Thursday, January 1, 2026

År 2026 i Grythengen

Fotografi fra romjula 2025, tatt med min nye, store kjærlighet, min Fujinon 27mm f/2.8 pannekakelinse💖

PermaLiv.MyPortfolio.com / LeveVeg.MyPortfolio.com: Fantastiske Fujinon 27mm f/2.8 pannekakelinse

Øyvind Holmstad - Norway I

At the cultural landscape above Bilitt, Toten, Norway, December 2025. Stock-bilde | Adobe Stock


Da er vi inne i 2026, hvor alle jubileene i Grythengen nå er unnagjort, de har kommet på rekke og rad, siden vi ble jaget tilbake hit i 2018. Og nå vil de jage oss vekk fra Øverskreien også, men dette er da helt greit, da vi ikke har noe mer her å gjøre. Ikke lenger kan vi ha det noe gøy heller, da dette er umulig, uten kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer, som et levende elvebruk, ved stenelven Grýta.


Og ikke bare det at man ikke kan ha det noe gøy lenger, men det finnes heller ikke tilbake noen livskvalitet på Toten, da denne forsvant i løpet av 2024, med vår siste tur til Tjuvåskampen. I alle fall ikke noen skikkelig livskvalitet, det kan kanskje finnes litt pistrete livskvalitet hist og pist enda, men ikke noe som monner noe.


BBC kontaktet meg også på nyttårskvelden, av alle kvelder, hvor jeg og jentene nå tenkte at jeg endelig skulle få mitt gjennombrudd som fotograf, og begynne å arbeide for BBC. Men så ville de bare ha kontaktinformasjonen til Petter-Jon, som tok initiativet til, prosjekterte og gjennomførte Lærdalstunnelen, da BBC skulle lage en reportasje om denne tunnelen. Uansett gav jeg dem navn, adresse og telefonnummer til Petter-Jon, så får vi se om det blir noe ut av det?

Ellers var vi i Frankrike i 2025, men dette ble helt fiasko. Vi ser da også i videoen at islam nå overtar Frankrike og Europa, hvor det overhodet ikke finnes noen oppvåkning blant franskmennene, tvert imot mister de sin identitet i samme tempo, som Frankrike islamiseres.

Så dette er jo litt pussig, da jeg ikke ser bort fra at presteregimet i Iran faller i løpet av 2026, hvor perserne vender seg til kristendommen og vestlige verdier, mens Europa ender opp som Iran under ayatollaene.

Men nå satser jeg på Lom, da det tross alt var grunnet frankriketuren at jeg oppdaget lillehammermalerne, hvor jeg forstod at i dag er Lom lillehammermalernes siste skanse. Hvor Thorvald Erichsen ble min favoritt av lillehammermalerne, sterkt inspirert av Pierre Bonnard, som regnet seg selv som frankrikes siste impresjonist.

Målet er allikevel på sikt å komme oss over Sognefjellet til Skjolden, for å starte opp igjen den vestlige sivilisasjon derfra, da Skjolden utvilsomt er universets sentrum, basert på de 15 transformasjonene til Christopher Alexander.

Fordi det var jo her i Grythengen at den vestlige sivilisasjon tok slutt, med den rokokko, nyromantiske seinpietismen i Øverskreien, ingen tvil om dette.

Men her finnes ikke fruktbar jord lenger, så vi får forsøke å ta med oss restene av sivilasjonen vår til Skjolden, sammen med sognebunaden vår, så får vi forsøke å starte opp igjen sivilisasjoinen vår derfra!


Litt om Adrianopel, som nevnes i videoen:



Dessverre fikk ikke kona mulighet til å bli stolt over meg som nybakt fotograf for BBC i 2026, men hun virker mektig stolt over sin landsmann Marcelito Pomoy, som ble hentet over fra Filippinene for å underholde ved nyttårsfesten til Donald Trump.


Ayaan Hirsi Ali hevder at den eneste måten vi kan kontre islamiseringen av Vesten på, er gjennom å tilby noe bedre.

Dette kunne vi hatt, hadde vi ivaretatt kværnenga vår, hvor vi fikk leve i fred her som historiemalere og kulturbærere, med en levende kulturarv.

Fordi Grythengen representerer den absolutte høyden av den vestlige sivilisasjon, lik toppen av Mount Everest, hvor alt nå ligger i ruiner.

Eneste mulighet er å kartlegge kulturarven vår, slik at vi vet hva vi har tapt, så får vi forsøke å komme oss over til Skjolden med tida, hvor vi forsøker å starte opp igjen sivilisasjonen vår derfra.

Men dette må akkompagneres av en skikkelig urban landsby i dragestil i Skjolden, hvor Lothepus heldigvis har gått foran med et godt eksempel. Hvor han vant Arkitekturopprøret Norge sin arkitekturpris i 2025, for stavkirkehallen sin i Odda.

Samt selvsagt at ingenting er mulig å få til, uten å få på plass lommedemokratiet til humanøkolog Terje Bongard, for slik å bli kvitt det lutherske standssamfunnet, som haugianerne nedkjempet, til evig tid!


Ingen grunn til å skamme seg over vår vestlige kristne sivilisasjon, dette er den flotteste, beste og tøffeste sivilisasjonen, som noensinne har eksisitert! Hvor denne sivilisasjonen toppet seg her i Grythengen, hvor jeg og jentene har feiret vår tapte sivilisasjon i glemsel og ringeakt, i 150-års jubileet for kværnenga vår, i løpet av 2025.

Vi avsluttet året ved nyttårsgudstjeneste i Hoff kirke, fordi storesøster feiret sammen med venninner denne kvelden, slik at vi ikke skulle kjenne oss så alene uten henne.

Godt nytt år!

Nei, har dere sett, her kom sannelig mitt første fotografi fra 2026 med også, tatt i dag torsdag 1. januar. Det er fra Totenåsstien mellom Vålsjøelva og Kvikstadsætra, hvor jeg gikk til i dag. Det var ikke lange stubben!

Kvikstadsætra var sæter for Nordre Gardlaus og en del andre garder, bl.a. tre Degvold-garder. Det er ei gammel sæter fra slutten av 1600-tallet, hvor det på høyden var minst seks sæterfjøs og størhus her. Om sommeren var det faktisk sæterplikt, hvor man kunne få bøter, hvis man lot dyra gå nede i bygda i sætertida.

Det ble også opplyst at det ofte var festligheter ved sætrene utpå åsen om somrene, selv om dette var strengt forbudt under det lutherske standssamfunnet. Hvor man hverken hadde forsamlings-, ytrings- eller bevegelsesfrihet, dette var det haugianerne som gav oss!

Photography from the Totenåsstien Hiking Track between Kvikstadsætra and Øvre Kolbusætra, Totenåsen Hills, Norway, January 2026. Stock-bilde | Adobe Stock

Wednesday, December 31, 2025

WWW.LEVEVEG.MYPORTFOLIO.COM


Hoisann, jeg oppdaterer fordi jeg ser at Hervenknappen sett fra Nyhusknappen, er minst like flott, som Nyhusknappen sett fra Hervenknappen!

Rundtur til Hervenknappen og Nyhusknappen — dobbel opptur på Totenåsen

Slik at nå MÅ jeg opp til Nyhusknappen også, for å fotografere Hervenknappen, før vi stikker til Lom, samt før vi får en bakgrunn av vindturbiner på alle åser mot Finnskogen😰

Så det dukker stadig opp nye prosjekter, som jeg bare må få unnagjort, før vi forskanser oss i lillehammermalernes siste skanse✌

***

Nyhusknappen fotografert fra Hervenknappen med mitt Fujifilm X-T200 med 27 mm pannekakelinse, dette fungerer helt bra, hvor jeg er svært fornøyd med billdekvaliteten fra dette meget rimelige kameraet.

Hadde jeg zoom, ville jeg garantert zoomet vekk grana i venstre billedkant, men i etterkant synes jeg bare at denne danner en fin ramme.

Slik at man får helt andre fotografier med en prime, enn man ville fått med en zoom, hvilket jeg bare synes er kult.

View towards the Nyhusknappen Hill, part of the Totenåsen Hills, Norway. Stock-bilde | Adobe Stock

Give a picture from the Norwegian wonder winter land for Xmas🎄🎅🎆 


Thanks to my readers from the USA, yesterday, October 31 2025, you made the best day in the history of this blog💖

Yesterday: 12847 page views

90 percent from the USA, so I don't know what happened? Anyway, thanks a lot😊

To all my English readers, my new portfolio site is here:


My old portfolio is here:


My images in chronological order:


I det siste har jeg hatt problemer med å oppdatere min portefølje, hvor jeg i dag fikk følgende beskjed fra Adobe:

"Hi there,

Thanks for reaching out!
 
Unfortunately, the issue is rooted in the number of pages you currently have in Adobe Portfolio and in the number of modules on each page. We recommend limiting the number of Pages to 30 and Modules to 50 per page. We also recommend that you ensure all page cover images are below 1MB in file size. Too many pages and modules can cause the Editor to break and prevent updates from being published to your site; this appears to have occurred with your site. Unfortunately, you will need to remake your entire site.
 
We are working on optimizing the Adobe Portfolio experience to handle large amounts of images and Pages. I apologize for the inconvenience and any frustration this has caused!
 
Best,
billie"

Å reorganisere min gamle portefølje ville vært et overveldende arbeide, men heldgvis viste det seg at jeg kunne lage en ny portefølje, som da er å finne her:


Min nye portefølje LeveVeg begynte da med ti fotografier fra sist søndags tur til Hervenknappen, hvor vi heldigvis ikke fikk øye på en eneste vindturbin. Fremdeles ligger det sju fotografier på vent, så får vi se hvor mange som kommer inn til slutt?


Heretter vil jeg ikke dele opp porteføljen i like mange underkategorier, samt at jeg vil begrense meg til 500 fotografier per album, slik at jeg ikke risikerer å støte på samme problem på nytt.

Porteføljen LeveVeg ble lansert torsdag 23. oktober 2025.

Min gamle portefølje er da her:


Hvor feeden til mine fotografier hos Adobe etter hvert som de kommer inn, ligger her:


Ellers har Fujifilm kommet med Fujifilm X-T30 III i dag, som er det kameraet som i dag ligger nærmest min Fujifilm X-T200:


For tiden benytter jeg mitt reservekamera X-T200, som er en serie Fujifilm nå har kuttet ut, da denne var ment å konkurrere direkte med mobilkameraer. Jeg gav 7000 kr. inkl. kit-linse for dette i sin tid, mens jeg ser kamerahuset for X-T30 III ligger på 12000 kr.

Jeg benytter nå kun min pannekakelinse 27 mm, hvilket i fullformat tilsvarer 42,5 mm, hvilket kun er en halv mm unna normal brennvidde for menneskeøyet, som er på 43 mm.

Dette fungerer helt fint, samt at jeg har mindre problemer med moire, grunnet den økte pixel-tettheten.

Slik at var jeg ungkar, ville jeg nok fortsatt å benytte mitt lille X-T200 til a7VI kommer med global lukker om fire år.

Problemet er at kameraet ikke har to minnekort, hvilket er vidunderlig praktisk når man er på tur med familien, hvor man kan kjøre familiebilder på ett kort, og landskapsbilder på et annet kort. Å gå tilbake å skille dette i post er forferdelig kjedelig, for å si det mildt.


Fujifilm ser ut til å ha gjenvunnet sin sjel, hvor jeg har bestemt meg for at jeg vil fortsette å være en del av Fujifilm-fellesskapet på si, selv om jeg da har investert så tungt i Sony, at det nytter ikke å komme vekk fra dette.

Slik at jeg kommer nok alltid til å ha et lite Fujifilm kamera med min 27 mm pannekakelinse påmontert, som back-up kamera og krydder i en litt grå Sony-hverdag😊

Ved Olterudsaga

Fotografi hentet fra fb-sida "Gamle bilder eller noe vi husker fra Øverskreien", ved Åse Skullerud.

Olterud sag ble etablert som et sameie av åtte personer i 1885, dette mener jeg var opplyst under et bilde ved museet i stallen til Torsætra kafe. Annen dokumentasjon finnes ikke, heller ikke dokumentsenteret på Kapp har informasjon om oppstarten av sagbruket.

Olterudsaga ble reist nederst i Stor-Grythengen, som bestod av de tidligere husmannsplassene Grythengen og Grythedalen. Herman Evensen Fossemøllen fikk kjøpt Stor-Grythengen av Halvor Evensen Grythe i 1875 for 200 spd., hvilket tilsvarer 61500 kr. i 2025.


Olterud sag er bygningen til venstre i fotografiet, vi ser det ligger veldig skakt ifht. Solhaug trevare på andre sida av vegen, hvor dagens bygg ligger parallelt med dette. Ingen husker at den gamle saga ble revet og bygget opp igjen, men far trodde dette skjedde på slutten av 1950-tallet, mens de bodde på Lauti på Kløfta. Først trodde jeg det hele kunne være en fiskeøye-effekt, da garasjen øverst i bildet også ser ut til å ligge litt på skrå, men dette tror jeg faktisk den gjør, hvor dette er for å gi litt lettere passasje inn til garasjen. Så trolig ble den gamle saga revet og bygget opp igjen som uthus, beliggende paralellt med trevarebedriften.

I påbygget på saga til høyre ble det høvlet takflis, det var en egen høvelmaskin for dette her.


Til venstre nedenfor saga mot vegen ligger det bakhon, fortalte far, selv trodde jeg det kunne være ei tømmerlunne, men far var sikker på at det lå bakhon her. Han sa at de fyrte mye med bakhon da de var barn.

Brua helt i billedkant til venstre er ikke ei steinhvelvsbru, far fortalte dette var ei enkel, hvelvet betongbru med kantsteiner. Over betong-hvelvingen var det bare lagt jord og stein.

Det var ved denne brua to harejegere som skulle på åsen på jakt, kjørte utfor med A-forden sin. Dette var en alvorlig ulykke, far husker at bikkjene var blodige, men det gikk bra med jegerne. Jon Solhaug kjøpte denne A-forden av dem, og satte den i stand igjen som en liten lastebil, med ei kasse på planet.

Trolig eide Halvard Solhaug saga da fotografiet ble tatt, hvor Olterud sag da ikke lenger var et sameie. Bildet er fra før 1955, da det var i 1955 at 2. etasje ble bygget på villaen på Høgtun øverst til høyre i bildet, hvor Johan Albert Solhaug bodde. Far husket at de lekte mye ping-pang-i-boksen på tunet ved Høgtun som barn.

Nedenfor saga på andre sida av Linna ligger Hågård. Vi ser at vannet fra veita til saga renner nedover her som en bekk. En hå var et etterbeite for dyra om høsten, hvor dette gresset gav en noe stram smak på melka. Hågård ligger derfor på en tidligere hå.

Den lille brakka ovenfor Olterudsaga var tom da far var barn, selv tror jeg dette var ei kvilebrakke, bygget opp for de periodene saga leide inn lokomobil til driften. En lokomobil var sikkert dyr i leie, slik at man i leieperioden trolig kjørte på med mange folk og flere skift, hvor man trengte ei kvilebrakke for alle disse folka.


Helt øverst ovenfor kvilebrakka var tater-plassen. Her lå et par-tre mindre tater-følger i løpet av sommerhalvåret, hvor de gikk omkring og handlet, og med det samme gjerne spurte om folk hadde ei griseknoke til overs, som de kunne koke suppe på.

Den eneste tateren vi med sikkerhet vet at har ligget her, er Nicolai med følge, sønn av den berømte tateren Stor-Johan.

Ved brua ved Kloppen mellom Riselva og Lenaelva, var det en stor samlingsplass for taterne i fars barndom. Min teori er derfor at taterne hadde faste vandringsruter, hvor de spredte seg rundt på Toten på småplasser, som ved Olterud sag, før de samledes på den store plassen ved Kloppen, for å dele erfaringer og fortelle historier og nytt, før de reiste videre til neste sted.

Taterne hadde det fint her, fordi til venstre for tater-plassen var det en stor og dyp dam i elva nedenfor demningen til Olterudsaga, med ei lita strand med småstein og elvegrus. Her brukte barna i Øverskreien å samles for å bade og kose seg på stranda i fars barndom, hvor de her også øvde på å svømme. Far fortalte de lå her på stranda og spiste hvetepuff, som et surrogat for popcorn, som de bare hadde hørt om. En pose hvetepuff på Harald Holmstads landhandleri kostet 50 øre.

På andre sida av vegen inneklemt i krysset ligger da garasjen til Solhaug trevare, det var her forannevnte A-ford ble satt i stand igjen. I 2. etasje over garasjen hadde Harald Holmstad lager til landhandleriet sitt, over ei luke mot vegen satt det ei travers-kran, som han benyttet til å heise opp melsekker og annet.

Vi ser godsruta parkert ved garasjen, denne lastebilen reiste rundt og leverte kolonial-varer til de mange nærbutikkene på Toten. Hvor man på denne tiden hadde en bil, som transporterte varer omkring til alle nærbutikkene, istedenfor at alle skal ha sin egen bil, for å reise ned til Skreia eller Lena for å handle.

I garasjen var også et fryseri, hvor grendefolket kunne leie fryseplass, fryseriet tilhørte Solhaug trevare.

Nedenfor garasjen var materiallager for trevarebedriften, dette bygget er nå revet.

Nederst mot vegen har vi Solhaug Trevarefabrikk, som i dag er rangert som et kulturminne for Østre Toten. Solhaug Trevarefabrikk holdt til ved Olterud fra 1938, men dette bygget ser ut til å ha vært satt opp like etter krigen.


Før dette holdt Solhaug Trevarefabrikk til på Skreia:


Johan Albert Solhaug dreiv som bygningssnekker i Christiania fram til 1897, hvor hjulmaker Klaus Listuen, seinere Klaus Sundby, skreiv et brev til ham for å be om hjelp til innredningen med Skreiens bedehus. På dette tidspunktet het han Johan Grythengen, hvor han kom tilbake hit. Trolig ble innredningen laget til i den gamle mølla til Herman Evensen Fossemøllen ved Verkstedvollen ved Olterudelva, hvor nok da kværna ble byttet ut med ei båndsag. Den første Solhaug Trevarefabrikk fant vi derfor her. Den siste driften herfra som vi vet om, er at Kolbjørn Holmstad dreide rivepinner her som barn. Inger Faret har fremdeles en av bedehus-benkene stående hjemme, som Johan Grythengen og Klaus Listuen laget til. Denne plasserer hun barnebarna på, og forteller dem om sin barndom i Øverskreien og på bedehuset.


Bedehuset ble donert av Holmstad gård, og var den tidligere kårboligen beliggende mellom våningshuset og vegen.

Det var derfor grunnet bedehuset og brevet fra Klaus Listuen, at Johan Grythengen kom tilbake hit til Toten, og begynte som møbelsnekker.

Solhaug Trevarefabrikk ble overtatt av Jon Solhaug, sønn av Johan. Han holdt til i den øvre halvdelen av bygget, hvor han bodde i øverste etasje, og det var trevarefabrikk i de to nederste etasjene. I hjørnet i 2. etasje hadde han kontor med et flott hjørne-vindu, med utsyn oppover Kronborgsæterlinna. Under kontoret var tørka, slik at han hadde god gulvvarme om vintrene.

Tørka lå da i 1. etasje, hvor det er en liten port her ved siden av skorsteinen, for ilegg av materialer.

Jon Solhaug var den første i Øverskreien som fikk installert vannklossett, far fortalte at Jon var en person som var forut for sin tid i det meste.

I den nedre delen av bygget holdt Harald Holmstad til, han var leietaker og hadde kolonial i 1. etasje, og bodde sammen med sin familie i de to øverste etasjene. Han skal ha solgt verdens beste prim. Her ble også bedrevet byttehandel, hvor bestemor Nelly Holmstad byttet egg mot smør. Hun hadde omkring 100 høner i hønseburet bak låven i Grythengen.

Forut for dette holdt Harald Holmstad til med sitt landhandleri på Kvastad på andre sida av Linna.


Kai Taralrud fortalte min far at han begynte sin karriere som transportør her, da han fikk lov til å låne bilen til Harald for å kjøre ut varer i Øverskreien, selv om han ikke hadde førerkort.

Harald Holmstad avsluttet sin karriere i lokalene til sin far Even Helmer ved Kværnum, hvor Mistereggen var siste driver.

Seinere kom Tov Fossum inn i lokalene på Kvastad, hvor han dreiv Fossum handel. I tillegg kjøpte han inn kringler fra bakstekoner omkring i Øverskreien, som han solgte som Toten-kringler i Oslo.

Inne på fb-sida "Gamle bilder eller noe vi husker fra Øverskreien", ligger også et fotografi fra en driver av Olterud sag med arbeidsstokk, fra før Halvard Solhaug overtok saga. Om han dreiv saga på vegne av sameiet Olterud sag, eller om han selv eide saga, ble ikke opplyst.

Halvard Solhaug ser ut til å ha overtatt saga fra Solhaug Trevarefabrikk, som det er opplyst at kjøpte Olterud sag i 1942.

Trolig ble Olterud sag uttenkt av Ovren Mikkelson eller da Even Michelsen Karsrud, som han het før han emigrerte til USA, sammen med hans sønn Herman Evensen Fossemøllen. Karsrud var driver av Fossemøllen ved Kværnum i tiden 1838-1844, hvor det både var sagrbuk og mølle. Vi kan derfor regne med at det var Herman, som tok initiativet til sameiet Olterud sag.

Ovren Mikkelsons 2. kone var enkekone Marthe Tandberg, hennes mann Herman Evensen Fossemøllen døde 29. desember 1836, trolig av kolera. Marthe og Evens første barn sammen var da Herman Evensen Fossemøllen, født i Fossemøllen i 1838. Han kjøpte da Stor-Grythengen i 1875, hvor han da etablerte seg i Fossemøllen II med ny mølle og sagbruk.

Branntaksten fra Fossemøllen i 1835 forteller oss hvordan alt var der nede mens Herman vokste opp:


Herman den første døde da året etterpå, hvor han da selvsagt egentlig burde tegnet en livspolise.

Her var fotografiet jeg nevnte ovenfor, fra Konrad Rødningsby!

"Har et bilde, navn og litt opplysninger om de som drev og jobbet på sagbruket ved Solhaug verkstedet.

Min oldefar Ole Olsen Farås (Ovren) drev i en tid dette sagbruket.
På bildet som min mor har navnet personene på finner vi i
første rekke fra venstre:
Nils Petter Løvstad, Ole Farås, Erik Rise, Maurits Farås.
Andre rekke fra venstre:
Ole Petter Slåtsveen, Hjalmar Solum, Alfred Walby ( Østheim), Olaf Frodahl (Frong).
Dette bildet er trolig tatt en gang i 1920 til 1940.
Ole Farås var født i 1860 og døde i 1959, 99 år gammel, han var far til min bestefar Maurits Farås som levde fra 1887 til 1983."

Ps! Fotografiet ser ut til å være tatt før påbygget for høvling av takflis ble bygget!

Fem fantastiske førjuls-videoer

23. november 2025, 13:43:01.

I dag er det 15. desember, slik at det allerede er over tre uker sida sist jeg kom meg på åsen, sammen med min Fujifilm X-T200.

Landscape by the path from Skjeppsjøen Lake to the Veltfiskelausen Lake of the Totenåsen Hills a foggy day in November 2025. Stock-bilde | Adobe Stock


Det var da bare helt utrolig at Raymond Ibrahim skulle dukke opp hos Triggernometry samme dag, som Hanukkah-massakren på Bondi Beach i Australia✌

Må oppdatere nok en gang, fordi det er tragisk hvordan islam nå overtar Europa gjennom våre lederes invitasjon, hvilket er to til tre ganger mer effektivt, enn tradisjonell islamsk invasjon.

"What once required 500 years of military conquest now unfolds in just 50 years through immigration and demographics. Europe’s Muslim population has surged from less than 1% in 1970 to a projected 10 to 14% by 2050, a transformation occurring two to three times faster than historical Islamic conquests."


Oppdaterer med skremmende statistikk:

European cities.

The metropolitan area of Paris is estimated to be around 10–15% Muslim, with higher concentrations in certain suburbs.

London is estimated to be around 12–15% Muslim, with much higher percentages in the areas of Tower Hamlets and Newham. Birmingham is estimated to be 20–22% Muslim. Manchester has about 15–16% Muslims.

Brussels is estimated to be around 20–25% Muslim.

Marseille is about 25–30%.

Rotterdam is about 20–25% Muslim.

Amsterdam has around a 15–25% Muslim population.

The Hague & Utrecht have around a 13–15% Muslim population.

Berlin is around 9–12% Muslim. Cologne is around 10–12%.

Vienna around 10–12%.

Copenhagen is about 10%. Stockholm & Malmö each have around 15–20% Muslims.

Hunndalen is around 60–80% Muslims.



Ubegripelig at det er mulig å lage til slike videoer, dette må være AOWS beste til nå!

I tillegg til den flotte koreografien er landskapet her i Østre California spektakulært🙇

Skulle vært morsomt å kunne få til slike videoer, men dessverre er jeg verdens verste vlogger, så jeg får nok holde meg til Blogger😖


"I become totally depressed and exhausted if there passes more than one week of not being in nature with my camera. Luckily I live close to the Totenåsen Hills, but because of all the logging and new wind power plants the last years, I've decided to relocate to Lom, when I'm finished with photographing my hills, I hope in a couple of years. Lom is surrounded by national parks and has five of the seven highest peaks in Norway." - PermaLiv

Verden har nå blitt så sinnsvak, at det er kun gjennom fotografiet, at man kan bevare sin mentale helse. Helst skulle vi bare vært historiemalere her i Grythengen, men da alle biokulturelle koblinger er kuttet, samt at hele kultur-fundamentet er gravd vekk under føttene våre, er eneste alternativ som står tilbake, sublimiseringen i fadografiet.

Men man trenger absolutt ikke en Hasselblad for dette, selv har jeg storkost meg med min lille Fujifilm X-T200 med 27 mm pannekakelinse, siden lukkeren røk på min a7III over Valdresflya på forsommeren. Jeg føler ikke behov for noe "bedre" kamera, de to grunnene til at jeg bestilte et nytt a7III, er fordi det er dumt å bare ha all Sony-optikken stående på hylla, samt at det er grusomt kjedelig å måtte skille familiebilder og landskapsbilder i post, når man ikke har to kort-spor.



“Islam is to man as rabies is to dog.” – Winston Churchill, paraphrased private remark, 1910s

Her dukket det opp et intervju med Tommy Robinson også, kun noen timer etter samtalen med Raymond Ibrahim. Hvor vi med Ibrahim får vite om islams grusomme historie opp gjennom århundrene, mens Robinson forteller oss hvordan islam fortoner seg i praksis i vår tid.



Islam er naturligvis inkompatibelt med Representativt Inngruppedemokrati (RID), mens denne demokratimodellen er selve legemliggjøringen av den norske velferdspietismen👌



Jeg tar med denne også, av Andrea Livieri fra Venezia, men han ser ut til å trives best i Dolomittene. Dette fordi jeg håper å få organisert alle bildene mine skikkelig i 2026, selv om dette var vel målet for 2025 også. Men krysser fingrene for at denne leksjonen er inspirasjonen jeg trenger!

Landskapsforankringen i plan- og bygningsloven

View North-Eastwards from the Tjuvåskampen Hill, part of the Totenåsen Hills, Norway. Stock-bilde | Adobe Stock

Jeg deler denne teksten av John Ivar Liverød hos Motvind Vestfold, med et ord fra min tidligere sambygding, Sigmund Kvaløy Sætreng.


«Jeg har flere ganger appellert til ledende naturvernere om et vern av Norges «identitets-fjell» mot kommersialismens nedhøvling av alle høyder. – Slike som Lars Haltbrekken. Men de er opptatt av oljeutvinning og CO2 og har ikke tid til fjellvern. Men her tas feil: Hav (oljeboring!) og fjell henger ihop i norsk mentalitet. Begge gir vår identitet og skal beskyttes. Appell til begge gir norsk klangbunn, og dermed vilje til vern.» - Sigmund Kvaløy Sætreng

Hvis noen lurer på hva slags forbindelse Sætreng har til Toten, er dette fra noen år i hans ungdom, hvor hans far var kunst- og håndverkslærer ved gamle Stange skole. De bodde da i 2. etasje i lærerboligen på oversida av vegen, den røde funkisboligen.

Jeg vil tro det var under sitt opphold på Toten, at Sætreng ble kjent med vår store friluftslivs-filosof, Nils Faarlund fra Bilitt, som vel mener at det er på tide å bi litt.

Seinere ble disse to da venner med Arne Næss, hvor de stiftet økofilosofien.

Selv ante jeg ikke at plan- og bygningsloven er over 100 år gammel, hvor denne ble utformet under vår nyromantiske periode, hvor landskapsmaleriet og menneskets plass som en del av landskapet, stod så sentralt.

For egen del faller jeg i staver over hva nyromantikerne produserte, de var helt annerledes enn nasjonalromantikerne, hvor man la vekt på storheten i det enkle. Dramaet fra nasjonalromantikken ble nedtonet. Samtidig var det en periode hvor det ble forventet at kunstneren forsøkte å utvikle sin egen, personlige stil, en ide som var ny innen kunsten.

Så det var nok med de nyromantiske idealer som bakgrunn, at plan- og bygningsloven ble utformet, for å verne om våre identitets-landskap.

Men nå virker det som om denne identiteten er helt forsvunnet hos våre politikere.

Her på Toten har min siste, virkelig store livskvalitet, forsvunnet, hvilket var å gå tur til Tjuvåskampen i hjertet av Totenåsen. Dette skjedde i løpet av 2024, hvor det er litt pussig å tenke på at dette skjedde samme år, som 100-års jubileet for styrkingen av plan- og bygningsloven, for å beskytte våre nasjonallandskap!

"I mer enn 100 år har vern av landskapsformasjoner vært helt sentralt i norsk planverk. Allerede ved den andre hovedrevisjonen av plan- og bygningsloven i 1924 ble dette prinsippet nedfelt i regelverket. Grunntanken var at byggverk ikke skal dominere eller ødelegge omgivelsene." - John Ivar Liverød

Min siste tur til Tjuvåskampen ble torsdag 19. september 2024, etter at minsta hadde vært på skoletur her dagen før, hvor hun fortalte at hun hadde sett 20 vindturbiner. Jeg trodde ikke mine egne ører, hvor jeg dagen etterpå tok meg en tur opp på kampen, hvor jeg til min store forskrekkelse fikk 23 vindturbiner rett i fleisen!

Disse ble da satt opp sommeren 2024, mens vi ferierte etter Sognefjorden, hvor det gjelder de 23 turbinene som står etter Songkjølen i Odalen.

Seinere på høsten, for liksom å fullbyrde jubileumsåret for plan- og bygningslovens gode intensjoner, hogg de all naturskogen nord for Tjuvåskampen, med ei enorm hogstflate.

Slik at nå er mitt viktigste identitetslandskap på Totenåsen borte.

Nå vil sikkert mange hevde at hogst er vel og bra, samt at dette er ikke ei side for å diskutere norsk skogbruk, hvilket er helt korrekt. Og jeg vet at plukkhogst også forringet skogen, særlig etter de store fløtervassdragene, da plukkhogst kan gi store skader på de omkringliggende trærne, samt at man tok de beste trærne og lot de dårligste stå igjen, hvilket forringet genmaterialet.

Men grunnet landskapsformasjonene på Tjuvåsen, mener jeg allikevel at man her burde holdt seg til forsiktig plukkhogst med hest.

Jeg har allikevel stor respekt for de som argumenterer for at framtida for skogbruket bør bestå av mindre, diamantformede hogstflater, hvor man også benytter noe mindre skogsmaskiner.

Stripehogst høres også bra ut, men jeg synes at små, diamantformede hogstflater, vil gjøre seg bedre i landskapet.

Pluss da selvsagt all hyttebyggingen, jeg sier bare takk og lov for at Mathiesen har skogene sør på Totenåsen, hvor han vil ha skogen i fred, for å bedrive jakt. Jeg sier også takk og lov for skytefeltet ved Steinsjøen!

Men nå skal kommunen innføre halv renovasjonsavgift for alle hytter, slik at da river i alle fall vi hytta vår, og gjør om hyttetomta vår til glamping-plass.

Så her får vi glampe ved besøk på Toten, etter at vi har reetablert oss i Lom, omgitt av fem av Norges sju høyeste identitetsfjell.

Inntil energiministeren får kledd dem med sine "fascinerende" energianlegg!


Tuesday, December 30, 2025

Fantastiske Fujinon 27mm f/2.8 pannekakelinse

Jul i finstua i Grythengen, med juletre fra Grue-skogen i Hurdal, skutt i filmsimuleringen Provia, uten redigering i post!

Christmas in the living room. Stock-bilde | Adobe Stock

Øyvind Holmstad - Norway I

Da har vi feiret jul, bursdag og nyttår i ett, tirsdag 30. desember 2025, slik at nå er hele julestria plutselig forbi, hvilket er herlig. På nyttårskvelden spiser vi bare rester og kuler'n, da storesøster skal bort. Som vanlig var det kun mor og far på besøk, minus da tante Percyleta, som dessverre ikke kunne komme i år.

Jeg spurte far om hvorfor Anne-May hadde kalt Astrid for tante Astrid da jeg var innom bakeriet og kjøpte julekaker, da hun fortalte at det var tante Astrid, som var den store eksperten på marvpostei, ei julekake jeg ikke hadde hørt om før. Far kunne da forklare at Astrid var tanta til Oddmund, men at hun sikkert hadde vært som ei tante for barna hans også, slik at de bare hadde fortsatt å kalle henne for tante Astrid.

Juletreet er fra skogen til gamlefar, vi fant det alle sammen i fellesskap, et flott tre! Treet gikk rett på plass i juletrefoten, det ble stående helt rett på første forsøk, hvilket jeg ikke har opplevd før. Treet har heller ikke drysset. Egentlig et under at vi kunne finne et så bra tre i den bustete skogen under Grue, kun på toppen finner man et stykke med fin, åpen furuskog.

Fotografiet er tatt med min lille Fujifilm X-T200 med pannekakelinsa Fujinon 27 mm, som jeg har hatt masse moro med det siste halvåret. Hvor jeg nå til min store glede ser at jeg ikke er alene om min kjærlighet til denne linsa!

"When I preordered the Fujifilm X-E4, I did so as a kit with the (new version) Fujinon 27mm f/2.8 pancake lens. I was hesitant to do so because the maximum aperture of “only” f/2.8 wasn’t impressive, and I was unsure if it was going to be sharp enough. At the time, the Fujinon 35mm f/2 was my favorite lens, and it has a similar focal-length, a larger maximum aperture, and, while not a pancake, is pretty small overall. After getting the 27mm f/2.8, I fell in love with the character and compact size, and it immediately became my favorite lens.

This is my most used lens over the last several years. Even after getting the 23mm f/2.8 pancake, I still use the 27mm more than any other; however, I do use it a little less than I used to. If I could only own one Fujifilm lens, it would probably be this one. I rank the 27mm f/2.8 pancake as my second favorite Fujinon lens." - Ritchie Roesch


Fotografiet er tatt i filmsimuleringen Provia, uten endringer i post. Var jeg ungkar ville jeg skaffet meg en Fujifilm X-T30 III, og latt min 27 mm pannekakelinse sitte på hele tida!

Men jeg klarer meg ikke uten to kortspor i kameraet, slik at jeg kan kjøre familiebilder på et kort, og landskapsbilder på et annet. Å skille dette i post er helt håpløst!


Ellers har Andrea Livieri nok en post til nyttår:


Jammen er nordre Italia et flott område, Dolomittene er helt fantastisk, hvor jeg tror Venezia er verdens mest fotogene by, på tross av alle turistene. I tillegg har nordre Italia også disse fem store sjøene, som ser forlokkende ut.

Vi trivdes også mye bedre i Italia enn i Frankrike, folk var mye hyggeligere mot oss, samt at italienerne er betydelig bedre i engelsk, enn franskmennene.

Pussig å tenke på at vi var i Dordogne for bare noen få måneder siden:


Hadde vi bare vært i Dordogne hele tida, kunne nok utfallet blitt et helt annet, hvor jeg heller ikke ville knust en av mine beste tenner med den første baguetten jeg satte tennene i, den første dagen i Paris. Heller ikke ville jeg truffet på den avskyelige, psykopatiske kelneren på Le Pavillon Royal campsite, ved den Baskiske kysten.

Men nå er det over og ut med Frankrike, de fikk sin sjanse, så da kan det være det samme med dem. Tenkte på Ungarn, men da landet er en tog-katastrofe, med Europas verste tog-nettverk, kan dette også være det samme. Har man verdens beste forutsetninger for å lage verdens beste jernbane, og ender opp med den verste, da hjelper det lite.


Så skal vi reise i Europa igjen, får det bli til nordre Italia, da vi allerede har to suksess-turer hit. Men dette blir definitivt ikke før Euroen er under 10 Kr.!!!

Videre har Shifter to svært gode artikler:


Hvorfor det går så tregt med meg, veit jeg ikke, fordi det ville vært helt herlig å fått til ei fotobok hos Blurb, med "print on demand".

Men vi finner vel mye av grunnen i denne artikkelen:


Det morsomste er å fotografere ute i felt, samt å redigere etterpå, for å laste opp hos Adobe, med relativt rask respons. Alt etterpå blir som et åk, men fikk jeg først til ei fotobok, ville det kanskje løsne?

Tar til slutt med en artikkel om sprø fotografi-fakta:

Historien til sognebunaden til Jartrud Grue (Kvaale)

Da har vi hele historien til sognebunaden til storesøster, hvor det viser seg at denne ble sydd til Reiduns barnedåp i 1980, slik at denne er langt yngre enn vi trodde.

Jartrud Grue, som holder dåpsbarnet, bærer da sognebunaden vår.

Signy, syersken, står til venstre for Jartrud.

"Hei,

Da vi snakket på telefon fredag, sa jeg at jeg kunne sende litt informasjon om bunaden som ble sydd til Jartrud.

Det var min mor (altså Øyvinds tante Unni sin svigermor) som sydde denne til Jartrud – og når jeg skriver sydde, betyr det selve skredderjobben med å sy vest m/fløyelsbånd og stakk – og å sy dette sammen. Stakken er laget av ullstoff med en bord nederst, som er håndsydd i Sogndal. Jartud fikk av sine søstre i Sogndal denne borden, skjorte som var brodert og sydd av en dame som bodde rett over veien fra huset til tantene og forkleet som er kjøpt i Sogndal og trolig håndvevd lokalt.

Min mor gjorde skredderjobben på mange Rogalandsbunader og håndverket er omtrent det samme som for Sognebunadene. Hun laget først en bunad til Unni og det var vel etter det at idéen kom opp om at Jartrud kunne få sin egen bunad. Den ble sydd høsten 1979. Mens mor var på besøk hos oss i Oslo ble hun med oss til Hurdal – og hadde med symaskin. Bunaden var klar til Rannveigs barnedåp, som fant sted rundt årsskiftet 1979/80. Hun brukte den sikker på 17. mai i 1980 og i Reiduns barnedåp i slutten av august 1980. Jeg har funnet to bilder fra denne barnedåpen: ett av faddere og foreldre, der Jartrud, som bar Reidun til dåpen, har på bunaden – og der Kari og du er med som faddere, og ett av dere som satt ved det ene kaffebordet, der du og Øyvind og Bjarne Einar sitter sammen med Inger og Kristine og min bror Gunnar og hans datter Signild.

Min mor het Signy Nerheim. Jeg vedlegger et dokument med en del sleksledd som jeg laget til Maja til konfirmasjonen i høst, der Øyvind kan se hvordan Kvåle Grue-slekta ved inngifte er knyttet til Nerheim-familien fra Randaberg. Min mor var født Randeberg, som er en grend med egen bruksnummer i Randaberg kommune.

Magnor"

Sognebunaden ble sydd opp fra bestemor til mor, og så ned igjen til storesøster til konfirmasjonen i Hoff kirke 1. juni 2025. Arbeidet ble utført av ei dame på Eina, som arbeider for Kjolesenteret på Lillo.

Fotografiet er fra syrinen ved stabburet i Grythengen.

Så får vi se om vi kommer oss over til Skjolden med sognebunaden med tiden, hvor storesøster da blir Petter-Storesøster Kvåle.

Dette fra den gamle høvdingsgarden Kvåle i Sogndal, som ble til et klyngetun under dansketida, hvor Jartrud Kvåle kom fra Petter-Kvåle. Petter var da en gammel forfar, for å skille hvor man kom fra, ellers ville jo alle bare hett Kvåle.

Dette var skikk ved alle klyngetunene på Vestlandet, som ble oppløst ved jordreformen av 1859.

I første omgang bærer det dog til Lom, eller Lillehammer-malernes siste skanse, så får vi se om vi kommer oss over Sognefjellet på sikt, etter at Motvind Norge har halt i land en knusende seier over vindkrafts-mafiaen✌

Derfor, bli med i Motvind Norge, til påske kommer også familie-medlemskap!

Motvind Norge - Innmelding

Featured Post

Dagens demokrati kan ikke redde oss fra klimakrisen

Politikerne tror at løsningen på klimakrisen er å forsterke naturkrisen, ved å grave i filler naturen vår, for å plassere vindkraftverk på h...