Ved Olterudsaga

Fotografi hentet fra fb-sida "Gamle bilder eller noe vi husker fra Øverskreien", ved Åse Skullerud.

Olterud sag ble etablert som et sameie av åtte personer i 1885, dette mener jeg var opplyst under et bilde ved museet i stallen til Torsætra kafe. Annen dokumentasjon finnes ikke, heller ikke dokumentsenteret på Kapp har informasjon om oppstarten av Olterud sag.

Olterudsaga ble reist nederst i Stor-Grythengen, som bestod av de tidligere husmannsplassene Grythengen og Grythedalen. Herman Evensen Fossemøllen fikk kjøpt Stor-Grythengen av Halvor Evensen Grythe i 1875 for 200 spd., hvilket tilsvarer 61500 kr. i 2025.

PermaLiv.MyPortfolio.com: Husmannsplassene under herregården Grythe ved folketellinga i 1865

Olterud sag er bygningen til venstre i fotografiet, vi ser det ligger veldig skakt ifht. Solhaug trevare på andre sida av vegen, hvor dagens bygg ligger parallelt med dette. Ingen husker at den gamle saga ble revet og bygget opp igjen, men far trodde dette skjedde på slutten av 1950-tallet, mens de bodde på Lauti på Kløfta. Først trodde jeg det hele kunne være en fiskeøye-effekt, da garasjen øverst i bildet også ser ut til å ligge litt på skrå, men dette tror jeg faktisk den gjør, hvor dette er for å gi litt lettere passasje inn til garasjen. Så trolig ble den gamle saga revet og bygget opp igjen som uthus, beliggende paralellt med trevarebedriften.

I påbygget på saga til høyre ble det høvlet takspon, det var en egen høvelmaskin for dette her.

Til venstre nedenfor saga mot vegen ligger det bakhon, fortalte far, selv trodde jeg det kunne være ei tømmerlunne, men far var sikker på at det lå bakhon her. Han sa at de fyrte mye med bakhon da de var barn.

Brua helt i billedkant til venstre er ikke ei steinhvelvsbru, far fortalte dette var ei enkel, hvelvet betongbru med kantsteiner. Over betong-hvelvingen var det bare lagt jord og stein.

Det var ved denne brua to harejegere som skulle på åsen på jakt, kjørte utfor med A-forden sin. Dette var en alvorlig ulykke, far husker at bikkjene var blodige, men det gikk bra med jegerne. Jon Solhaug kjøpte denne A-forden av dem, og satte den i stand igjen som en liten lastebil, med ei kasse på planet.

Trolig eide Halvard Solhaug saga da fotografiet ble tatt, hvor Olterud sag da ikke lenger var et sameie. Bildet er fra før 1955, da det var i 1955 at 2. etasje ble bygget på villaen på Høgtun øverst til høyre i bildet, hvor Johan Albert Solhaug bodde. Far husket at de lekte mye ping-pang-i-boksen på tunet ved Høgtun som barn.

Nedenfor saga på andre sida av vegen ligger Hågård. Vi ser at vannet fra veita til saga renner nedover her som en bekk. En hå var et etterbeite for dyra om høsten, hvor dette gresset gav en noe stram smak på melka. Hågård ligger derfor på en tidligere hå.

Den lille brakka ovenfor Olterudsaga var tom da far var barn, selv tror jeg dette var ei kvilebrakke, bygget opp for de periodene saga leide inn lokomobil til driften. En lokomobil var sikkert dyr i leie, slik at man i leieperioden trolig kjørte på med mange folk og flere skift, hvor man trengte ei kvilebrakke for alle disse folka.

Dampdrevet sagbruk. Stedet er Olterudsaga i Øverskreien året 1921. -Mjøsmuseet / DigitaltMuseum

Helt øverst ovenfor kvilebrakka var tater-plassen. Her lå et par-tre mindre tater-følger i løpet av sommerhalvåret, hvor de gikk omkring og handlet, og med det samme gjerne spurte om folk hadde ei griseknoke til overs, som de kunne koke suppe på.

Den eneste tateren vi med sikkerhet vet at har ligget her, er Nicolai med følge, sønn av den berømte tateren Stor-Johan.

Ved brua ved Kloppen mellom Riselva og Lenaelva, var det en stor samlingsplass for taterne i fars barndom. Min teori er derfor at taterne hadde faste vandringsruter, hvor de spredte seg rundt på Toten på småplasser, som ved Olterud sag, før de samledes på den store plassen ved Kloppen, for å dele erfaringer og fortelle historier og nytt, før de reiste videre til neste sted.

Taterne hadde det fint her, fordi til venstre for tater-plassen var det en stor og dyp dam i elva nedenfor demningen til Olterud sag, med ei lita strand med småstein og elvegrus. Her brukte barna i Øverskreien å samles for å bade og kose seg på stranda i fars barndom, hvor de her også øvde på å svømme. Far fortalte de lå her på stranda og spiste hvetepuff, som et surrogat for popcorn, som de bare hadde hørt om. En pose hvetepuff på Harald Holmstads landhandleri kostet 50 øre.

På andre sida av vegen inneklemt i krysset ligger da garasjen til Solhaug trevare, det var her forannevnte A-ford ble satt i stand igjen. I 2. etasje over garasjen hadde Harald Holmstad lager til landhandleriet sitt, over ei luke mot vegen satt det ei travers-kran, som han benyttet til å heise opp melsekker og annet.

Vi ser kolonial-ruta parkert ved garasjen, denne lastebilen reiste rundt og leverte kolonial-varer til de mange nærbutikkene på Toten. Hvor man på denne tiden hadde en bil, som transporterte varer omkring til alle nærbutikkene, istedenfor at alle skal ha sin egen bil, for å reise ned til Skreia eller Lena for å handle.

I garasjen var også et fryseri, hvor grendefolket kunne leie fryseplass, fryseriet tilhørte Solhaug trevare.

Nedenfor garasjen var materiallager for trevarebedriften, dette bygget er nå revet.

Nederst mot vegen har vi Solhaug Trevarefabrikk, som i dag er rangert som et kulturminne for Østre Toten. Solhaug Trevarefabrikk holdt til ved Olterud fra 1938, men dette bygget ser ut til å ha vært satt opp like etter krigen.

Solhaug Trevarefabrikk – lokalhistoriewiki.no

Før dette holdt Solhaug Trevarefabrikk til på Skreia:

PermaLiv.MyPortfolio.com: Even Helmer Holmstad, Johan Albert Solhaug og M.J. Dahls næringspark på Skreia

Johan Albert Solhaug dreiv som bygningssnekker i Christiania fram til 1897, hvor hjulmaker Klaus Listuen, seinere Klaus Sundby, skreiv et brev til ham for å be om hjelp til innredningen med Skreiens bedehus. På dette tidspunktet het han Johan Grythengen, hvor han kom tilbake hit. Trolig ble innredningen laget til i den gamle mølla til Herman Evensen Fossemøllen ved Verkstedvollen ved Olterudelva, hvor nok da kværna ble byttet ut med ei båndsag. Den første Solhaug Trevarefabrikk fant vi derfor her. Den siste driften herfra som vi vet om, er at Kolbjørn Holmstad dreide rivepinner her som barn. Inger Faret har fremdeles en av bedehus-benkene stående hjemme, som Johan Grythengen og Klaus Listuen laget til. Denne plasserer hun barnebarna på, og forteller dem om sin barndom i Øverskreien og på bedehuset.

File:PermaLiv Skreiens bedehus - Fellesmisjonen II 11-09-20.jpg – Wikimedia Commons

Bedehuset ble donert av Holmstad gård, og var den tidligere kårboligen beliggende mellom våningshuset og vegen.

Det var derfor grunnet bedehuset og brevet fra Klaus Listuen, at Johan Grythengen kom tilbake hit til Toten, og begynte som møbelsnekker.

Solhaug Trevarefabrikk ble overtatt av Jon Solhaug, sønn av Johan. Han holdt til i den øvre halvdelen av bygget, hvor han bodde i øverste etasje, og det var trevarefabrikk i de to nederste etasjene. I hjørnet i 2. etasje hadde han kontor med et flott hjørne-vindu, med utsyn oppover Kronborgsæterlinna. Under kontoret var tørka, slik at han hadde god gulvvarme om vintrene.

Tørka lå da i 1. etasje, hvor det er en liten port her ved siden av skorsteinen, for ilegg av materialer.

Jon Solhaug var den første i Øverskreien som fikk installert vannklossett, far fortalte at Jon var en person som var forut for sin tid i det meste.

I den nedre delen av bygget holdt Harald Holmstad til, han var leietaker og hadde kolonial i 1. etasje, og bodde sammen med sin familie i de to øverste etasjene. Han skal ha solgt verdens beste prim. Her ble også bedrevet byttehandel, hvor bestemor Nelly Holmstad byttet egg mot smør. Hun hadde omkring 100 høner i hønseburet bak låven i Grythengen.

Forut for dette holdt Harald Holmstad til med sitt landhandleri på Kvastad på andre sida av Linna.

Harald Holmstad – lokalhistoriewiki.no

Kai Taralrud fortalte min far at han begynte sin karriere som transportør her, da han fikk lov til å låne bilen til Harald for å kjøre ut varer i Øverskreien, selv om han ikke hadde førerkort.

Harald Holmstad avsluttet sin karriere i lokalene til sin far Even Helmer ved Kværnum, hvor Mistereggen var siste driver.

Seinere kom Tov Fossum inn i lokalene på Kvastad, hvor han dreiv Fossum handel. I tillegg kjøpte han inn kringler fra bakstekoner omkring i Øverskreien, som han solgte som Toten-kringler i Oslo.

Inne på fb-sida "Gamle bilder eller noe vi husker fra Øverskreien", ligger også et fotografi fra en driver av Olterud sag med arbeidsstokk, fra før Halvard Solhaug overtok saga. Om han dreiv saga på vegne av sameiet Olterud sag, eller om han selv eide saga, ble ikke opplyst.

Halvard Solhaug ser ut til å ha overtatt saga fra Solhaug Trevarefabrikk, som det er opplyst at kjøpte Olterud sag i 1942.

Trolig ble Olterud sag uttenkt av Ovren Mikkelson eller da Even Michelsen Karsrud, som han het før han emigrerte til USA, sammen med hans sønn Herman Evensen Fossemøllen. Karsrud var driver av Fossemøllen ved Kværnum i tiden 1838-1844, hvor det både var sagrbuk og mølle. Vi kan derfor regne med at det var Herman, som tok initiativet til sameiet Olterud sag.

Ovren Mikkelsons 2. kone var enkekone Marthe Tandberg, hennes mann Herman Evensen Fossemøllen døde 29. december 1836, trolig av kolera. Marthe og Evens første barn sammen var da Herman Evensen Fossemøllen, født i Fossemøllen i 1838. Han kjøpte da Stor-Grythengen i 1875, hvor han da etablerte seg i Fossemøllen II med ny mølle og sagbruk.

Branntaksten fra Fossemøllen i 1835 forteller oss hvordan alt var der nede mens Herman vokste opp:

PermaLiv.MyPortfolio.com: Branntaksten i Fossemøllen av 1835 - etter oppdrag av Herman Evensen Fossemøllen

Herman den første døde da året etterpå, hvor han da selvsagt egentlig burde tegnet en livspolise.

Vi krysser fingrene for Skjolden, men satser på Frankrike!

Jeg har kommet til et punkt hvor jeg er lei av å vandre rundt på Toten som gutu-fotograf, sammen med min a7III. Dette er bare sublimisering for tapet av kværnenga vår, hvor jeg ikke lenger ser noe som helst poeng hverken med Toten eller Mjøslandet, ja egentlig hele den nord-vestlige Europeiske sivilisasjon, uten kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer, som et levende elvebruk, ved stenelven Grýta.

Foto-aksen Sognefjorden-Skjolden-Fjellregionen er rå, ingenting slår denne, men det trues med vindkraft alle steder. Allikevel råkult hvis vi fikk det til, hvor jeg kunne fortsette med min nye identitet, som Petter-Øyvind Kvåle.

Uansett kan vi ikke satse på dette, vi bare krysser fingrene, og satser på å gå tilbake til katolisismen, og bli en del av den sør-vestre Franske kulturarven.

Bedre å satse på det som allerede går bra, for å styrke dette!

Og det ser ikke akkurat ut til at vi skal gå tomme for kultur- og naturopplevelser der nede med det første💖

Landscape of Sukkestadgutua Road at rural Toten in March 2025. Stock-bilde | Adobe Stock

"There's no life at all left here in Norway, people and culture is icy cold and stone dead. We decided to start the process moving to S.W. France, to become Catholics again, and to walk the Chemin du Puy or Via Podiensis. We better strengthen what's left of Western culture there, rather than trying to resurrect our own lost and failed culture from the dead. That's not in our power." - PermaLiv

Jammen levde folk rike liv i middelalderen! Men vi hadde det ikke så verst her heller, under den rokokko, nyromantiske seinpietismen, med dragestilen og det hele. Dragestilen var en avlegger av sveitserstilen, utviklet i Frankrike under romantikken med utgangspunkt i engelske ideer, men dragestilen ble så karakteristisk her under nyromantikken, at den må defineres som vår eneste, helnorske arkitekturstil.

Alt dette fant sitt brennpunkt her i Grythengen, men nå er det bare dødt alt sammen, hvor man har gravd i filler den magiske brønnen og filosofistien og Stysjinbekken og stappet masse plast og rør ned i bakken, hvor det går kabler over bakken på kryss og tvers, hvor det går droner og helikoptre med monstersager over her hele tida, hvor man har panket en masse subeksurbanitter nådeløst og formålsløst ned i kulturarven vår, bare for at de skal plage oss.

Hittil har jeg klart meg ved å sublimisere for tapet gjennom fotografiet, men dette går ikke lenger, å leve på Toten og i Mjøslandet uten kværnenga Grythengen, som et levende elvebruk ved stenelven Grýta, klarer vi ikke.

Så da står valget mellom Sognefjorden med Skjolden, eller Nouvelle-Aquitaine med Sarlat-la-Canéda.

På et vis ser det ut til at all kultur har hopet seg opp i det sør-vestre Frankrike, hvor fire pilegrimsruter møtes her nede ved Pyreneene.

Pilgrim Ways – Walking in France

Skjolden har den mektigste naturen, ingen tvil om dette, men når man ser på bildene av kulturlandskapet og landsbyene etter disse pilegrims-vandringene, kommer Norge til kort. Så jeg kan ikke forstå annet enn at vi her må finne den mektigste konsentrasjonen av kultur og landskap i skjønn forening, i hele Europa.

Hvor dette er levende pilegrims-vandringer, det er hundretusener som går dem hvert år, og ikke en håndfull, som etter Olavsleden.

Derfor krysser vi fingrene for Skjolden, men satser på Frankrike!

PermaLiv.MyPortfolio.com: Pyreneene etter Raid Pyrénéen med Bella og Steve

I tillegg har vi da alle sykkelledene, vannveiene og togrutene, hvor Deux Mers Canal mellom Middelhavet og Biscayabukta blir vår kanal.

Hvor vi også har Eropas ryggrad beliggende mellom Atlanterhavet og Svartehavet, med fantastiske Our Lady of Lourdes på den vestre enden, og Rila-klosteret på den østre enden.

Og hvor vi finner min favoritt av impresjonistene, Paul Cézanne, i Provence. Grønnyansenes ubestridte mester!

Hvor mitt nye foto-triangel da blir Dordogne-Provence-Pyreneene.

Så hvorfor bli her, i en døende sivilisasjon, med en utradert kulturarv, sammen med iskalde, likegyldige og onde mennesker, som har utstøtt Jesus fra sine hjerter og fylt tomrommet med Vårt Falske Selv, når man kan bli en del av alt dette?

Melkeprofetien

Aking på skaren på magen ned Fostadvollkampen, og denne gangen holdt skaren. For øvrig et tippoldebarn av Even Helmer. Men snart stikker vi vel til Nouvelle-Aquitaine og hugenottenes kjerneland, da det ser ut til å ha gått bedre med den sør-vestlige Europeiske sivilisasjon, enn med den nord-vestlige Europeiske sivilisasjon, som rant ut i snøen i kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer.

a kid sliding down a slope on the stomack in the snow Stock-bilde | Adobe Stock

"I would rather be a stranger in a strange place than being a stranger in a "familiar" place." - szellemsam

Det eneste minnet vi har fra bestefar Bjarne Helmersen Holmstad sin barndom, var da han skulle kjøre et melkespann for oldefar Even Helmer Hermansen Holmstad på sparken sin her fra Grythengen, til Olterud meieri. Han gikk da gjennom skaren med sparken sin, slik at all melka rant ut. Da hadde han vært svært lei seg.

Bestefar fortalte sikkert om denne hendelsen for å trøste, med det i mente at man skal ikke gråte over spilt melk.

Men dette gjør nå jeg allikevel, da jeg har kommet til at disse trøstens ord også var en profeti. Hvor sparken var en allegori på Grythengen, og melka på sivilisasjonen vår. Nå har sparken Grythengen gått gjennom skaren, hvor sivilisasjonen vår har rent ut i snøen og blitt borte.

I det siste har jeg kommet til at det er vår nord-vestlige sivilisasjon, som har gått tapt. Da vi var på omvisning på Granavollen med søsterkirkene, husker jeg Eivind Sørum fortalte at vi burde nærme oss moderkirken igjen. Dette uttalte han ved spørsmål om hvorfor det var et ikon-maleri av St. Nikolas i Nikolaikirken.

Nikolaikirken, en Søsterkirke på Hadeland | Sandalsand Norge

Trolig er dette et maleri fra den lokale ikon-maleren Liv Randi Vindorum.

Liv Randi Vindorum | Ikoner og malerier

Sørum er også en etterkommer etter Herman og Mina her i Grythengen, hvor hans bestefar var det første barnet de fikk her, etter at de flyttet ned hit fra Holmstadeie Vestby på oversida av Nygardsæterbruvegen, i 1875. Eivind Sørum var primus-motor for hva Granavollen har blitt i dag, og fikk satt i stand igjen søsterkirkene, hvor Mariakirken var i en dårlig forfatning. Så han lyktes med prosjekt Granavollen, mens jeg har total-mislyktes med prosjekt Grythengen.

Norge hadde sin første storhetstid under katolisismen med Håkon 4. Håkonsson og Magnus Lagabøte, deretter gikk det nedover, til danskene tok over skuta og utraderte kulturarven vår, og brente arkivene våre. Det ser ut til at de begynte med cistercienser-klosteret på Hovedøya ved Oslo.

"Abbeden på Hovedøya støttet Christian – som tapte. Abbeden ble arrestert, klosteret ble brent, revet og oppløst."

Munkene på Hovedøya i Oslo spiste fisk vi ikke lenger får tak i

Så fikk vi da 400-års natten under danskene, hvor vi ble underlagt hva jeg kaller for det lutherske standssamfunnet, som bygger på Luther versjon 2.0, eller adelens Luther, slik han framstod etter Weinsbergs-massakren.

De som brakte oss ut av det lutherske standssamfunnet og mørketiden under danskene, var haugianerne med Hans Nielsen Hauge i front. Hauge kan vi derfor kalle reinkarnasjonen av Luther versjon 1.0, eller bøndenes Luther, som var fundamentet for bondeopprøret.

The Peasants' War Part 1

Men haugianerne var pasifister, hvor de benyttet husandakten og en gryende kapitalisme, som brekkstang og våpen. Husandakten var en forordning innført av den nidkjære stats-pietisten Christian VI, om at bøndene skulle samle husfolket til husandakt på gårdene. Dette for å styrke fromheten i folket. Men hva det førte til var at folk begynte å samles og å ytre seg, hvor vi til slutt fikk bedehusbevegelsen, med full forsamlingsfrihet, ytringsfrihet og bevegelsesfrihet. Alt dette, som vi tar som en selvfølge i dag, kan vi takke Hauge for. Det er derfor ikke uten grunn at historiker Berge Furre har uttalt at Hans Nielsen Hauge er det moderne Norges viktigste personlighet, hvor ingen kommer i nærheten.

Etter Hauge fikk vi 100 år med velferdspietisme, hvor folk hadde en unik omsorg for hverandre. Vi hadde tre store, pietistiske bølger, den haugianske, den jonsonske (bypietisme, som først og fremst ble støttet av folk i storbyene) og til slutt den rosenianske, som kom fra Sverige. Helt til slutt kom den rosenianske vekkelsesbølgen til bygdene omkring Totenåsen, hvor M.J. Dahl surfet pietismens storhetstid inn i solnedgangen på den siste pietistiske bølge, stilig syngende med sin dobbelthalsede gitar, før 100 år med pietistisk storm dabbet av og forsvant med 1. verdenskrig.

Norges andre storhetstid mener jeg vi fant i perioden 1885-1914, hvor seinpietismen, nyromantikken og dragestilen fant sammen, med brennpunkt her i Grythengen.

Even Helmer ble født i Holmstadeie Vestby 50 år eller et jubelår etter Hauges død. Da var alle Hauges kampsaker vunnet, hvor velferdspietismen lå tykt over landet. Det var frihet og jubel, hvor alle gamle lenker var løst. Denne seieren fikk Even Helmer feire her i jubelenga vår.

Derfor mener jeg at Stabbursjordet er like viktig som Haugejordet, hvor Hans Nielsen Hauge fikk sin store kallelse den 5. april 1796. Denne dagen var det nye Norges fødsel!

Men hvorfor seire når man ikke kan feire? Nå har ondskapen lagt seg over Stabbursjordet, hvor vi knappest nok orker å gå ut på Stabburstunet. Vi har intet annet valg enn å plante til jubelenga vår med gran, pakke sammen og reise langt, langt vekk.

Men vi legger ingenting bak oss, da det er intet tilbake, da sparken Grythengen har gått gjennom skaren, og sivilisasjonen vår har rent ut i snøen og blitt borte!

Stabbursjordet fra en svunnen tid, hvor man enda kunne høre klangen fra jubelenga til Even Helmer her.

Nå er her bare bikkjegnål😧 Fra folk uten respekt for stedet vårt, historien og kulturen vår.

Heller kål enn gnål, sier nå jeg da☝

Vi hadde verdens flotteste sivilisasjon, kjempet fram av haugianerne, feiret av Even Helmer💖 Nå kastet for svin alt sammen💔 Både enga vår, landet vårt, kulturen vår og sivilisasjonen vår. Hvor det er intet tilbake å feire.

2025 skulle vært det store feståret, hvor vi feiret 150-års jubileet for enga vår, hvor vi seilte opp Eriekanalen, som har 200-års jubileum i år, for å markere det unike båndet mellom Fossemøllen II og Stoughton, og hvor vi skulle fått feiret konfirmasjonen vår her, og ikke på Hoff gjestgiveri, selv om vi har fått verdens flotteste rom av verdens herligste vert der, hvor konfirmanten vår kunne få glede seg over det flotte historiemaleriet hun var tildelt, og hvor hun stolt kunne få være kulturbærer her ved stenelven Grýta, hun og hennes etterkommere i sju generasjoner til, som sjuende generasjon av Ovren Mikkelson.

Hvor vi nå istedenfor må sende henne til Frankrike så raskt råd er, vekk fra dette mega-degenererte, anti-sivilisatoriske Grythølet vårt. Vi håper å få henne nedover som utvekslingsstudent 2. året på videregående, læreren trodde ikke det var mulig før, dessverre.

Så får da heller disse malplasserte gamlingene sitte her og skule utover enga vår, sammen med bikkjene sine, da det er slik samfunnet vil ha det!

For et møkkaland😭

Portland og Drammen - to elvebyer med identisk ny stedsutvikling

"But this is a replica of the city of Drammen by Drammenselva River by the Oslo Fjord! Same kind of half way urbanism and dreadful boring modernist buildings. Anyway, Kristian Hoff-Andersen lives there, an architect and one of the front figures of the Norwegian Architecture Rebellion. You better visit him to get a full understanding of Norway's answer to Portland 🙂" - PermaLiv

Har kommet halvveis i videoen, men er allerede slått av at Portland og Drammen har gjennomgått akkurat samme slags byfornyelse de siste årene. Selv er jeg ikke imponert over noen av dem, men dette er vel det beste man kan oppnå under dagens modernistiske regime.

Vi har slekt fra Grue gård i Hurdal i Portland, så hyggelig å se at de bor i en relativt grei by etter amerikansk standard.

På påskeleir på Livoll bruker det også å komme et hyggelig par fra Drammen.

Men først og fremst er da Kristian Hoff-Andersen fra Drammen, som jeg endelig fikk den glede å treffe på BUA-konferansen 2024. Han er en av svært få nordmenn jeg ønsker å spesial-invitere til vår kommende kunst-filosofiske cafe i Sarlat-la-Canéda. Vi fikk ikke tid til å ta kaffekoppen sammen i Oslo, så kanskje kan vi ta den der nede😊

Kommentaren nedenfor er fra 2016, artig å se at den fremdeles er å se hos det svenske arkitekturopprøret, hvor nå også det norske arkitekturopprøret har kommet etter👍

Jeg vil fremdeles anbefale å se til Grünerløkka, og hverken elvebyene Drammen eller Portland. Og da absolutt ikke byutviklingen etter Hunnselva ved Gjøvik de siste årene😡

På Grünerløkka har de også ei aldeles nydelig metodistkirke, som dessverre var stengt da vi var der. Ei kirke jeg aldri ville tenkt over, var det ikke fordi tipp-tipp-oldefar Ovren Mikkelson ble metodist i Cambridge, Wisconsin.

Men kanskje er den åpen hvis det blir et bybesøk til i Oslo før vi blir franskmenn?

***

Les kommentaren hos våre svenske venner i Arkitekturopproret.

Drammen har fostret en ny, ung og lovende arkitekt som bekjenner seg til den klassiske arkitekturtradisjonen, Kristian Hoff-Andersen: http://hoff-andersen.blogspot.no/

Skulle vært interessant å høre hva han mener om den nye elvebyen Drammen? Uansett heldigvis mye bedre enn den nye fjordbyen Oslo med sitt Barcode, som har blitt så utskjelt at ingen enda tør å si “se til Barcode”. Men det kommer nok det også.

Heller sier ingen “se til Grünerløkka”, i alle fall ikke når det gjelder byfornyelse. Den eneste bydelen i Oslo hvor man kan oppleve en skikkelig urban rus.

Må innrømme at jeg begynner å bli litt lei av mantraet “se til Drammen”. Har ikke selv opplevd den nye elvebyen, men kjørt over enkelte av bruene. Mitt inntrykk er at de har gjort en fantastisk jobb med å ta tilbake elva, og at de har unngått stjernearkitekturen, men kan ikke se at de har kommet opp med noen flotte nye klassiske byggverk. Minner litt for mye om Aker brygge, ok å ta en pils mens man nyter Oslofjorden eller Drammenselva, men ikke den helt ultimate urbane opplevelsen slik man finner det på Grünerløkka.

Dessverre har jeg kun et foto av Drammensfjorden hos Wikimedia.

Hoff-Andersen inviterte meg en gang til å ta en kaffekopp sammen i Oslo, men dessverre har jeg enda ikke fått mulighet til å samtale med denne spennende arkitektstudenten, som stolt står fram som en beundrer av den klassiske arkitekturtradisjonen.

Men jeg vil nok nå heller foretrekke å ta en rusletur med ham etter Drammenselva, for å høre hans mening om den nye elvebyen.

Måtte vi en gang få til dette!

Husmannsplassene under herregården Grythe ved folketellinga i 1865

Winter by the Olterudelva River, Toten, Norway, in January. Stock-bilde | Adobe Stock

Da fikk jeg somlet meg innom Dokumentasjonssenteret på Kapp, på veg hjem fra tannlegen onsdag 29. januar 2025. De tok vel imot meg og var hyggelige og hjelpsomme, så jeg skal ikke klage. De hadde dessverre ingen dokumentasjon på Olterud sag, så det eneste vi fremdeles vet er at Olterud sag ble etablert som et sameie av åtte personer i 1885. Dette mener jeg at jeg leste på museet i stallen på Torsætra. Har noen mer dokumentasjon omkring Olterud sag er det viktig at dette leveres til Dukumentasjonssenteret, slik at Mjøsmuseet kan digitalisere det!

Husmannsplassene under Grythe ved folketellinga i 1865 ligger her:

media.digitalarkivet.no/view/38068/300

Folketellinger: RA, Folketelling 1865 for 0528P Østre Toten prestegjeld, 1865, s. 300 - Skanna arkiver - Arkivverket

Det var tre husmannsplasser under Grythe, akkurat som jeg tenkte. Tippoldefar Herman Evensen Fossemøllen kjøpte da Grythengen av Halvor Grythe i 1875 for 200 spesidaler. Solhaug solgte han til sin sønn Johan Albert i 1908, for 200 kr. Det lille våningshuset i dragestil til Johan ble da bygget i Grythengen seks år før Solhaug ble skilt ut av Stor-Grythengen.

Stor-Grythengen må da ha bestått av husmannsplassene Grythengen og Grytedalen, som da må ha vært husmannsplassen med potetåkeren til Per Post, hvor jeg har kommet til at husmannsstua eller jordhytta her, lå der garasjen til villaen til Tollef Jansen ligger i dag.

I Grytedalen bodde husmann Hans Evensen, han var 72 år i 1865, men hadde faktisk ei kone på 36 år, eller akkurat halvparten så ung som seg selv.

Den tredje husmannsplassen var Grytebonløkken, her holdt husmann Peder Olsen til, og han var salmaker!

Grytebonløkken må ha ligget borte ved Holmstadbekken, i det sør-østre hjørnet av hva som er Grythe-jordet i dag.

Her i Grythengen fant vi husmann Christian Madsen med kone og barn.

Inne på arkivet står det hva alle barna het, hvor mange dyr de hadde, og hva de dyrket på jorda si. Jeg har litt vanskelig for å lese denne gamle håndskriften, men skal se hva jeg finner ut etter hvert.

Herregården Gryte skal ha matrikkel-løbenummer 400 og 402, hva nå dette betyr?

Solhaug skal ha br.nr. 6, skilt ut fra Grythengen/Grythe med br.nr. 1.

Solhaug:

media.digitalarkivet.no/view/13772/10

Tinglysingsmateriale: Toten tingrett, AV/SAH-TING-006/H/Ha/Haa/L0030: Panteregister nr. 30, 1908, s. 8 - Skanna arkiver - Arkivverket

Nettadressen for tinglysnings-dokumentet for kjøpet av Grythengen glemte de dessverre å skrive ned, men jeg skal se om jeg klarer å søke det opp på egenhånd, ellers får jeg få hjelp av Dokumentasjonssenteret igjen.

Uansett ble det slått fast at Herman betalte 200 spesidaler for Grythengen, det skulle vært morsomt å vite hva dette blir i dagens verdi?

Da har jeg regnet ut dagens verdi på Stor-Grythengen!

Krona ble innført i 1875, da var 1 spd = 4 kr, hvilket vil si at 200 spd tilsvarte 800 kr. Benytter vi da Norges banks priskalkulator for å beregne prisveksten fra 1875 til 2024, får vi  =61 449,43*

Dette tilsvarer en prisstigning fra 1875 til 2024 på 7581,18 prosent.

Så Herman fikk et godt kjøp, 61450 kr for Stor-Grythengen skal man ikke klage på, subberu'n har kostet meg mer enn dette bare for 2024! Jeg forstår godt Even Halvorsen Grythe, som bare reiste fra hele greia, etter at faren hans Halvor Evensen Grythe, hadde vært så dum å selge unna denne herligheten og delt slektsgården hans i to, for en slikk og ingenting!

Da har jeg oppdateringer!

Tinglysningen av Grythengen:

https://media.digitalarkivet.no/view/13776/229

Tinglysingsmateriale: Toten tingrett, AV/SAH-TING-006/H/Ha/Haa/L0033: Panteregister nr. 33, 1908, s. 225 - Skanna arkiver - Arkivverket

Her ser vi også at Even Helmer overtok Grythengen i 1915 for 1500 kr. Vi kan da slå fast at det var Herman, som bygde nytt våningshus i 1903!

Og her finner vi skjøtet: se nederst på siden til venstre:

https://media.digitalarkivet.no/view/10204/212

Tinglysingsmateriale: Toten tingrett, AV/SAH-TING-006/H/Hb/Hba/L0012b: Pantebok nr. 12b, 1872-1877, s. 557 - Skanna arkiver - Arkivverket

Er svært takknemlig for all hjelp til å "oversette" alt dette til forståelig norsk!

Hva er poenget med Norge?

Tussilago farfara or coltsfood by a field in spring. Stock-bilde | Adobe Stock

I dag så jeg hjort på Krabyskogen for første gang, søndag 30. mars 2025, ei ku med kalv, så det var morsomt. Rart å tenke på at det var på Krabyskogen jeg liksom fant meningen med livet, hvor jeg som 11-åring var med å bygge opp Holmstad Trevare AS, som den andre bedriften på industriområdet, etter kistefabrikken.

Nå fyller Krabyskogen industriområde nesten hele Krabyskogen, hvor jeg ser på hele greia som ei bråkete søppelfylling beliggende mellom Overnengen og Lenaelva, hvor det eneste jeg sitter tilbake med, er ødelagt helse etter alt støvet. Husker med vemmelse hvordan folka på kistefabrikken stappet en flissekk ned i grillen på min subaru pickup, fordi det hadde gått over litt flis på flissiloen, og de hadde fått litt flis på bilene sine. Hvor jeg de neste årene måtte kjøre med kupeen full av flis, da denne flisa aldri riktig kom ut av vifteaggregatet.

Så dette var også med på å ødelegge helsa mi, hvor jeg nok kommer til å lide en altfor tidlig død grunnet folka på kistefabrikken, hvor jeg da blir liggende i en av kistene deres, hvor den enes død er den andres brød.

Dette er også en god grunn til å emigrere til Frankrike, at jeg ikke risikerer å bli gravlagt i ei kiste fra kistefabrikken på Krabyskogen, da det er grunnet dem at jeg da har havnet i denne kista.

Ellers leste jeg i bladet Historie på biblioteket i går en spennende artikkel om barokken. Der fikk jeg vite at barokken var et resultat av det 18 år lange kirkemøtet i Trento, hvor de etter 18 år med diskusjoner kom fram til at de ville lokke protestantene tilbake til den katolske kirke gjennom kunsten og overveldende følelser, hvor da dette manifisterte seg i barokkens overdådighet og dramatikk.

Den franske solkongen eller Ludvig XIV ble voldsomt betatt av barokken, hvor han bestemte seg for at han ville bygge opp et helt nytt barokk palass omgitt av gress og parker på landsbygda utenfor Paris, hvor han kalte dette stedet for Versailles.

Ludvig XIV ble kopiert av små fyrstedømmer, som bygget små etterligninger av Versailles ute på landsbygda rundt omkring i det hellige romerske riket. Hvor dette da gav opphavet til suburban spredning, hvor man skulle leve rene, ubesudlede, barokke liv, langt borte fra byens støy og larm.

Dette er da grunnen til at alle disse subeksurbanittene lever rundt omkring i kulturarven vår her i Grythengen, de er alle små kopier av Versailles og et resultat av det 18 år lange kirkemøtet i Trento.

PermaLiv.MyPortfolio.com: Plenens historie fra den franske solkongens palasser, til det billige suburbane ødelandet i utkantene av Toten

Så på et vis lyktes katolikkene, da barokken via Versailles skapte det billige, suburbane ødelandet i utkantene av Toten, som har kvalt kværnenga vår her ved stenelven Grýta. Dette er svært alvorlig, da det var her reformasjonen fant sin fullbyrdelse, hvor Even Helmer feiret denne seieren 50 år eller et jubelår etter Hauges død, her i jubelenga vår, hvor all jubel nå har stilnet.

PermaLiv.MyPortfolio.com: Melkeprofetien

Som vi ser av artikkelen ovenfor, var Hans Nielsen Hauge reinkarnasjonen av Martin Luther versjon 1.0, eller bøndenes Luther, hvor han gjenopptok bøndenes kamp, men ved ikke-voldelige midler. Slik at det var de norske pietistene, som førte fram og vant de tyske bøndenes kamp, etter at Norge i 400 år lå nede for telling under danskene, hvor vi fikk tredd det lutherske standssamfunnet nedover oss, basert på Luther versjon 2.0, eller adelens Luther, slik Luther framstod etter Weinsbergs-massakren.

Poenget med Norge er derfor å videreføre haugianernes kamp, hvor de vant sin seier gjennom en gryende kapitalisme og med husandakten som brekkstang. Gjennom industrialiseringen fikk de politisk innflytelse, hvor vi fikk 100 år med velferdspietisme.

Men kapitalismen var kun et middel, og ikke målet, dette er en utslettelse av staten og standssamfunnet, som nå har kommet tilbake i all sin gru.

Skal vi fullbyrde poenget med Norge, må vi derfor innføre lommedemokratiet til humanøkolog Terje Bongard.

Men selv om vi gjør dette, kan vi aldri få det noe gøy igjen, uten kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer, som et levende elvebruk, ved stenelven Grýta.

Dette er også grunnen til at det ikke lenger er noe poeng med USA, slik vi ser det forklart i videoen ovenfor. Fordi Grythengen er USAs hjørnestein, hvor den biokulturelle koblingen mellom Fossemøllen II og Stoughton, er den viktigste bio-kulturelle koblingen over Atlanterhavet.

Hvor da Herman Evensen Fossemøllen ble tilbake her for å bygge Fossemøllen II, hvor lillebror Augustinus Overnengen ble med sin far Ovren Mikkelson til Wisconsin, for å bygge Stoughton, som byens store entreprenør.

Hvor vi nå vender tilbake til katolisismen og Frankrike, fordi vi mislyktes, hvor katolikkene lyktes med Our Lady of Lourdes i Pyreneene, som vel var det siste, store kontra-reformatoriske prosjektet, som ikke bygget på barokken, men nygotikken, utviklet av den engelske arkitekten Augustus Pugin.

Også et sted basert på en kilde, slik Grythengen skulle vært det, hvor vi skulle holdt søndagsskole ved den magiske brønnen nedenfor kjørbrua, i søndagsskolelærer Even Helmers ånd, hvor vi fortalte barna at slik som denne brønnen, slik er Jesus, en kilde med livets vann som aldri går tørr, ikke engang under tørrsommeren 1947!

Men nå er det tørt, hvor Stysjinbekken også er knusk tørr, her hvor våre barn nå skulle lekt om våren, slik som barna til Nils og Eli Grythestuen på 1700-tallet.

Så hva er poenget med Norge, da vi uten jubelenga til Even Helmer aldri kan få det noe gøy igjen?

Allikevel vil jeg anbefale dere å innføre lommedemokratiet, som da vil bety å fullbyrde visjonene til haugianerne. Så kanskje kommer vi tilbake en gang i tiden, hvis dere klarer å sette i stand igjen kværnenga vår, og hvis franskmennene vil gi slipp på oss?

Vi flytter nå mest sannsynlig til en mindre, gangbar Fransk landsby, full av tradisjonell urbanisme. Kanskje kan vi få det litt gøy igjen der nede? Men ville det ikke vært bedre om alle disse subeksurbanittene levde i den uforlignelige, gangbare landsbyen Skreia, full av levende gater og torg, så kunne de heller kommet til oss på besøk, for å oppleve levende kulturarv og historie, her ved stenelven Grýta?

"Fantastic work! We probably move from Norwegian countryside to a traditional, walkable French town, because suburbia destroyed our rural heritage. If all these people now living in our cultural heritage, could have lived in a walkable town, we could have continued living here. Then they could have visited us, to experience real rural culture. But without roots there's no point anymore, so we go to a French town, like what they should have had here. Norway is very suburbanized, we have by far the largest amount of square meters shopping mall per inhabitant in Europe. Bergen is our best city, but there the annual rainfall is close to 2500 mm." - PermaLiv

Patokrati eller lommedemokrati?

Frilanser kanalen – uavhengig rapportering – Sannheten seirer

Patokrater og meritokrater styrer landet vårt, hvem som er verst vet jeg ikke, men sammenlagt kan det ikke få blitt verre.

Gjett om det er slitsomt å leve i Grythengen, med all kulturarv utradert, verket til patokratene og meritokratene. Selv får jeg bare hodeverk. Hadde vi hatt ei skikkelig hytte, ville jeg bare solgt alt, så fikk vi bli der til vi fikk kommet oss til Sarlat-la-Canéda eller Skjolden.

Var det ikke for Motvind, ville hele landet vært som Grythengen nå, totalt overkjørt. Men de må jo få stoppet dette her, skal vi få kommet oss til Skjolden, da vindindustrien bare teppebomber med nye prosjekter hele tiden, helt til de plutselig treffer noen ettergivende politikere i en eller annen fattig kommune.

Motvind Norge | vi stopper vindkraftutbygging

Tenk om vi hadde hatt styring på disse patokratene! Da ville de aldri kommet til topps i hierarkiet, fordi da ville ikke alskens klatrestrategier hjulpet, fordi vi hadde RID-hierarkiet, hvor kun de beste blir sendt til topps av inngruppa, som mammaen til O. Hun ville ikke vært på Nille da, nei, hun ville vært statsminister, vår første statsminister med et hjerte av gull😄

Tenk at vi kunne fått innført det Representative Inngruppe-Demokratiet til humanøkolog Terje Bongard i 2018, var ikke MEDOSS blitt stanset av patokratene og meritokratene i 2014. De vil selvsagt ikke ha dette her, fordi da veit de at de aldri kommer seg til topps i systemet, men at de blir gjennomskuet og parkert av inngruppa!

Teksten nedenfor er fra 2017, noen bok ble det dessverre ikke😢

***

Kan det bli bok om Bongards selveierdemokrati? Vel, man må jo prøve. Sendte nettopp følgende forslag til et mindre forlag, så får man krysse fingrene.

Ps! Dama på forlaget skjønte ingenting. Skulle noen andre tenne på ideen, ta kontakt!

Tusen takk for respons!

Jeg fikk nettopp følgende melding fra atferdsøkolog Terje Bongard:

“Jeg kan ikke gjøre mer alene, Øyvind, selve mennesket står i veien, se kap 7. Det må tas tak i av en organisasjon, med folk som orker å holde på med diskusjoner, “teorier” og meninger. Jeg orker ikke mer av det, har fått nok. Ære være deg, og et par til. Jeg har prøvd MDG og SV, de mest sentrale jeg har fått tak i, både Hansson, Opoku og SVs sentralstyre v den nye sekretæren, som har lagt ut dokumenter på deres server, men hører ingenting.

http://www.bioman.no/content/pengef%C3%B8lelsen-kronikk-i-klassekampen-september-2010?fref=gc

Kanskje Rødt?

https://www.facebook.com/Roedt/videos/10156189240069068/

Kan ikke forstå annet enn at kap 6 vil være et utgangspunkt for en konkret løsning.

http://www.bioman.no/document/inngruppedemokratiet-litt-fra-boka-det-biologiske-mennesket?fref=gc

Men, det ser ut til at de små partiene, som huser de som leter etter løsninger, er himla fornøyd med sine prosenter…”

Bongards selveierdemokrati beskrevet i kapittel seks av hans bok "Det biologiske mennesket" ER løsningen. Er selv enda mer overbevist om dette enn Bongard. Fikk derfor lyst til å ære Bongard for hans mangeårige innsats med ei bok kalt "Bongards selveierdemokrati". Jeg synes dette er en super tittel!

Har selv skrevet en hel del om Bongards demokratimodell, noen gjennomarbeidede artikler og en masse småstubber/notater som kan bearbeides videre. Så her er intet problem å få til ei hel bok!

Mange andre kan også bidra, som Kjetil Østli hos Harvest, en stor fan av Bongard, Pål Steigan, som har studert Bongards filosofi nøye og hatt samtaler med ham hos NRK radio, Trond Andresen, som nylig skrev en relatert artikkel: https://resett.no/2017/08/25/godhetskapplop-i-evolusjonspsykologisk-lys/?fref=gc, Achsel Ford, en ivrig og meget intelligent kommentator hos Steigan, m.fl. Jeg synes Bongard fortjener en klapp på skulderen og ei praktbok for sin mangeårige innsats, med hovedvekt på hans briljante enkle løsning for menneskehetens mange problemer.

Dette er den aller viktigste boka vi kan lage! Håper dere blir med på dette?

Mvh,
Øyvind Holmstad,
PermaLiv AS (etableres trolig neste måned)

Lyttet nettopp til en flott samtale mellom J.H. Kunstler og Richard Heinberg.

- KunstlerCast 294 — “There’s No App for That” — Richard Heinberg

Vel, det spørs om de ikke har tatt munnen litt for full. Fordi Bongards selveierdemokrati er nettopp "appen" vi trenger. Dette er ikke noe jeg "mener", det er et vitenskapelig faktum.

Med Bongards selveierdemokrati vil vi få langt mer tid til å danse og synge og nyte naturen og livet. Dette er også et vitenskapelig faktum :-)

"Det biologiske mennesket" er den største gaven til det norske folk noensinne. Dessverre orker ikke Bongard å skrive bok II, III og IV, utrolig synd, men forståelig. Derfor får vi ta over stafettpinnen og forsøke å få til ei bok om løsningen, hvilket er Bongards selveierdemokrati. Mannen fortjener et klapp på skulderen nå!