Det ble en tur over her på lørdag også, da uten bil måtte jeg følge kona til bussen på Bilitt, hvor lyset var så fint, at jeg kom til at jeg ville gå om Balke hjem igjen.
Ah, tenk om kværnenga Grythengen ved stenelven Grýta hadde fått ligge like i fred ved kulturelva si, som denne plassen her! Hvor alle biokulturelle koblinger var intakte!
Da ville det vært morsomt å være kulturbærer og historiemaler da! Da ville jeg lagt min a7III på hylla, eller rettere sagt, jeg ville kvittet meg med min gamle venn, og kun satt min lille Fujifilm X-T200 på hylla, kun for å ta den ned en gang i blant, for å fotografere litt i jpeg, bare for å dokumentere hva jeg driver med.
Men det er dårlig med skog rundt her, jeg prøver å plante til litt, men det vokser seint og det er flust med skadedyr, selv om det vel hjalp litt at Trampe forsvant. Uansett klarer vi ikke å leve med Stuejordet og Stabbursjordet nedgrodd, dette er bare en nødløsning, jordene til våre forfedre skal selvsagt bugne som under Even Helmer sin tid.
Så slik gikk det, for å kunne fullbyrde den ekstremsubeksurbane amerikanske plensivilisasjonen, måtte den rokokko, nyromantiske seinpietistsivilisasjonen vike plassen, hvor kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer måtte dø, for at de mange skulle få leve.
Selvsagt er det trist å konstatere tingenes tilstand nå til 150-års jubileet vårt, selv om det har vært spennende å finne igjen historien vår, men hva er vel vitsen når denne historien ikke lenger kan levendegjøres, og ingen heller bryr seg?
Å finne en plass hvor man hører til, ja det er denne flotte dama opptatt av, hun ligner forresten storesøster på en prikk, og er akkurat like glad i friluftsliv. Er fremdeles svært imponert over at hun gikk 32 km. på påskeleir på Livoll i fjor, til dels i sludd og regnvær, da vi ble geleidet feil rute i et kryss. Selv var jeg nokså sliten da vi omsider kom til bilen, hvor vi så vidt rakk middagen, men storesøster klaget ingenting, og virket heller ikke sliten. Men jeg får skylde på at jeg hadde min 100-400 mm GM i sekken.
Allikevel, det er jo her vi hører til da, her i kværnenga vår, men her kan vi ikke leve, så da har vi ikke noe sted å høre til. Det eneste vi kan gjøre for å bøte litt på økosorgen, er å ta en tur sammen med min a7III fra tid til annen. En ny a7III koster forresten ikke mer enn et svinghjul nå, så skal bli godt å komme til toglandet Frankrike, da med bil forsvinner nye kameraer og linser til svinghjul og clutch og alt mulig tullball hele tiden!
Så det kan være det samme med hvor galt alt går i Frankrike, med avindustrialisering og islamisering, da uten en levende kulturarv er det ikke mulig å høre til i Norge uansett. Og samme hvor ille franskmennene er, skal det jo noe til at de er verre enn totningene da!
Hvor vi nå heller ikke kan gå tur over Tjuvåskampen lenger!
"The theory at 43 min. is proven wrong by Norwegian human behavioral ecologist Terje Bongard at NINA. The human mind is biologically wired to create an equal society using the power of the in-group, with the winner strategies of the handicap principle. This is stated from Amotz Zahavi's 40 years of study of the Arabian Babbler in the Negev Desert." - PermaLiv
Dr. Gad Saad driver stadig på og siterer O.E. Wilson om at "Sosialisme er en god ide, men feil art." Og det har han jo for så vidt rett i, da statssosialisme aldri har vært organisert med inngruppa som bærende prinsipp.
Hva som imidlertid er helt sikkert, er at "Haugianisme er en god ide, hvor mennesket er rett art, innenfor hjerneevolusjonens fjerde lag".
Så istedenfor å henvise til Lenin, Stalin, Pol Pot og Mao, for å underbygge hvor forferdelige egalitære samfunn har vært, bør man vise til Vingelen kopargruve og Sara Oust!
"Hauge fortel sjølv at han «tilraadede nogle som Participanter at skyde Penge sammen, og de begyndte at drive samme Gang, og fant rig Kobbermalm der».[14] Eit titals haugevener, nokre tilflytta frå Folldalen, Røros, Tolga, Tynset og Dalsbygda, gjekk saman om å drive gruva. Hytteskrivar Irgens skriv i ein rapport at «disse har allting fælles». I den same rapporten kan han berette at «for disse er en Pige fra Vingelen paa nogle og 30 Aars Alder, nemlig Sara Ingebretsdtr., Priorinde, thi hun er meget øvet i offentlig Tale.»[15] Dette er Sara Oust."
"Det var eit titals haugevener som gjekk saman om gruvedrifta. Det ser ut til å ha vore ei utprøving av ein kristen komunisme som Hauge og venene var opptekne av i den tidlege fasen av vekkingsrørsla. Hytteskrivar Irgens skriv iallfall i ein rapport at «disse har allting fælles». I den same rapporten kan han berette at «for disse er en Pige fra Vingelen paa nogle og 30 Aars Alder, nemlig Sara Ingebretsdtr.(Nergaard), Priorinde, thi hun er meget øvet i offentlig Tale.»[5] Hytteskrivar Irgens og lensmannen i bygda, Ole Skogstad, kunne berette at det kom folk frå fleire bygder for å delta i gruvedrifta og i det haugianske fellesskapet. Ole Olsen Grind kom frå Røros. Han hadde reist frå gruvearbeidet sitt på heimstaden og teke med seg mor si og heile buskapen og flytta til Vingelen. Ei kvinne frå Tynset, Kjersti Evensdotter, hadde flytta frå ektemann og heim, og kom til Vingelen med eit barn og ei ku. Ein Nils Raben frå Tolga er nemnd, og dertil var det kome folk frå Folldalen og Dalsbygda."
Heller enn å kalle disse tidlige haugianerne med Sara Oust i spissen for kommunister, bør man kalle dem kommunalister, men det greieste er vel å kalle dem for haugianere. En ting er i alle fall sikkert, disse regnet seg ikke selv som kommunister, da Karl Marx ikke var født enda, hvor Det kommunistiske manifest først ble utgitt i 1848.
Andre vektlegger haugianerne som kapitalister, men dette var de heller ikke, de benyttet seg kun av kapitalismens mekanismer i kapitalismens barndom og ungdomstid, for å kunne bryte ut av det lutherske standssamfunnet.
I kapitalismens barndom og ungdom var kapitalismen en positiv kraft, som haugianerne visste å utnytte til fellesskapets beste. Ikke så i kapitalismens alderdom, som vi nå er inne i, hvor profitt kun kan genereres gjennom å forringe arbeidernes vilkår, samt gjennom sugerør i statskassa, eller såkalt offentlig/privat samarbeide, slik vi bl.a. ser dette komme til uttrykk med vindkraftverkene.
Mennesket trives best i små inngrupper sammen med mennesker som ligner en selv, forteller humanøkolog Terje Bongard. Inngruppe-limet i samfunnet brytes dessuten ned med mer enn 5% ulikhet mellom mennesker, husker jeg Nate Hagens fortalte i et foredrag engang. Så der ser vi hvor mye ekstra vi kan gi til de som yter ekstra innenfor lommedemokratiet, disse kan få opp til fem prosent mer enn oss andre, der går grensen!
Men det er klart det at disse haugianerne i Vingelen kopargruve, de hadde alt til felles, troen sin, gruva si, kampen mot standssamfunnet og for forsamlings-, bevegelses- og ytringsfrihet.
I tillegg hadde de den kvinnelige lederen og forkynneren Sara Oust, så alt dette var nokså rått i 1803!
Vi vil selvsagt ikke kunne få et like sterkt inngruppe-fellesskap innenfor lommedemokratiet, som haugianerne ved Vingelen kopargruve, men ved å koble InnGruppe-Demokratiet (IGD) opp mot Hauge og haugianerne, tror jeg vi kan komme veldig nære!
I de haugianske bedriftene startet man hver arbeidsdag med bønn, andakt, felles diskusjon over dagens gjøremål, samt at de haugianerne som slet med problemer, kunne legge disse fram for sine med-haugianere, slik at de som hadde mulighet, kunne yte den hjelp som trengtes.
Slik kunne vi også starte arbeidsdagen innenfor IGD, hvor jeg gjerne skulle hatt Sara Oust til å holde morgenandakten.
I dag måtte jeg gå til Skreia for å handle og å hente ei pakke, hvor jeg over Grytheplatået så opp mot Grythenholmsvarden. Man ser denne varden aller best herfra, nede fra bygda kan det være litt vanskelig å skille den ut, men herfra er det ikke tvil om hvor ildvarden var. Hvor denne står rett mot ildvarden på Valbakken. Selv synes jeg det er underlig å tenke på at skomaker M.J. Dahl levde her nedenfor Grythenholmsvarden, samtidig med at knivmaker M.J. Dahl levde nedenfor Valbakken i Kværndalen.
Det er videre rart at jeg opppdager dette nå, da dette ildvarde-systemet sikkert har vært glemt i flere hundre år. Men jeg er ikke lenger i tvil om at disse ildvardene arbeidet i fellesskap, hvor det stod en vaktpost ute på kanten av stensletten Gryttenholm, hvor det var de der oppe som etablerte kværnenga Grythengen her ved stenelven Grýta. Dette for at vi skulle brygge øl med kildevann fra den magiske brønnen nedenfor kjørbrua, samt grovkværne kornet for malt til ølet, da her er flott å kværne. Selv tror jeg ølet herfra også ble benyttet til kultsamlinger oppe ved bygdeborgen Borgen.
Det er også rart at Even Hermansen Holmstad måtte dø i 1873 i Holmstadeie Vestby, da han ble født et år for tidlig til jubelåret til Even Helmer Hermansen Holmstad her i jubelenga hans, 50 år etter Hauges død, for å feire at alle haugianernes kampsaker var vunnet.
Og det er rart at storesøster ble født 11 dager for tidlig, for å bli født på samme dag som Marthe Tandbergs første mann, Herman Evensen Fossemøllen, døde av kolera i Fossemøllen ved Kværnumsstrykene 29. desember 1836.
Videre er det rart at lederen av V/A-anlegget døde, da dette gjorde helt slutt på den magiske brønnen nedenfor kjørbrua, samt Stysjinbekken. Var dette fordi søndagsskolen stod så sterkt her, og at den magiske brønnen, som ikke engang gikk tørr under tørrsommeren 1947, var et vitnesbyrd om Jesus?
Selv synes jeg det er rart det også at jeg til 150-års jubileet for kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer, finner ut at det må ha vært grunnet Sokrates, at romerne gjorde kristendommen til statsreligion. Dette tror jeg ingen har tenkt på før, men de kristne utgjorde kun 3-10% av befolkningen på keiser Konstantins tid, slik at uten Sokrates sin innflytelse, tror jeg aldri at kristendommen kunne vunnet fram som dominerende religion.
Slik at uten Sokrates, ville vi nok ikke hatt noen Sara Oust i Vingelen kopargruve.
Men kanskje er alt bare tilfeldigheter, og kanskje tar jeg feil?
Dette får jeg grunne videre på i Frankrike.
Men hvorfor ble vi jaget tilbake hit til alle jubileene våre, og nå da i 2025 det store 150-års jubileet vårt for vår tid her?
Og kvordan kan det være mulig at jeg har klart å dra ned alle denne historien vår på disse seks årene?
Og hvorfor sendes vi nå videre til Frankrike? Fordi dette er det jo ikke vi som har bestemt, vi blir sendt dit, av en eller annen grunn.
Og her ser vi vel grunnen.
Uansett ville Europa stått mye, mye sterkere, hadde kværnenga Grythengen fått lov til å leve som et levende elvebruk ved stenelven Grýta.
Selv om kulturen har forsvunnet, har vi fremdeles tilbake litt kulturlandskap på Toten, til minne om dengang vi også hadde kultur, i likhet med Frankrike i dag.
Dette synes jeg var ei flott bjørk, og rekker jeg en tur hit igjen før vi forsvinner til Nouvelle-Aquitaine, tror jeg at jeg vil prøve å legge meg på bakken under treet, for å fotografere oppover mot trekrona.
Gleder meg også skikkelig til å leve bilfritt i Frankrike, nå er bilen på verksted igjen, da den ikke var å få start på. Vi får tro det bare et batteriet, selv om det også har vært litt problemer med regulatoren.
Uansett var det litt morsomt å bare kunne ringe NAF, hvor de kom og tauet subberu'n på verksted helt vederlagsfritt. Tenkte jeg fikk prøve verkstedet i Kolbu denne gangen, så får vi se hvordan dette går?
Når den er klar tar jeg bussen til Lena og går Skreiabanen til Kolbu, så blir det kanskje noen flere fotografier også? Blir det klarvær tenker jeg å sette på min GM 100-400 mm, mens blir det gråvær nøyer jeg meg med min 50 mm Sigma f2.0.
Dette fotografiet er forresten tatt med sistnevnte optikk👌
Flere gode nyheter fra Frankrike, da dette er det eneste landet med en solid økning i kinobesøket. Husker vi gikk mye på kino på Gjøvik i sin tid, men nå er det over og ut med denne byen, må jeg vente på et eller annet der, tar jeg meg kun en kaffe med bolle på 7/11. Gidder ikke å gå på kafe der lenger engang, både fordi det har blitt så stygt der, men også fordi vi har blitt behandlet så dårlig der. Når de ikke ville ha verdens råeste lommetun, verdens kuleste skolekorps, og verdens herligste lommekroks-vennskap, da kan det være det samme.
Denne posten er fra 2013, hvor jeg syntes Craig Freshley var en klok fyr, ser han fremdeles driver på. Men nå har vi i alle fall retningen, dette er Nouvelle-Aquitaine, med foto-aksen Pyreneene-Biscayabukta-Dordogne. Vel ikke helt på høyde med Sognefjorden-Skjolden-Fjellregionen, men dette vil jeg tro man tar igjen med all den flotte arkitekturen.
Så da får det ikke hjelpe om det ikke går så fort, slike transformasjoner tar gjerne sin tid. Men jeg får sende jentene i forveien så raskt det lar seg gjøre, så får jeg håpe de savner meg såpass, at de sørger for at jeg kommer etter😌
Gleder meg også til å kunne gå på kino igjen i Frankrike, så får heller jentene forklare meg filmen etterpå, og uansett er det mye god fragegradering å lære fra filmer.
"No matter how slowly you go, if you are headed in the right direction, you might eventually get there."
YES!
Og ja selvsagt, glemte nesten tipp-tipp-oldefar Ovren Mikkelson fra Overnengen, som startet på nytt i Cambridge, Wisconsin, 73 år gammel. Han fikk allikevel 16 gode år i det forjettede land, omgitt av en stor flokk barnebarn.
Dette kan nok jeg få også, med den friske havlufta fra Biscayabukta😎
Direction more important than pace
In principle, moving quickly often seems like a good idea but moving quickly in
the wrong direction simply gets you to the wrong place fast. Most groups have a
high need for quick achievement. We have all heard someone say, "Enough t
alk, let's just do something!" And we have all seen groups charge off quickly and with muchenthusiasm...in the wrong direction.
Practical Tip: Even when under pressure to accomplish something in a hurry, resist
the temptation to achieve a quick, although shabby, result. Quality group decisions,
like anything of quality, require upfront investment. Determine your objective before
springing into action. Spend some time planning. Read the directions. Check out
the map. As Bob Dylan says, "I know my song well before I start singing."
No matter how slowly you go, if you are headed in the right direction you might
eventually get there. - Craig Freshley
Det er nok mye fordi jeg er så stygg og introvert, at jeg har endt opp som samfunnsforlatt, og derfor finner tid og ro til fadografiet😌
Men takket være Sokrates, er jeg stolt over mitt heslige ytre😊
Det at man er så stygg og heselig at ingen vil ha noe med en å gjøre, har dessuten den fordelen at man kan samtale uforstyrret med seg selv. Fordi bedre samtalepartner finnes ikke for oss introverte😂
Dette har jeg ikke tenkt på før, hvor utrolig mye vi stygge og introverte menn har å takke Sokrates for! Takket være Sokrates, har vi faktisk mulighet til å bli tatt på alvor og beundret🙏
Ironisk nok forsøkte Friedrich Nietzsche å rive ned alt Sokrates har bygd opp for oss gjennom årtusenene, da han selv slet med både fysisk og psysisk helse.
Til en viss grad lyktes nok Nietzsche, da idealet til Alcibiades ser ut til å ha vendt tilbake, men vi får gjøre vårt beste for å slå tilbake mot de vakre og selvsikre.
Jeg tror ikke det finnes noen helgen for oss stygge og introverte, hvor jeg herved utroper Sokrates til vår helgen fom. 2025👍
Å være stygg og introvert bør komme på moten igjen, slik som på Sokrates sin tid, hvor de var leie av at diverse "alcibiadeser" hadde ført dem ned i avgrunnen!
Ikke bekymre dere, vi er ikke ute etter å ta hevn fordi vi har blitt født så stygge, slik det antydes for Sokrates.
Nietzsche kunne heller ikke fortolke den kristne slavereligionen i lys av handikapprinsippet fra 1976, da ville han forstått at positiv frihet er en fordekt vinnerstrategi.
Positiv frihet sammen med megakollisjonen mellom det opphøyde i hellenistisk kultur, og det kreaturlige i judeo-kristen kultur, er årsakene til at vestlig sivilisasjon er unik.
Kanskje er det også Sokrates vi har å takke for at romerne antok kristendommen som statsreligion, fordi det kan ikke være tvil om at dette var den definitivt mest kreaturlige religionen man hadde å velge mellom, på denne tiden. En tid hvor det religiøse mangfoldet florerte, omtrent som i dag!
I grunnen, når man tenker etter, er det jo litt pussig at den mest kreaturlige religionen verden har sett, den ultimate slavereligionen, hvor man opphøyde det ubetydelige og heselige, har skapt den mest unike og suksessfulle sivilisasjonen, den vestlige sivilisasjon.
Hvor da denne sivilisasjonen kulminerte med den rokokko, nyromantiske seinpietismen, omkring Totenåsen.
Dette tror jeg ikke ville skjedd uten Sokrates!
While we are looking at things from this elevated philosophical perspective, it is worth noting that there seems to be rather a limited range of basic options for the nature of consciousness. You might, for example, believe that it is some sort of magical field, a soul, that comes as an addendum to the body, like a satnav machine in a car. This is the traditional ‘ghost in the machine’ of Cartesian dualism. It is, I would guess, how most people have thought of consciousness for centuries, and how many still do. In scientific circles, however, dualism has become immensely unpopular. The problem is that no one has ever seen this field. How is it generated? More importantly, how does it interact with the ‘thinking meat’ of the brain? We see no energy transfer. We can detect no soul. - Michael Hanlon
Småbruket i fotografiet er fra helt øverst i Kværndalen, om det var her knivmaker M.J. Dahl holdt til, hadde han i så fall utsikt rett mot småbruket Holmstadengen, hvor skomaker M.J. Dahl holdt til😂
Uansett skal huset til knivmaker Dahl fremdeles være bebodd. Jeg får se om jeg rekker en tur til kafeen på Stenberg til sommeren, så kan jeg jo spørre der om de vet hvilket hus dette er?
Teksten nedenfor er to år gammel, så på tide at jeg fant Kværndalen, som da renner ut fra det oppdemte tjernet Slomma!
Jeg begynner å kunne litt om emissær, skomaker og småbruker Magnus J. Dahl, hvor et bi-produkt av dette, er at det siver inn litt kunnskap om Totens andre M.J. Dahl, nemlig knivmaker Martin Johannessen Dahl (1866-1933):
"Da skal jeg se om jeg finner Kværndalen til sommeren! Da håper jeg at jeg har forstått det rett, at det er slik at slekta Dahl har laget Dahls-kniver, hvor de benyttet initialene til sin store forfar M.J. Dahl, som logo? Finnes knivmakerverkstedet til den første M.J. Dahl i Kværndalen fortsatt? Vet du om det finnes noen artikler om knivmaker M.J. Dahl og Dahls-knivene i noen utgave av Totens årbok?"
Navnet Dahl er da en forkortning for Kværndalen ved Sletta på Toten, hvor mannen som begynte med Dahls-kniver, M.J. Dahl, holdt til. Initialene M.J. Dahl ble således, hvis jeg har forstått det rett, en merkevare-logo for Dahls-slekta, som var ei knivmaker-slekt.
Da vi har to M.J. Dahl på Toten, synes jeg det er morsomt å kunne litt om dem begge. Det blir nok da tur til Kværndalen til sommeren, hvor det alltid er inspirerende å kunne litt om historien, til det landskapet man fotograferer.
M.J. Dahl fikk 17 barn, hvorav de fleste ble knivmakere, som sin far. Hans barn benyttet den felles logoen M.J. Dahl, på knivene de laget, og slik har det fortsatt, inn til vår tid!
Dahls kone Helga Ovidia Dahl skal også ha vært med sin mann og laget kniver. Så dette var nok en skikkelig familiebedrift!
I boka: "Totenkniven og folka bak", skrevet av Jan E Grøtberg og Marthe Kihle Schjønsby, står det de en del om MARTIN Johannessen Dahl og kona Helga Ovidia Dahl, samt deres barn.
Ihle turstier hadde satt opp ei informasjonstavle ved utløpet av Slomma, hvor jeg plutselig oppdaget at jeg befant meg i Kværndalen, hvor knivmaker M.J. Dahl holdt til.
Slomma er et oppdemt tjern med flott siv, så håper jeg rekker flere turer hit, før vi bosetter oss i Nouvelle-Aquitaine.
Det har vært fint å gå på barfrosten i romjula, hvor jeg heldigvis fikk tatt meg et par småturer sammen med min a7III, min siste kamera(t).
Fordi det er jo aldri noen å treffe på eller snakke med på Toten lenger.
Heller ikke er det noe som knytter oss sammen lenger, da vi ikke lenger har noen felles identitet, ja jeg vil faktisk påstå at vi ikke har noen identitet lenger overhodet, hvor samtidig ethvert fundament for å kunne utvikle en ny identitet, er borte.
Så vi snakker ikke lenger om at ting tar slutt og at ting endrer seg.
Nei, faktum er at det er SLUTT, og at ingenting igjen noensinne vil endre seg.
Vi har kommet til SLUTTEN, enkelt og greit, og dette er litt pussig å oppleve.
Det eneste som står igjen, er å avslutte kværnenga vår i 2025, med 150-års jubileet vårt, å fotografere Senja badet i nordlys, samt 1000-års jubileet for kristningen av Norge i 2030.
Alt som står tilbake, er fadografiet. Lik fado-musikken, som handler om den bunnløse sorgen over alt som er tapt, og som ikke kan komme igjen.
Ting endrer seg og ting kommer til en slutt, forteller denne kloke dama, og det har hun sannelig rett i!
Det er ingen tvil om at Norge og den vestlige sivilisasjon nå har kommet til en slutt, og det er heller ingen tvil om at begge deler kom til en slutt her i Grythengen, til 150-års jubileet vårt i 2025.
Selvsagt er det svært trist å ha mistet kværnenga vår, hvor det at vi sammen med tapet av kværnenga vår også har tapt mjøslandet vårt, landet vårt og sivilisasjonen vår, ikke gjør tapet lettere å bære.
I løpet av de vel seks årene vi har vært her nå i kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer, har det blitt meget klart for meg at den vestlige sivilisasjon kulminerte her i Grythengen, hvor vi fikk en voldsom kulturell oppblomstring, med den rokokko, nyromantiske seinpietismen i Øverskreien.
Men dette var kun en kort blomstring, lik etter et regnfall i ørkenen, hvor det hele raskt blomstret av.
Tragedien er bare det at vi i mellomtiden har revet av våre røtter, eller de biokulturelle koblingene mellom natur og kultur, slik at dette aldri igjen kan bli et levende elvebruk ved stenelven Grýta.
Og da kan vi aldri få det noe gøy igjen. Heller ikke kan vi få noen identitet igjen. Og da forsvinner også egenverdet.
Ja visst, vi kan få orden på økokatastrofen med lommedemokratiet til humanøkolog Terje Bongard.
Men uten å kunne ha det gøy, uten identitet og uten egenverd, hva er da vitsen? Er det ikke da bare bedre at vi dør ut? Så får heller kråkene ta over jordkloden vår, de klarer seg alltids, og er slettes ikke dumme.
Selv klarer jeg ikke å satse mer på Norge, jeg ser ikke noe poeng i dette, det eneste jeg ser et poeng i, er å avslutte landet vårt.
Derfor satser jeg nå på å avslutte Norge så godt som mulig, å heles så mye som mulig, samt å komme oss til Nouvelle-Aquitaine så raskt som mulig.
Elina er her i romjula også, hvor hun viste meg noen av maleriene hun hadde malt med de nye malersakene hun fikk til jul. Det var ikke landskapsbilder, det var stilleben. Men du verden for en fargeforståelse! Så det er morsomt å kunne få være reservefamilie for et slikt kunstnerlig talent!
Henne må vi bare få med oss til Nouvelle-Aquitaine, da hun kommer til å dra kunder i bøtter og spann, til vår kunst-filosofiske kafe!
Vi tar selvsagt også med oss så mye vi klarer av vår kulturarv til Nouvelle-Aquitaine, om dette er noen vits i, veit jeg ikke? Men kanskje kan dette være et bidrag for å utvikle en ny sivilisasjon fra asken?
Ble forresten gjort oppmerksom på at selv om Notre Dame unngikk modernistisk kirkespir, har kirka fått et modernistisk alter😡
Dette sjokkerte meg dypt, men alteret stod nokså for seg selv, og går nok å få fjernet med en truck. Så jeg får se om jeg finner igjen truckfører-beviset mitt, til vi skal nedover?
Ja, man kan undres? Uansett er det sikkert at Satan var skaperen av covert-høna i D, hvor han med denne skapningen, overgikk seg selv!
Heldigvis ventet mammaen til O på oss med åpne armer på Toten, hvor hun har blitt ei reserve-tante for storesøster. Så litt godt finnes det kanskje tilbake her på denne jordkloden vår, hvor vi fikk være reserve-familie for Elina, og mammaen til O fikk være reserve-tante for storesøster?
"We’ve tried everything. At this point we need an alternative!" - History23-bp7kb
Synes som om ingen har hørt om lommedemokratiet til Terje Bongard😟
Den beste nasjonalismen og tradisjonalismen fant vi her i Grythengen, med den nyromantiske seinpietismen, som da var rokokko, hvor man søkte lykken i kjølvannet av at alle Hans Nielsen Hauges kampsaker var vunnet💔
Så den gylne tiden i jubelenga til Even Helmer, dette var "Peak Civilization" det, ikke bare på Toten, ikke bare i verden, men i hele universet. Derfor er Det Intergalaktiske Forbundet for Universets Sivilisasjoner (IFUS) nå aldeles rasende på totningene, fordi de har ødelagt kværnenga vår, og fordi vi ikke får leve i fred her, for å opprettholde sivilisasjonen vår, til glede og inspirasjon for alle andre sivilisasjoner i universet😡
Fotografi fra Kauserudtjernet, hvor jeg var på søndag, hvor jeg ble velsignet av litt mjøsskodde, som skapte en fin stemning. Det ble omtrent 20 fotografier fra turen, hvor de fleste nå har kommet inn. Her fant jeg også at Kværndalen, hvor knivmaker M.J. Dahl holdt til, er dalen som renner ut fra Slomma, et oppdemmet tjern med flott siv!
Det var også på denne turen at jeg oppdaget at Grythenholmsvarden og Valbakken var del av et felles varslingssystem med ildvarder på Toten.
Veldig rart at vi, som er aller mest glade i kulturlandskapet og kulturarven på Toten, og som best forstår hva disse består av, må forlate Toten-bygdene.
Men slik var det også på Gjøvik, jeg er jo Petter-Øyvind fra klyngetunet Kvåle og bestevenn med Ross Chapin, lommetunets far, hvor det selvsagt var jeg som forstod best hva et lommetun var, hvor det var derfor de jaget oss fra lommetunet vårt, nettopp for å drepe verdens råeste lommetun, verdens kuleste skolekorps, samt ikke minst verdens herligste lommekroks-vennskap, for all framtid!
Etterpå, etter å ha blitt terrorisert i sju vonde år, får selvsagt vi skylda for at det har blitt som det har blitt!
Slik er det selvsagt også her i Grythengen og i Øverskreien!
Hvor vi da naturligvis også får skylda for at vi har blitt verdens styggeste folk, i verdens vakreste land!
Men heldigvis har jeg funnet Nouvelle-Aquitaine, en liten kant i fjellhylla, som kan redde oss vekk herfra, med en possibilistisk innstilling.
Vi var på Grue gård i Hurdal julaften, hvor gamlefar fikk ei bok om Arne Næss, som jeg bladde litt i. Der fikk jeg øye på begrepet possibilisme, som faktisk er et fransk begrep, og Næss virket svært opptatt av dette begrepet. Hjemme igjen søkte jeg det opp hos SNL:
"Tilhengerne av possibilisme nektet ikke for at det fantes naturgitte grenser for menneskelig aktivitet, men la hovedvekten på menneskers valg og den kulturelle utviklingen. Deres forskning viste at ulike kulturgrupper har utnyttet områder med samme naturgrunnlag på ulik måte. Dette satte de i sammenheng med en påstand om at mennesker har en fri vilje, og kan på grunnlag av sin kunnskapsbakgrunn vurdere forskjellige valgmuligheter og delta i utviklingen av kulturlandskapet gjennom en prosess som er spesifikk for det enkelte område.
Et possibilistisk syn innebærer en såkalt idiografisk tilnærming til geografisk forskning. Oppgaven blir å studere forholdet mellom menneskenes kulturbakgrunn og naturens muligheter i den enkelte region."
"Oppgaven blir å studere forholdet mellom menneskenes kulturbakgrunn og naturens muligheter..."
Faktisk viser det seg at jeg er en possibilist, fordi det er jo dette jeg har drevet med siden vi ble jaget tilbake hit til Grythengen i 2018, jeg har studert forholdet mellom min kulturbakgrunn, eller da kulturbakgrunnen her i Grythengen og Øverskreien, og naturens muligheter her ved stenelven Grýta.
Når man knytter kulturbakgrunn opp mot naturens muligheter, har man biokulturelle koblinger, eller koblinger mellom natur og kultur, et begrep som ble definert av Thomas Hylland Eriksen.
I mine studier har jeg funnet et stort antall biokulturelle koblinger, men de er alle brutt, og kan ikke repareres!
Jeg har også funnet at vi har en voldsom kulturkollisjon, jeg vil nærmest si en "Clash of Civilizations", ala den mellom kristendom og islam, her i og omkring Grythengen, eller kanskje bør vi si Stor-Grythengen.
Dette er kollisjonen mellom den ekstremsubeksurbane amerikanske plen-sivilisasjonen og den rokokko, nyromantiske seinpietist-sivilisasjonen.
For meg synes forskjellene mellom disse to sivilisasjonene å være langt større og alvorligere, enn den mellom islamsk og kristen sivilisasjon.
Det er jo da også for å opprettholde deres sivilisasjon, at man har sett seg nødt til å kutte alle biokulturelle koblinger i kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer.
Men Arne Næss synes å ha gått enda videre i sin tolkning av possibilisme enn de opprinnelige franske tenkerne. Her kom han med et bilde fra da han alene satt fast på ei fjellhylle oppe i Pyreneene, jeg tror det stod de franske Pyreneene.
Her hadde han valget mellom å dø alene på denne fjellhylla, eller å prøve å komme ned, hvor han så en liten kant i fjellet, som han mente var for liten til å gi feste, men det var alltid en mulighet for at det kunne gå. Så Næss prøvde, ut fra sin possibilistiske filosofi, å komme ned igjen ved hjelp av denne lille kanten, dette skulle egentlig ikke gått, men det gikk, grunnet Næss sin possibilistiske innstilling.
Her i Grythengen klarer jeg ikke å få øye på noen possibiliteter, samme hvor possibilistisk jeg prøver å være, hvor jeg føler meg like hjelpeløs og forlatt, som Arne Næss, da han satt fast på denne fjellhylla oppe i Pyreneene alene.
Men så kom jeg på at denne lille kanten Arne Næss til slutt fikk øye på, dette er en allegori for Nouvelle-Aquitaine i det sør-vestre Frankrike, hvor vi finner Pyreneene.
Her i Grythengen og i Norge ser det ikke ut til å finnes noen possibiliteter tilbake, akkurat som på denne fjellhylla, vi sitter bare fast her i en ødelagt kulturarv, omkranset av mennesker fra en fremmed sivilisasjon, som har kræsjet inn i vår sivilisasjon.
Men så kan det gå, hvor det selvsagt vil gå, hvis man har samme possibilistiske innstilling, som Arne Næss!
Elina hadde fått alle malersakene hun ønsket seg i julegave, så hun bare maler og maler landskapsbilder nå i romjula. Jeg vil tro hun også vil sette pris på landskapene i min kommende fotografiske akse Pyreneene-Biscayabukta-Dordogne. Hvor jeg håper hun og jentene blir med på å starte opp min kunst-filosofiske kafe i Nouvelle-Aquitaine.
Vi ser også fra kommentarfeltet i videoen ovenfor at mange expater trives svært godt i Frankrike!
