wikien, hvor det står at Grythenholm også er en større matrikkelgård, i likhet med Holmstad, så da var det nok fire brødre som delte herregården Grythe mellom seg i sin tid, hvor broren som slo seg ned i Grythenholm beholdt det gamle navnet til denne trælle-plassen, da det jo er et slikt flott navn med masse historie.

Jeg har selvsagt også tenkt at Grythenholm var en holme under Grythe, i likhet med Holmstad, men heller nå altså til at Grythenholms-varden ble til før Grythenholm, og at denne gården har sitt navn fra denne eldgamle vardeplassen, som opprinnelig har sitt navn fra Grythe.

https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Grytenholm_(%C3%98stre_Toten_gnr._41)

2) Kom på at like ved barndomshjemmet mitt, der var det ei lita steinrøys, denne må være stein fra denne gamle danse- og festsletta som lå øverst i Stysjin, som kværnfolket her hadde ansvaret for å holde i stand. Og da det nok ble drukket godt om øl brygget på næringsrikt bygg fra Holmstadjordet, kunne man ikke ha for mye stein på danseplassen, skulle man holde seg på beina uti de lyse sommernetter.

(3) Lukas 19:40

"Men han svarte og sa: Jeg sier dere: Om disse tier, så skal steinene rope!"

Relatert

En tur i Holmstadjordet og plassen til de første holmstadinger

Magical Photography V (flere tanker om Holmstad-navnets opphav)

Uke 44 – Kampen om arealene

Opphavet til gårds- og slektsnavnet Holmstad på Toten (hos Substack)