Ved Eiktunet - Onsdag 28. sep. 2016

Wikimedia

Flickr

Flickr

Flickr

Wikimedia

Flickr

Wikimedia

Flick

Bygg en retrovasjons-sivilisasjon!

Kommentar her.

Slåmaskinhjul fra Olteruddalen ved Grythengen.

Flickr.

Jeg er svært uenig med Francis Fukuyama. De siste 70 år har vært en sammenhengende nedgangsperiode, en avblomstringstid, en forråtnelsesprosess av den vestlige sivilisasjon, som hadde sin storhetstid mellom 1815 og 1914.

As I see it, western civilization peaked between 1815 and 1914; the fact that we have more shiny toys than they did doesn't outweigh the vast number of ways in which the cultures of that time were stronger and more viable than ours. - JMG

Særlig det siste året har det blitt åpenbart for meg hvor uendelig rike liv min oldefar og tippoldefar levde, kjerneeksempler på erkedruidens standpunkt. De var fullt ut integrert i det lokale, teknologisk, sosialt og religiøst. Etterkrigsgenerasjonen var en forferdelig søppelgenerasjon, og de har etterlatt seg en søppelsivilisasjon som er hinsides min fatteevne. Alt, absolutt alt min oldefar og tippoldefar bygget opp har de utradert.

Det var etterkrigsgenerasjonen som bygget opp AKIS (avanserte konkurranse-industrielle samfunn), og det var fra dette rammeverket Servoglobus materialiserte seg. Hennes infame ondskap er så stor at jeg er ikke i tvil om at djevelen er stum av beundring og stilt sjakk matt.

'Servoglobus’ betegner en global datamaskin-styring, hvor ’servo’ både står for ’automatisk forsterket’ og for ’servise’ eller ’servering’; ’globus’ angir et kuleformet kart istedenfor en levende prosess. Det er altså snakk om en styring av jordens menneske- og natursystem ut fra en mekanistisk modell, hvor små impulser gir sterke effekter, hvor de viktigste prosessene skjer via sammenhengende robot-operasjoner slik at de produktene menneskene trenger serveres uten menneskelig slit, verken kroppslig eller åndelig, og hvor det platonsk-greske idealet om det kroppsfrigjorte menneske er endelig realisert. Med andre ord en tilstand hvor en ingeniørskapt global serveringsdame har erstattet Gaia, biosfæreorganismen som i 3 ½ milliarder år har improvisert myriader av veier og løsninger uten hensyntagen til den spesielle etterspørselen etter varer og tjenester som kjennetegner det 20. århundres euro-amerikanske menneske. – Sigmund K. Setreng, Elvetid, s. 102

Derfor, skal vi ha håp om å få tatt knekken på henne må vi se til storhetstiden for vår vestlige sivilasjon, tiden mellom napoleonskrigene og 1. verdenskrig. Erkedruiden har i denne ukas essay lansert et nytt begrep som er meget nyttig for å kunne bringe denne tiden tilbake: RETROVASJON

- A Time for Retrovation

Not so. The word I’ve coined for the strategy under discussion, retrovation, is obviously backformed from “retro” + “innovation,” but it’s also “re-trove-ation,” re-finding, rediscovery: an active process of searching through the many options the past provides, not a passive acceptance of some bygone time as a package deal. That’s the strategy the Lakeland Republic puts to use in my narrative, and those of my readers who know their way around the backwaters and odd corners of history may find it entertaining to figure out the sources from which I lifted this or that detail of Retrotopian daily life. The rhetoric of progress, by contrast, rejects that possibility, relies on a very dubious logic that lumps “the past” together as a single thing, and insists that wanting any of it amounts to wanting all of it, with the worst features inevitably highlighted.

At disse 70 år med forråtnelse går mot en slutt er i seg selv en velsignelse, måtte vi nå gå inn i retrovasjonens tidsalder!

Ingen elvetid for Grythengen

In the face of multiple converging crises, mere sustainability is no longer enough. Too much damage has already been done. We need to restore ecosystem and community health, and create regenerative systems that allow us to face uncertainty creatively. - Daniel Wahl

I den første tiden for nytt V/A-system etter Kronborgsætergrenda forsøkte jeg å få til en transformasjon av elvestedet Grythengen, men ble møtt med en dørgende stillhet. Nå ser jeg at det er intet annet enn en rekonstruksjon som kan befri stedet. Men ingenting nytter, og det blir ingen ny elvetid for herr Fossemøllens øyensten. Teknokratene er låst i maskintenkningen, politikerne av et fordummende partisystem. Imens griper den store maskinen, AKIS (avanserte konkurranse-industrielle system), stadig hardere om vår jord, på samme vis som den presset livssaften ut av Grythengen.

De to gårdene til herr Fossemøllens sønner, Even Helmer og Johan Albert, ved hhv. Grythengen øverst og Solhaug nederst. Herr Fossemøllen fikk også fem døtre, hvorav Berthe Helene Hermansdatter ble stammor til Nettumsslekta på Bilitt.

På tross av at flere hundre totninger i dag nedstammer fra dette lille bruket i steinrøysa oppunder Totenåsen, synes ikke noen å sørge over at stedet har mistet sin funksjon som kultur- og identitetsbærer.

Som jeg skriver hos Kulturverk:

"I stedet for å styrke og nære våre røtter gjør vi vårt beste for å rive dem opp. Fremskrittet helliger all udåd!"

Wikimedia.

Utvilsomt har økofilosofen Sigmund Kvaløy Setreng passert Grythengen mang en gang, da han tilbrakte sin ungdomstid i Øverskreien, hvor hans far var lærer ved gamle Stange skole. Her gikk jeg selv i søndagsskole, og jeg lærte mer i søndagsskolen enn i de kommende seks årene ved nye Stange skole, en nitrist 70-talls bygning. Trolig var det den deprimerende arkitekturen som kvalte læringslysten.

Gamle Stange skole, hvor jeg gikk i søndagsskole og faren til Setreng var lærer i tegning og formgivning. De bodde i lærerboligen på motsatt side av vegen. Kvaløy benyttet saksa istedenfor spanskrøret ved avstraffelse av elever, ved at han simpelthen klippet av en hårlugg for de som ikke visste å oppføre seg. Sannsynligvis mer effektivt enn en merknad i meldingsboka.

Wikimedia.

Mitt Alhambra på jorden har blitt til inkarnasjonen av maskintenkningens ødeleggende kraft. Hvor man redder verden ved å ødelegge den. Dette fordi vi forveksler kompleksitet med komplikasjon!

I sin økofilosofi er Sigmund Kvaløy Setreng mer radikal enn de fleste miljøtenkere. Mange håper at økt økonomisk vekst, sterkere miljøkontroll, bedre teknologi, internasjonale avtaler og mer forskning skal lede oss ut av krisen. Setreng viser tvert imot hvordan vår samfunnsstyring, vår tenking og vitenskap må lede til krise. Dette fordi vi stadig forveksler to forskjellige former for mangfold – naturens organiske, foranderlige kompleksitet med maskinens mekaniske, statiske komplikasjon. Krisene oppstår fordi vi behandler naturen – og samfunnet og dets mennesker – som om det dreier seg om noe maskin-liknende, i stedet for å føye oss etter naturens rytmer. Filosofisk sett dreier det seg om å forstå den levende, dynamiske tiden som grunndimensjon, ikke det statiske, matematisk beregnelige rommet. 

Setreng viser hvordan kampen for naturens livsstyrke og for et menneskeverdig liv – retten til personlig mangfold, meningsfylt arbeid, levende lokalsamfunn, ekte demokrati – er to sider av samme sak. Den kampen gir livsmening. Men vi må tørre å la oss rive med av strømmen, av elvetiden, for å finne egne skapende og improviserende evner.

Kjøp boka her

Vekstens tid er forbi

Kommentartråd her.

Å henvise til etterkrigsgenerasjonen og deres lavthengende frukter er nytteløst nå som vi nærmer oss vekstens ytterpunkter. Særlig fra 70-tallet har produktivitetsveksten avtatt. Menneskelig EROEI avtar og profittratene på forbruksvarer faller. Vi nærmer oss en deflasjonskollaps!

- What really causes falling productivity growth — an energy-based explanation

Terje bongard har skrevet boka Det biologiske mennesket, som like gjerne kunne båret tittelen Prosperity Through Cooperation. Entropien i systemet er nå i ferd med å bli farlig stor, vi taper for entropien, i denne sammenheng blir vekst uinteressant.

Denne entropien kan også beskrives som eksterne kostnader, på 50-tallet var disse lite synlige, nå er de i ferd med å kvele oss. Erkedruiden oppsummerer:

a) Every increase in technological complexity tends also to increase the opportunities for externalizing the costs of economic activity;

b) Market forces make the externalization of costs mandatory rather than optional, since economic actors that fail to externalize costs will tend to be outcompeted by those that do;

c) In a market economy, as all economic actors attempt to externalize as many costs as possible, externalized costs will tend to be passed on preferentially and progressively to whole systems such as the economy, society, and the biosphere, which provide necessary support for economic activity but have no voice in economic decisions;

d) Given unlimited increases in technological complexity, there is no necessary limit to the loading of externalized costs onto whole systems short of systemic collapse;

e) Unlimited increases in technological complexity in a market economy thus necessarily lead to the progressive degradation of the whole systems that support economic activity;

f) Technological progress in a market economy is therefore self-terminating, and ends in collapse.

- The Externality Trap, or, How Progress Commits Suicide

Den liberale markedsøkonomien baserer sitt tankegods på den ytterste av evolusjonens fem ringer i vann, men for å få et bærekraftig samfunn må vi få på plass et økonomisk system som opererer innenfor den fjerde evolusjonssirkelen, inngruppa.

En fin oppsummering av profittmotivet fra Joe Brewer:

Joe Brewer: What does it mean to earn a profit in an extractive economy? Simply put, it means to behave like a parasite. All you need do is attach yourself to a nutrient-rich host and suck the value out of it. When the host dies, move on to the next “market opportunity” and never look back.

This logic — the endless hunger to consume and grow — is what drives the global marketplace today. It is a mindset of consumption that chews up communities, steals from the commonwealth of nations, and does not hesitate to destroy the environment. These are considered acceptable byproducts of profit-making in this mindset of insanity.

The sooner we recognize that for-profit entities are designed to behave like cancer in the capitalist economy, the faster we’ll see which rules need to be changed in order to get to the next paradigm. For example, it is helpful to know that modern capitalism began with the Enclosure Movement in Britain as peasant farmers were kicked off their land and forced into wage slavery in nearby factories.

This was accompanied by the first wave of mass poverty in the modern era. It is one part of the Story of Poverty Creation that needs to be told again and again until we dispel the myths of consumerist propaganda that claim all the wealth in the world was created by the industrial capitalist system. Only after these myths are dealt with can we get on with the real work of evolving to whatever comes next for humanity.

Les resten:

- The Parasitic Logic of Profit-Making

bioman.no

Reposter en kommentar fra tidligere i dag:

Ja, de knuste i alle fall hjertebarnet til Bongard!

Ellers har jo Bongard evolusjonens ringer i vann som fronillustrasjon på sin side. Kanskje burde denne illustrasjonen også fronte steigandotno? For det er jo slik at skal vi ha et bærekraftig samfunn må vi bevege oss ut av utgruppesirkelen tilbake til inngruppesirkelen. Håpløsheten med «grønn vekst» er jo nettopp dette at man tror man kan få til bærekraft innenfor konteksten av utgruppe-sirkelen, hvor jo kapitalismen befinner seg ideologisk. Som jeg nettopp skrev i en annen kommentar her:

«Penger kan ta mange former, som Itacha Hour.

Pengene innen IGD ville man kunne se på som en økosystem-andel. Men kanskje ville vi demokratisk bestemme at vi ikke behøvde å arbeide mer enn tre dager per uke. Da ville vi få god tid til å delta i lokale markeder i fri tiden (ikke fritid) hvor vi benyttet lokale valutaer ala Itacha Hour.

Det vil allikevel ikke være pengene som blir limet i samfunnet, slik som i dag, dette vil bli inngruppe-kraften. Se forsida på Bioman, hvor vi beveger oss tilbake fra utgruppe-sirkelen til inngruppe-sirkelen. Skal vi ha et bærekraftig samfunn må vi ha et system som holder oss innenfor inngruppe-sirkelen!»

For de som enda ikke har lyttet til samtalen mellom Steigan og Bongard, søk den opp her:

«Fra massesamfunn til stammesamfunn? Terje Bongard hos NRKs Verdibørsen»

Miss Reynolds is Totally Ignorant!

Good examples for strengthening of health!

Here however, is a bummer of an article: https://www.theguardian.com/cities/2016/sep/16/bad-buildings-damage-mental-health-research-anxiety-depression

Salingaros' judgement:

Again, a missed opportunity. Michael and I have written explanations of WHY buildings and environments are unhealthy. This reporter, Miss Reynolds, is totally ignorant of that work and asks other people in the architectural establishment who have no clue either.

This profound ignorance is getting to be ridiculous.

Cheers,
Nikos

Do you wish that Norway again shall have an informed architecture supported by science? Please support:

ARKITEKTURUPPRORET

I am convinced that humanity's salvation lies in the correct application of scientific theory to architecture. Furthermore, I argue that the so-called "theory" used up until now is just cult doctrine and ideology, which is what has destroyed our culture. - Nikos A. Salingaros

The cafè building at Ramme Gaard is signalling healthy principles of architecture, and should be an inspiration for the Sustainable Institute of the new Hurdal Urban Village! It has together with the rest of the farm undergone a massive restoration, and opens again next year (2017). Here you can enjoy fresh ecological food from the farm.

The park of the farm is one of the hidden wonders of Norway. It's a kind of baroque New Age - garden full of eastern mysticism and Norwegian fairytales. Don't miss it!

Please, politicians of Hurdal, book a guiding now and go here for inspiration next summer!

Wikimedia.

Flickr.

HUMAN RESOURCES Social Engineering In The 20th Century

Småbrukernasjonen Norge

I 1801 hadde Skottland 1,6 millionar innbyggjarar, Noreg 0,9 millionar. I 1825 hadde Skottland 350.000 sysselsette i industrien, Noreg berre 17.000. I 1819 hadde vi 94.000 gardsbruk, færre enn Skottland. I 1951 hadde skottane 750.000 tilsette i industrien og Noreg 358.000. I 1959 hadde talet på norske gardsbruk kome opp i 345.000 medan landbruket var så godt som utrydda i Skottland. I dag er det langt fleire nordmenn enn skottar, og vi har også langt fleire industriarbeidsplassar. Kvifor gjekk det slik, har Ottar Brox skrive om i boka På vei mot et postindustrielt klassesamfunn?

Før jordskiftereformen i 1859 var Norge i stor grad et land bestående av klyngetun og landsbyer. Jordskiftereformen var inspirert av de amerikanske settlerne, som hentet sin tenkning fra John Loche. Ironisk nok bygget Knut Hamsun sitt storverk Markens grøde på en idealisering av settlertankegangen, han som hatet yankeene så intenst. Hamsuns bok var utvilsomt med på å dyrke fram den særegne bureisningen som fant sted rundt krigen, samt idealiseringen av småbrukerlivet, som enda ligger dypt forankret i den norske folkesjela.

Etter krigen og fram til vår tid er det General Motors med Edvard Bernays som har hatt størst innflytelse på formingen av bygdenorge. Norge har nå blitt et suburbant ikke-land og vi har hverken igjen rural eller urban kultur, kun en suburban ikke-kultur. I denne situasjonen er det sannelig ikke rart at kongen har begynt å tale innholdsløst svada, som overhode for en nasjon uten integritet og substans.

Vi har blitt en nasjon uten forståelse for vår fortid som en småbrukernasjon, noe man aller best kan se ved behandlingen av et av nasjonens viktigste småbruk, elvebruket Grythengen i Øverskreien på Toten, som også var inngangsportalen til en av landets mest særegne grendekulturer. En nasjon som lar en av sine viktigste kultur- og identitetsbærere forfalle til en subeksurban vits, er ikke lenger verdig å kalles en nasjon!

En av Norges mange låver, eller som de så flott formulerer det i Harvest: "I DISSE BYGNINGENE LIGGER NORGES HJERTE".

Ved elvebruket Grythengen derimot foretrekker totningene, teknokrater så vel som byråkrater, å erstatte låven med et pumpehus. Det eneste som har verdi for dem er Totenbunkeren.

Wikimedia.

Grythengen hadde en særlig stilling som elvebruk etter Olterudelva, faktisk kan jeg ikke komme på noe bruk på Toten som i tilsvarende grad var del av en elvekultur. På bildet ser vi hvor skolvhjulet satt, hvortil vannet ble ledet fra herr Fossemøllens ruindam. Her etablerte hans sønn Johan sin første av tre trevarebedrifter, om det var mølle her før dette er uvisst?

Min misjon på jorden var å bevare Grythengen som elvebruk, for slik å videreformidle en viktig del av vår felles kulturarv som småbruker- og elvenasjon. Skolvhjulet og ruindammen ville jeg selvsagt satt i stand igjen hvis min rolle som kulturbærer var blitt respektert.

Flickr.

Relatert:

• Norges låver (bok)
• The Political Economy of Rural Development: Modernisation Without Centralisation? (bok)
• Ingen elvetid for Grythengen
• Små grønne flekker eller godt vern av matjord?

Mitt Alhambra

Kjære lesere!

Sommeren er tilbrakt ved herr Fossemøllens øyensten, og i den sammenheng har det blitt til noen utilsiktede essay og strøtanker (Se oversikt nederst her). Enkelt er sendt til KVs redaksjon, men da de neppe matcher ”Herr Fossemøllens øyensten” skal det vel noe til at de kommer opp? Allikevel, for et utdypende bilde om tapet av en kultur, et sted og en identitet er de nyttige.

Hvordan skal jeg kunne fortsette å leve på Toten etter denne sommeren? Den siste tilstrammingen rundt Grythengens hals av AKIS jernneve er nært forestående, det er kun dager til gravingen tar til og de kommer med pumpehuset sitt nedenfor der brønnen var. Merk at det skal skrives Grythengen, ikke Gryteengen som i KV-artikkelen og hos kartverket.

Herr Fossemøllens sønne-sønne-sønnesønns datter sitter her ved det faste utsiktspunktet hennes i sommer, ved grunnmuren til den gamle låven der kjørbrua gikk opp. Nedenfor henne kommer snart pumpehuset. I nedre venstre hjørne lå tidligere brønnen, og hadde vi fått leve i fred med vår rurale identitet ville denne kunnet gi oss reint vann til evig tid. Vaskedammen lå etter brønnen, hvor de vasket klærne, rett nedenfor der hun sitter.

Slik blir pumpehuset stående som et symbol på seieren over våre rurale verdier, til stor glede for teknokratene og de subeksurbane. Personlig velger jeg imidlertid å se på det som et gravmonument, og har nedtegnet følgende gravskrift:

"Her hviler en særegen grendekultur som nådde sitt høydepunkt under de rurale gigantene og husmannssønnene ved de to engene etter Kronborgsætergrenda, Totenåsens apostel Magnus Johansen Dahl og hans trofaste disippel ved Grythengen. Jeg, den siste fossemølling, rekker dere ikke opp til anklene. Deres kultur, den rurale, er tråkket ned i søla og overtatt av en subeksurban, amerikansk søppelkultur. De subeksurbanes drøm ble mitt mareritt. Jeg håper vår store far i Himmelen skjermer dere for hva det har blitt av grenda deres og engene deres, hvis ikke vet jeg at dere bøyer deres hoder i skam, og forstår at jeg og mine etterkommere ikke kan leve med denne skammen. Måtte dere be sammen med meg om at vår Gud sender skjøgen Servoglobus ned i Helvetets dyp og knuser ethvert bein i hennes kropp, skjelettet AKIS (avanserte konkurranse-industrielle system) som holder henne oppreist."

Wikimedia.

I sommer har jeg kommet meget nær mine forfedre og Totenåsens apostel, som holdt til her i grenda. Kulturen etter grenda mi var unik også i nasjonal sammenheng. Men det er selvsagt for seint å vinne den tilbake, det er like nytteløst for meg å stå opp mot AKIS jernklør som det var for maurerne å stå opp mot kastiljanernes kanoner. Boabdil, den siste emir av Granada, forlot derfor frivillig sitt elskede Alhambra for å unngå utslettelsen. På samme vis forlater jeg Grythengen, bare med den forskjellen at alt her vil forsvinne, da totningene ikke ser ut til å ønske å bevare minnene av den kulturen som blomstret opp under Totenåsens apostel.

Fikk jeg valget mellom Alhambra i sin storhetstid og Grythengen i sin storhetstid, ville jeg valgt husmannsplassen Grythengen.

Wikimedia.

Derfor håper jeg hurdølingene vil ta vel imot oss, og at de vil hjelpe meg til å kunne ta vare på restene av den kulturen som vokste fram i fotefarene til Totenåsens apostel? Med tida får jeg kanskje mulighet til å lede pilegrimsfølger over fra Hurdal, for å fortelle dem om denne særegne grendekulturen som visnet vekk under mine føtter. Og på samme vis som Boabdil vendte seg og gråt da hans elskede Alhambra forsvant bak ham ved  Alpujarras-passet, vil jeg snu meg og felle en tåre hver gang mitt elskede Grythengen forsvinner sammen med pilegrimsfølget ned til Nygardsæterdammen og over mot Kolbu.

En tåre for Grythengen, mitt Alhambra.

Wikimedia.

Hilsen den siste fossemølling

Fløytenbrua på Totenåsen

Fløytenbrua på Totenåsen, mellom Vesle- og Store Fløyta. Over denne brua red jeg og min far med hest for 23 år siden. Den gang tok vi mange fine bilder, men da vi kom hjem viste det seg at det ikke var film i kameraet.

Publisert i Menighetsbladet for Hoff - Nr. 3 - 2016 - Årgang 60, side 2. (pdf)

(Illustrasjon til teksten "Den hellige allmenningen" av Klara Myhre.)

Publisert som dagens bilde i Oppland Arbeiderblad fredag 27. september 2013.

Klikk i bildet for en forstørrelse.

Se bildet hos Wikimedia.

Hos Flickr.

Takk til KVs redaksjon for Herr Fossemøllens øyensten

Jeg fant igjen disse ord, en takk til Kulturverks redaksjon fordi de satte opp mitt essay Herr Fossemøllens Øyensten. Noe svar mottok jeg ikke. Allikevel er det klart at ved sin godvilje har de forstått mine følelser for stedet. Ikke mange andre har gjort dette, heller ikke av herr Fossemøllens etterkommere, med unntak av en fyr i Trondheim. Dette skyldes at deres sinn har blitt fanget av moderniteten.

The modern myth has some unique characteristics that make it particularly powerful and particularly dangerous at the same time. The modern myth tells us the following about the world and our place in it:

1. Humans are in one category and nature is in another.
2. Scale doesn't matter.
3. History can be safely ignored since modern society has seen through the delusions of the past.
4. Science is a unified, coherent field that explains the rational principles by which we can manage the physical world.

- Why you can't argue with a "modern"

Dessverre er ikke virkeligheten rasjonell, og uten følelsenes velsignelse kan vi ikke skape en levende jord!

- Feeling Must be the Clue to Wholeness

En vemmelig tanke for ETATISTENE i kommunen og andre steder. Å lese Christopher Alexanders tekst ovenfor fyller dem med angst, avsky og hat.

Min definisjon av etatisme: "Uff, det er selvsagt etat-isme ordet skal uttrykkes som, med vekt på etat. Poenget met ETATismen blir da at dess flere etater en sak har vært innom, jo bedre behandling har den fått. Og dess flere etater et samfunn har, jo bedre fungerer dette samfunnet, fordi da er man sikret de beste avgjørelsene."

Takk fordi dere lot meg dele historien til og skjendingen av herr Fossemøllens øyensten med det norske folk! Hva som er viktig å få fram er at det som har skjedd med denne lille husmannsplassen i steinrøysa oppunder Totenåsen er en del av vår energirealitet, på samme vis som oljesandsprosjektene i Canada og monstermastene over Hardangervidda: http://energy-reality.org/

Herr Fossemøllens øyensten har blitt til en del av vår energirealitet!

Foto: Dru Oja Jay

I kjølvannet av vår energislukende økonomi og den energisløsende suburbane livsstilen, som kommunen ønsker å trykke ned i halsen på meg fordi de ikke kjenner til noen annen virkelighet, ligger det mange lik. Herr Fossemøllens øyensten ble ett av disse likene. De fleste foretrekker naturligvis å lukke øynene for disse energirealitetene som følger av vårt levesett, og heller ha blikket rettet mot det storslagne framskrittet som ligger der fremme og venter på dem: http://www.newsociety.com/Book...

Hadde man valgt å dyrke fram det rurale istedenfor det suburbane etter Kronborgsætergrenda, ville imidlertid all denne gjennomstrøms-infrastrukturen vært overflødig, og man kunne levd godt med lokale kretsløpsløsninger integrert i stedet og kulturen. En kultur som respekterer den rurale kulturen og den urbane kulturen som to distinkte kulturer, ville aldri ha latt Grythengen lide en slik skjebne. Istedenfor har man sauset alt sammen i en suburban kvasikultur som ikke er noen av delene, og som jeg over hodet ikke ønsker å ha noe som helst med å gjøre. Dessverre er Grythengen neddynket i det suburbane, og det er derfor på tide å la henne få dø, jeg vil kalle det et barmhjertighetsdrap.

I en nylig artikkel hos Resilience står skrevet:

"The placemaking movement is focused on strengthening the elements that make places engaging, livable, sustainable, and worth caring about. These are important efforts, and I believe the open and curious minds of children can be a significant resource for strengthening the bonds between people and places throughout the entire lifespan."

http://www.resilience.org/stor...

Jeg, som "den siste fossemølling", har en enorm stedstilknytning til herr Fossemøllens øyensten. Det var min oppgave i livet å videreføre og å styrke denne stedstilknytningen, ikke bare for egen del, men for grendas del, etterkommerne av herr Fossemøllen, hvilket bl.a. inkluderer Nettumsslekta fra Bilitt, samt de mange som er et resultat av emissær Dahls virke med alle ekteskapene som ble inngått over Totenåsen.

Istedenfor å være en partnerskapsstat som hjelper innbyggerne til å bygge stedstilknytning, har Grythengen nå blitt et så krenket sted at det er umulig å dyrke noen tilknytning til stedet lenger, da overgrepene har blitt for store og mange. Grythengen var som en vever liten skjønnhet som ikke tålte at noen la hånd på henne, men hun har ikke blitt vist respekt. 

"Somehow, a person's own self is mobilized, liberated, made more strong by that person's success in making life in the world.

It is as if the life in the world which is created, directly nourishes the person." – Christopher Alexander (Alexander, 2001–2005: Book 4, page 269

Elvebruket Grythengen har falt bort, måtte fugleskogen leve!

Her er rike bestander av trekryper, gjerdesmett og strandsnipe, selv om sistnevnte var mye mer frekvent etter elva i min barndom.

Flickr.

Apple Day

Big and tasty! At least the cold summer seems to have been good for something. And now we enjoy fresh apples during a very welcome indian summer in September.

Wikimedia.

Apple pickers at Grythengen, Toten, Norway

One apple a day keeps the doctor away!

Wikimedia.

Grottene i Rojales (Caves of Rojales, Spain)

Introduction in English:

Cave houses at Cuevas del Rodeo are among big attractions of Rojales. These cave houses have been carved into the side of a sandstone mountain during the 19th century. The cave dwellings are now mostly used by craftsmen and artists.

Unfortunately most artists have moved as they don't get grants anymore, as they used to before the financial crisis. Probably these grants now find their way into somebody else's pockets. Only a few caves have active craftsmen and artists left, when we were there we found only two, a local gipsy woman and the Swedish painter Ylwalìe Laurèn, who made extraordinary liveful paintings from old gipsy life and the Spanish landscape, with a taste of flamenco. Her work is really recommendable, and she held a huge knowledge about the history of the place as well. If you plan to visit the Caves of Rojales I recommend to call her in advance to make sure she's there!

While the famous caves of Sacromonte are excavated into limestone rock, the mountain of Rojales consists of sandstone, which makes them more exposed to rainfall and moisture. Because of this they need to be treated with lime mortar regularly, something that was paid for by the governments before, but these money disappeared into increased corruption as well after the 2008 crisis, making the situation even worse for the bohemian residents that used to live there.

The caves were made by excess gipsy workers of Catalonia from industrialization, moving southward. They worked in coalmines, so they knew how to dig. The tradition for living in caves was started by the Moors though.

Består grunnen av løs sandstein kan man grave husene direkte ut av bakken, som ved Grottene i Rojales, Spania

Mange av grottene er i dag overtatt av kunstnersjeler, her bodde ei meget dyktig svensk malerinne. Hun kunne fortelle at i denne grotta levde ei svært vakker sigøynerjente som var vidgjeten for sin flamencodans, så folk samlet seg her for å se henne danse.

Grottene ble gravd ut av sigøynere som flyttet sørover etter at de ble overflødige ved kullgruvene i Catalonia. Det var hundrevis av grotter, mange er i dag skjult av byen, men er allikevel ofte i bruk som en bakenforliggende del eller kjellerdel av huset over bakken. Kun på toppene ovenfor byen er det originale grottemiljøet bevart.

Hvilken kosekrok! Christopher Alexander, en av verdens ytterst få arkitekter med vettet i behold, er besatt av nisjer. Her ser vi hvorfor!

Her var det nok liv den gang fyrrige sigøynere dominerte området

Kunstverk malt direkte på fjellet

Blendingsskjerm. Akk, ja, her kunne nordmenn hatt noe å lære. Så lite skal det til for å gi dine omgivelser et mer behagelig lysmiljø. Å bli blendet er en stygg ting!

Luftepipa er alt man ser av boligene over bakken

Ei sigøynerkone som fremdeles holdt stand

Turister

Jordbagger er en god konstruksjonsmåte, men å legge huset så ned i bakken vil gjøre det vanskelig å oppfylle det alexandrinske mønsteret om lys fra to sider i alle rom. Men dominerende i omgivelsene blir det i alle fall ikke!

Skoleveg på brostein

Noe av det herligste ved vårt besøk i Gamla stan var å se skolebarna gå gjennom smale brosteinsbelagte gater om morgenen, gjerne fulgt av foreldre og besteforeldre, helt uten frykt for biltrafikk. Slik kunne vi alle hatt det hadde vi bygget Village Towns! Gamla stan er det nærmeste man kommer en Village Town i Skandinavia, stedet hvor drømmer om en bedre verden får næring. Oppfordrer særlig hurdølingene om å ta en tur til Gamla stan, da denne innehar alle de kvaliteter vi må få til i Hurdals urbane landsby!

Fotografiene er fra Prästgatan.

The images are from Prästgatan at Gamla stan, Stockholm.

En bestefars drøm!

A grandfather's dream!

En fars drøm!

A father's dream!

Framme ved Sankt Nicolai skola eller Storkyrkoskolan som den også kalles.

Vi drømte om å kjøpe leilighet i Gamla stan, slik at våre døtre kunne få gå på skole her. Men da prisene begynte på rundt åtte millioner svenske kroner syntes vi det ble litt dyrt med den lave kronekursen som vi har nå.

Hvorfor Toten aldri kan bli "Totscana"

Den Antropocene plastalder har ankommet Øverskreien - grenda til økofilosof Sigmund K. Setreng

"Restene etter menneskers virksomhet har gitt navn til epoker som steinalderen, bronsealderen og jernalderen. Den nye epoken kunne kanskje kalles plastalderen. Forekomsten av plastpartikler i jord og vann overalt på kloden er et av argumentene for å operere med en ny geologisk periode."

Bildet viser en liten porsjon av alle plastrørene som skal graves ned etter Kronborgsætergrenda og rundt omkring på Grythengen. Argumentet er at det blir litt bustete ei lita stund, så er alt glemt, med unntak av pumpehuset.

Hva teknokratene og de subeksurbane ikke forstår er det filosofiske aspektet, hvor man istedenfor å leve i samhandling med et sted underlegges den store serveringsdama Servoglobus.

Det andre aspektet er at stedet helt og fullt blir del av den Antropocene tidsalder, eller plastalderen.

Hva som er så utrolig bittert er at all denne gjennomstrømsteknologien ville vært helt unødvendig uten totenbunkerne, som er en pest og en plage i kulturlandskapet, på linje med parkslirekne og annen styggedom.

Totenbunkeren hører ikke hjemme i det totscanske kulturlandskapet, men er en fremmed og svært aggressiv invasiv art innført fra USA av General Motors.

Wikimedia.

Geologene deler jordas historie inn i perioder ut fra hvilke spesifikke geologiske spor de finner i de geologiske lagene. Den perioden vi har vært inne i, kalles Holocene, som betyr "Den nærmeste tidsalder". Den har bare vart i litt over 11.000 år, siden siste istid - noe som er uvanlig kort tid for en geologisk periode.

Men nå mener man altså å se så store endringer i de geologiske avleiringene at det er grunn til å si at vi har passert inn i en ny tid. Det viktigste er at vi over hele jorda finner radioaktivt materiale fra atomprøvesprengninger og annen kjernefysisk virksomhet.

Restene etter menneskers virksomhet har gitt navn til epoker som steinalderen, bronsealderen og jernalderen. Den nye epoken kunne kanskje kalles plastalderen. Forekomsten av plastpartikler i jord og vann overalt på kloden er et av argumentene for å operere med en ny geologisk periode. - Erling Rimehaug i Vårt Land

"MITT ALHAMBRA"

Parkslirekne som allegori for det subeksurbane

Da jeg var ute og gikk i går kom jeg over dette feltet med parkslirekne ved Krabyskogen. På Toten dukker denne meget aggressive invasive arten nå opp overalt, og kan lage tepper på flere hundre kvadratmeter, hvorunder alt liv kveles.

På bildet er en liten bestand av den gamle kulturplanten geitrams i ferd med å kveles under parkslirekneen. Geitrams var ettertraktet for for dyrene, den er viktig for humler, bier og andre insekter, den er vakker og har svært stivelsesrike røtter som ved koking er ypperlige som menneskeføde. I det hele tatt er den en berikelse på alle områder.

Hva som plutselig slo meg da jeg betraktet denne lille geitramsbestanden er at her har vi en ypperlig allegori på Grythengens skjebne.

"Herr Fossemøllens øyensten" var en berikelse for kulturlandskapet på alle mulige måter, stedet ga næringsrik mat, det opprettholdt skjønnheten som grendas velkomstsportal, og stedet var en kultur- og historiebærer.

Men nå har noe fremmedartet og rart, det suburbane eller mer korrekt det subeksurbane, kvalt kulturstedet Grythengen, likesom parkslirekneen ovenfor er i ferd med å kvele kulturplanten geitrams.

Wikimedia.

Toten kan aldri bli Totscana

Reiselivsbransjen for innlandet ser agroturisme som sitt viktigste satsningsområde, og ønsker å bygge opp kulturlandskapet rundt Mjøsa som Nordens svar på Toscana. Men det er en vesensforskjell på Toscana og Totscana, og det er at i Toscana bor de i landsbyer. På Toten derimot bor man i Totenbunkere spredt rundt overalt i kulturlandskapet, men disse kveler landskapet og det stedegne på likefot med parkslirekneen, som i likhet met Totenbunkeren har spredd seg etter veger, kraftlinjer og vassdrag. 

Totenbunkerne er alltid plassert på de vakreste plassene, da de er reinedyrkede egoprosjekter, hvor man søker å realisere den individualistiske amerikanske drømmen. I motsetning til den italienske landsbyen, hvor man setter landsbylivet foran egen individualisme. Et meget godt eksempel på dette er Tolfa!

Et ruralt liv er uforenelig med et subeksurbant liv, da det subeksurbane krever en massiv ekstern infrastruktur, som umuliggjør et liv i samliv med et steds egenart.

Dessverre, har Totenbunkeren i likhet med parkslirekneen først etablert seg, er den nesten umulig å bli kvitt. Ikke engang giftbehandling hjelper, da røttene er ekstremt hardføre og må spas opp og behandles over en årrekke før man kan ha håp om å bli kvitt den.

Det rurale og det urbane kan ikke og skal ikke blandes! Dessverre er det først og fremst det suburbane man dyrker på Toten, man har hverken ekte landsbyliv (Norge hadde landsbyer!) eller ruralisme, derfor kan Toten ALDRI bli Totscana!!!!

"Nathan Lewis: People Who are Not Directly Involved in Agriculture Should Live in Urban Places"

De subeksurbane må tilbake til landsbyen hvor de hører hjemme, og jo før man begynner dette arbeidet dess bedre. Men skal man få til dette må man tilby dem noe annet enn disse ansiktsløse kvasibauhauske angstskrikene, slik som her på Lena, hvor den stolte Meierigården tidligere prydet stedet.

"När staden blir ansiktslös"

Wikimedia.

Hur vill du att din stad ska se ut?

Av Christian Lettström.

Många modernister gillar glaslådor, betonglådor, mässinglådor… ja, de gillar som bekant generellt lådor av olika slag. Vi i Arkitekturupproret eftersträvar istället former, variation, detaljrikedom och smakfulla färgkombinationer för att skapa en trevlig och harmonisk livsmiljö att mötas i. Arkitekturupproret växer så det knakar och vi syns nu frekvent i både tidningar, radio och TV. Det verkar som inget kan stoppa vår framfart – vi och det svenska samhället har fått nog!

Politiker, kulturfolk och “vanliga” människor ansöker dagligen om medlemskap hos oss. Hjälp oss att bli fler så att vi kan förändra byggnationen i Sverige!