Terje Bongard: Foredrag på Tankeranglingsfestivalen

... sommeren 2011 holdt Bongard en lengre seanse i Larvik. Mye av foredraget ligger på youtube i tre deler:

Foredraget fortsetter etter fotografiet👌

2013 ja, da var det jeg postet dette innlegget første gang, årene går, og intet har skjedd, bare at alt har blitt så mye verre. Vi kunne innført lommedemokratiet i 2018, og hatt det fryktelig gøy, men nå ser det ut til at Norge har passert et satanisk vippepunkt, slik at jeg lurer på om det ikke er for seint? Vi satser i alle fall på en ny tilværelse i Nouvelle-Aquitaine, så får vi heller komme tilbake når dere har bygget opp en skikkelig urban landsby i dragestil for oss i Skjolden, samt fått revet vindturbinene over Odalen, slik at vi kan gå tur til Tjuvåskampen igjen. Og da selvsagt at dere har innført lommedemokratiet!

Fotografiet er fra Atnaelva, hvor Terje Bongard studerte insekter, før han ble humanøkolog:

(PDF) Studies of aquatic insects in the Atna River 1987–2002

Bestill fadografiet her:

Atna River from the eastern part of the Rondane Mountains in late summer. Stock-bilde | Adobe Stock

Viktig kommentar av Achsel Ford, som erstatter min egen tekst:

"Bak fasaden rommer seg kampen om status, attraktivitet, å synes, å ha rett. Når alle lag skrelles vekk er vi ikke annet enn bevisstløse, forvokste egg og sædceller, som tar i bruk alle virkemidler for å bringe vårt DNA videre.

Mennesket er et tvers igjennom ondt vesen, det er kun når det er til egen fordel vi gjør det gode. Det gode er en egoistisk handling."

"Tvers igjennom ondt" er kanskje å ta hardt i, Øyvind? Hvis man vi være darwinist og tror på evolusjonpsykologiens og -biologiens forklaringsmodeller for menneskelige følelser og adferd, må man ikke bli så moalsk indignert over stadige møter med den iboende egoismen vår at man glemmer at hverken ondskap eller snillhet er begreper som har noen plass i evolusjonspsykologien eller -biologien.

Ren ondskap kan man kanskje kalle det dersom et individ får en (til lidelsens intensitet proporsjonal) belønningsfølelse av å bevitne eller vite om andres lidelse, uavhengig av om dette faktisk gir noen evolusjonær fordel for individet selv, og aktivt forsøker å påføre andre individer så mye ubehag og lidelse som mulig for å oppnå mest mulig av denne belønningsfølelsen. Litt skadefryd (belønningsfølelse ved andres fiasko) er antakelig nedarvet og fungerer stort sett helt normalt innenfor det typiske rommet der makevalg/ seksuell seleksjon utspilles, altså all over the place, likeså nederlagsfølelsen motparten(e) må tåle i samme situasjon. Men en repetetiv, ikke produktiv og tvangsmessig hang til å prioritere maksimering av andres lidelse for egen nytelse er heldigvis sjelden, og det regnes ikke som normalt fungerende, snarere som psykiatrisk diagnose (anti-sosial personlighetsforstyrrelse, evt. med trekk av (seksuell) sadisme, visse former for tvangslidelse mm.). Vil man da si at det i praksis arter seg som det vi tenker på som ondskap, ok, men det er fremdeles egentlig et veldig følelsesladet begrep med religiøse/ metafysiske undertoner.

Så et sitat fra Bongard:

Framtida er usikker og svært sannsynlig farlig. Vi bestemmer i dag ikke over egen framtid: Ingen av de å stemme på har gode løsninger. Økonomien lever sitt eget liv og har penger som verdimål, dette tømmer ressursene fortere enn de gjendannes fordi økt forbruk gir økt pengeoverskudd. Menneskeatferd er ikke tilpasset å gjøre noe med dette i store samfunn: Vi må organisere oss for å få fram evnene til samarbeid og bærekraft; for å holde igjen lysta på mer; som også er medfødt. - Terje Bongard

- Skal man forstå mennesket, må man forstå at mennesket er et produkt av evolusjon

Et utdrag fra Ottesens innlegg:

Jobbtilbud, stipender, gode karakterer og velvilje fra utdanningsinstitusjoner og veiledere har uteblitt. Selv hadde jeg en arbeidsgiver som nektet meg å fortsette forskningen jeg hadde jobbet med i tre år da det i 2010 ble kjent at jeg brukte det evolusjonspsykologiske perspektiv.

Bongard har opplevd mye av det samme, evolusjonsbiologene angripes og undergraves av samfunnsviterne fordi de føler sin profesjon, og dermed sin status truet, noe de har grunn til.

Personlig mener jeg atferdsøkologi bør inn som fag i barneskolen. Den dagen samfunnsviterne dør ut får vi et bedre samfunn!

Relatert

Jordkloden er eit stort eksperiment

Sverige - et land ødelagt av dydssignalering

Stockholm med Gamla stan, en gang Skandinavias hovedstad, nå en mafia-hovedstad.

Bestill fadografiet her:

panorama of the old town of stockholm Stock-bilde | Adobe Stock

"We move to Nouvelle-Aquitaine in France, don't know how it is there, but they tell it's almost as beautiful as in Norway, much nicer medieval villages, plus that a bottle of vine doesn't in average costs 50 Euro. And most importantly: It's far away from SWEDEN!" - PermaLiv

Tidligere var liksom Sverige drømmelandet, med ABBA og det hele, mens nå har dette landet blitt en større trussel enn Russland. Sverige er i ferd med å bli en storeksportør av unge leiemordere til sine naboland, og de koster ikke så mye heller, så snart risikerer man vel å bli myrdet bare for å være pro-Israel.

“To destroy a nation, you must first destroy its roots” - 

Alexander Solzhenitsyn

Her har nordmennene vært veldig flinke, dette er bare å se til Grythengen, alle røtter, eller "biokulturelle koblinger", som Thomas Hylland Eriksen kaller dem, er revet fra hverandre. Og ikke nok med dette, folk ønsker ikke engang å ivareta minnene over vår tapte kulturarv. Dette er å legge ut en rød løper for islam!

"So sad. A country destroyed by virtue signaling." - SPLToronto

Som om humanøkolog Terje Bongard hos NINA skulle sagt det selv. Mennesker trives best i små inngrupper som ligner en selv. Dette finner jeg i dag kun på påskeleir på Livoll.

"Consider this a lesson in importing millions of people you know next to nothing about, and from cultures who are vastly different from your own." - billybrooks3780

Dette er akkurat hva som har skjedd i Grythengen, man har importert millioner av mennesker inn i kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer. Alt sammen mennesker som jeg ikke vet noenting om, og som er bærere av en kultur, som er stikk motsatt av den til kværnfolket i Grythengen, nemlig den rokokko, nyromantiske seinpietismen.

Ville det ikke vært bedre om kværnfolket i Grythengen fikk leve i fred ved stenelven Grýta, for å ivareta denne unike og utrydningstruede kulturen?

Ny serie om Fujifilms filmsimulasjoner!

Dette bildet er av en kulp i Villbekken, som renner ut i Brennsæterelva ved Villerud. Da bestemor levde, bodde ekteparet Markus og Ingeborg Villerud etter Stabbursjordet, men de var ikke ville i det hele tatt, tvert i mot var de de mest fredsæle mennesker, som tenkes kan. Bestemor og Ingeborg brukte å konkurrere om hvem som heklet den flotteste duken til julesalget på bedehuset, en meget fredelig sport.

Villbekken begynner ved Midtre Tjuvåstjernet, der Gjøa holdt til, og hvor det skal være gjemt en stor skatt. Det er svært vilt der, og dette lille tjernet ligger bortgjemt nedenfor Tjuvåskampen, slik at man kommer seg dit uten å bli eksponert for de 22 vindturbinene over Odalen. Men jeg vet ikke om jeg orker opp dit igjen allikevel?

Fotografiet ble tatt i sommer (2024), med min lille Fujifilm X-T200. Jentene badet litt i kulpen, ovenfor er også fine svaberg. Vi kombinerte bading med en liten moltetur, hvor vi faktisk fant nok molter til jule- og nyttårskvelden.

Skulle gjerne fotografert mer med dette lille kameraet, selv om det kun har noen få av Fujifilms filmsimulasjoner, og man ikke kan justere på simulasjonene, for å lage egne resepter.

For et år siden var jeg bestemt på å etablere meg med fotografiet på Toten, for å skaffe meg et Fujifilm medium-format kamera med tiden. Men med vindkraftverket over Odalen, som brøler mot en når man kommer opp på Tjuvåskampen, blir det istedenfor til at vi etablerer oss i Nouvelle-Aquitaine.

Hva som har skjedd med Norge, vet jeg sannelig ikke, men for meg virker det som om vi har passert en form for satanisk vippepunkt. Dette er en termonologi som benyttes mye ifht. klima, hvor, når man passerer vippepunktet, løper klimaet løpsk i en kaskade av tilbakekoblings-mekanismer. Så dette er skummelt!

olehartattordet – Jeg har skrevet bok sammen med frilansjournalist Anita Sweeney

"Det er essensielt å forstå hvorfor narsopater er som de er og innse at de aldri noensinne vil endre sin adferd. De er ikke som oss, tenker ikke som oss og handler heller ikke som oss. De opererer uten samvittighet, empati og mangler kjærlighetsevne. En farlig kombinasjon når hele deres liv går ut på å få makt og kontroll over andre og suge dem tom for alt de er verdt." - Ole John Saga

Bestill fadografiet av badekulpen i Villbekken her:

A pond in the Villbekken Creek of the Totenaasen Hills, Norway. Stock-bilde | Adobe Stock

The Person Behind the Photographs har påbegynt en meget omfattende serie om Fujifilms filmsimuleringer:

Discover Fujifilm’s Film Simulations | Colour Your Story Ep 00 - Me and My Stories -

Anbefaler alle å følge denne serien 👍

Det er mulig jeg en gang i tiden kommer til å skaffe meg et Fujifilm medium-format kamera, når vi får etablert oss godt i Nouvelle-Aquitaine?

Noen gode tips fra Martin Castein om hvordan å få det beste ut av Fujifilms filmsimulasjoner.

Fakta fra Oren og en iransk ateist, samt Israels imponerende vann-infrastruktur

Jeg lar denne videoen stå noen dager, da Oren her er meget dyktig!

Personlig mener jeg at jødene bør få ha det bitte lille landet sitt i fred, men er man bitte liten, da skal man visst helst tilintetgjøres, ser det ut til. Vi ser jo hvordan det har gått med Grythengen, tilintetgjort her også, hvor øverskreiingene mener at vi også skal fordrives, samt ikke minst at vår rike historie og kulturarv skal forsvinne ned i det Orwellske Minnehullet.

Derfor gjør vi aliyah til Nouvelle-Aquitaine i Frankrike, som faktisk ser ut til å være omtrent dobbelt så stort som Israel! Så kanskje blir jeg bare her resten av livet, og fordyper meg i Dordogne, Pyreneene og solnedgangene over Biscayabukta? Et godt sted for faryngitten min, og med Europas tetteste konsentrasjon av leger og helsepersonell, kan det vel hende de klarer å hele denne også? Kanskje er det hit alle de norske fastlegene har dratt?

Jeg ser aliyah egentlig betyr å gå opp mot Jerusalem, men vi får vel da heller gå opp mot Pyreneene. Vi kommer selvsagt til å savne Tjuvåskampen, men ikke så mye som på Toten, da her ser vi jo opp mot Tjuvåskampen overalt, hvor vi vet at vi aldri kan komme oss opp på Tjuvåskampen igjen.

Så da er det jo ingen vits i Norge lenger, vi tar bare en svipptur oppom Senja først, for å ta farvel med Norges vakreste øy, badet i nordlys.

Her burde the Atheist Republic tatt med Steigans idiotiske angrep på Israel også😡

Det er pussig å observere hvordan alle ateister fra Iran bare ELSKER Israel, mens alle ateister, som Steigan, fra den norske venstresida, bare HATER Israel.

Det er også fascinerende å se hvordan jødene blir stadig mer forenet i kjølvannet av 7. oktober, mens nordmenn bare blir mer og mer splittet.

Who are Oct. 8 Jews, how are they reconnecting to Judaism post-Oct. 7? - The Jerusalem Post (jpost.com)

Selv regner jeg meg som 8. oktober rokokko nyromantisk seinpietist, hvor jeg i etterdønningene av 7. oktober har blitt stadig mer bevisst Israels og Grythengens felles skjebne. Forskjellen er bare den at mens jødene gjør Aliyah til Israel og Jerusalem, gjør vi Aliyah til Nouvelle-Aquitaine og Pyreneene.

Fordi totningene fortjener ikke Grythengen uansett, mens Frankrike fortjener oss💓

Utrolig! Mens jødene bygger vannsystemer, som holder liv i palestinerne, bygger Hamas terror-tunneler, for å myrde jødene. Et folk sprer livets vann, mens et annt folk drypper blod på sand.

Ja, så har vi prestestyret i Iran da, som ikke lar jødene i fred med å byge landet sitt. Men nå får vi tro det snart er slutt på dem, slik at Israel og Iran kan forenes, slik flesteparten av persene ønsker det.

Uansett, ingenting av dette kommer opp mot den magiske brønnen nedenfor kjørbrua!

***

No Israel means

No Judaism ✡️

No Jesus Christ

No Christianity

No Rokokko Nyromantisk Seinpietisme

Så uten Israel ville vi aldri fått denne sivilisasjons-toppen i Grythengen, med den rokokko, nyromantiske seinpietismen i Øverskreien. Den fremste sivilisasjon i alle galakser gjennom alle tider i hele unverset. Men nå er det visst slutt, og det er litt rart, at vi etter denne fenomenale sivlisasjonstoppen, endte opp som verdens styggeste folk, i verdens vakreste land.

Tro hva alle de andre sivilisasjonene i universet tenker om dette her? De må da være fryktelig sinte på totningene, som har ødelagt Grythengen. Fordi da har de jo ikke lenger noe å være stolte over og glade i de heller.

Livoll - siste lille rest av tillitssamfunnet

I dag er Livoll det siste stedet i Norge, som er verdt å forsvare. Om Russerne angriper Norge, interesserer meg ikke det ringeste, da her er intet tilbake, som er verdt å dø for. Men om Putin prøver seg på Livoll på Gålå, da skal han få problemer👊

I går var driverne av Livoll her med en halv geitekilling, plutselig dukket de opp på døra, men dette må ha vært en liten killing, da den kun var på 4 kg. Så vi skulle bestilt en hel killing, det var god plass i fryseren for dette, men de var visst utsolgt for sesongen. Et stort oppskriftshefte fikk vi med også😋

Det er rart at disse to menneskene er de to viktigste personene i Norge, ja, egentlig blir alle andre uviktige, kongen, statsministeren, ordføreren, de betyr ingen ting, da det kun er på Livoll man i dag kan oppleve tillit og moro, slik som under velferdspietismen. Fordi etter 100 år med velferdsstat, har all tillit, moro og identitet i landet vårt, smuldret vekk. Da med unntak av bitte lille Livoll leirsted på Gålå. Bygget opp av 24 Moelven-brakker de fikk gratis etter Vinstra-utbyggingen.

I grunnen ser jeg ikke Livoll som en del av Norge, jeg ser dette vidunderlige stedet som en siste rest av sivilisasjon i verden, lik ei skjør boble. Fordi skjer det noe med disse to, da sprekker bobla, og med dette slukkes da det siste lille lyspunktet i vårt land.

I Norge kan vi nok aldri få tilbake tillit, identitet og moro, jeg ser dette som umulig, uten kværnenga Grythengen som et levende elvebruk ved stenelven Grýta.

Enda mer dystopisk er det at ingen ønsker å ta vare på og å forstå historien til dette stedet, fordi vet vi ikke hva vi har tapt, da vet vi ikke hva vi trenger for å leve, og da kan vi aldri bli levende igjen!

Så får vi se om det står like ille til med franskmennene? Eller om de ønsker oss velkomne som sine redningsmenn!

Bestill fadografiet fra påskeleir på Livoll her:

Easter candle on an upturned glass with feathers. Stock-bilde | Adobe Stock

"England is A dystopia in some areas. I am still young and hope to move out of England someday. No one talks to each other. People can’t even look each other in the eye." - Azrael1st

"Same in Norway, a total collapse of identity and trust. Only at Livoll Easter Holiday Camping up in the Gålå Mountains people are having fun. The last place worthy of defending if the Russians attack!" - PermaLiv

Ten New Findings that Will Revolutionize Architecture

The analogy to medical science is especially apt. This application of settlement science must be implemented with art and craft, just as the science of medicine must be applied by medical practitioners with art and craft. Like the profession of medicine, it must be rooted in evidence-based methods, and it must have as its foundation a professional standard of care for the wellbeing of others.

But this implies a deep re-evaluation, and a reform of failing professional models. It implies a real revolution, in methodology, in technology, in conceptions of “modernity” — and ultimately, in the very idea of design.

What are these insights from the sciences? We (a physicist-mathematician and an urban philosopher) summarize ten of them, which are discussed in more detail, along with others, in the new book Design for a Living Planet.

© Nikos Salingaros

1. Complex Adaptive Systems
A key lesson for designers of all kinds is that product design can’t really be separated from environmental design. We are all, in some sense, environmental designers, working in the human environment. Since every system is only partially closed, we have to find ways to work on these systems as open systems — that is, as parts of larger, optimizing wholes. Routine failure to do so has led to our ecological misfortunes.

2. Self-organization
Any design that seeks to impose a “standard”, “formal”, pre-conceived, or self-referential architectural or urban typology is fundamentally flawed, because it has not computed an adaptive configuration starting from the local conditions. Much of post World-War II urban planning has to be rejected on the basis of this result!

3. The Network City
We can think of built urban structure and infrastructure as a city’s “hardware” — a matrix that can be changed only after considerable time and expense. The “software” is what can move around, connect, exchange information, etc. In a nutshell, as long as we have access to unlimited resources of energy and supporting resources, we can make a city with poor “hardware” run by pushing the network connectivity burden onto the “software”. But, as computer designers know only too well, using poorly-designed hardware with increasingly complex software is asking for trouble — it is only a matter of time before the system becomes unmanageable.

4. The Geometry of Resilience
Differentiation produces familiar geometries, such as local symmetry: for example, our bodies have two hands and two legs. The ability to perceive this kind of symmetry (along with other related kinds) is a very important aspect of our evolutionary psychology, and an environmental attribute that promotes human wellbeing. The presence of symmetry generated through differentiation also appears to be essential to structural resilience; without it, the result is lifeless rigidity. Differentiation introduces contrast, and symmetries introduce groupings, while counteracting uniformity.

5. Agile Design
The complex pattern of bird flocks, to take just one example, is not created out of a kind of rigid blueprint, specifying the complex shape at any given instant. That would be an overwhelmingly vast set of instructions. Rather, each bird has only a few simple rules for maintaining its position relative to its leader and neighbors. From the interaction of these simple instructions, the beautiful complex geometric patterns of the flock are generated.

6. Scaling and Fractals
These repetitive perforations at smaller scales — the fractal loading that results from the characteristic “generative algorithm” of fractal structure — will often continue on down to the scales of detail and ornament. Why is this? It seems likely that we, the users, making our way through these places find such complex environments (complex in a very precisely ordered sense) easier to comprehend, more intelligible, more usefully organized, and more beautiful.

7. Evidence-Based Design
The exact final product is incompletely known at the beginning of the computation; only certain of its important qualities are decided beforehand, and attaining them drives the design to completion. If the product is completely known at the beginning, there can be no adaptation. It is likely to fail on human terms.

8. Biophilia
The implications are potentially earth-shattering: aesthetic design choices are not just a matter of the designer’s artistic expression, for users to enjoy or not enjoy — together with other factors, they can improve, or damage, the health of users.

9. Computational Irreducibility
In the very simplest, computationally reducible systems (like simple math problems) we don’t need iterated computational effort, but can shortcut to the final state — i.e., use a formula. But an adaptive design process is computationally irreducible, and we are fooling ourselves if we think that we can impose a template, or somehow reach a final configuration through a formula or shortcut. This is the “reducibility fallacy”, into which most architects and urbanists of the 20th- and so far in the 21st-centuries have fallen into, with the consequence that their designs are non-adaptive and ultimately dysfunctional.

10. The Evolution of Patterns
Our mechanically-minded industrial age is obsessed with novelty, because it offers the power of marketing. New! Improved! A corollary is the idea that what is old must be discarded, rejected as “inauthentic” or “not modern.” But the sciences show us a very different Universe: one filled with recurrence, evolution, and patterns that endure for many millions of years, or are regenerated through genetic processes. This is how evolution adapts and succeeds over eons. It is a lesson that human architecture will have to learn, or re-learn — with far-reaching implications.

- Salingaros & Mehaffy

Det er snart ti år siden Salingaros & Mehaffy skrev artikkelen ovenfor, som en del av serien "Design for a Living Planet". Da bodde vi på Gjøvik, i et lommehull, fanget av universets ondeste Hamas-harpy, som hadde oss som primær narsissistisk føde. Narsissister er parasitter i menneskelig form, som er avhengige av å suge livskraften ut av sine medmennesker, for å leve. Omsider klarte vi å flykte, i 2018, for å havne i grythølet vårt, som en gang i tiden var jubelenga til Even Helmer, hvor den vestlige sivilisasjon ble fullbyrdet, før den døde.

Allikevel tenkte vi oss tilbake, men ikke nå lenger, nå er løpet kjørt for Gjøvik. Man kunne ha fulgt design-nøklene til Salingaros & Mehaffy, men man valgte istedenfor å tilintetgjøre proletariatets hovedstad ved Mjøsa.

Så nettopp at Stockholms-skjærgården har blitt kåret til den tiende beste reise-destinasjonen for 2025, av ei liste på 25 steder hos National Geographic, hvor også Brașov var med. I Brașov hadde jeg egentlig tenkt å feriere i sommer, men så ble vi invitert med til Bulgaria, men så kom vindkraftverkene på Vestre Toten på nyåret, hvor jeg forstod at nå er løpet kjørt, hvor det eneste jeg kan gjøre er å avslutte Norge, slik at det ble til sjuende og slutt til at sommeren 2024 ble etter Sognefjorden.

Og takk og lov for det, fordi nå har allerede Tjuvåskampen falt, dette skjedde torsdag 19. september 2024, hvor det nå ikke lenger er noen vits i Norge, da man ikke lenger kan gå tur til Tjuvåskampen.

Rolling Stones er svært glade i Stockholms-skjærgården. Jeg og kona spiste frokost på en gammel båt under et lite cruise i denne skjærgården en gang, men dette var lenge før jeg begynte å fotografere. Fotografiet er fra 2018, hvor min a7III fremdeles var helt fersk i hendene mine, men det ble da noen bilder allikevel.

2018 ble nok vår siste tur til Stockholm, det eneste som vel kan få meg tilbake dit nå, er hvis Fotografiska, som vi ser i fotografiet, antar en foto-utstilling av PermaLiv.

Siste håp for at vi blir i Norge, er hvis myndighetene tar i bruk disse design-nøklene, for å designe verdens herligste urbane landsby i dragestil for meg og jentene i Skjolden. Dette, sammen med en full stans i all vindkraft, samt en seriøs plan for å få ned vindturbinene over Odalen så raskt råd er, slik at vi kan gå tur til Tjuvåskampen igjen.

Kommer ikke dette på plass til vi er ferdige med å fotografere ned spektakulære Senja i nordlys, er løpet kjørt, hvor vi tar følge med tranene på Totenåsen og slår oss til i Nouvelle-Aquitaine.

Faktisk overvintrer store deler av den Skandinaviske tranebestanden i denne franske regionen, slik at disse fuglene blir da vår siste kontakt med Norge og Totenåsen.

Bestill fadografiet her.

Fugledøden i vårt tapte kulturlandskap

sparrow eggs under the roof tile Stock-bilde | Adobe Stock