![]() |
The full moon above the cultural landscape of Tømmerholshøgda at rural Toten, Norway, in April 2025. Stock-bilde | Adobe Stock |
Da fikk jeg tak i noen tuja igjen, som jeg skal plante helt inntil mørkevernet, da dette tør ikke rådyrene å nærme seg. Men tror dere ikke det, nå er det bunnskrapt for tuja også, hvor hagesentrene ikke vet om de klarer å få tak i fler. Så det ser ut til at hele verden er i ferd med å bli bunnskrapt, men jeg fikk da tak i 15 tujaer til slutt.
Ellers har jeg tenkt litt videre på Sara Oust, og hun burde så absolutt vært lommedemokratiets maskot, i tillegg til å helligkåres som arbeiderkvinnenes helgen, selvsagt. Fordi gjennom IGD kan vi gjennomføre Saras kommunistiske visjoner for Vingelen kopargruve, for hele landet, på glimrende vis. I tillegg til at RID-modellen først og fremst representerer det fullkomne, kvinnelige demokrati, da kvinnene er som skapt for inngruppa!
Med kommunisme mener jeg selvsagt ikke statssosialisme, da staten vil oppløses i allmenningene i IGD, hvor meritokratene vil miste all makt. Meritokratiet er naturligvis en snikgjeninnføring av det lutherske standssamfunnet, brakt til Frankrike med jesuittene ved det kinesiske hoff, promotert av Voltaire. Dessuten er det slik at kommunister er falske kristne, mens haugianerne var de ekte kommunistene.
Men det jeg egentlig tenkte var å fortelle at i går kveld oppdaget jeg at P2P-Foundation har lagt inn deler av mine oversendelser av Bongards materiale, på sin Wiki:
Så dette var morsomt!
Det er rart å se på verden for tiden, hvor alle danser rundt gullkalven, som er et symbol på kapitalismen. Men denne dansen leder ikke til det lovede land, dette gjør kun den lange vandringen gjennom ørkenen. Uansett, lommedemokratiet representerer fransk livskvalitet på det beste!
***
Da jeg kom inn igjen nå, etter å ha tatt en kaffekopp etter middagen på lørdagskvelden, sittende ved siden av trappa mot elva, fant jeg til min store glede en ny artikkel om Sara Oust:
Hans Nilsen Hauge’s egalitarianism led the way - The Norwegian American
"On April 22 at Mindekirken’s Tuesday Open House, Pati Kachel, a local storyteller, will portray Sara Oust, Norway’s first female Christian lay preacher. In 1799 at age 21, Oust began evangelizing for the Haugean movement. Scholars often acknowledge that Hauge’s support for women, which persisted through generations of women, influenced the feminist movement in Norway." - Leslee Lane Hoyum
Sara Oust fikk vi lære om under foredraget på Haugesenteret ved Fredrikstad seinsommeren 2024, foreleseren så jentene mine rett inn i øynene da han fortalte om henne, og håpte nok de ville legge henne på minne. Selv håper jeg å rekke å besøke Vingelen kopargruve i Tolga før vi blir franskmenn, hvor vi skal konvertere tilbake til katolisismen, og derfor har som mål å få helligkåret Sara Oust, slik at vi kan få med oss litt av egen kulturarv til Frankrike.
Nå får vi jo også ny pave, slik at jeg har god tro på at dette skal la seg gjøre!
Som vi ser dreiv Sara Oust kobbergruva etter kommunistiske idealer, lenge før kommunismen oppstod. Dette er fordi haugianerne var de ekte kommunistene, mens kommunistene bare er falske kristne. Vi finner her også grunnen til at venstresida hater kristendommen, bibelen og Israel, fordi de vet at egentlig er de bare falske kristne, som har forkastet Gud og fornektet sitt opphav. Sosialisme og kommunisme er bare avleggere fra Luther versjon 1.0 og de tyske bondeopprørene, og barn av reformasjonen. Hvilket de ikke takler!
I likhet med de tyske bøndene, var det staten og det lutherske standssamfunnet, som vi fikk fra adelens Luther i kjølvannet av Weinsbergs-massakren, som haugianerne ville til livs. De lyktes med husandakten som brekkstang, en forordning innført av Christian VI, samt gjennom en gryende kapitalisme. Disse verktøyene gjorde det mulig å kjempe som pasifister, hvor haugianerne til slutt fikk så stor politisk innflytelse, at de vant fram med sine saker.
Det var haugianerne som førte oss ut av 400-års natten under danskene, hvor historiker Berge Furre er tydelig på at Hauge er det moderne Norges viktigste person, hvor han mener at ingen kommer i nærheten.
Dette er ting jeg bare så vidt har begynt å forstå, hadde Grythengen vært et intakt historiemaleri, slik at vi fikk være i fred her, ville jeg nok kunnet dykke langt dypere ned i dette stoffet.
Uansett er staten og standssamfunnet nå tilbake i all sin gru, hvor vi ser konturene av noe langt verre, enn hva vi hadde før haugianerne.
Det eneste som kan få oss inn på rett spor igjen, er lommedemokratiet til humanøkolog Terje Bongard. Dette er en demokratimodell som passer som hånd i hanske for kvinner, da de trives best i en inngruppe-setting, mens menn bedre takler dagens utgruppe-samfunn.
Derfor er eneste mulige veg framover en tilbakevending til våre haugianske røtter, materialisert gjennom InnGruppe-Demokratiet (IGD), for et ekte og egalitært demokrati, hvor kvinnene kan blomstre og komme til sin rett!
"Demokrati betyr folkestyre. Det skal noe til å være mot en utvidelse av demokratiet. La oss se hvor mye vi kan favne med folkestyret:
Utgangspunktet for at demokratiet skal fungere og engasjementet opprettholdes er kjennskap til sakene som behandles, følelsen av medbestemmelse og tillit til de som tar beslutningene. Det er nettopp dette som mangler per i dag: Beslutningstagerne er langt unna, ute av syne i systemet. Selv om det generelt kanskje er lite korrupsjon i det norske samfunnet, er følelsen av at det kan forekomme til stede. Vårt forslag innebærer at vi organiserer jobb og samfunn i en demokratisk samfunnsøkonomisk modell som gir demokratiet eierskap til produksjonen og hele samfunnet, og med dette gir hver enkelt lik innflytelse og tillit til systemet. Selveierfellesskapet medfører at man kjenner hverandre i form av små grupper. Sosialt fellesskap oppstår, ‘man vet om hverandre’. I slike situasjoner kommer menneskets sosialitet til uttrykk. I store samfunn, utgrupper, tynnes sosialiteten ut. For å oppnå dette trenger vi et politisk flertall for å vedta en grunnleggende endring hvor selveierfellesskapet i arbeidslivet blir realisert. Da kan vi fritt produsere bærekraftig, det som vi til daglig kaller fornuftig. Vi kan lage kjøleskap som holder i 100-200 år. Det gjøres ved å frita produksjonen fra verdimålet pengelønnsomhet, og måle produkters ressurslønnsomhet i stedet. Demokratisk samfunnsøkonomi vil ha samfunnslønn, borgerlønn, i bunnen, som justeres etter hva demokratiet selv synes er rimelig og rettferdig. Prissetting av basisvarer kan settes i forhold til samfunnslønnen. Modellen fristiller oss til å fritt bruke kunnskapen om hvordan vi kan gjøre produksjon og forbruk holdbart og bærekraftig; ressurslønnsomt.
For å få samfunnet reelt økologisk bærekraftig må i tillegg demokratiet bygge på at alle personer teller like mye. For å få alle med må vi bruke et gammelt triks som nå brukes i alle veldrevne, demokratiske organisasjoner: Åpent valg av tillitsperson i inngrupper. En beskrivelse av dette ble gjort av Einar Gerhardsen i hans bok «Tillitsmannen» fra 1931. Systemet er fremdeles svært godt der det blir praktisert: Vi velger tillitsperson i et system av inngrupper. Vi holder dermed oss selv i øra gjennom demokratiet, som dermed står fritt til å fordele mest mulig rettferdig. Den eneste friheten vi mister er å kunne eie andres arbeidsplass, eller ta ut ressurser fra fellesskapet til egen vinning. Vi kan selvfølgelig gi de som fortjener det anerkjennelse, belønninger i ulike former, påskjønnelser som demokratiet bestemmer er fortjent. Folkestyret bestemmer." - Terje Bongard, NINA
Lommedemokratiet er veien, sannheten og livet☝
Det moderne samfunnet har sviktet spektakulært, og aller dypest er fallet her i Grythengen, hvor vi fant "Peak Civilization" under den nyroamntiske seinpietismen, med Even Helmer som maskot.
Men selv i denne dystre situasjonen har vi fremdeles mulighet til å fullbyrde bøndenes sak, basert på bøndenes Luther, eller Luther versjon 1.0, slik han framstod før Weinsbergs-massakren, ved å innføre lommedemokratiet.
For som PermaLivs følgere sikkert har fått med seg, var Hans Nielsen Hauge reinkarnasjonen av bøndenes Luther, hvor han vant fram med alle bøndenes kampsaker.
Eller vil dere at alle disse titusenvis av bønder skal ha dødd forgjeves?
Eller at Hans Nielsen Hauge mistet helsa i fengselscella, i sin kamp for bevegelses- ytrings- og forsamlingsfrihet, uten at det var noen vits, da vi har forskuslet hele vår fedrearv?
Har dere virkelig samvittighet til dette?