Oppdatering! Endelig hører vi fra kaptein Bongard igjen! Nærnett på Volda har helt klart vært i kontakt med PermaLivs gamle venn, så mannen lever og Sinwar er død! Halleluja😄
Du har møtt de verste jantelovstrategiene her, Øyvind: Husk at du ikke må gi disse noen stemme, akkurat som vi ikke må bruke navnet på Utøyamorderen eller andre som søker Herostratisk berømmelse… gi f… i dem, sett dem bare anonymt i sammenheng med taperstrategien til Herostrat. - Terje Bongard
Uff, har du sett på maken… føler med dere. Her er en av grunnene til at ikke vi i sin tid flyttet ut: Vi ville blitt annerledes, og da er bygdedyret der med en gang.
Beklager, Øyvind, jeg er ikke lysten på å si noe om dette, du får gjøre så godt du kan.
Lykke til… – Humanøkolog Terje Bongard
Bygdedyr har vi nok av på Toten, ja faktisk så mange at noen mener det er en hedersbetegnelse, og med stolthet bærer tittelen.
Reaksjonene Terje Bongard reagerte på med sjokk og vantro kom etter at jeg utfordret bygdedyrene med visjonen om en "klyngetuns-landsby", som naturligvis fikk dem til å frykte for framtida.
Sannsynligvis hopet bygdedyrene seg opp mot Totenåsen den gang Tor Jonsson jaget dem ned fra Gudbrandsdalen. Dette skal hurdølingene være glade for, ellers ville det aldri blitt noen økolandsby i Hurdal!
For de multiresistente, muterte bygdedyrene på Toten, fortoner lommetunene til Ross Chapin seg som Helvetet på jord! Dette synet fyller dem med blindt raseri og uregjerlig hat, på samme vis som synet av korset for vampyrene. Men så er de da også en form for vampyrer, da de næres av å sette tennene i mennesker med visjoner og drømmer, hvor de suger livskraften ut av dem.
Bygdedyrene vet naturligvis at de sprekker i varmen fra inngruppa, likesom trollet sprekker av solas varmende stråler. I inngruppa mister de all sin status og hele sin identitet.
Lommetunet er det styggeste ordet bygdedyret kan tenke seg!
Klarer et blodsugende vampyr-bygdedyr å sette sitt offer i emosjonell ubalanse, til spott og spe, da næres det, det vokser og kjenner seg stort og mektig. Aller deiligst kjennes det hvis det kan sette tennene i en empat eller en idealist, som disse blodsugende skapningene værer på langande lei.
Har du vært utsatt for en bygdedyrs-vampyr og overlevd, på Toten eller andre steder, er kunnskap nøkkelen til forståelse og heling.
Bygdedyr har ofte voldsomme, vanvittige stemmer, og de elsker å brøle utover de grønne enger. Dette kommer av at de benytter stemmen som et middel til å spre frykt, til å dominere sine omgivelser og medmennesker. Deres stemme er som dem selv, de kjenner ingen begrensninger, har ingen respekt for stillheten og det hellige, for våre forfedre og den Hellige ånd.
Mennesker er ikke ålreite dyr, og man kan ikke vike en tomme for psykopatiske bøller.
"Der det er mennesker, der er det vondt å være", slo Mikkjel Fønhus klokelig fast.
View from the place where Harald Sohlberg painted "Vinternatt i Rondane", Norway's National Painting. By the Atnasjoen Lake and Rondane Mountains. August 2024.
Tenk det dere, jeg skulle ligget 10 min. fra Sohlbergplassen da tidenes nordlys hadde utbrudd, hvor jeg kunne replikert "Vinternatt i Rondane" i dette spektakulære naturfenomenet!
Dette er jo i tillegg til å være Norges fremste nasjonalmaleri, også vårt fremste nyromantiske maleri, og jeg er jo nyromantiker på min hals!
Nyromantikkens kjernebudskap er jo nettopp det å la seg fylle av evighetslengsel under stjernehimmelen i vinternatten!
Så PermaLiv var så nær å kunne fylle vår avskjedsturne for Norge på dette spektakulære viset! Så kveler Djevelen Subaru'n vår i Gausdal, hvor Bjørnstjerne Bjørnson, vår nasjonaldikter, holdt til på Aulestad, nettopp for at vi ikke skulle kunne hedre Norges nasjonalmaleri med tidenes nordlys!
Så jeg fatter det ikke, dette er helt utrolig, og ingen må tro annet enn at det er Djevelen selv som står bak dette her!
Skal forsøke å følge med på nordlys-varselet framover, samt prøve å se meg ut noen mulige motiv for nordlys på Toten, selv om ingenting kan komme opp mot de østre Rondane-fjellene!
Dette er helt sinnsvakt, denne auroraen kunne PermaLiv ha fotografert fra Sohlbergplassen med nysnø på fjelltoppene i Rondane og et av våre mest spektakulære nordlys som bakteppe, for å hedre Norges nasjonalmaleri!
I can't believe anything of this either! I missed it all, all curtains closed, and even a friend of my daughter called her numerous times to tell her about the fantastic aurora, but her phone was upstairs and she didn't check it before next morning. What's even worse is that I should have been up in the Rondane Mountains when this happened, at the place where Harald Sohlberg painted Norway's national painting "Vinternatt i Rondane". So I could taken the 10 minutes drive to Sohlbergplassen, to replicate our national painting with snow on the mountain peaks and the most spectacular aurora in 30 years as a backdrop. And then my trip was cancelled, as my car broke down at Gausdal, and is now on a workshop at Lillehammer!
Anyway, I would probably have destroyed this opportunity, as I thought aurora photography was about catching as much light as possible, not to have the shortest possible shutter speed, to catch as mush of the texture as possible. Thanks for informing me about this! I have the 24 mm GM f1.4, I see it could have been a little wider, but for the Rondane Mountains I think it's ok.
Probably this was my lost chance to catch these spectacular images, to make me world famous, as we probably move to Nouvelle-Aquitaine in France, as Norway is rapidly turned into a balance battery for Europe and an energy colony for Germany. I should have preferred to settle in Skjolden inmost in the Sognefjorden Fjord, where my relatives are from, but even the Sognefjorden Fjord is under attack.
This autumn my beloved Tjuvåskampen Hill was killed of by the wind power plant above Odalen. I had no idea this would become just south of the Tjuvåskampen Hill, destroying the whole horizon southward. The hill that means most to me in ALL of Norway, and now I cannot enter it anymore.
So the situation in Norway is utterly gloomy. That I missed this chance to replicate our national painting under these spectacular conditions, is for me a sign from higher powers that Norway is doomed, we have no future. It was for sure the Devil itself that destroyed my car above Gausdal, as I wanted to drive there to photograph towards the Langsua National Park on my drive up to the Rondane Mountains.
Maybe I try to get to the Rondane Mountains again during my winter holidays, if my car can be fixed, and that these conditions will repeat itself then? But this will probably be my last chance to replicate our gorgeous national painting from Norway's golden years during the New Romanticism.
For en landskapsfotograf er aksen Rondane-Sognefjorden, som India for en reisefotograf!
Men skal bli spennende å utforske Nouvelle-Aquitaine til neste år, jeg har bestemt meg for at vi tar fly til Paris og derfra hurtigtog til Bordeaux. Jeg tar med teltet vårt, slik at vi kan bo rimelig på camping-plasser, hvor vi pakker maksimalt minimalistisk.
Har kommet til at jeg melder meg inn i KNA hvis jeg får tilbake Subaru'n, de er 400 kr. billigere enn NAF, men tilbyr ellers samme vilkår i Norge. Eneste fordelen NAF har er bedre leiebilavtale i utlandet, hvor man har 30 dagers gratis leiebil, hvis bilen må på verksted. Men dette hjelper lite hvis bilen blir stående 60 dager på verksted, hvilket nok fort kan skje. Derfor har jeg konkludert med at jeg heller tar teltet i ryggsekken, selv om dette vil fylle en stor ryggsekk, hvor vi holder oss til tog i Frankrike. Jeg får da prøve å pakke så minimalistisk, at det holder med å fylle opp sidelommene på ryggsekken med ting og tang.
Traveling the axis Rondane Mountains - Sognefjorden Fjord is for a landscape photographer like for you as a documentary photographer going to India. I really encourage you to travel this axis, start in Eastern Rondane by Atnasjøen Lake and work your way to Ytre Sula at the end of the Sognefjorden Fjord, before these landscapes are destroyed by wind industry. Next year I decided we'll explore Nouvelle-Aquitaine in S.W. France, very little wind industry there and nice landscapes and architecture. We take an airplane to Paris, spend a couple of days there and then take the high speed train to Bordeaux. We'll live in a tent there. I guess we move there, but hope to say good buy to Norway in a good photographic way. Unfortunately I could have photographed Rondane Mountains in the Aurora of the century, like Mads Peter Iversen, had my car not broken down in Gausdal. Hope to live without a car in France. Norway had a spectacular culture, but it's gone now. Still the landscapes are filled with memories of our lost culture. Don't expect to photograph people here, but the axis Rondane-Sognefjorden really has the most spectacular landscapes of the world.
Jeg har enda ikke fått "Long Exposure Photography" under huden, og nå har jeg mistet fjernutløseren også, slik at jeg ikke får fotografert i BULB-mode. Uansett er dette enklere å øve seg på i Frankrike, enn nordlys. Selv har jeg tenkt at nordlys-fotografering lå langt over hodet på meg, men Mads Peter Iversen forklarer det så godt ovenfor, det er bare om å gjøre å få så kort eksponering og så lav iso som mulig, med hovedvekt på kort eksponering, for å fange teksturen i nordlyset.
Ellers burde jo da absolutt regjeringen satse på at vi blir i Norge, slik at de prioriterte å bygge opp en skikkelig urban landsby i dragestil i Skjolden for meg og jentene, heller enn dette nitriste nye regjeringsbygget deres, til omkring 100 mrd. De kunne nok fått mye dragestil-landsby for dette!
Norge ville selvsagt tjene på dette, at vi hedrer våre vakreste landskap med fadografiet, i stedet for at regjeringen koker sammen masse ugreie for oss alle sammen, helt unødvendig. Det står mange store tomme låver på Toten, hvor det er god plass for dem. Da kunne de sikkert også få litt mere bakkekontakt, altså en vinn-vinn-situasjon for oss alle sammen!
Da har jeg kuttet ut Alpes Mancelles, det må bli Nouvelle-Aquitaine i søndre Frankrike, eller Skjolden innerst i Sognefjorden. Min originale diskusjon for eller mot Nouvelle-Aquitaine og Alpes Mancelles, lar jeg allikevel stå. Dessverre har jeg funnet at det er vindkraft også i de nordre delene av Nouvelle-Aquitaine, ved La Rochelle og Poitiers, men videre sørover mot Pyreneene, er det helt vindturbin-fritt.
Alpes Mancelles er nok turbin-fritt, men det er vindindustri rundt omkring, dessuten ser det ut til å være ganske mange vindturbiner utover mot Normandie, selv helt ut mot de berømte kalksteinsklippene. Derfor kutter vi ut dette området, og konsentrerer oss om de søndre delene av Nouvelle-Aquitaine, hvor man vel også finner det vakreste landskapet, sammen med vakker tradisjonell arkitektur og landsbyer.
Men jeg har kommet til at jeg kutter heller ikke ut Skjolden etter min nye fotografiske akse Sognefjorden-Fjellregionen, sammen med min nyoppdagede identitet som Petter-Øyvind Kvåle. Tross alt er Skjolden universets sentrum, det finnes ikke maken til sted! Allikevel er vi nok avhengige av at man bygger opp en skikkelig urban landsby i dragestil for oss der. Vi har naturligvis også som krav en full stans av all vindkraft, sammen med en skikkelig plan for å få ned vindkraftverkene over Engerfjellet og Odalen. For selv om vi bosetter oss i Skjolden, må vi ha muligheten for å komme tilbake for å bestige Tjuvåskampen fra tid og annen, da Tjuvåsen med Tjuvåskampen betyr så utrolig mye for oss.
Hvordan det blir til neste år, vet jeg ikke? Kanskje tar vi bare en liten tur til Paris i påsken, og fortsetter å utforske landskapet etter aksen Sognefjorden-Fjellregionen til sommeren, hvis Subaru'n lever videre?
Men kanskje tar vi en stortur til Frankrike? Jeg kunne tenke meg å lande i Paris, hvor vi så tar toget ut til Honfleur, impresjonismens fødeby, hvor vi samtidig besøker Mount St. Michael, og tar toget tilbake til Paris om Rouen, hvor de også har et stort impresjonistisk museum, sammen med mye mer.
Hvor vi tilbake i Paris tar høyhastighetstoget til Bordeaux, hvor vi resten av turen konsentrerer oss om de søndre delene av Nouvelle-Aquitaine sammen med Dordogne.
Etter suksessen med Sognefjords-turen vår sommeren 2024, tenkte jeg på å ta bilen på camping i Frankrike, men etter bilkollapsen i Gausdal, frister ikke dette lenger, selv om man, hvis man melder seg inn i NAF, har rett på 30 dagers gratis leiebil ved motortrøbbel i utlandet. Men vi ser jo at Bilkompaniet Subaru Lillehammer trengte minst seks uker på å få ordnet bilen, hvor det nok fort kan gå et par måneder ved tilsvarende hendelser i Europa i ferie-sesongen.
Jeg tenker allikevel på å ta med teltet vårt, slik at vi satser på å ligge mest mulig på camping-plasser. Men vi dropper alt camping-tilbehør, med unntak av enkle soveposer, et mini-kokeapparat og kanskje helt tynne, oppblåsbare madrasser. Av foto-utstyr tar jeg kun med min a7III med 50 mm Sigma f2.0, sammen med mitt lille X-T200 med 27 mm pannekakelinse, som reservekamera. Vi må da pakke helt minimalistisk alle sammen.
Kanskje kan vi kjøpe interrail-billetter kun for Frankrike, vi får se? Trolig blir det denne turen, hvis jentene får bestemme, og det bør de vel få lov til. Men får vi kun tre uker, kan det hende vi kun tar Paris og høyhastighetstog til Bordeaux, hvor vi tilbringer resten av ferien på camping-plasser i Nouvelle-Aquitaine.
Nigel Danson er en dyktig landskapsfotograf, som holder til nord i England, hvor han fotograferer etter aksen England-Skottland-Færøyene-Island. Men min nye fotografiske akse Sognefjorden-Fjellregionen, med senter i Skjolden, er nok minst like spektakulær!
Sognefjords-turen vår 2024 ble en stor suksess, hvor jeg både fikk ny foto-akse og gjenoppdaget min identitet som Petter-Øyvind Kvåle. Jeg gledet meg til å komme tilbake til Fjellregionen, men så brøt da subaru'n sammen i Gausdal. Etter servicen i vår var jeg sikker på at nå gikk bilen til evig tid!
Her på Toten ble alt bare helsvart etter at vindkrafts-spetakkelet over Odalen åpenbarte seg i all sin gru over Tjuvåskampen torsdag 19. september 2024. Nå er Tjuvåsen liksom ødelagt både fra nord og sør, da kulturelva vår, stenelven Grýta, som vi, kværnfolket i Grythengen, skulle fylt med liv og historie, som kulturbærere og historiemalere av jubelenga til Even Helmer, er stein død. Dette er fordi alle biokulturelle koblinger mellom natur og kultur i elvebruket vårt, er revet fra hverandre.
Så nå er det liksom bare igjen en liten flik av Totenåsen for oss, i området bygdeborgen Borgen, Veltfiskelausen og Borgenkampen.
Fjellheimen i sprakende høstfarger med nysnø på toppene, får jeg nok aldri inn i porteføljen min, da måtte vi nok få bo i Skjolden, men dette får vi nok ikke. Uansett tror jeg at jeg fikk noen bra motiv fra åsreservatet vårt i høst.
Så vi havner vel da i Nouvelle-Aquitaine, ser det ut til, også dette er svært naturskjønt område. Hvor, hvis man plusser på med all den vakre arkitekturen, det kanskje kan bli like bra som Skjolden? Og kanskje kan man få oppleve sprakende høstfarger med nysnø på toppene i Pyreneene også? Eller i Karpatene? Eller i Pirin-fjellene?
Men å bo i Skjolden som Petter-Øyvind Kvåle i en herlig urban landsby i dragestil, i et vindkrafts-fritt Norge, dette ville jo vært uslåelig, da!
Oversikt over vindkraft i Frankrike, hvor størrelsen på de blå prikkene, angir størrelsen på vindkraftverkene. Dessverre finner vi et par prikker øverst i Nouvelle-Aquitaine også. Men nå skal franskmennene ha tatt farvel med vindkraften, og samlet seg om en fornyet atomstrategi. De søndre delene av Nouvelle-Aquitaine ser dessuten stort sett ut til å bestå av landskapsvernsområder, slik at her er man nok rimelig trygge uansett. Vi skal videre huske på at skadene på naturen ved vindkraft i Frankrike, ikke er like omfattende som i Norge.
Skulle dog helst sett alle disse blåmerkene fjernet!
"Did you see the last presentation of Josef Koudelka by Developing Tank 10 days ago? Masterly! I didn't know much about Josef Koudelka, just that you're a fan of him, but now I think I might become a fan of him as well 🙂" - PermaLiv
"I'm a Norwegian myself, and I've a big family tree on my wall leading back to Charlemagne the Great, through an English noble family. We now might move to Nouvelle-Aquitaine in France, because of the degradation of my most beloved landscapes, as some wants Norway to become the balance battery of Europe. But we move there to embrace European culture, as Europeans. My daughters study French and only get the best grades. They're super intelligent, and my hope is that they'll become the female version 2.0 of Columbanus and Gallus, they too coming to France from the outskirts of Europe, from Ireland, saving an Europe in crisis." - PermaLiv
Den seinere tiden har jeg begynt å bli mer og mer i tvil mellom de to franske regionene Nouvelle-Aquitaine:
Fra fotografier synes Alpes Mancelles helt fantastisk, med følgende beskrivelse:
"Scenic natural region featuring wooded hills & valleys with villages, kayaking, hiking & more."
Men zoomer man ut litt på Google Maps, ser man bare jorder, som om området er midt i ingenmannsland.
Mens zoomer man inn på Nouvelle-Aquitaine, får man et helt annet inntrykk, området virker langt mer variert og skogkledd.
Nouvelle-Aquitaine har ingen vindindustri, sikkert en kombinasjon av at området ligger lengst fra Tyskland, har flere store landskapsvernsområder, samt er den mest konservative regionen i Frankrike. Bernadottene, som har okkupert det svenske kongehuset, er da også herfra.
Landskapet i Alpes Mancelles synes å ligne mye på kulturlandskapet omkring Mjøsa, bare at landsbyene der er så utrolig mye vakrere, enn bygdebyene våre.
Jeg fant også en fin campingplass blant fotografiene til Google, Camping Municipal - Des Alpes Mancelles. Velger vi å reise nedover med campingvogn, kan vi muligens slå oss til her, mens vi utforsker området?
Alpes Mancelles ligger nærmere Paris, og er et yndet ferieområde for pariserne, men samtidig går det høyhastighetstog fra Bordeaux til Paris, som tar to timer, slik at det kan hende det allikevel er raskere å komme seg til Paris herfra.
Det at Bordeaux har så gode togforbindelser, kan gjøre at det er mindre flystriper her, enn omkring Paris. Som landskapsfotograf er flystriper noe av det jeg hater aller mest, mer enn sensorstøv.
Jeg vil tro det også er enklere og raskere å komme seg med tog fra Bordeaux til Italia, Bulgaria og Romania, hvor jeg tenker å fotografere mye, enn fra Paris, hvor man vel må over Alpene? Men dette får jeg studere nærmere.
Nouvelle-Aquitaine skal ha den største tettheten av leger og helsepersonell i hele Europa, slik at det er enkelt å få fastlege og ellers den beste behandling. Videre ligger området ved kysten, hvilket doktor Hansen anbefalte for min industri-astma.
Særlig Dordogne, som skal ha et spektakulært landskap med ufattelig vakre landsbyer, og som ligger innenfor Nouvelle-Aquitaine, skal ha en stor befolkning av briter, samt at hele regionen er populær blant briter, slik at engelsk er et viktig sidespråk i regionen. Alpes Mancelles blir nok mere helfransk.
Personlig vil jeg nok gli bedre inn blant den enkle, rurale befolkningen i Alpes Mancelles, enn blant den konservative overklassen i Nouvelle-Aquitaine, med et stort innslag av gamle adelsslekter.
Så det er mye å veie for og mot. Kanskje tar vi bare den første turen til Honfleur, hvor impresjonismen startet, sammen med et besøk til Mount St. Michael? Kona vil jo absolutt se dette fantastiske klosteret. Kanskje i kombinasjon med Rouen?
Jeg skal også se om det kan være mulig å etablere ei emigrasjons-gruppe for det nystartede Motvind Vestoppland?
"Motvind Vestoppland inviterer til sitt første årsmøte!
Når: 06.11.24 kl. 18:00 - 21:00
Hvor: Eina grendehus, Vestre Toten
Det blir servert kaffe, samt litt enkelt å bite i."
Skal prøve å komme meg hit, hvor jeg samtidig tar med Motvind-banneret mitt, for å overrekke dette til M.V.
Tjuvåskampen har jo allerede falt, etter bakholdsangrepet fra vindkrafts-mafiaen i sommer, mens vi var på avskjedsturne etter Sognefjorden. Blir det mer vindkraft herover, er det nok mange som kan tenke seg å emigrere, hvor da Nouvelle-Aquitaine nok vil virke særlig forlokkende. Et område som vindkraften enda ikke har fått ødelegge, samtidig som at Frankrike har tatt farvel til vindkrafts-marerittet.
Alexanders A Pattern Language er en av de to søylene vi må bygge en ny sivilisasjon på, den andre søyla er Det biologiske mennesket av Terje Bongard. Først må man få innført lommedemokratiet, så kan vi ta fatt på å bygge et nytt mønstersamfunn gjennom alexandrinske mønstre. Men dette blir litt av en jobb!
Artikkel fra 2019, noen av fotografiene kom med hos Adobe, selv om det var viktige steder jeg ikke fikk med meg, som Arsenale, eller båtbyggeriet. Skulle til å gå inn der, men så snudde jeg av en eller annen grunn. Men bosetter vi oss i søndre Frankrike, blir det bare en liten togtur til Venezia.
Venezia må være vår inspirasjon, da man intet sted som her finner en slik rikdom av alexandrinske mønstre og designteknologi. Selvsagt, i framtida skal Skreia ikke stå noe tilbake for Venezia, dette betyr naturligvis av Fossenfeltet må jevnes med jorda, så får vi ta utgangspunkt i de ytterst få fragmentene som er tilbake av våre forfedres herlige urbane landsby ved Kværnumsstrykene. Skal man få bukt med flytrafikken, må man gjøre det like attraktivt å være hjemme, som å reise til Venezia!
Vi har nå kommet til veis ende med vårt sivilisasjonsprosjekt, hele Mjøslandet er dødt, alle våre urbane sentra har blitt meningsløse, og selv Olterudelva, som kaster seg så vilt ned fra Totenåsen når man beskuer et av verdens mektigste kulturlandskap fra Neshøgda, har tapt sin kultur og mistet himmelengene sine. Så alt er kjørt til bunns, vi har ingenting tilbake, alle spor av urban og rural kultur er utslettet.
Dette fordi vi bygde vår sivilisasjon på de to søylene kapitalisme og modernisme. De hadde ingen bærekraft. Derfor har vår sivilisasjon nå kollapset.
Alexander has this covered: “A typical suburban subdivision with private lots opening off streets almost confines children to their houses. Parents, afraid of traffic or of their neighbors, keep their small children indoors or in their own gardens: so the children never have enough chance meetings with other children of their own age to form the groups which are essential to a healthy emotional development.”
A key word here is chance. In the age of activities, even casual interactions between children often get scheduled, but the dream for parents and children is to be able to step outside and play ... wherever, with whomever.
It isn’t just children and parents who would benefit from this common space. One of the most romantic things about romantic comedies is the fantasy that your Get-A-Grip-Friend can just pop over at any time. I’d love to be able to talk to my best friend over the backyard fence now, perhaps with a glass of wine. Another pattern stresses the importance of multigenerational living, Pattern 40, “Old People Everywhere.” Yet another, Pattern 27, “Men and Women,” asserts that both men and women must influence all parts of the city, rather than the dominant postwar sex-segregated geography of men working downtown office jobs and women running family life in the suburbs.
The authors write in the first section, “no pattern is an isolated entity… When you build a thing you cannot merely build that thing in isolation, but must also repair the world around it.” The reverse could be true as well. If you isolate people spatially, interpersonal relationships may also fall apart. - Naomi Elliott
At the largest scale, “A Pattern Language” concerns itself with regional planning. But, Alexander cautions, a region (or a city or town) cannot be planned all at once, either by laws or a central authority. This was the chief takeaway from his 1965 essay, “The City is Not A Tree,” which is his second-most-quoted work. He talks about how the historical, organic city is not a bounded entity that grows in a predictable way. Leaders may set patterns for it, but those patterns change over time in reaction to cultural, physical and environmental change. The tree encounters other trees. Branching happens in three dimensions, rather than on a linear and two-dimensional flow chart.
Alexander stacks the deck with three patterns, grouped together, that provide a rough sketch of a livable city: Pattern 9, “Scattered Work”; Pattern 10, “Magic of the City”; and Pattern 11, “Local Transport Areas.” In an ideal city, people do not have to spend too much time in their cars.
Alexander wrote, “Cars give people wonderful freedom and increase their opportunities. But they also destroy the environment, to an extent so drastic that they kill all social life.”
What is startling is how closely the language in these patterns follows our own debates, four decades later. He tells us we should take a 20 minute walk everyday for our health. He says speed is what makes cars dangerous in neighborhoods. He says “the use of cars has the overall effect of spreading people out, and keeping them apart.” - Naomi Elliott
At the international Walk21 conference this week in Vancouver, British Columbia, an eminent authority on streets boiled the walkability of cities down to the number of street intersections per square mile.
Venice has 1,725 intersections per square mile. “It’s very complex, it’s very messy, and people walk,” said Allan Jacobs, urban design consultant, former San Francisco planning director, and author of Great Streets.
Brasilia, near the opposite end of the spectrum, “has 92 intersections, and you don’t walk there,” The Vancouver Sun reported Jacobs as saying. “Irvine, California is the classic automobile city. It has just 15 intersections, the lowest I’ve ever counted.”
Other places that are good for pedestrians, Jacobs said, include the Market Street area of San Francisco (300 intersections per square mile), Tokyo (988), Savannah, Georgia (538), Portland, Oregon (341), and Paris (281).
The most complex and messy stret patterns provide the most walkable and enjoyable experiences for both visitors and residents, according to Jacobs.”
NB! Lommedemokratiets hemmelighet er at det er et ansvarliggjørende demokrati, hvor hver representant står ansvarlig for inngruppa, både horisontalt og vertikalt.
Bangkaen kan kanskje symbolisere at uten profittmotivet i kapitalismen, trenger vi ikke lenger trålerne til Røkke👌 Vi trenger selvsagt heller ikke Røkke, men han har da emigrert til Sveits. Langt verre for Norge er det at PermaLiv tenker på å emigrere til Frankrike!
Dette er bare rått, kanskje den viktigste dokumentaren jeg har sett noen gang, var sikker på at dette var en republisert storproduksjon, men så er det en enkel YouTube-nyproduksjon av en som heter Lewis Waller!
Jeg fatter det ikke jeg, en enkel produksjon av en YouTube-kanal som kaller seg Then & Now, hvor alt faller på plass! Plutselig forstår man all økonomisk teori og hvordan samfunnet fungerer fullt ut, og hvordan lommedemokratiet løser opp i alle flokene, som den endelige løsning for menneskeheten:
I hele dag har jeg vært fjetret og bergtatt av denne mesterlige dokumentaren, hvor jeg nå også er Marx-ekspert. Selv har jeg overutnyttet, misbrukt og ødelagt meg selv innenfor et kapitalistisk system, med det resultat at jeg er samfunnsforlatt, utstøtt og uten sosioøkonomisk status av noe slag. Alt dette er avskyelig, hvor jeg selvsagt skulle tilbrakt livet som historiemaler i jubelenga til Even Helmer, og dyrket grønnsaker i Stabbursjordet, vatnet av ila øverst i jordet, slik bestefar gjorde. Vår viktigste historie finner vi her, men selv om flere hundre fossemøllinger skal samles i morgen, kommer aldri vår historie til å bli nedtegnet og ivaretatt. Så alt dette er svært trist og meningsløst.
Hegel hadde for så vidt rett, at menneskeheten hele tiden utvikler nye og bedre ideer og en større forståelse av oss selv. Nå forstår vi oss selv, og dette er ikke lystig kunnskap, selv Paulus sine dystreste beskrivelser av menneskenaturens begredelighet, kommer til kort mot hva som avdekkes i boka til humanøkolog Terje Bongard.
Samtidig lanserer Bongard en løsningsmodell, hvilket Marx ikke hadde forutsetninger for, da dette ikke var mulig før i 1976, med forståelsen av handikapprinsippet med inngruppe- og utgruppestrategier, proximate og ultimate mål, taper- og vinnerstrategier, og taperstrategier kamuflert som vinnerstrategier, såkalt snyltegenerøsitet, hvor Amotz Zahavi lanserte sin teori etter et 40-årig studie av araberskriketrosten i Negevørkenen. Menneskehetens viktigste gjennombrudd i forståelsen av oss selv!
Og nå ser vi da med denne dokumentaren hvordan den representative inngruppemodellen kutter den gordiske knuten kapitalismen har laget til for oss, i to! Alt faller på plass!
Jeg ante virkelig ikke at Engels hadde kommet til samme resultat som PermaLiv, nemlig at staten kan oppløses i allmenningene gjennom et felles eierskap til produksjonsmidlene. Men heller ikke Engels, i likhet med Marx, kunne forstå løsningen, da de ikke fikk oppleve gjennombruddet til Zahavi i 1976. Ja, og i tillegg måtte jo da Bongard realisere denne kunnskapen først, med InnGruppe-Demokratiet (IGD), som først ble lansert med boke "Det biologiske mennesket" i 2010, som jeg har lest fem ganger.
Hauge organiserte sine industrivirksomheter som selveierdemokratier, slik Hegel drømte om, hvor velferdspietismen holdt samfunnet flytende, fram til kapitalismen ble for stor, og inngruppekreftene i samfunnet begynte å gå i oppløsning. Velferdsstaten ble løsningen, men denne økte bare fremmedgjøringen. Nå har hele samfunnet gått i oppløsning, hvor vi raskt går tilbake til et førhaugiansk standssamfunn, bare mye verre. Samtidig forstår vi nå alt, i alle fall gjør jeg og Bongard dette, hvor vi nå har kunnskapen og løsningene for å berge oss fra oss selv.
"Men så er det poenget mitt, da: Hvorfor bruke plattformen din, de gode skriveevnene dine, tilhørerskaren din, den unike muligheten du har til å nå mange, på slike uvesentlige detaljer og spissfindigheter? Kan du ikke ta opp revolusjonen i kapittel 6 i Det Biologiske Mennesket, og sette den sammen med det store bildet? Avsløre hvordan detaljene, Kampen om Sannheten (…) tilslører mulighetene for å endre den svært usikre framtiden? Det var denne snarveien jeg skisserer som jeg hadde håpet du ville tenne på; lag et ansvarliggjørende demokrati. Mens graset gror dør kua langsomt nå. Jeg ligger på grensa til å bli uvenner med de jeg kjenner som har status, fordi jeg maser på denne måten, men det er ikke noe å tape på det lenger. Ta ansvar! Om du gjør det vil jeg gjerne hjelpe til!" - Terje Bongard
Da fortsetter vi med Baruch Spinoza, fra samme kanal, han var jo favorittfilosofen til Arne Næss. Men også økosofien tror på at mennesket er et godt og rasjonelt vesen, i likhet med Hegel, men dette er vi da altså ikke. Vi er et vell av taper- og vinnerstrategier med et vell av proximate og ultimate mål, hvor vinnerstrategiene, de ekte og ikke falsk snyltegenerøsitet, trives best i inngruppa, eller innenfor evolusjonens fjerde lag.
Kapitalismen trives best i utgruppa innenfor evolusjonens femte lag, men ble lenge holdt i sjakk av velferdspietismen innenfor evolusjonens fjerde lag.
Allikevel benyttet selvsagt haugianerne seg av kapitalismens krefter, for å bryte ut av det lutherske standssamfunnet, for å vinne sin ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og bevegelsesfrihet. Samtidig har nå kapitalismen vokst til et Frankensteins-monster, hvor vi er i ferd med å miste alt vi vant, nettopp grunnet kapitalismen.
Kun IGD kan redde oss, modellen til Bongard må innføres nå, hvis ikke er vi ferdige!
"Ære være deg for din innsats, Øyvind. Et par ting: Det bør hete samfunnslønn, da mister vi færre tilhengere på venstresida. Og det er ikke økosystemtjenester vi skal fordele demokratisk, det er prissettingen av dem som må bestemmes demokratisk." - Terje Bongard
Gi ham penger til forskningsprosjektet sitt nå!
"Vi har så bombastiske meninger om hvordan økonomien fungerer. Disse meningene står ofte i veien for eksperimenter, sier han."
Slik fungerer menneskehjernen i møte med det komplekse, den foretar forenklinger. Men egentlig er økonomien et mysterium ingen helt forstår.
"Our economy is a mystery to almost everyone, including economists." - Gail Tverberg
"Et høyt skattenivå, økt levealder og fallende oljepris gir heller ikke næring til en diskusjon om borgerlønn her i landet, påpeker Fløtten."
Det er nettopp derfor vi trenger samfunnslønn. Skal vi takle problemene i møte med verdensveggene må vi organisere oss slik at vi kan klare oss med mindre. Beste måte er å fordele ressursene demokratisk gjennom en samfunnslønn, selvsagt innenfor et nytt økonomisk demokrati. Det politiske demokratiet er klart for historiens skraphaug.
Med robotenes inntog rykker dessuten deflasjonsspøkelset raskt nærmere. Roboter opprettholder ikke forbruket, heller ikke de rike, det er arbeiderklassen som bærer forbruksøkonomien gjennom sitt store forbruk av forbruksvarer. Den dagen produksjonen av forbruksvarer ikke lenger er profitabelt, faller korthuset. Samfunnslønn kan utsette dette punktet. På lengre sikt er allikevel et nytt økonomisk demokrati eneste løsning for å takle deflasjon. Kalle Moene ser ut til å være i stand til å forstå dette. Er han villig til å ta det store skrittet og stille seg bak MEDOSS?
Amotz Zahavi studerte araberskriketrosten i Negevørkenen i 40 år. På samme vis gikk israelittene gjennom Sinaiørkenen i 40 år, før de inntok det lovede land. Jesus ble fristet av Djevelen i 40 dager og 40 netter i ørkenen. I sannhet, frelsen kommer fra Israel!
I forbindelse med MeeToo-trenden kom jeg på følgende gamle diskusjon, og begriper ikke hvorfor ikke heller kvinnene (og mennene) benytter energien til å kjempe for Representative Inngruppe-Demokrati-modellen (RID) til atferdsøkologen Terje Bongard? Menn søker makt, kvinner søker menn med makt og menn med makt har makt over kvinner. Så lenge det er slik får man ikke bukt med skjevheter i maktforhold og trakassering på arbeidsplassen, dette være seg av seksuell eller annen art.
Kimono-kvinner i Tokyo.
Men det er ikke bare kvinnene som lider under disse skjevhetene i maktforhold i samfunnet, som eskalerer. Også menn lider under dette, stadig flere menn mangler tilstrekkelig sosioøkonomisk status til å vekke interesse hos kvinner, med den følge at stadig færre menn blir fedre. Med RID-modellen vil andre karaktertrekk ved menn enn de sosioøkonomiske bli mer attraktive for kvinner ved makevalg.
I tillegg kommer at denne kampen om sosioøkonomisk posisjon river i filler samfunnslimet. Ble selv offer for dette etter en skitur forrige vinter, hvor jeg ble kastet ut fra familiebedriften hvor jeg hadde arbeidet i 38 år med fire timers varsel. Dette var verket til et hybrismonster uten evne til å legge restriksjoner på seg selv. Denne typen avvikere ville vi fått full kontroll på gjennom RID-modellen, slik at de ikke fikk mulighet til å rive i filler familier og arbeidsplasser.
RID-modellen framstår slik som et kinderegg:
Man blir kvitt problemet med seksuell trakassering gjennom at maktforskjeller viskes ut, og kvinners stemmer blir sterkere, da kvinner er sterkest til å argumentere i en inngruppe-setting.
Man blir kvitt problemet med en stadig økende gruppe menn uten sosioøkonomisk status, som slik faller utenfor kjønnsmarkedet, med det resultat at mannlig testosteronnivå i befolkningen kan nå farlige høyder. Se til det ville Vesten!
Man slipper at familier og arbeidsplasser rives i filler av hybrismonstre av forskjellige slag, da disse under et kapitalistisk system får herje fritt og heies fram.
"Jeg gjør et forsøk på å beskrive denne kjønnsulikheten i uttrykk (strategi) i boka: Det handler om ulikheten i pådrivet på ulike arenaer: Menn har statistisk høyere show-off-behov, som fører til mer synlighet i utgrupper, store arenaer, toppstillinger osv. Kvinner er akkurat like gode, eller bedre, til å debattere, men føler/kjenner seg mer hjemme i inngrupper. Statistisk slår dette ut i aviser og offentlighet. Jeg er overbevist om at vi snart har et fag som heter evolusjonær sosiologi, som vil revolusjonere faget. Formål: Øke friheten for begge kjønn." - Terje Bongard
RID-modellen (pdf) er et kinderegg som ville løse de fleste samfunnsproblemer.
"Det er slike konkrete beskrivelser av fordelene med RID som bringer oss videre. Tusen takk, Øyvind!" - Terje Bongard, 27/12-2017
Terje Bongard skriver: Jeg gjør et forsøk på å beskrive denne kjønnsulikheten i uttrykk (strategi) i boka: Det handler om ulikheten i pådrivet på ulike arenaer: Menn har statistisk høyere show-off-behov, som fører til mer synlighet i utgrupper, store arenaer, toppstillinger osv. Kvinner er akkurat like gode, eller bedre, til å debattere, men føler/kjenner seg mer hjemme i inngrupper. Statistisk slår dette ut i aviser og offentlighet. Jeg er overbevist om at vi snart har et fag som heter evolusjonær sosiologi, som vil revolusjonere faget. Formål: Øke friheten for begge kjønn.
Jeg svarer: Knallbra! Dette betyr at kvinner har mye å vinne på RID-modellen, og menn det motsatte. Hvorfor var ikke da RID-modellen hovedparole under 8. mars-togene?
Da Bongard gav meg en likes for mitt svar, betyr det at han er enig. Derfor, alle kvinner, bli lommedemokrater! Det har dere alt å vinne på!!!
Siden det er 8. mars, velger jeg å slippe en liten "bombe": basert på ca. 45 års erfaring som politisk dyr og ivrig debattant. Min konklusjon er at den påfallende lave deltaking i samfunnsdebatten fra kvinner (altså sånn i gjennomsnitt) bare delvis skyldes kvinneundertrykking, lav sjøltillit hos jenter/dame og høy sjøltillit hos gutter/menn.
Jeg tror menns påfallende større iver (sånn i gjennomsnitt) etter å diskutere, er evolusjonært utvikla, hard-wired.
