Wednesday, February 19, 2025

Fremmedgjortheten i utgruppelandet Norge

Det er underlig å vandre omkring i kulturlandskapet på Toten sammen med min a7III, uten lenger å kjenne et eneste menneske, samt å ha mistet all kulturell og historisk identitet.

A shed on the rural countryside of Norway in winter. Stock-bilde | Adobe Stock

Da var vi hjemme igjen fra skøytestafett for barneskolene, det er så rart å se alle disse menneskene, uten å kjenne et eneste menneske. Så alt har blitt fremmed, jeg kjenner ikke lenger et eneste menneske i Øverskreien, vet ikke hvem noen av foreldrene til de andre barna i klassene til jentene er, kjenner ikke lærerne deres, og ingen i slekta vil lenger ha noe med oss å gjøre. Vi ble jo da også jaget hit fra Gjøvik, hvor vi faktisk hadde et kjempegodt forhold til alle foreldrene i Trollhaugen barnehage, og hvor vi kjente alle barna, samtidig som vi hadde med oss en voldsom korpsentusiasme, som nokså raskt tok slutt her.

Så hadde vi blitt tatt vare på av tunfellesskapet vårt i Gjøvik, ville vi sikkert hatt et kjempestort nettverk i Nordbyen nå, men covert-høna i D skulle jo bare drepe oss. Derfor mistet vi hele det nettverket, hvor det på Toten er umulig å bygge opp et nytt nettverk. Dessuten er det jo heller ikke noen vits i å leve her, uten kværnenga Grythengen, som et levende elvebruk ved stenelven Grýta.

Hvor nå da på toppen av det hele alt skal maltrakteres av vindkraft, dette kommer dessverre til å skje, da alt som sitter i styre og stell er reinspikket djevelpakk.

Så det finnes dessverre ikke tilbake noen form for livskvalitet i Norge, og aller minst på Toten, og enda mindre i Grythengen. Å leve her er jo ingen vits i, uten antydning til kulturarv, identitet eller fellesskap. Sannsynligvis vil vi etter et par uker i Frankrike, ha opparbeidet oss et større nettverk og en sterkere identitet, enn hva som er mulig i Norge i løpet av et helt liv.

Jeg er litt bekymret for vindkraften i Frankrike også, jeg fant at vindkraftverkene kan man faktisk enkelt finne på Google Maps, det er bare å skrive inn vindkraft, så popper alle vindkraftverkene opp på kartet. Dessverre ligger det et belte av vindturbiner øverst i Nouvelle-Aquitaine ut fra La Rochelle, samt at det er 12 vindturbiner i delta-området der elvene Dordogne og Garonne møtes ved Biscayabukta. Men ingen turbiner ser ut til å finnes i området omkring Sarlat-la-Canéda. Uansett må jeg forsikre meg om at det også vil forbli slik, fordi det ville vært et mareritt hvis vi etablerer oss der, for så å få vite at det kommer et vindkraftverk nedenfor utsiktspunktet ved Domme😱

Jeg holdt på å melde meg ut av Motvind, men har kommet til at Motvind må bli pan-Europeisk, vindkraften må ned i hele Europa. Frankrike får heller satse på israelsk bølgekraft!


Ellers er det Paul Cezanne - sommer i Provence denne sommeren, så synd jeg ikke får med meg dette, da Cezanne for tiden er den impresjonisten jeg liker aller best:


Blir sommerens tur en suksess, og vi trives i Sarlat-la-Canéda, har jeg kommet til at vi neste sommer tar en uke i Paris, to uker i Provence og tre uker i Dordogne. Blir dette også en suksess, er det bare å komme seg nedover og vekk fra mega-helvetet Norge så raskt råd er😊


Det ser ut til å være massevis av sykkelleder og vandringsruter i Frankrike, her fra sykkelleden etter Canal du Midi, som sikkert kan være en fin sykkeltur for familien med tiden.

Blir det til at vi får trygghet for Sarlat-la-Canéda, tenker jeg å gjøre triangelet Dordogne-Provence-Pyreneene, til mitt foto-landskap.

En fordel med å være fotograf i Frankrike, er at landet har så mange store fotografer, at ingen dominerer. I et lite land som Danmark dominerer Mads-Peter Iversen landskapsfotografiet, mens i Frankrike vil man ikke komme i skyggen av noen.

Nate Hagens om energi og atferdsøkologi

Bra presentasjon av Nate Hagens! Fra 37 minutter begynner en interessant del om atferdsøkologi, hopp gjerne direkte hit hvis du ikke orker det litt tørre energistoffet:



Terje Bongard anbefaler denne forelesningen på det varmeste!
Terje Bongard: Veldig bra. Jeg forsøker jo å holde slike foredrag, men det er svært krevende å holde hodet kaldt hele tiden. Se særlig 40.20 og 45.50. Det eneste han mangler er en politisk løsning ala RID-modellen. Vi har nå startet oversettelsen av boka vår, og håper å få den ferdig i år. Vi må ha noe mer å gå for, noe som kan erstatte vekstøkonomien.

Terje Bongard: ...og energistoffet er aldeles ikke tørt...!

https://www.facebook.com/groups/111326778900813/

Die norwegische Apparatlandschaft og Zapffes sublimiserings-strategi for overlevelse i depresjonens tidsalder

Det er rart å tenke på at Totens politiske eliter ønsker å endre denne horisonten mot Glåmåsen til "Die norwegische Apparatlandschaft".

Photography from the cultural landscape of Toten, Norway, a day in February 2025. Stock-bilde | Adobe Stock


"Zapffe wanted to save the Norwegians “from Die norwegische Apparatlandschaft” (Zapffe is keen to use the German language here; for him it stands for a kind of landscape on which humans and their technological operations have an ever greater impact) and he want ed to see to it that in defense of pristine nature not even red T’s would be painted on rocks, to thus mark a mountain trail. Does this represent an argument against humanity? No, Zapffe is not a radical deep ecologist; he is keen to retain wilderness for the sake of us, humans, because it serves as a way to connect to our “inner life” and as an arena for our Dionysian life cravings. Humans are welcome in wilderness areas, on the condition that we leave no traces behind—and there shouldn’t be too many of us at the same time. Undeniably, there is an elitist element in Zapffe’s reasoning: the mountains shouldn’t be made accessible for hordes of people demanding roads and comfort. Rather, access should be allowed to those (few) people who deserve it—because of their own strenuous efforts, because they are able to truly appreciate the mountains as they are and because they manage to sit quietly on a mountain top, from where they can look down at all the hustle and bustle down in the valleys. His critique of society is mainly built on the view that, due to city life and mass tourism, we are robbed of the deep experience of the silence in nature and we no longer have the ability to reflect upon “that fundamental burning question—what it means to be human.”" - Dag O. Hessen



"Die norwegische Apparatlandschaft" brer om seg, hvor Grythengen, kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer, er et vanvittig og sinnsvakt Apparatlandschaft og et apatisk, ekstremsubeksurbant ødeland. Nå ønsker dessuten Totens politiske elite at denne dritten, med pumpehuset og det hele, som har erstattet den magiske brønnen nedenfor kjørbrua, slik at våre barn ikke lenger kan få høre om Jesus og derfor tvinges til å fylle sine hjerter med Vårt Falske Selv, skal driftes av vindkraft! Dette for at også åsen vår skal bli en del av "Die norwegische Apparatlandschaft".

I denne dystopien og den ultimate depresjonens tidsalder, foreslår Peter Wessel Zapffe fire overlevelses-strategier. Dette er isolasjon, forankring, distraksjon og sublimering.

Forankring kan vi bare glemme, alt har gått i oppløsning og har blitt revet fra hverandre, slik at forankringspunkter ikke lenger finnes. Vårt viktigste forankringspunkt var dessuten Grythengen, men her er da absolutt alle biokulturelle koblinger revet fra hverandre. Hvor nå da også USA har kuttet ut Europa, da den viktigste biokulturelle koblingen over Atlanterhavet, den mellom Fossemøllen II og Stoughton, da også selvsagt er revet fra hverandre.

Isolasjon og distraksjon ser ut til å være de foretrukne overlevelsesstrategier. Med isolasjon mener Zapffe at man isolerer vanskelige og dystopiske tanker i sinnet, man setter dem liksom i enecelle i dypet av bevisstheten, og glemmer dem. Hvor man da stapper fingrene i ørene og synger na na na, jeg er så glad, og alt er bra😆

Distraksjon er svært populært, alle sitter nå med digre hjemmekinoer i hver sine stuer her i dette ekstremsuburbane ødelandet, hvor stuene før var fulle av mennesker på husmøter, hvor de stirrer på disse giftpølene sine. Fordi flatskjermer er noe av det verste miljøsvineriet som finnes! Tidligere gikk man i fellesskap på kino og så miljøvennlig film projisert på lerret, mens nå skal alle på død og liv ha størst mulig giftpøler hengende på hver sin stuevegg. Som sprer giftig lysforurensning utover i nattemørkets mystikk, og slik dreper det sublime, eller storheten i det enkle, kjernen i nyromantikken og seinpietismen.

Eller da bikkjer, som i vesten har et økologisk fotavtrykk tilsvarende 40 prosent av et menneske. Snart er det flere bikkjer enn folk her i landet, hvor vi derfor kan gange det økologiske fotavtrykket vårt med 1.4. Tidligere hadde man landsbybikkjer i fellesskap, kanskje et par bikkjer i hver landsby, mens nå har et par stykker en landsby av bikkjer. Dette fordi folk liksom har blitt så forferdelige, mens hunden er menneskets beste venn, men det finnes da ikke noe mer forferdelig enn dette bikkjegnålet😱

Selv satser jeg på sublimisering som overlevelses-strategi nå i depresjonens tidsalder. Man ser da dystopien, håpløsheten, hesligheten, falskheten og galskapen rett i hvitøyet, hvor man forsøker å projisjere dette inn i kunsten, filosofien eller andre kreative prosesser. Jeg har da valgt fadografiet, en visuell parallell til fadomusikken, hvis kjerne er den bunnløse sorgen over alt som er tapt, og som ikke kan komme tilbake.

Tuesday, February 18, 2025

Gullbrikkespillet med Asle Toje - podcast

Steinsholmen i Mjøsa og Valdisholmen i Glomma hadde samme funksjon under samme epoker, forteller Asle Toje.

View towards the small island Steinsholmen in Lake Mjøsa, where the ancient ruins of Mjøskastellet is to be found. Stock-bilde | Adobe Stock

Det var en lykke at jeg fant disse podcastene med Asle Toje nå til den store bilde-oppryddingen, aldri har jeg hatt mer rot i arkivene! Men med en så bra podcast i bakgrunnen, skal det nok gå å holde ut fotograferingens bakside, organiseringen😌


"Dette er interessant og noe jeg ikke har reflektert videre over. Borgerkrigstiden og Valdisholm hadde jeg ikke hørt om, var det under denne tiden man hadde alle disse ildvardene? Fant under en tur til Valbakken i jula at ildvardene Grythenholmsvarden og Valbakken må ha vært del av et felles varslingssystem, hvor Valbakken reflekterte ildvarden på Grythenholmsvarden oppover mot Lensbygda og Kolbu etter Lenaelva, hvor denne ikke synes fra. Tror det må ha vært en vaktpost oppe på Gryttenholm, som betyr stensletten fra gammelnorsk, da denne stikker så fint ut som en kam nedenfor Grythenholmsvarden, med godt oversyn over Mjøsa, Toten-bygdene og Torsæterskaret.

Norges la belle époque mellom 1885-1914 har jeg lagt stor elsk på de siste årene, og begynner å få en viss oversikt over denne perioden lokalt, men da hele vår lokale kulturarv er ødelagt og ikke kan videreføres, er dette et så stort tap for meg personlig, at jeg har kommet til at jeg tar med familien til Nouvelle-Aquitaine, så får vi begynne på nytt der.

For egen del ser jeg det slik at vi nå har utslettet oss selv, slik at det er nesten synd at danskene ikke lyktes med dette for oss, slik at man kunne sluppet denne voldsomme kultur-økologiske sorgen." - PermaLiv

Dette var et svært interessant klipp, hvor jeg må innrømme at jeg ikke engang hadde hørt om borgerkrigstiden:


Nei, her ble det bare tull, borgerkrigstiden var før Norges storhetstid, som varte fra 1239-1319, hvor vi deretter inngikk et kongefellesskap med Sverige.


Så Norges storhetstid var kort, mens den gylne tiden var enda kortere. Det ser dessuten ut til at hovedårsaken til at vi fikk en storhetstid, var fordi våre naboland lå nede i indre stridigheter. Så snart de reiste seg igjen, var det gjort!

"Til slutt kan det nevnes at også Danmark opplevde tronstridigheter i mesteparten av perioden fra 1241 og et hundreår framover. Ikke før kongen med det talende tilnavnet Valdemar Atterdag besteg tronen i 1340 kom Danmark på fote igjen.

Da viste det seg også klart at den norske storhetstiden var et forbigående fenomen. Så snart våre naboland klarte å samle sine krefter var Norges tid som stormakt over. I 1319 inngikk Norge kongefellesskap med Sverige, og fra 1380 delte vi konge med Danmark."

Så ja, det hender man misforstår litt. Men nå har jeg omsider fått begynt å organisere de mange tusen bildene det har blitt siden sogneturen, så da får jeg lytte til Gullbrikkespillet i bakgrunnen, og håpe på at det glir inn litt. Fint å ha i bakgrunnen, da norske podcaster behøver man ikke å være så konsentrert når man lytter til, slik at man kan drive med andre ting samtidig.

Misforståelsen var at jeg trodde disse pompøse kongene var under borgerkrigstiden, og at denne tiden gikk forut for Svartedauden. Men den var da før Norges storhetstid, hvor denne storhetstiden endte med noen pompøse konger, slik at vi da først kom under svenskene, og deretter Kalmarunionen. Helt når det var at danskene rei rundt i Norge og brente arkivene våre og utslettet kulturarven vår, veit jeg ikke, men vil tro dette var etter Kalmarunionen?

Får jeg klarhet i dette skal jeg komme tilbake med en oppdatering. Ser Kalmarunionen varte fra 1397-1523, tror jeg husker Toje sa denne herjingen var på 1500-tallet, så vil da tro dette var noe som fulgte i kjølvannet av Kalmarunionen? Uansett ser det ut til at danskene forsøkte å utslette vår kulturelle og historiske identitet!


Klippet ovenfor ser ut til å være hentet fra denne samtalen med Asle Toje, episode 10 av 11 i en serie som kalles for Gullbrikkespillet.

Her er alle episodene av Gullbrikkespillet:


Godt jeg fant disse podcastene, ellers ville det blitt uutholdelig å organisere alle bildene mine nå, men dette må gjøres før Frankrike-turen.

Håkon 4. Håkonson var den første kongen under Norges storhetstid:


Deretter fulgte Magnus Lagarbøter:


Deretter stadig mer pompøse og udugelige konger, som førte oss inn i favnen til svenskene, deretter Kalmarunionen og dansketiden.

Ah, her er vel tiden Asle Toje omtaler, hvor danskene utførte et kulturelt folkemord i Norge, dette ser ut til å først og fremst ha vært en kirkestrid:

"Allerede før 1536 hadde det foregått maktkamp i Norge mellom norske og danske interesser. Danske embetsmenn var blitt innsatt, slik som Mogens Gyldenstierne, som var lensherre på Akershus fra 1527. Fra 1536 og utover ble dette forsterket, og Christian III kunngjorde i Danmark det året den såkalte Norgesparagrafen, der det ble slått fast at Norge var en del av Danmark, på linje med Sjælland, Skåne eller Jylland.

Maktovertakelsen ble særlig tydelig gjennom reformasjonen, som hadde liten eller ingen lokal forankring i det norske samfunnet. Noen av de siste gjenværende norske embetsmennene var biskopene, med erkebiskop Olav Engelbrektsson i spissen. Med unntak av Hans Rev, biskopen av Oslo, ville de ikke underordne seg kongen i et luthersk system. Reformasjonen ble innført i Norge gjennom militære aksjoner våren 1537. Olav Engelbrektsson flyktet til Lier i Brabant (nå i Belgia), mens biskop Mogens Lauritsson av Hamar gjorde motstand og ble tatt til fange etter en tre dagers beleiring. Han døde i fangenskap i Danmark.

I nyordningen ble alt kirkegods konfiskert og lagt under kongemakta som krongods. I middelalderen hadde Den katolske kirke samlet mye gods, og det var derfor svært mange bønder som nå ble leilendinger under krona. Mange steder fortsatte de gamle, norske katolske prestene som lutherske prester, men fortsatte sannsynligvis å holde messe slik de var vant til. Andre steder kom det nye, danske prester inn, som hadde liten forståelse for lokale katolske skikker. Noen bønder gjorde motstand mot reformasjonen, og noen av dem ble straffet for det, og mange steder i landet overlevde katolske skikker utover 1600-tallet og inn på 1700-tallet: I Vestfold fantes det for eksempel tre lovekirker som allmuen valfartet til helt fram til Den store nordiske krigen.[1]"

Da Majerskogen forsvant

Alt forsvinner visst eller går i oppløsning for tiden, virker det som, hvor sist ute nå er Majerskogen i Lensbygda.

Vi fant ut at vi skulle gå søndagstur her i dag, 19. januar 2025. Her har vært svært hyggelig å gå, men ikke nå lenger, da stort sett alt var ei hogstflate. Dette inklusive denne flotte trebrua over et lite myrområde, som er det første man kommer til når man går inn i Majerskogen fra Årumsvegen, tidligere omgitt av herlig, åpen granskog.

Så dette ble siste tur til Majerskogen for oss, takk ellers for mange gode minner, og synd med den flotte lavvoen, som vi ikke får mer glede av.

Under turen kom vi til at til vinterferien satser vi på å låne truger fra BUA, for å gå til den flotte gapahuken ved Stormyra etter Langmyrvegen på Totenåsen, for å grille pølser på bål der.

Så får vi tro de ikke har hogget der også😡

Late winter image from Majerskogen Forest, Toten, Norway. Stock-bilde | Adobe Stock

Monday, February 17, 2025

Ingen bryggesteiner i Grythengen, men kanskje i Røysli?

Jeg trodde man kokte øl i jerngryter i vikingtiden, men dette gjorde man ikke, man brygget øl i trekar og benyttet bryggesteiner. Det var først omkring år 1500 man begynte å koke øl i jerngryter. Vi laget derfor ikke til Grýta-øl i Grythengen.

Mitt siste håp er at røysene i Røysli er bryggesteiner, fordi da vil mine teorier være korrekte allikevel. Finner jeg ikke bryggesteiner i Røysli til sommeren, er det nok best at jeg bare legger teoriene mine i en skuff så lenge.

Uansett har jeg lært mye om ølbrygging i prosessen.

Gryta i bildet er fra en av de to jerngrytene i Grythengen, disse ble ikke benyttet til å koke øl, men geitramsvelling for slaktegrisene under låven.

PermaLiv.MyPortfolio.com: Kokeplassen i Grythengen

Bestill fotografiet:

the empty, rusty, old iron pot Stock-bilde | Adobe Stock

Da har min nye teori om at Røysli kan ha vært Bryggesteinsrøysli, brygget et par uker i hjernen. På denne tiden har jeg kommet til at var det en vakt- eller krigergård på Gryttenholm, ville det vært naturlig at denne lå nede på Røysli, hvor den ikke ville vært synlig. Fordi for en vaktgård gjelder det å se uten å bli sett. Oppe på Gryttenholm har man nok da kun hatt ei lita vakthytte, kanskje der fundamentet for tuberkulose-sanatoriumet ligger?

Holmrstadir kan ha vært oppe på den lille holmiren i Holmstadjordet, men dette stedet kan også ha ligget der det ligger nå, hvor navnet kun henviser til at dette var et underbruk under Gryttenholm. Uansett fant vi jo husmannsplassen Holmstadjordet oppe på denne holmiren, der skåvegen fremdeles går ned til stenelven Grýta. Alt som er tilbake av denne husmannsplassen nå, er en ripsbusk.

På Holmrstadir og i Grythengen er det mulig at det kun var bosetninger i sommerhalvåret, hvor man samledes på Røysli/Gryttenholm om vinteren, for å brygge øl og fortelle historier rundt åren.

Flott hvis noen kan leite etter bryggesteiner på Røysli, finner man dette her, har man bevis for disse teoriene👌

Fordi etter Svartedauden begynte man jo å brygge øl i jerngryter, mens man i folkevandringstiden, merovingertiden, vikingtiden, borgerkrigstiden og høymiddelalderen, benyttet bryggesteiner.


Ingen bryggesteiner i Grythengen, men kanskje i Røysli?


Da kan vi avkrefte teorien om Grýta-øl, da i vikingtiden brukte man bryggesteiner, og dette finner vi ikke i Grythengen!


Dette synes jeg er rart, da vikingtiden sammenfaller med slutten av jernalderen, men å støype store jerngryter er kanskje vanskeligere enn man skulle tro?

Med det samme ble jeg ganske skuffet, men så satte jeg meg ned med en kaffekopp, hvor jeg plutselig kom på gården Røysli.

Både Røysli og Gryttenholm ble etablert på 1700-tallet, men kanskje ble de bare reetablert? Gryttenholm betyr mest sannsynlig "Stensletten" fra gammelnorsk, og er derfor ikke en holme under Grythe, slik Otto Rygh mener.

Men da Røysli ble kalt Røysli, skulle man tro dette var fordi det var steinrøyser i lia, da gården ble etablert. Kan dette ha vært bryggesteiner, slik at Røysli egentlig er Bryggesteinsrøysli?

Bryggesteiner er oppsprukne, kantete, mindre steiner, slik vi kan se det i artikkelen. Hvis det skulle vise seg å være bryggesteiner i røysene i Røysli, da vil dette bekrefte mine teorier allikevel. Dette er kanskje mindre sannsynlig, men det er verdt å sjekke ut.

Min nye teori er da at det har vært en vaktgård eller krigergård på Gryttenholm, som har hatt ansvaret for vardeilden på Grythenholmsvarden, samt vakthold over Mjøsa, Toten-bygdene og Torsæterskaret. Vi ser i Norgeskart hvor fint Gryttenholm stikker ut lik en kam i terrenget:


I så fall har da Gryttenholm hatt ansvaret for forsyningssikkerhet og ølbrygging for kultsamlinger og forskansninger ved bygdeborgen Borgen. Korn ble da dyrket nedover Holmstadjordet, med Holmrstadir beliggende på den lille sletta øverst i Holmstadjordet.

Kornet ble deretter kværnet i Grythengen, hvor korn til øl først ble spiret og tørket, før det ble grovkværnet til malt, og deretter fraktet opp til Gryttenholm for brygging. Man benyttet bygg og havre, havre for å øke sødmen i ølet.

I løpet av vinteren kokte man da øl ved Røysli ved bruk av bryggesteiner og vann fra Røyslibekken.

Dette er bare en teori, og nå i januar 2025 er det masse snø her ute, men håper å kunne sjekke ut denne nye teorien til våren. Skulle noen vite at røysene på Røysli er fra bryggesteiner, vennligst gi beskjed til vertskapet på Gryttenholm, slik at de kan gi beskjed til meg.

Ildvardene Grythenholmsvarden og Valbakken ser ut til å ha vært del av et felles varslingssystem:



"Hops does nothing for alcohol, it is simply a bittering/flavoring additive with some preservative qualities. Before hops, ale was consumed before it had completed fermenting, so it was still sweet, lightly effervescent and low in alcohol. Perhaps the addition of hops meant that the ale could be finish fermenting without the risk of spoiling from lacto-bacterium, so it wouldn't sour." - leser1music

Humle i Nord-Europa ble introdusert for ølbryggingen av Hildegard av Bingen. Denne ser ut til å kunne ha hjulpet med å forhindre ølet fra å surne under gjæringsprosessen, slik at man enklere kunne oppnå et høyere alkoholinnhold. Den lave alkoholprosenten i øl under vikingtiden skyldtes derfor mest sannsynlig at man avsluttet gjæringen før man risikerte surning, og heller tilsatte honning for mjød til fest.

I vikingtiden hadde menn og kvinner mye karies, men ikke barn:


I middelalderen skal tannhelsen ha blitt bedre, trolig fordi man med humle og nye teknikker fikk bedre kontroll på bryggingen, slik at man kunne oppnå ønsket alkoholprosent uten å måtte tilsette honning.

Fra totning til totenott - flukten fra vindkraften

Mitt siste fotografi fra Totenåsen.

The cultural landscape by Langmyra Summer Farm of the Totenåsen Hills, Norway, a day in January 2025. Stock-bilde | Adobe Stock

Jeg er takknemlig for all hjelp jeg kan få, da det er mye å avvikle, før vi kan ta steget til våre nye liv som totenotter👌

Heisann, her var en flott artikkel om hva slags individer det er, som nå igjen ønsker å ødelegge åsen vår. Dette er ikke akkurat Totenåsens Venner, for å si det slik😡

20M. De som «eier» og styrer deg – på vei gjennom 2025 – Frilanser kanalen – uavhengig rapportering

Ah, en meget treffende beskrivelse fra Anita:

"En flokk Cluster B individer."

Debatt, Vindkraft | Da 70 vindturbiner truet øster-totningene

I Forskning i dag ser vi hvordan Totens politiske elite ser for seg de engang så fagre Toten-bygder, med sin blanding av sol- og vindkraft, etter forbilde fra Tyskland:

Kan EU både nå klimamålene sine og få billigere strøm?

I artikkelen hevdes som vanlig at det å bli klimanøytrale, dette koster. Men dette er bare tull, da dette koster 50 millioner norske kroner, som er hva kaptein Bongard trenger for å utrede MEDOSS.

Og dette helt uten vindkraft, sammen med en vanvittig økning av livskvalitet!

Faktisk viser det seg at vi kunne gjennomført MEDOSS og innført lommedemokratiet fem ganger, for bonusene fire Statkraft-tradere håvet inn i 2023😡

Fire Statkraft-tradere i Tyskland fikk 266 millioner i lønn i 2023 | DN

Faarlund gir seg aldri han:

Debatt, Totenåsen | Fri natur kan ikke produseres

For et flott fotografi fra Tjuvåskampen! Jeg fikk umiddelbart lyst til å ta med bambus-stavene etter bestefar, for å plassere disse i forgrunnen med fenomenal utsikt fra Tjuvåskampen😍

Men så kommer jeg meg ikke opp der lenger, grunnet opptoget av et tivoli over Odalen😖

PermaLiv.MyPortfolio.com: Shipka Pass og Tjuvåskampen - i vindterrorens rike

Nei, nå står ikke verden til påske! Tror dere ikke Totens politiske elite henter fram igjen forslaget om å pepre Totenåsen Skyline med en tanngard av vindturbiner. Så her skal være vindturbiner i sør, nord, øst og vest. Eller som vi sang på bedehuset i sin tid: "De kommer fra vest og øst, de kommer fra sør og nord...".

Og dette sang de vel over hele Totenåsen også, men jeg tror ingen tenkte på at dette var en profeti om vindturbinenes komme.

Det er mulig dette bare er et stunt, da de har hørt at vi tenker å emigrere til Dordogne og Nouvelle-Aquitaine, slik at vi skal få fart på oss, da de ser oss som sand i maskineriet, hvor vi ikke i tilstrekkelig grad hyller deres avanserte, konkurranse-industrielle samfunn (AKIS).

Så mens hugenottene flyktet fra katolikkenes forfølgelser, kommer nå totenottene tilbake til hugenottenes kjerneland, hvor vi da flykter fra vindkraftmafiaens forfølgelser. Kanskje rimer det ikke helt, men spør franskmennene hva vi gjør der, sier jeg bare at vi er totenotter, og satser på at de forstår😁


Sakser fra Radio Toten:

"Bjørn Bollum (Ap) i Østre Toten mener det er naturlig å utrede vindkraftmuligheter når kommunen allerede satser på solenergi.

Varaordfører Lars Braastad (H) er åpen for diskusjonen og mener kommunen må vurdere både vind- og solkraft for å dekke sitt energibehov.

Vindkraftplanene på Totenåsen ble skrotet i 2010 etter stor lokal motstand men kan nå bli et tema igjen, skriver Oppland Arbeiderblad."


Så da er Totens ordfører fra Sp, varaordføreren fra H og lederen av AP samstemte!

Kommentaren nedenfor er fra 2015, så tida går. 2030 er deadline for en reetablering i Frankrike. I mellomtida sitter vi fast i Grythølet vårt. Men vi får heldigvis en forsmak på våre nye liv som franskmenn til sommeren😎 Dessuten har vi tenkt å konvertere med det samme vi allikevel er nedover, hvor vi gjør Aliyah opp Montmartre, og kommer ned igjen som franskmenn. Og har man først konvertert, da er det takk og lov ingen veg tilbake😂

***
Teknologi betyr kunnskapen om å gjøre. Vi tror i alt for stor grad på fremskrittet. Men det nytter ikke å flikke på det bestående. For å hente fram det beste i mennesket må vi organisere oss på en helt ny måte.

Episode 66: Inngruppa som styrende prinsipp i et bærekraftig demokrati - Levevei™

Det snakkes og snakkes, men dette er som å kave i kvikksand. Skal vi få fast grunn under føttene må vi gi Bongard de 42 millionene han trenger, og få på plass hans demokratimodell.
Dypøkologien skiller seg fra «den grunne økologien» – representert av eksempelvis Frederic Hauge i Bellona – ved å sette spørsmålstegn ved det økonomiske vekstparadigmet og moderniteten som sådan. De grunne økologene har gjerne tro på teknologisk problemløsning: CO2-lagring, handel med klimakvoter, opprettelse av vindmøllefarmer og så videre. De sosiale og ideologiske årsakene til miljøkrisen, derimot, problematiseres sjelden eller aldri. Naturvern på den grunne økologiens premisser handler ikke om naturens egenverdi, men om å sikre «bærekraftig utvikling»; altså forsøker man å harmonisere motsetningene mellom fremtidig økonomisk vekst (forevigelsen av forbrukersamfunnet) og begrensningene i verdens ressursgrunnlag. - Magne Stolpnessæter

Featured Post

Dagens demokrati kan ikke redde oss fra klimakrisen

Politikerne tror at løsningen på klimakrisen er å forsterke naturkrisen, ved å grave i filler naturen vår, for å plassere vindkraftverk på h...