Minner fra Gjøvik - byen som var byen vår
Kom over igjen disse gamle bildene og minnene i dag, som jeg hadde glemt, og man blir litt nostalgisk. I Gjøvik har de noe som heter Byen vår, men det er det ikke lenger, det er Byen dår, eller By'n dår, som vi sier det på Toten, og vi hører ikke lenger hjemme i by'n dår.
Hadde totningene valgt å ta en Tolfa for to ved Lenaelva, og laget til en skikkelig urban landsby på Skreia, kunne vi bare ha pekt nese til narsopatene på Gjøvik. Men jammen tok ikke middelaldrende, psykopatiske bilbøller knekken på Skreia også. Dette er alt sammen svært onde mennesker, som mangler enhver kunnskap om og forståelse for urban kultur, langt mindre rural kultur.
Samtidig elsker jeg det gamle Toten noe så vanvittig, hvilket ikke er det ringeste rart, da det var vanvittig. Absolutt vanvittig, rått, ubegripelig, spektakulært, hellig, guddommelig, eventyrlig, men vi konsumerte alt, absolutt alt...
Da vil jeg ikke anbefale å flytte til Gjøvik, som snauhogde byens unike skogsbad forrige høst, eller Shinrin Yoku, som det heter på japansk, og nå skal bygge ned denne herligheten!Å inkludere oss ville ikke vært noe som helst problem, vi har all kunnskap i verden som trengs for å lage til de mest levende og biofile bymiljøer som tenkes kan. Aldri har kunnskapen om gode bymiljøer vært større, og aldri har ønsket om å skape vibrerende byrom, vært mindre.
- Hovdetoppen fra øyenfryd til øyensår: https://www.oa.no/hovdetoppen-fra-oyenfryd-til-oyensar/o/5-35-932384
Som om dette ikke var nok, hogg de også ned folkestiene i Øverbymarka sist vinter, hvor blå mann for barnefamilier og eldre, hvor man fant den flotteste gammelskogen og de mektigste furulundene, ble fullstendig utradert: https://www.oa.no/debatt/gjovik-trenger-mdg/o/5-35-941783
Tja, kan jo også nevne at de tok Bondelia husmorskole i samme slengen, Sørbyens siste karakterbygg, med sine storslagne frukthager. Denne frukthagen hadde nærmest blitt en slags karakter-skog den også, men skal rives opp på rot, for å gi plass til flere hundre boenheter.
- Skölj bort stressen med ett skogsbad: https://alltomstockholm.se/stadsliv/skolj-stressen-skogsbad/
- Tree Too for Hovdetoppen!: https://debatt1.no/tree-too-for-hovdetoppen/
Hvilke naturødeleggelser som kommer i fortsettelsen, hos proletariatets by ved Mjøsa, tør jeg ikke tenke på. Stakkars proletarer! - PermaLiv
Hadde totningene valgt å ta en Tolfa for to ved Lenaelva, og laget til en skikkelig urban landsby på Skreia, kunne vi bare ha pekt nese til narsopatene på Gjøvik. Men jammen tok ikke middelaldrende, psykopatiske bilbøller knekken på Skreia også. Dette er alt sammen svært onde mennesker, som mangler enhver kunnskap om og forståelse for urban kultur, langt mindre rural kultur.
Samtidig elsker jeg det gamle Toten noe så vanvittig, hvilket ikke er det ringeste rart, da det var vanvittig. Absolutt vanvittig, rått, ubegripelig, spektakulært, hellig, guddommelig, eventyrlig, men vi konsumerte alt, absolutt alt...
 |
| Gjøvik kafé nederst i Storgata, hvor man fremdeles finner litt av byens gamle sjarme. Vi har alle blitt så gode venner med driverne og personalet her, og da jeg passet barna på lørdager tok jeg dem ofte med hit for å leke med barna deres, som er med på kafédriften. Venninna til eldstejenta på åtte år tar telefonen og snakker med kunder med største selvfølge og stor selvsikkerhet, når mor har det for travelt. Denne kafeen ble det stedet i Gjøvik hvor jeg kjente meg mest hjemme, mens i kvasitunet vårt skulle vi råtne vekk, et uhyggelig sted. Veldig pussig er det hvordan noen bare elsker meg, mens andre hater meg, da jeg bare er meg selv 100% hele tiden. Men kanskje er det dette som er kjernen? De som ikke er seg selv hater de som er seg selv, og motsatt. For den familien som driver denne kafeen, de er helt og fullt seg selv. Og det er jeg også, så derfor ble jeg en av dem. Venner for livet! Kom nettopp over denne videoen, som nok forklarer mine erfaringer😏 "Narsissister kan ikke fordra deg" -Wikimedia. |
 |
| Gjøvik stasjon ligger som et stort smil nederst i byen😊 En vennlig arkitektur fra en vennlig tid. Vår tid er bare ekkel, og de ekleste av de ekle er arkitektene, ikke minst de som designer framtidas Gjøvik, da deres by er uten framtid. -Wikimedia. |
 |
| Seilbåthavna i Fredevika. -Wikimedia. |
 |
| Stakkars barn, de aner ikke hva som venter dem, da byen deres snart blir invadert av UFOen unnfanget i modernistenes perverterte kosmologi, en framtidsdystopi og et ufattelig overgrep mot min og mine barns by, som ikke er vår lenger, da disse menneskene har stjålet den fra oss. Gjøvik var toppenes by, og dette kommer særlig godt fram her i Fredevika, hvor Hovdetoppen, snart UFO-toppen, ligger til venstre, deretter Bergstoppen, og til slutt Tranbergtoppen. Hvorfor kunne de ikke latt Hovdetoppen være nærfriluftslivstoppen? Det er kun narsopater og byråkrater som kan få seg til å vanære byens hellige fjell på slikt vis! -Wikimedia. |
Nei, gatefotograf på Gjøvik ble jeg ikke. Jeg orker rett og slett ikke. Trist å ikke ha ei eneste gate å elske. Slik skulle det ikke være...
