Saturday, May 3, 2025

Fransk livskvalitet på sitt beste

Nature of Order Webinar: Urban Beauty as a Total Experience: Beyond What Can Be Designed, Stefano Cozzolino — Building Beauty

All den tid det ikke er tilbake noen rural skjønnhet i Grythengen, satser vi heller på urban skjønnhet i Frankrike.

Nature of Order Webinar: Spirituality in architecture and phenomenological design processes in the work of Peter Zumthor and Christopher Alexander, Isabel Potworowski — Building Beauty

"A way of observing place: Identifying qualities of the site that express a connection to a larger spatial or temporal whole, which can be strengthened through the built intervention."

Alle disse kvalitetene eller biokulturelle koblingene, som vi fant her i Grythengen, har jeg nå kartlagt, hvor de alle er brutt.

View of the Cebu Mountains in the Philippines. Stock-bilde | Adobe Stock


"Can't wait to move to France from Norway with my wife and two young girls! No way I'll allow my daughters to settle in the horrific culture that developed in Norway, after we found oil and became horrible rich. Culturally we're just crashing now. France, and especially S.W. France, seems to be the last hope for beauty cultists like us." PermaLiv

Vi tenker å gjøre aliyah opp Montmartre sommeren 2025, dette betyr å gå opp til Jerusalem, men da vårt jordiske Jerusalem blir stadig fjernere fra det himmelske Jerusalem, med en kommende tanngard av 518 modernistiske virus-skyskrapere, synes vi det å gå opp mot Sacré-Cœur ligger langt nærmere det å gå opp til det himmelske Jerusalem. Slik at åndelig sett blir dette en bedre form for aliyah for oss.

Skyskrapor hör inte hemma i Sverige – varken för miljön, människan eller staden – Arkitekturupproret

Allikevel, selv om vi gjør aliyah til Frankrike, er jeg forbløffet over at vi har den samme motivasjonen, som de jødene som gjør aliyah til Israel.


En svært viktig grunn for oss er at vi ønsker å føle på patriotisme for landet vårt, vi ønsker jo å hylle landet vårt med en levende kulturarv, men dette er vi alene om. Omkring fem prosent av totningene hærstammer* fra Grythengen, men allikevel er det ikke en eneste en av dem, som ser poenget i at kværnenga til herr Fossemøllen, skal ligge som et levende elvebruk, ved stenelven Grýta.

En annen viktig grunn, som vi har til felles med jødene, er forfølgelsen. Da totningene ikke lenger har noen identitet, har de i likhet med den politisk korrekte venstresida, all sin identitet i hatet til det og dem som er annerledes, eller da "heilt æinsles", mens på Toten er alt bare Los Angeles nå. Hvor da Grythengen spiller rollen til Israel, og kværnfolket i Grythengen spiller rollen til jødene, hvor de mener at vi må dø, for at sosial rettferdighet skal oppfylles.

“The view that all Israelis should die is now a part of left-wing and Islamist conceptions of social justice,”

I grunnen har hele Toten bare blitt et stort bygdedyrs-brøl, hvor en artikkel om bygdedyret, er det siste jeg har hørt fra kaptein Bongard.


Nå hører jeg også rykter om at bygdedyrene på Toten, med meritokratene i spissen, som er enda verre, da de representerer en snik-gjeninnføring av det lutherske standssamfunnet, som haugianerne nedkjempet, skal jage oss til Valdres, hvor den rokokko, nyromantiske seinpietisten Martin Kløvrud, kom fra.


Denne boka ligger nå åpent tilgjengelig på nett, etter at PermaLiv oppfordret Nasjonalbiblioteket til å scanne den.

Men nå er jeg så lei av Toten og totningene, at det kan godt hende vi tar et lite preludium i Valdres uansett, før våre nye liv som franskmenn.

"He noted that Israel’s art scene feels less competitive and more collaborative. Fernanda agreed: “[In Israel] it seems like the world works with you. When we were in Brazil, it seemed like we were fighting against the world… and here we have support. This is what is very important [and] meaningful for us. And I’m not just talking about family support or the state support.”"

When we were in Brazil, it seemed like we were fighting against the world…

Akkurat slik vi kjenner det her i jubelenga til Even Helmer, det er INGEN jubel tilbake, hvor alt er som en evig kamp mot verden!😡😢😱😰😭😣😝😒😑😵😶😬😕

* Først trodde jeg "hærstamme" var feil, da det ikke står i ordboka, men vi sa nok hærstamme på Toten før i tiden, hvor dette er fra tyske "herstammen", som betyr hvor man egentlig kommer fra.

"Å ær det du hærstammer i frå hen da?", husker jeg de gamle spurte meg. Hvor jeg da selvsagt hærstammer fra Grythengen.

Thursday, May 1, 2025

Ved Olterudsaga

Fotografi hentet fra fb-sida "Gamle bilder eller noe vi husker fra Øverskreien", ved Åse Skullerud.

Olterud sag ble etablert som et sameie av åtte personer i 1885, dette mener jeg var opplyst under et bilde ved museet i stallen til Torsætra kafe. Annen dokumentasjon finnes ikke, heller ikke dokumentsenteret på Kapp har informasjon om oppstarten av sagbruket.

Olterudsaga ble reist nederst i Stor-Grythengen, som bestod av de tidligere husmannsplassene Grythengen og Grythedalen. Herman Evensen Fossemøllen fikk kjøpt Stor-Grythengen av Halvor Evensen Grythe i 1875 for 200 spd., hvilket tilsvarer 61500 kr. i 2025.


Olterud sag er bygningen til venstre i fotografiet, vi ser det ligger veldig skakt ifht. Solhaug trevare på andre sida av vegen, hvor dagens bygg ligger parallelt med dette. Ingen husker at den gamle saga ble revet og bygget opp igjen, men far trodde dette skjedde på slutten av 1950-tallet, mens de bodde på Lauti på Kløfta. Først trodde jeg det hele kunne være en fiskeøye-effekt, da garasjen øverst i bildet også ser ut til å ligge litt på skrå, men dette tror jeg faktisk den gjør, hvor dette er for å gi litt lettere passasje inn til garasjen. Så trolig ble den gamle saga revet og bygget opp igjen som uthus, beliggende paralellt med trevarebedriften.

I påbygget på saga til høyre ble det høvlet takflis, det var en egen høvelmaskin for dette her.


Til venstre nedenfor saga mot vegen ligger det bakhon, fortalte far, selv trodde jeg det kunne være ei tømmerlunne, men far var sikker på at det lå bakhon her. Han sa at de fyrte mye med bakhon da de var barn.

Brua helt i billedkant til venstre er ikke ei steinhvelvsbru, far fortalte dette var ei enkel, hvelvet betongbru med kantsteiner. Over betong-hvelvingen var det bare lagt jord og stein.

Det var ved denne brua to harejegere som skulle på åsen på jakt, kjørte utfor med A-forden sin. Dette var en alvorlig ulykke, far husker at bikkjene var blodige, men det gikk bra med jegerne. Jon Solhaug kjøpte denne A-forden av dem, og satte den i stand igjen som en liten lastebil, med ei kasse på planet.

Trolig eide Halvard Solhaug saga da fotografiet ble tatt, hvor Olterud sag da ikke lenger var et sameie. Bildet er fra før 1955, da det var i 1955 at 2. etasje ble bygget på villaen på Høgtun øverst til høyre i bildet, hvor Johan Albert Solhaug bodde. Far husket at de lekte mye ping-pang-i-boksen på tunet ved Høgtun som barn.

Nedenfor saga på andre sida av Linna ligger Hågård. Vi ser at vannet fra veita til saga renner nedover her som en bekk. En hå var et etterbeite for dyra om høsten, hvor dette gresset gav en noe stram smak på melka. Hågård ligger derfor på en tidligere hå.

Den lille brakka ovenfor Olterudsaga var tom da far var barn, selv tror jeg dette var ei kvilebrakke, bygget opp for de periodene saga leide inn lokomobil til driften. En lokomobil var sikkert dyr i leie, slik at man i leieperioden trolig kjørte på med mange folk og flere skift, hvor man trengte ei kvilebrakke for alle disse folka.


Helt øverst ovenfor kvilebrakka var tater-plassen. Her lå et par-tre mindre tater-følger i løpet av sommerhalvåret, hvor de gikk omkring og handlet, og med det samme gjerne spurte om folk hadde ei griseknoke til overs, som de kunne koke suppe på.

Den eneste tateren vi med sikkerhet vet at har ligget her, er Nicolai med følge, sønn av den berømte tateren Stor-Johan.

Ved brua ved Kloppen mellom Riselva og Lenaelva, var det en stor samlingsplass for taterne i fars barndom. Min teori er derfor at taterne hadde faste vandringsruter, hvor de spredte seg rundt på Toten på småplasser, som ved Olterud sag, før de samledes på den store plassen ved Kloppen, for å dele erfaringer og fortelle historier og nytt, før de reiste videre til neste sted.

Taterne hadde det fint her, fordi til venstre for tater-plassen var det en stor og dyp dam i elva nedenfor demningen til Olterudsaga, med ei lita strand med småstein og elvegrus. Her brukte barna i Øverskreien å samles for å bade og kose seg på stranda i fars barndom, hvor de her også øvde på å svømme. Far fortalte de lå her på stranda og spiste hvetepuff, som et surrogat for popcorn, som de bare hadde hørt om. En pose hvetepuff på Harald Holmstads landhandleri kostet 50 øre.

På andre sida av vegen inneklemt i krysset ligger da garasjen til Solhaug trevare, det var her forannevnte A-ford ble satt i stand igjen. I 2. etasje over garasjen hadde Harald Holmstad lager til landhandleriet sitt, over ei luke mot vegen satt det ei travers-kran, som han benyttet til å heise opp melsekker og annet.

Vi ser kolonial-ruta parkert ved garasjen, denne lastebilen reiste rundt og leverte kolonial-varer til de mange nærbutikkene på Toten. Hvor man på denne tiden hadde en bil, som transporterte varer omkring til alle nærbutikkene, istedenfor at alle skal ha sin egen bil, for å reise ned til Skreia eller Lena for å handle.

I garasjen var også et fryseri, hvor grendefolket kunne leie fryseplass, fryseriet tilhørte Solhaug trevare.

Nedenfor garasjen var materiallager for trevarebedriften, dette bygget er nå revet.

Nederst mot vegen har vi Solhaug Trevarefabrikk, som i dag er rangert som et kulturminne for Østre Toten. Solhaug Trevarefabrikk holdt til ved Olterud fra 1938, men dette bygget ser ut til å ha vært satt opp like etter krigen.


Før dette holdt Solhaug Trevarefabrikk til på Skreia:


Johan Albert Solhaug dreiv som bygningssnekker i Christiania fram til 1897, hvor hjulmaker Klaus Listuen, seinere Klaus Sundby, skreiv et brev til ham for å be om hjelp til innredningen med Skreiens bedehus. På dette tidspunktet het han Johan Grythengen, hvor han kom tilbake hit. Trolig ble innredningen laget til i den gamle mølla til Herman Evensen Fossemøllen ved Verkstedvollen ved Olterudelva, hvor nok da kværna ble byttet ut med ei båndsag. Den første Solhaug Trevarefabrikk fant vi derfor her. Den siste driften herfra som vi vet om, er at Kolbjørn Holmstad dreide rivepinner her som barn. Inger Faret har fremdeles en av bedehus-benkene stående hjemme, som Johan Grythengen og Klaus Listuen laget til. Denne plasserer hun barnebarna på, og forteller dem om sin barndom i Øverskreien og på bedehuset.


Bedehuset ble donert av Holmstad gård, og var den tidligere kårboligen beliggende mellom våningshuset og vegen.

Det var derfor grunnet bedehuset og brevet fra Klaus Listuen, at Johan Grythengen kom tilbake hit til Toten, og begynte som møbelsnekker.

Solhaug Trevarefabrikk ble overtatt av Jon Solhaug, sønn av Johan. Han holdt til i den øvre halvdelen av bygget, hvor han bodde i øverste etasje, og det var trevarefabrikk i de to nederste etasjene. I hjørnet i 2. etasje hadde han kontor med et flott hjørne-vindu, med utsyn oppover Kronborgsæterlinna. Under kontoret var tørka, slik at han hadde god gulvvarme om vintrene.

Tørka lå da i 1. etasje, hvor det er en liten port her ved siden av skorsteinen, for ilegg av materialer.

Jon Solhaug var den første i Øverskreien som fikk installert vannklossett, far fortalte at Jon var en person som var forut for sin tid i det meste.

I den nedre delen av bygget holdt Harald Holmstad til, han var leietaker og hadde kolonial i 1. etasje, og bodde sammen med sin familie i de to øverste etasjene. Han skal ha solgt verdens beste prim. Her ble også bedrevet byttehandel, hvor bestemor Nelly Holmstad byttet egg mot smør. Hun hadde omkring 100 høner i hønseburet bak låven i Grythengen.

Forut for dette holdt Harald Holmstad til med sitt landhandleri på Kvastad på andre sida av Linna.


Kai Taralrud fortalte min far at han begynte sin karriere som transportør her, da han fikk lov til å låne bilen til Harald for å kjøre ut varer i Øverskreien, selv om han ikke hadde førerkort.

Harald Holmstad avsluttet sin karriere i lokalene til sin far Even Helmer ved Kværnum, hvor Mistereggen var siste driver.

Seinere kom Tov Fossum inn i lokalene på Kvastad, hvor han dreiv Fossum handel. I tillegg kjøpte han inn kringler fra bakstekoner omkring i Øverskreien, som han solgte som Toten-kringler i Oslo.

Inne på fb-sida "Gamle bilder eller noe vi husker fra Øverskreien", ligger også et fotografi fra en driver av Olterud sag med arbeidsstokk, fra før Halvard Solhaug overtok saga. Om han dreiv saga på vegne av sameiet Olterud sag, eller om han selv eide saga, ble ikke opplyst.

Halvard Solhaug ser ut til å ha overtatt saga fra Solhaug Trevarefabrikk, som det er opplyst at kjøpte Olterud sag i 1942.

Trolig ble Olterud sag uttenkt av Ovren Mikkelson eller da Even Michelsen Karsrud, som han het før han emigrerte til USA, sammen med hans sønn Herman Evensen Fossemøllen. Karsrud var driver av Fossemøllen ved Kværnum i tiden 1838-1844, hvor det både var sagrbuk og mølle. Vi kan derfor regne med at det var Herman, som tok initiativet til sameiet Olterud sag.

Ovren Mikkelsons 2. kone var enkekone Marthe Tandberg, hennes mann Herman Evensen Fossemøllen døde 29. desember 1836, trolig av kolera. Marthe og Evens første barn sammen var da Herman Evensen Fossemøllen, født i Fossemøllen i 1838. Han kjøpte da Stor-Grythengen i 1875, hvor han da etablerte seg i Fossemøllen II med ny mølle og sagbruk.

Branntaksten fra Fossemøllen i 1835 forteller oss hvordan alt var der nede mens Herman vokste opp:


Herman den første døde da året etterpå, hvor han da selvsagt egentlig burde tegnet en livspolise.

Her var fotografiet jeg nevnte ovenfor, fra Konrad Rødningsby!

"Har et bilde, navn og litt opplysninger om de som drev og jobbet på sagbruket ved Solhaug verkstedet.

Min oldefar Ole Olsen Farås (Ovren) drev i en tid dette sagbruket.
På bildet som min mor har navnet personene på finner vi i
første rekke fra venstre:
Nils Petter Løvstad, Ole Farås, Erik Rise, Maurits Farås.
Andre rekke fra venstre:
Ole Petter Slåtsveen, Hjalmar Solum, Alfred Walby ( Østheim), Olaf Frodahl (Frong).
Dette bildet er trolig tatt en gang i 1920 til 1940.
Ole Farås var født i 1860 og døde i 1959, 99 år gammel, han var far til min bestefar Maurits Farås som levde fra 1887 til 1983."

Ps! Fotografiet ser ut til å være tatt før påbygget for høvling av takspon ble bygget!

Wednesday, April 30, 2025

Lommedemokratiet - det ekte folkestyre (Pluss ny artikkel om Sara Oust!)

The full moon above the cultural landscape of Tømmerholshøgda at rural Toten, Norway, in April 2025. Stock-bilde | Adobe Stock

Da fikk jeg tak i noen tuja igjen, som jeg skal plante helt inntil mørkevernet, da dette tør ikke rådyrene å nærme seg. Men tror dere ikke det, nå er det bunnskrapt for tuja også, hvor hagesentrene ikke vet om de klarer å få tak i fler. Så det ser ut til at hele verden er i ferd med å bli bunnskrapt, men jeg fikk da tak i 15 tujaer til slutt.

Ellers har jeg tenkt litt videre på Sara Oust, og hun burde så absolutt vært lommedemokratiets maskot, i tillegg til å helligkåres som arbeiderkvinnenes helgen, selvsagt. Fordi gjennom IGD kan vi gjennomføre Saras kommunistiske visjoner for Vingelen kopargruve, for hele landet, på glimrende vis. I tillegg til at RID-modellen først og fremst representerer det fullkomne, kvinnelige demokrati, da kvinnene er som skapt for inngruppa!

Med kommunisme mener jeg selvsagt ikke statssosialisme, da staten vil oppløses i allmenningene i IGD, hvor meritokratene vil miste all makt. Meritokratiet er naturligvis en snikgjeninnføring av det lutherske standssamfunnet, brakt til Frankrike med jesuittene ved det kinesiske hoff, promotert av Voltaire. Dessuten er det slik at kommunister er falske kristne, mens haugianerne var de ekte kommunistene.

Men det jeg egentlig tenkte var å fortelle at i går kveld oppdaget jeg at P2P-Foundation har lagt inn deler av mine oversendelser av Bongards materiale, på sin Wiki:






Så dette var morsomt!

Det er rart å se på verden for tiden, hvor alle danser rundt gullkalven, som er et symbol på kapitalismen. Men denne dansen leder ikke til det lovede land, dette gjør kun den lange vandringen gjennom ørkenen. Uansett, lommedemokratiet representerer fransk livskvalitet på det beste!

***

Da jeg kom inn igjen nå, etter å ha tatt en kaffekopp etter middagen på lørdagskvelden, sittende ved siden av trappa mot elva, fant jeg til min store glede en ny artikkel om Sara Oust:

Hans Nilsen Hauge’s egalitarianism led the way - The Norwegian American

"On April 22 at Mindekirken’s Tuesday Open House, Pati Kachel, a local storyteller, will portray Sara Oust, Norway’s first female Christian lay preacher. In 1799 at age 21, Oust began evangelizing for the Haugean movement. Scholars often acknowledge that Hauge’s support for women, which persisted through generations of women, influenced the feminist movement in Norway." - Leslee Lane Hoyum

Sara Oust fikk vi lære om under foredraget på Haugesenteret ved Fredrikstad seinsommeren 2024, foreleseren så jentene mine rett inn i øynene da han fortalte om henne, og håpte nok de ville legge henne på minne. Selv håper jeg å rekke å besøke Vingelen kopargruve i Tolga før vi blir franskmenn, hvor vi skal konvertere tilbake til katolisismen, og derfor har som mål å få helligkåret Sara Oust, slik at vi kan få med oss litt av egen kulturarv til Frankrike.


Nå får vi jo også ny pave, slik at jeg har god tro på at dette skal la seg gjøre!

Som vi ser dreiv Sara Oust kobbergruva etter kommunistiske idealer, lenge før kommunismen oppstod. Dette er fordi haugianerne var de ekte kommunistene, mens kommunistene bare er falske kristne. Vi finner her også grunnen til at venstresida hater kristendommen, bibelen og Israel, fordi de vet at egentlig er de bare falske kristne, som har forkastet Gud og fornektet sitt opphav. Sosialisme og kommunisme er bare avleggere fra Luther versjon 1.0 og de tyske bondeopprørene, og barn av reformasjonen. Hvilket de ikke takler!

I likhet med de tyske bøndene, var det staten og det lutherske standssamfunnet, som vi fikk fra adelens Luther i kjølvannet av Weinsbergs-massakren, som haugianerne ville til livs. De lyktes med husandakten som brekkstang, en forordning innført av Christian VI, samt gjennom en gryende kapitalisme. Disse verktøyene gjorde det mulig å kjempe som pasifister, hvor haugianerne til slutt fikk så stor politisk innflytelse, at de vant fram med sine saker.

Det var haugianerne som førte oss ut av 400-års natten under danskene, hvor historiker Berge Furre er tydelig på at Hauge er det moderne Norges viktigste person, hvor han mener at ingen kommer i nærheten.

Dette er ting jeg bare så vidt har begynt å forstå, hadde Grythengen vært et intakt historiemaleri, slik at vi fikk være i fred her, ville jeg nok kunnet dykke langt dypere ned i dette stoffet.

Uansett er staten og standssamfunnet nå tilbake i all sin gru, hvor vi ser konturene av noe langt verre, enn hva vi hadde før haugianerne.

Det eneste som kan få oss inn på rett spor igjen, er lommedemokratiet til humanøkolog Terje Bongard. Dette er en demokratimodell som passer som hånd i hanske for kvinner, da de trives best i en inngruppe-setting, mens menn bedre takler dagens utgruppe-samfunn.

Derfor er eneste mulige veg framover en tilbakevending til våre haugianske røtter, materialisert gjennom InnGruppe-Demokratiet (IGD), for et ekte og egalitært demokrati, hvor kvinnene kan blomstre og komme til sin rett!

"Demokrati betyr folkestyre. Det skal noe til å være mot en utvidelse av demokratiet. La oss se hvor mye vi kan favne med folkestyret: 

Utgangspunktet for at demokratiet skal fungere og engasjementet opprettholdes er kjennskap til sakene som behandles, følelsen av medbestemmelse og tillit til de som tar beslutningene. Det er nettopp dette som mangler per i dag: Beslutningstagerne er langt unna, ute av syne i systemet. Selv om det generelt kanskje er lite korrupsjon i det norske samfunnet, er følelsen av at det kan forekomme til stede. Vårt forslag innebærer at vi organiserer jobb og samfunn i en demokratisk samfunnsøkonomisk modell som gir demokratiet eierskap til produksjonen og hele samfunnet, og med dette gir hver enkelt lik innflytelse og tillit til systemet. Selveierfellesskapet medfører at man kjenner hverandre i form av små grupper. Sosialt fellesskap oppstår,  ‘man vet om hverandre’. I slike situasjoner kommer menneskets sosialitet til uttrykk. I store samfunn, utgrupper, tynnes sosialiteten ut.  For å oppnå dette trenger vi et politisk flertall for å vedta en grunnleggende endring hvor selveierfellesskapet i arbeidslivet blir realisert. Da kan vi fritt produsere bærekraftig, det som vi til daglig kaller fornuftig. Vi kan lage kjøleskap som holder i 100-200 år. Det gjøres ved å frita produksjonen fra verdimålet pengelønnsomhet, og måle produkters ressurslønnsomhet i stedet. Demokratisk samfunnsøkonomi vil ha samfunnslønn, borgerlønn, i bunnen, som justeres etter hva demokratiet selv synes er rimelig og rettferdig. Prissetting av basisvarer kan settes i forhold til samfunnslønnen. Modellen fristiller oss til å fritt bruke kunnskapen om hvordan vi kan gjøre produksjon og forbruk holdbart og bærekraftig; ressurslønnsomt.

For å få samfunnet reelt økologisk bærekraftig må i tillegg demokratiet bygge på at alle personer teller like mye. For å få alle med må vi bruke et gammelt triks som nå brukes i alle veldrevne, demokratiske organisasjoner: Åpent valg av tillitsperson i inngrupper. En beskrivelse av dette ble gjort av Einar Gerhardsen i hans bok «Tillitsmannen» fra 1931. Systemet er fremdeles svært godt der det blir praktisert: Vi velger tillitsperson i et system av inngrupper. Vi holder dermed oss selv i øra gjennom demokratiet, som dermed står fritt til å fordele mest mulig rettferdig. Den eneste friheten vi mister er å kunne eie andres arbeidsplass, eller ta ut ressurser fra fellesskapet til egen vinning. Vi kan selvfølgelig gi de som fortjener det anerkjennelse, belønninger i ulike former, påskjønnelser som demokratiet bestemmer er fortjent. Folkestyret bestemmer." - Terje Bongard, NINA


Lommedemokratiet er veien, sannheten og livet☝


Det moderne samfunnet har sviktet spektakulært, og aller dypest er fallet her i Grythengen, hvor vi fant "Peak Civilization" under den nyroamntiske seinpietismen, med Even Helmer som maskot.

Men selv i denne dystre situasjonen har vi fremdeles mulighet til å fullbyrde bøndenes sak, basert på bøndenes Luther, eller Luther versjon 1.0, slik han framstod før Weinsbergs-massakren, ved å innføre lommedemokratiet.

For som PermaLivs følgere sikkert har fått med seg, var Hans Nielsen Hauge reinkarnasjonen av bøndenes Luther, hvor han vant fram med alle bøndenes kampsaker.



Eller vil dere at alle disse titusenvis av bønder skal ha dødd forgjeves?

Eller at Hans Nielsen Hauge mistet helsa i fengselscella, i sin kamp for bevegelses- ytrings- og forsamlingsfrihet, uten at det var noen vits, da vi har forskuslet hele vår fedrearv?

Har dere virkelig samvittighet til dette?

Relatert


Tuesday, April 29, 2025

Our Ugly World

Null respekt for sine medmenneskers personlige rom!

Stakkars lille m, som mistet storesøstra si, og som sitter igjen med en ødelagt barndom, takket være sin mors beste venninne.

Vi som ønsket å skape verdens herligste lommekroks-vennskap, samt Vestopplands kuleste skolekorps.

Uansett, nå blir vi en liten gjeng av den indre kjerne av dønn herlige og råkule mennesker, i konfirmasjonen til store T.

På 17. mai tar jeg kun fram et lite flagg til minne om den gylne tiden, perioden 1885-1914, med den rokokko, nyromantiske seinpietismen, som fant sitt brennpunkt her i Grythengen.

Nasjonaldagen gidder jeg ikke å feire lenger, i dette vansirede landet, sammen med disse ødelagte menneskene.

Men kanskje tar jeg også fram et lite flagg til, som en liten feiring av at det ikke ble noe av vindkraftverkene vestover fra Tjuvåskampen✌


Alt som har blitt bygget etter 2. verdenskrig er STYGT, det er nitrist og meningsløst alt sammen, hvor alt som var vakkert, er maltraktert.

Aller verst er det her i Grythengen, da dette var universets viktigste historiemaleri, hvor med ødeleggelsen av vår natur- og kulturarv, hele poenget med Norge og essensen i den nordvestlige, europeiske sivilisasjon, har gått tapt.

Hvor kværnenga vår har blitt et teknisk skap med et virvar av kabler og rør, med masse plast gravd langt ned i bakken, samt alle de gamle vannsystemene ødelagt, inklusive den magiske brønnen og Stysjinbekken, bare for at folk skal leve dønn parasittiske, stygge og meningsløse liv her.

Hvorfor har man valgt å skape dette suburbane ødelandet, istedenfor at vi skulle få leve i fred her, som historiemalere og kulturbærere av universets viktigste historiemaleri?

Som en sa det her om dagen, skal man bevare helsa, da må man vekk fra Grythengen. Dessverre gjelder nok dette hele landet nå, hvor vi satser på å reetablere oss i en intakt middelalderlandsby i det vakreste landskapet i det sørvestre Frankrike.



Det er rart å se at menneskene har blitt akkurat like heslige i Øverskreien og på Toten, som i London, så dette er nok en degenererings-epidemi av menneskesjelen, som har rammet hele den nordvestlige, europeiske sivilisasjon, som en konsekvens av at vår sivilisasjon har gått tapt, fordi kværnenga Grythengen ikke lenger ligger som et levende elvebruk, ved stenelven Grýta.

Samtaler har blitt som et venterom, hvor ingen lenger lytter, de venter kun på å få slippe til, for å promotere seg selv, eller for å gaslighte din virkelighetsoppfatning.

Sier du at det er sol ute, forteller de deg at det regner. Sier du at det har blitt kveld, vil de fortelle deg at det er morgen.

Ingen har selvbevissthet, de har ingen evne til å forstå at det finnes andre mennesker omkring dem, enn dem selv.

Samme hva man forsøker å få til, ligger det alltids noen på lur, for å ødelegge det.

Som SCG forteller, tidligere gledet han seg til å dra inn til London, nå gruer han seg, og drar bare rett inn og rett ut, hvis han må.

Slik har det blitt for oss også, jeg får vondt i magen bare av å tenke på å skulle inn til regionsbyen vår Gjøvik, hvor vi forsøkte å bygge oss en fremtid og å høre til, det er bare rett inn og rett ut. Må jeg vente på noe, går jeg ikke lenger på cafe og nyter gatelivet, nei, jeg går bare på 7/11 og kjøper en billig kaffe i papp-krus, mens jeg ser på magasinene i hylla, eller bare lukker øynene.

Så menneskene har blitt like stygge, som den verdenen de har skapt.

"It's all over. When I was in olbia sardegna that was the only place I saw the black hand not present." - frankielyman8769

""The Black Hand", yes, that's what it is!" - PermaLiv

"Den svarte hånd", dette var et meget godt uttrykk! Hvor man merker den svarte hånds nærvær aller best her i Grythengen, da det var her lyset skinte som sterkest, under den gylne tiden. Et gyllent aftenlys!

"It is bad even in farm country , small town Wis now. I am a 71yo single man, and  every day is a challenge, and no one to really converse with on important things.  I go days without really any conversations with the people here, who are asleep and  not truth seekers.  It is hard to  have good mental health now, everywhere. Not much love left in this world. Matt 24:13. And because iniquity, (lawlessness) abounds, the love of the many would wax cold." - garymahon1955

Ofte har jeg vært irritert fordi Herman Evensen Fossemøllen ikke ble med sin far Ovren Mikkelson til Cambridge, Wisconsin, i 1871, da jeg har tenkt at livet ville vært langt bedre der, enn her i Øverskreien og Fossemøllen II.

Men som vi ser er situasjonen i Wisconsin nå akkurat like ille som i Grythengen, hvor det nok ville vært en langt større utfordring å emigrere til Frankrike fra Wisconsin, enn fra Øverskreien.

Uansett trist at både Toten og Wisconsin har blitt rammet av den sorte hånd😢

"It's sad to see the situation in Wisconsin is the same as here at rural Toten, Norway. I'm 56 y.o., living on our old family homestead with my wife and two girls. We're completely abolished by society here and hated by everyone. We lived here for 7 years now, and during this time I only had three small conversations with other people. They want to drive us out, but that's no problem, as there is no way I want my daughters to settle here. We hope to settle in S.W. France, where I'm told they still have strong traditions and identity. But moving to France is a process which takes time.

My great-great-great-grandfather Ovren Mikkelson emigrated to Cambridge, Wisconsin, at the age of 73 y.o., together with four kids. He lived there for 16 years. That was on May 26, 1871.

In France I hope to spend the rest of my life walking the pilgrimage routes, as I imagine bad people don't go on a pilgrimage, but I might be wrong? Here I survive doing photography, it keeps me sane, while in France I hope photography just will become part of the greater joy." - PermaLiv

Selv har jeg ikke vært på teater siden før smarttelefonenes tid (2003 i det Kongelige teater i København, med dronning Margrethe til stede), men jeg ser at dette ikke lenger er noen vits i, da selv på teateret kan man ikke lenger oppleve "nattemørkets mystikk".

"I used to love escaping into a movie theater. Then came the small campfires of cell phone lights. I used to wonder- "Don't these people get it??" Then I realized it's an "All about me world!" One movie event, parents sat while their 2 kids ran around in front below the screen with glow lights. No one complained, because the dad looked like a beast of a dude." - JHavaJoe2-m1z

For egen del har jeg begynt å hate bikkjer like mye som mennesker, og det er vel fordi de ligner slik på sine eiere, at de har blitt menneskets beste venn.

"And this worship of dogs. In all kinds of stores. In shopping carts. The same people that tell us to wear masks look the other way at some, shedding, panting, drueling parasite ridden dog in our stores. I always complain but I'm the problem. Our parks are now bathrooms for dogs. Disgusting."  - davidpaulk785

I tillegg til all støyen disse monstrene lager til!


Finnes det tilbake lommer av skjønnhet i vår heslige verden? Ja, faktisk gjør det det, hvor en av disse lommene er Kuldīga i Latvia, hvor man fortsetter å skape skjønnhet inn i vår tid. Hvor de erstatter asfalt med brostein, stygge led-gatelykter med vakre gatelykter med okergult lys, og hvor de gjør gateskiltene så små og få som mulige, for å redusere den visuelle forurensningen.

Så hvorfor Andis har valgt å bosette seg i skoeskene på Smitborg, når han kan leve her, er hinsides min fatteevne!

Takk til Streetscapes, som presenterte oss for denne lille lommen av håp👌

Thursday, April 24, 2025

Lommedemokratiets tredje nivå

white roses in the window sill Stock-bilde | Adobe Stock


***

3. Nivå kan tenkes å bidra med større avgjørelser om eksempelvis bosetting. Det er mange paradokser i dagens samfunn, som gjerne har sin bakgrunn i «verdiskaping». Et eksempel er Senterpartiets «ta Norge i bruk», det vil si tjen penger i utkantstrøk. For å gjøre Norge ressursbærekraftig er det det motsatte som bør skje: Det bør frigjøres arealer som buffersoner, urørte naturområder som kan fungere som gjendanningsområder, med artsmangfold som fungerer som sykdomskontroll og genbanker. Utmarksbeite og skogbruk må reguleres ut fra dette. Vi bør bo tett for å minske transport, forbedre resirkulering og frigjøre arealer. Byplanleggere kan gjøre byene gode å bo i, vi må ha grønt rundt oss. Vi kan planlegge, legge boområdene unna matjordområder, unna hotspots. Det er ikke tilfeldig at byer er anlagt i artsrike og frodige hotspots, med godt mikroklima. Fornebulandet alene har en overraskende stor andel av landets rødlistede arter. Ingen mister hus og hjem i prosessen, samfunnslønn og jobb står klar. Demokratiet vil sikre at slike vanskelige og kontroversielle avgjørelser som kan presse seg fram, blir akseptert som rettferdige og nødvendige. Stikkordene viser mange, problematiske, små og store eksempler: Hyttebygging, snøskuter/vannskuter, begrense tilgang til områder, det er ingen menneskerett å bruke opp natur osv. Men igjen: Vi er fri fra «verdiskaping», vi kan tenke ressurser, livsgrunnlag, gode levekår med kultur og yrende liv rundt oss. Fritt for pengelønnsomhetens meningsløse krav.

***

"det er ingen menneskerett å bruke opp natur osv."

Gjett om jeg hater etterkrigs-generasjonen, det var ødeleggelses-generasjon det! De trodde helt klart at det var deres menneskerett å bruke opp all natur- og kulturarv i løpet av deres korte tid her på jorden. Så nå er det ikke igjen noe som helst av kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer, det bor bare massevis av spredningsnarkomane alle steder, som tar enormt med plass, og som forbruker ufattelig med ressurser, uten at de har noe som helst her å gjøre!


Denne kvinnen er en tidligere spredningsnarkoman, nå kurert😊

Totningene er ekstremt spredningsnarkomane, de bare sprer seg og sprer seg utover i det uendelige, uten å være i stand til å legge noen som helst slags restriksjoner på seg selv.

"Great deception: “suburbia celebrates nature” – no, it violates nature"

Hvor alle disse spredningsnarkomane tror de feirer naturen og kulturlandskapet, men dette er et stort BEDRAG, slik professor Salingaros forklarer. Faktum er at de KRENKER naturen og kulturlandskapet!!!!!

Hvor de liksom mener at vi har krenket dem, fordi vi ønsker å feire kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer. Men dette kan vi ikke, da de spredningsnarkomane eller subeksurbanittene KRENKER LANDSKAPET med sin blotte tilstedeværelse.

DE HAR ERSTATTET VÅR NATUR- OG KULTURARV MED DØDE TYPOLIGIER!

DE LEVER I EN UTOPISK, SPREDNINGSNARKOMAN DRØM!

DERES SUBURBANE SPREDNING REPRESENTERER EN GIFTIG IKKE-TILKNYTNING!

Hvor alle BIOKULTURELLE KOBLINGER i Grythengen nå er brutt😱

Suburbias bedrag:
  • People buy into the utopian dream
  • But suburban sprawl represents a toxic disconnectedness
  • Isolated houses without community
  • Great deception: “suburbia celebrates nature” – no, it violates nature
  • Replaces nature with dead typologies
– Twelve Lectures on Architecture, by Nikos A. Salingaros


Men så er det jo oss de skal jage da, vi som hører til her, og som ikke holder ut med å bli eksponert for all denne galskapen, og som ikke takler å leve med en slik bunnløs kultur-økologisk sorg. Vi skal selvsagt reetablere oss i det sørvestre Frankrike, der skal vi leve gode, urbane liv, slik som alle disse subeksurbanittene burde ha gjort. Fordi det er faktisk mulig å leve gode urbane liv i Norge også, bare man bygger like gode byer som franskmennene!

Uansett, nå har vi tatt ned hele historien vår og vel så det til 150-års jubileet vårt, samt fotografert ned hele Mjøslandet:


Kunne det ikke snart være på tide med litt takknemlighet for denne fantastiske innsatsen?

Hva dere bør gjøre nå, er å få dokumentert all den historien PermaLiv har samlet, på skikkelig vis, så får dere se til å få innført lommedemokratiet, eller det Representative Inngruppe - Demokratiet (RID), hvor nivå tre i RID-hierarkiet arbeider videre med hvordan å hente tilbake landskaps- og kulturarven vår.

Vi drar nå, så får nivå tre i RID finne ut av hvordan å bli kvitt alt tullballet her, samt hvordan å tilbakeføre kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer, hvor vi da kanskje kommer tilbake fra Frankrike for å gjenoppta vår gjerning som kulturbærere og historiemalere av Grythengen, hvis vi er fornøyde med resultatet.

Men kan dere ikke se til å få innført lommedemokratiet til humanøkolog Terje Bongard snart nå da! Verden er jo sinnsvak, og det er dere også, folk blir bare mer og mer sinnsvake. Har dere virkelig lyst til å dø alle sammen? Fordi dette kommer dere til å gjøre snart, hvis dere ikke skjerper dere. Faktisk er det kun Inn-Gruppe-Demokratiet (IGD) som kan redde oss!


Nå har vi feiret alle jubileene våre, hvor 150-års jubileet nå i 2025 er det største og siste. Etter 2025 har vi ingen grunn til å være her lenger, mye bedre å stikke til det sørvestre Frankrike, for å forsøke å finne lykken.

Allikevel kjenner jeg det som AOWS, tiden renner ut nå, det er så mye jeg skulle fotografert, før vi drar.

Som mogop på fjellet, nordlys på Senja, Thorud-fløya under låven på Grue, Vindflomyrene, Fugletjernet, korset på Hoff kirke, blikkboksene bestemor forvellet kjøttkaker i, etc., etc.

Tuesday, April 22, 2025

Litt mer Anti-Modernisme

I Rigsakerdomen fikk vi oppleve en skikkelig solid tater-prest langfredag påsken 2025, og ikke det utvannede, politisk korrekte skvipet, de bød på i Kampen kirke😬

Hva vil media når de latterliggjør det som for kristne er den viktigste høytiden av alle - påsken? - utenfilter.no

Uansett forsvinner vi til det sørvestre Frankrike, hvor vi returnerer til katolisismen, og satser på å bli mer franske enn franskmennene selv🙏

Stained glass window of Ringsaker Medieval Church, Norway. Stock-bilde | Adobe Stock

Artikkelen om Ringsaker kirke på Wikipedia:

Ringsaker kirke – Wikipedia

Det står visst ikke at den kalles Ringsakerdomen noen steder, men mener jeg har hørt at den kalles dette en gang? Kanskje på folkemunne?


Det strømmer inn med anti-modernistiske videoer i feeden, hvor jeg bare får prøve å dele noe av dette, da det er så bra.

Videoen ovenfor var knallbra, og her har vi å gjøre med en norsk anti-modernist, som jeg ikke hadde hørt om, Ludvig Holmen✌

Han er bosatt i London, og har også ei egen nettside:


Heller ikke Sigurd Randby, som har et innlegg hos Sivilisasjonen i dag, hadde jeg hørt om👌


Han skriver på nynorsk, og det er herlig, dette kunne jeg selv også gjort, men jeg gidder ikke å legge den ekstra energien i dette, da vi allikevel snart skal bli franskmenn, hvor da fransk blir mitt nye morsmål.

Han forteller om den første arkitektur-filosofen, Vitruv, som jeg heller ikke hadde hørt om. Så det var bra, da jo Christopher Alexander er min store arkitektur-filosof.

Hei, jeg fikk svar fra Kunstler😊

What is your opinion on the 500 new modernist virus-skyscrapers forming the new skyline of Jerusalem?

"Skyscrapers are very unfortunate choice. They tend to age quickly and badly." - Jim

Så dette er den stygge sannheten om skyskrapere, hvor man ikke kommer nærmere Gud med dette her. 

Da må man bygge vakkert🙏


Dette ser ut til å være et godt intervju med min med-alexandriner Nikolas Aron Salingaros.



Minner meg om:



"Suburbia er en synd mot menneskeheten" - Leon Krier

Amen!


Levende gater og levende gutuer, dette er tingen☝

Her ser vi at Jane Jacobs, av mange regnet som tidenes fremste urbanist, var i full gang med sin kritikk av suburbia, da Per, Pål og Espen Askeladd bygde det malplasserte, eksurbane svineriet sitt, omkring kværnenga vår.

Så de har intet å unnskylde seg med!


Ryan Reeves er tilbake, hvor han til påsken beriket våre liv med denne analysen av fresken Giotto's Lamentation i Scrovegni Chapel in Padua.

Selv hadde jeg ingen anelse om at Giotto di Bondone regnes som renessansens far.


Så dette er slike perler det blir enkelt å besøke, kun en liten togtur, når vi blir franskmenn😊


Her var det enda en, ei dame, så dette må med!

Ser ut til at hun presenterer hvordan en flott, tradisjonell villa, ble renovert i modernistisk stil, og ødela den engelske landsbygda.

Vi har det samme overalt på Toten nå, modernistiske bokser spretter opp overalt i kulturlandskapet og i bygdebyene våre, hvor nye Rausteinshytta liksom er "prikken over i'en".

Så dette er naturligvis også en meget god grunn til å finne seg en Fransk middelalderlandsby💝

Sunday, April 20, 2025

Hva hvis russerne kommer?

Photography from a trip from Toten to Helgøya and Hovinsholmen islands in Lake Mjøsa, April 2025. Stock-bilde | Adobe Stock

Fotografier fra Steinsholmen:

Øyvind Holmstad - Inland II


"Dette var utrolig morsomt å lytte til, hvor jeg nå plutselig føler meg helt normal. Man får jo bare noja av all poseringen på DN for tida, er innom der fra tid til annen for å sjekke valutakursene. Det beste man kan gjøre i denne situasjonen, er vel å gjøre om stabburet til russisk-ortodoks kapell, og begynne å samle på ikoner. Har tenkt å emigrere til Frankrike og bli katolikker igjen, men konverterer gjerne til russisk-ortodoks kristendom i mellomtiden, i tilfelle vi ikke rekker å nedover før russerne kommer. Vi lever forresten tilnærmet totalt samfunnsforlatte på Toten, fordi vi ikke har de politisk korrekte meningene. Men hva gjør vel det, så lenge jeg har min a7III 🙂" - PermaLiv

Trump er en flott fyr, nå har han stanset et stort vindkraftverk utenfor New York, som skulle bygges av et norsk selskap, og som attpåtil er finansiert av Oljefondet. Så jeg ler meg skakk, dette var herlig og en skikkelig på tygga for alt dette svineriet her😂

På langfredag fikk vi også somlet oss til Steinsholmen ved Moelv, etter først å ha vært i Ringsakerdomen, hvor det til alt overmål var en tater-prest, som fremsa et stykke på tater-målet. Hvilket vakkert mål!

Vi tenkte å gå til Steinsholmen fra kirka, men traff heldigvis på noen som anbefalte oss å parkere ved den nedlagte kroa, for å gå Mjøsleden til Steinsholmen. Det var sol og det virket som om hele Moelv gikk tur til Steinsholmen denne dagen, det bare krydde av folk!

Jentene syntes det var et flott sted, med masse spennende geologi. Det gikk å gå tørrskodd over til Steinsholmen enda, om et par uker er det nok vann rundt det hele. Tidligere hadde jeg hørt et stykke på radio om Mjøskastellet, som vi fant ruinene av. Dette er fra det var ro-ferge over Mjøsa her, hvor alle som skulle over Mjøsa måtte innom Steinsholmen for å betale toll. Kunne man ikke betale, ble man satt i cella til Mjøskastellet, til man kunne betale.

Så toll har vi hatt lenge, så hvorfor folk jamrer seg over tollsatsene til Trump, fatter jeg ikke? 90 prosent av energien til nye produkter går med til all denne fraktingen av deler og varer over hele kloden, slik at det sier seg selv at skal vi få bukt med klimaproblemene, må vi få vekk global handel.

Trump går dessverre ikke langt nok, hva han burde satset på er kosmolokalisme, hvor man deler kunnskap globalt, og produserer lokalt.

Uansett, blir det 3. verdenskrig, blir det nok slutt på all global handel, hvilket vil være svært positivt for klimaet!

Men i denne situasjonen, da gjør jo skravleklassen alt de kan for å støte vekk amerikanerne, mens de samtidig gjør alt de kan for å terge på seg russerne. Samtidig som de kansellerer alle som er uenige med dem. Så det ser ut til å være en fin coctail, som brygger opp nå.

Som Asle Toje sier, russerne kommer bare til å valse over oss, og dette er steppefolk, i likhet med hunerne, så vi kan neppe vente oss bedre behandling.

Her ligger det an til voldtekt av alle unge kvinner, samt slavearbeid i Sibir for alle menn, som ikke drepes på stedet.

Så får vi tro skravleklassen våkner opp til realitetene da?

Vi satser uansett på å sette i stand igjen "husmannstroens katedral" til russisk-ortodoks kapell, slik at vi kanskje kan sjarmere de russiske soldatene til å spare oss, når de står på Stabburstunet.

Ellers er det 30 år siden bestefar Bjarne Helmersen Holmstad døde nå i 2025, dette var på påskemorgen, som det også er i dag. Påsken var litt tidligere da, men det var strålende sol, mens nå er det grått.

Da var vi samlet, og nå skulle vi hatt stort 150-års jubileum og flott minnebok, over jubelenga til Even Helmer og kværnenga til herr Fossemøllen.

Men dette ble ikke noe av, ingen vil lenger vite av vår stolte historie, hvor vi bare skal leve her som skamminger, med en utradert kulturarv i et suburbant ødeland.

Så kanskje like greit at russerne kommer? Er vi smarte da, legger vi bare ned våpnene og konverterer til russisk-ortodoks kristendom, med det samme den første russiske soldat setter sin fot på norsk jord.

Fordi Norge er det jo ikke noe igjen av uansett!


Large Man Abroad nagler det! Ikke igjen noe som helst av norsk kultur og historie, som binder oss sammen. Det eneste som er tilbake er "escapism", som Peter Wessel Zapffe kaller for "sublimisering", hvor jeg da har valgt fotografiet.

Tillitssamfunnet er det ikke tilbake det ringeste av i Norge, hvor jeg ikke engang stoler på meg selv.

I Grythengen er det ekstra ille, da dette er som en forvrengt landsby, med Stabburstunet i sin midte, hvor alle bor omkring kværnenga vår og bare hater oss, fordi vi ikke ønsker å bli subeksurbanitter, som dem.

Istedenfor at de skal bo i en ekte landsby, med kirka og torget i sin midte, som alle elsker!

Slik at vi kan få være i fred her med historiemaleriet vårt, universets viktigste historiemaleri, for å fylle kværnenga vår med all den kjærligheten den fortjener💘

Featured Post

Dagens demokrati kan ikke redde oss fra klimakrisen

Politikerne tror at løsningen på klimakrisen er å forsterke naturkrisen, ved å grave i filler naturen vår, for å plassere vindkraftverk på h...