Her var en fin liten serie om frankerne fra Empire-Builders, hvor jeg i denne videoen lærte at vikingene ble kalt "ashmen" eller askemennene, fordi de bygde båtene sine av asketreet.
Noen av videoene har faste undertitler, mens noen har autogenererte, hvor jeg tar disse til slutt.
Slektstavla vår fra Karl den store tar vi med oss til Frankrike, samt boka med kapitlet Herman Nettum skreiv om dette arbeidet, i Totens årbok. Slektstavla er fra 1976, så vil anta at dette er en av årbøkene fra 1975-1977? Har noen et eksemplar til overs av denne boka, tar vi den gjerne imot.
Jeg tar også med denne, fra Thinking West, en ny, flott kanal jeg nettopp har kommet over. Fordi det var vel først i kjølvannet av Karl den store at føydalsystemene slo ordentlig rot, grunnet vikingenes plyndringstokter. I kommentarfeltet er svært mye god informasjon om føydalsystemenes utvikling, hvilket tilsier at dette er en god kanal!
Utsyn mot Vestby over mjøsskodda øverst i grenda mi, Holmstadeie Vestby, hvor oldefar Even Helmer ble født, lå noen hundre meter nedenfor her.
Gamlefar brukte å gå over tunet her som barn, fordi da ble han alltid invitert inn på verdens beste sviskegraut, av Mina Sønsteby. Deretter fortsatte han til Laupensætra, hvor han fikk minst like gode rømmevafler, av Mathilde Byvegen.
Vindturbinene over Raskiftet mot Trysil gikk det heldigvis å klone vekk, men dette vil ikke gå for vindturbinene bakenfor Tjuvåskampen.
For et apatisk apparatlandskaps-standssamfunn som venter dere! Men dere har kun dere selv å takke, vi kunne ha brutt ut av Tytlers sivilisasjonssyklus med MEDOSS og IGD allerede i 2018, med frihet og kulturell overflod til evig tid!
Vi ser ikke fram til dette her, og trekker oss derfor tilbake i Nouvelle-Aquitaine, med Pyreneene, Biscayabukta og Dordogne, så raskt vi klarer. Jentene sender vi nedover som utvekslingsstudenter og videre på universitetene i Bordeaux og Paris, så snart mulighetene byr seg.
Hvordan det er der nede, vet jeg ikke, men jeg kan aldri tenke meg at det blir like apatisk der, som her!
Tytlers sivilisasjonssyklus samsvarer godt med egen tenkning, hvor "Bondage" samsvarer med det lutherske standssamfunnet, "Spiritual Faith" og "Courage" med Hauge og haugianerne, hvor vi fikk vår frihet og kulturell overflod i vårt lands la belle époque, mellom 1885-1914, med nyromantikken, dragestilen og seinpietismen. Etter overflod, først kulturelt så materielt, gikk vi inn i en periode med selviskhet på 1980-tallet, så selvtilfredshet fra 1990-tallet, fram til 2019, hvor vi entret "Apathy" eller den apatiske periode, med påfølgende sivilisatorisk selvmord og tilbake til et nytt standssamfunn.
Selv har jeg kjempet siden 2010 med å bryte ut av denne sirkelen, for å koble oss til epoken med frihet og kulturell overflod mellom 1885-1914, gjennom demokrati-modellen til Terje Bongard, sammen med de 15 transformasjonene til arkitektfilosof Christopher Alexander.
Etter å ha blitt terrorisert til døde av ei Hamas-harpy-covert-høne-kjerring i sju år i lommehullet vårt i Gjøvik, har vi nå snart vært sju år i grythølet vårt, hvor rabies-varulv-bygdedyrene i Øverskreien raskt kastet seg over oss, store deler av dem Hamas-harpyens flygende aper.
Her har jeg heldigvis klart å ta ned historien vår, hvor jeg synes jeg har vært like flink, som arkeologene, som i samme tidsrom har avdekket historien til Rungholt, som lå begravet i Vadehavet. Grythengen har blitt tatt av modernismens bølge, men historien og livet her har vært minst like fascinerende, som for Rungholt.
Dessverre har jeg ikke mottatt samme anerkjennelse og støtte, som arkeologene ved Rungholt.
Det ser heller ikke ut til at det norske folk er villige til å bryte ut av sivilisasjonssyklusen til Tytler, hvor apatien og avhengigheten nå tar overhånd. Da vi ikke ser noe poeng i å bli med skuta ned, satser vi derfor på en reetablering i Nouvelle-Aquitaine.
Innen 2030 er vi nok reetablert i Nouvelle-Aquitaine, hvis dere ikke i mellomtiden klarer å få på plass lommedemokratiet, få ned vindkraftverket over Odalen, samt få bygget en underbar urban landsby i dragestil for oss i Skjolden.
Vi reiser da med svært god samvittighet, så får dere kose dere sammen med covert-høna i D, i vårt nye, apatiske standssamfunn. Og regn ikke med at det kommer noen ny Hans Nielsen Hauge!
Jeg bare re-publiserer denne kommentaren fra 2013, kun dette fotografiet fra Nordlia-steinen er nytt. Grunnen er at Totens Blad har nok et stort oppslag hvor de lovpriser entreprenørenes maltraktering av mjøslandskapet, denne gangen med en kjempestor, ny barnehage i Nordlia. Selvsagt et modernistisk makkverk, intet er endret på disse 11 årene!
Derimot aldri et ord om vindkraftverket over Odalen, som har lagt seg som et bakteppe for nesten hele Totenåsen i løpet av sommeren 2024. Hvor vi ikke kommer oss opp på Tjuvåskampen igjen, hvor Gjøa, som kastet denne steinen etter Hoff kirke, holdt til.
Så Totens Blad består stort sett av tre ting: A) Et hovedoppslag med lovprisning av entreprenørene og byggebransjen, med tilhørende annonser. B) En øredøvende stillhet om vindkraften. C) Masse kose-artikler om tull og ball for kaffekjerringer.
Barnehagene gjør helt sikkert mye bra og har mange dyktige medarbeidere. Allikevel er barnehagene et symptom på et sykt samfunn, først og fremst båret fram av modernistiske typologier som "suburbia" og Corbus "Tower in the park". Stikkordene er segresjon og isolasjon, et resultat av modernismen og et reduksjonistisk samfunnssyn.
En annen gren av feminismen har sine røtter i danske bofellesskap, og har seinere resultert i bl.a. økolandsbyer, og nå endelig Village Towns.
Et kjent afrikansk ordtak sier: "It takes a village to raise a child".
Imens fortsetter vi å pakke corbutårna tettere og tettere, og rundt hovedstaden popper det opp et nytt "exurbia" på hver en åstopp. To syke typologier som gjennomsyrer det norske samfunn. Midt i denne galskapen setter vi opp isolerte barnehager som vi øser penger over, og slår oss stolte på brystet over at aldri har barn hatt det bedre, hverken historisk eller geografisk. Hvor nærsynt dogmatiske er det mulig å bli?
Sannelig godt vi var i Lisboa under pavens besøk før 7. oktober, da var det morsomt med alle brasilianerne som danset i gatene og sang på togene, hvor vi selv følte oss som en del av feiringen. Nå er ikke denne fyren noe mer å feire😡
Hittil har jeg kalt utslettelsen av Grythengen for et drap, men dette er det jo ikke, da vi har å gjøre med et sivilisatorisk selvmord, hvor man har kvalt kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer, med et billig suburbant ødeland, med en tilhørende svindyr gjennomstrømsteknologi. Dette er etterkrigs-generasjonens verk, hvor de har kverket sine barns og barnebarns sivilisasjon, for å leve ut den amerikanske drømmen.
Arnold Toynbee hadde jeg ikke hørt om før, disse fire punktene synes jeg var interessante:
Archaism - idealization of the past
Futurism - idealization of the future
Detachment - removal of oneself from a decaying world
Transcendence - meeting the challenges of a decaying world with a new worldview
For arkaisme idealiserer jeg først og fremst den gylne tiden, eller perioden 1885-1914, med nyromantikken, dragestilen og seinpietismen.
Futurist har jeg aldri vært, hva jeg ønsker for framtida, er å koble oss på igjen der vi sporet av, etter 1914.
Når det gjelder løsrivelse fra en verden i forfall, hvor kværnenga vår har råtnet helt vekk i et billig suburbant ødeland i utkantene, er min strategi å plante trær, hvor jeg satser på at minsta lager til en trylleformel, slik at jeg kan få en tett skog rundt Stabburstunet litt svinfort!
For transcendens har jeg og Bongard alt klart, det er bare å koble oss opp igjen mot prosjektet til Hans Nielsen Hauge gjennom lommedemokratiet, hvor vi gjør endelig kål på standssamfunnet, og sikrer full bevegelses-, forsamlings- og ytringsfrihet for all framtid.
Så det er egentlig veldig enkelt, det eneste problemet er at vi vil få det så nitrist uten kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer, som et levende elvebruk her ved stenelven Grýta.
Ps! Å implementere lommedemokratiet vil ta fire år, slik at vi kan få til dette før det siste 1000-års jubileet for kristningen av Norge i 2030.
Implementeringen av de 15 transformasjonene kan gjøres over nyttår, ved at vi setter professor Bin Jiang til å lede arkitekturutdanningen i Norge. Jeg kan bare ta en telefon, så kommer han. Kristian Hoff-Andersen må dessuten ansettes som ny rektor ved AHO.
Så alt dette er enkelt å få til, hvor vi raskt kan omstille oss til en bærekraftig produksjon, til beste for mennesket og skaperverket, slik Hans Nielsen Hauge gjorde det i sine bedrifter. Der begynte man hver morgen med bønn, andakt, felles planlegging av dagens gjøremål, samt at hvis noen hadde personlige utfordringer, kunne de legge dette fram for fellesskapet, for å få hjelp av sine med-haugianere i hverdagen.
Samtidig kan vi begynne å bygge vakkert igjen.
Den store utfordringen er å få liv i kværnenga vår igjen, dette vil nok ta minst hundre, hvis ikke tusen år. Men får vi i gang IGD og får på plass en ny arkitektur innen 2030, er vi i alle fall i gang!
Men kommer dere ikke snart opp av sofaen, da stikker vi til Nouvelle-Aquitaine, dette veit dere, så da får dere bare ha det så godt😡 Vi gidder ikke å råtne vekk i grythølet vårt, i et land som har begått sivilisatorisk selvmord, hvor man ikke har noen ambisjoner om å komme seg på beina igjen😶
Spesielt ikke når alt ligger dekket og klart for dere!
Einunndalen var en bemerkelsesverdig opplevelse, i sannhet Norges best bevarte sæterdal! Så med slike herligheter blir vi nok i Norge etter vår nye fotografiske akse Sognefjorden-Fjellregionen, hvis man bygger opp en underbar urban landsby i dragestil for oss i Skjolden!
Ah, og selvsagt, dette glemte jeg igjen, men basis-fundamentet for å bli i Norge er at man får ned vindturbinene over Odalen, slik at vi kan gå tur over Tjuvåskampen igjen. Vi kommer da til å sette opp ei lita hytte på Oksbakken, slik at vi tar oss en liten tur fra Skjolden til Totenåsen hver sommer, for å gå over Tjuvåskampen😂
Både Israel og Grythengen, sammen med den vestlige sivilisasjon, ser nå ut til å forsvinne. Fordi den vestlige sivilisasjon nådde jo sitt høydepunkt her ved stenelven Grýta, dette var en kreaturlig sivilisasjonstopp, hvor den berømte jødiske filologen Erich Auerbach, hevder at den vestlige sivilisasjon ble skapt i kollisjonen mellom det kreaturlige i Bibelen, og det opphøyde i hellenistisk litteratur og sivilisasjon.
Ja, men venstresida har jo helt rett, Vesten har ingen kultur lenger, da vi har tapt vår sivilisasjon, som tok slutt her ved stenelven Grýta. Og nå tar islam over, som er en krigersk middelalderreligion, og ikke et resultat av kollisjonen mellom det opphøyde i hellenistisk kultur, og det kreaturlige i judeo-kristen kultur, hvilket skapte den vestlige sivilisasjon. Så dette blir som å gå fra Himalaya til Sahara, fra himmelstrebende, variert og dramatisk, til flatt, tørt og kjedelig.
"The effect of all this is to make us lost in the world, because there is no place in which we belong. We can’t act effectively, because we are not connected to others in a way that makes trust and common effort possible. Hence careerism, ideological conformism, and obsession with money and pop culture. These are the ways people are still allowed to connect to the world and each other." - James Kalb
"Hence careerism, ideological conformism, and obsession with money and pop culture."
For noen dårlige alternativer! Bedre da å være samfunnsforlatt, ringeaktet og misforstått. At folk gidder😖
Slik jeg forstår Erich Auerbach i hans hovedverk Mimesis, som betyr å fortolke, oppstod den vestlige sivilisasjon i kollisjonen mellom Jerusalem og Athen. En kollisjon mellom to sivilisatoriske ytterpunkter, som best kan sammenlignes med kollisjonen mellom Asia og det Indiske Subkontinent, som skapte Himalaya. Dette er grunnen til at vestlig sivilisasjon er unik, og rager høyere enn alle andre sivilisasjoner. Hvor den absolutte toppen av denne sivilisasjons-kollisjonen da er Grythengen, som derfor i denne allegorien best kan sammenlignes med toppen av Mount Everest.
En fin video om kollisjonen mellom Athen og Jerusalem. Det er pussig å filosofere over at den vestlige sivilisasjon tok slutt her i bitte lille Grythengen, i jubelenga til Even Helmer, som fulgte Stor-Grythengen. Dette var da helt på tampen av den tredje pietistiske bølge, hvor pietismen, nyromantikken og dragestilen til sammen dannet en siste, storslagen fanfare, over vår vestlige sivilisasjon.
Etter Romerrikets fall ble vestlig sivilisasjon videreført av frankerne, med Chlodvig og Karl den store, eller hhv. Europas bestefar og far, hvor Paris med rette kalles for Europas hovedstad, som nå dessverre faller for WOKE-kulturen og islam, som begge er anti-vestlige kulturer.
På forunderlig vis har Herman Nettum klart å føre min slektslinje direkte tilbake til Karl den store, via ei engelsk adelsslekt. Ja visst er alle europeere i dag i slekt med Karl den store og Harald Hårfagre, men i Norge, med så få adelsslekter, er det, slik jeg forstår det, få som kan lede sin ættelinje uavbrutt tilbake til Karl den store.
Nå forsvinner nok vi til Nouvelle-Aquitaine, den mest konservative regionen i Frankrike, med minst vindkraft, samt det mest spektakulære landskapet, med Dordogne, Pyreneene og Biscayabukta, sammen med masse vidunderlig, gammel urbanisme og arkitektur.
Allikevel skulle vi helst vært her som kulturbærere og historiemalere, for å videreføre sivilisasjons-toppen vår. Grythengen er jo da også USA's hjørnestein, Herman ble tilbake her for å bygge opp kværnenga vår, mens lillebroren hans, Augustinus Overnengen, dro til Wisconsin med sin far Ovren Mikkelson, hvor han bygde Stoughton. Så det er jo da veldig rart at ingen, ikke engang Gjøvik, som er Stoughtons vennskapsby, lar seg fascinere av denne historien.
Samtidig er det rart at totningene ikke lar seg fascinere av historien til Ovren Mikkelson, eller Even Michelsen Karsrud, her på Toten. Han var jo en råtøff fyr, som satte sine spor over Toten-bygdene.
Hvorfor Halvor Grythe solgte Grythengen, eller Stor-Grythengen, da kværnenga vår opprinnelig strakk seg ned til Linna, hvor det er opplagt at Herman også tok initiativet til Olterud sag i 1885, er ikke godt å si? Det kan ha vært grunnet gjeld, men jeg velger å tro at han lot seg rive med av alle planene og visjonene Herman og Even hadde for denne eldgamle kværnenga vår. Det er derfor dette jeg velger å legge til grunn for det store Grytheng-spelet på festsletta øverst i Stysjin, hvor vi skulle servert Grýta-øl til en stor flokk stolte Wisconsinites hver St. Hans, mens de fikk gjenoppleve vår felles historie over Atlanteren. Hvor vi etterpå hadde stort St. Hans - bål, slik som opp gjennom århundrene.
Ja, men da var Bill Clinton på banen også, mannen bak Oslo-avtalen! Mener han fikk en fredspris han også, eller var det bare Obama? Uansett bør han få en fredspris, evt. en fredspris til, etter denne talen!
Nei, han bør nok ikke det allikevel, det sporet visst litt av mot slutten, hvor han fremdeles mener at Israel bør deles. Dette går ikke, bare se hvordan det har gått med Grythengen, delt og delt og delt. Så nå er det ingenting tilbake, hvor vi da heller stikker til Frankrike.
Eller kanskje, kanskje, kanskje til Skjolden, hvis man får ned vindkraftverket over Odalen og får opp en underbar urban landsby i dragestil i Skjolden💓
Da venter Petter-Øyvind Kvåle!
Folk snakker og snakker, men ingen ser ut til å forstå at vestlig sivilisasjon er under beleiring her i Grythengen, ved stenelven Grýta😞
Dessverre er det ikke lenger tvil om at venstresida har inngått en allianse med islamsk jihad for å utslette Israel, USA og Grythengen, sammen med den vestlige sivilisasjon, samt en utryddelse av jødene.
Det er merkelig å finne denne teksten fra sommeren 2019, for så å tenke på at alt har falt på plass til jubileumsåret vårt i 2025. Hvor jeg nå til slutt har fått vite at Stor-Grythengen strakk seg ned til Linna, og at kjempe-steinrøysa på andre sida av Holmstadbekken, den var det Johan Albert og Halvard Solhaug som la opp, da de flatet ut og drenerte Grythejordet, hvor det bare var småteiger, steingarder og myr.
Grythe er da utledet fra stenelven Grýta:
Om gården Gryte skriver O. Rygh i Norske gaardnavne (b.4, s.84) følgende;
“205. Gryte. Udt. grý:`te. ― Grytte 1669 (Rydningsplads). Gryte 1723.1/8. *Grýta f., Stenelven, Elvenavn dannet af grjót n. (Indl. S. 52). Ligger efter Kartet ved en Tverbæk til Leina. Navnet er ikke anført i Saml. af Elv. Jfr. GN. 206.”
Og vi var aldri husmenn her, men kom ned fra Holmstadeie Vestby på oversida av Nygardsæterbruvegen, hvor Herman og Mina holdt til i årene 1865-1875.
Så det er ufattelig hva vi har funnet ut på disse fem årene opp mot 150-års jubileet i 2025, hvor den store jubileumsboka vår skulle ligget under juletreet for alle de 3-400 fossemøllingene, som finnes her på Toten. Men de vil ikke vite av historien sin, veit dere, de er fullstendig gjennomsyret av xenofobisk oikofobi, eller fremmedhat til seg selv.
Dette er ufattelig trist, at alle disse fossemøllingene ikke vil ha historien sin under juletreet, men i det Orwellske Minnehullet. Heller ikke minnesti blir det, da all overflødig tid går med til å plante trær i de engang så grønne enger, da Grythengen endte opp som et billig suburbant ødeland i utkantene, med en svindyr gjennomstrømsteknologi, til jubileumsåret vårt. Hva var poenget med dette? Hvordan er det folk tenker? Eller tenker de ingenting?
Heller ikke Fossemøllen var et svakt minne, Even og Marthe holdt til der i årene 1838-1844, hvor vi tom. har branntaksten til Martes første mann, som min tippoldefar ble oppkalt etter, fra 1835, slik at vi veit akkurat hvor mange bygninger og hva slags maskiner de hadde til disposisjon ved Kværnumsstrykene.
Så jubileumsboka vår kunne blitt kjempestor! Vi kunne virkelig vært stolte denne jula over vår ufattelige historie! Men de vil ikke, de vil ikke høre til, de vil ikke vite hvem de er, de vil ikke vite hvor de kommer fra!
Hvor de foretrekker at deres barn og barnebarns barn ikke skal ha noen røtter, at de skal flakke rotløse omkring, lik patetiske simulasjoner av the Matrix, som hjernedøde konsumenter og karrierister.
Var de normale ville de hoppet i taket av glede og omfavnet PermaLiv i takknemlighetsgjeld, fordi vi berget deres historie fra å forsvinne ned i det Orwellske Minnehullet, i siste liten.
Hvor vi nå allikevel risikerer at historien vår til sjuende og slutt havner i det Orwellske Minnehullet for godt, nettopp fordi den ikke havnet under juletreet til jula 2024😖
Så til den gamle teksten fra sommeren 2019, hvor PermaLiv fremdeles surret rundt i blinde😌
***
Da vi kom over Næs-høgda torsdag og vi skuet over mot Skreia-regionen, ble jeg nærmest slått til jorden av hvor karakteristisk Olteruddalen svinger seg ned fra Totenåsen, dette er virkelig et særegent dalføre, og jeg begynner faktisk å undres om ikke Olterudelva er ei viktigere kulturelv enn Lenaelva?
