Kunnskapssamfunnets paradokser

"1. Vi har mer og mer kunnskap, men mindre og mindre forståelse:

Vitenskap og teknologi er kunnskapsproduksjon, og på dette området er det innkassert store seire. Aldri før har et samfunn forvaltet så mye kunnskap og lærdom, så mange høyt utdannede spesialister på ulike felt, så mye litteratur og så mange databaser av ulike slag. På den annen side har det aldri vært så vanskelig å ha oversikt over og forståelse av hva som egentlig foregår. Ekspertene blir mer og mer spesialiserte. Dermed blir forutsetningene for kommunikasjon mellom eksperter innbyrdes og mellom eksperter og publikum dårligere og dårligere. Det finnes ikke lenger noen felles referanseramme. Forståelse erstattes med informasjon.

2. Teknologi reduserer risiko, men er selv opphav til nye farer:

Hovedeksempelet er miljøproblemene. Vi bruker i dag teknologi som innenfor en kort tidshorisont gjør livet enklere, bedre og mindre farefullt, men som på lengre sikt kan undergrave naturen og samfunnet.

Et annet eksempel er dataregistre. De kan kan redusere farene for feilbehandling, tap og svindel og gi økt rettferdighet i forvaltningen. Samtidig gir de også overvåknings- og kontrollmuligheter som tidligere politistater bare kunne drømme om.

3. Teknologi forenkler livet, men gjør det også vanskeligere:

Livet er blitt lettere å leve, det krever en mindre grad av fysiske anstrengelser, og vi er stort sett bedre skjermet for vær og vind. På den annen side stilles vi overfor flere valg, og teknologien skaper en rekke nye problemer for oss. Stress og forventningspress ligger  på et høyere nivå enn tidligere, og beslutninger fattes på et dårligere grunnlag siden verden er blitt mer kompleks.

4. De teknologiske kommunikasjonsmulighetene har økt dramatisk, men fellesskapsfølelsen er redusert:

Våre økte kommunikasjonsmuligheter har ikke bidratt til økt naboskapsfølelse. Fjernsynet for eksempel, erstatter andre former for samhandling og kommunikasjon, slik at selve kommunikasjonsbegrepet blir tvetydig. Datamaskinen kan beskyldes for å ta livet av kroppsspråket etter hvert som mer og mer kommunikasjon går via data (Internett), uten visuell kontakt mellom sender og mottaker.

5. Vi har flere materielle goder, men mindre grad av tilfredshet:

Det moderne samfunnet er framfor alt et rastløst samfunn. Den økte tilgangen på materielle goder leder til frustrasjoner på andre områder. Materiell velferd er ikke det samme som følelsesmessig velferd.

6. Vi har flere valgmuligheter, men mindre tid til å velge:

Det moderne samfunnet er hektisk. Beslutninger taes i høyt tempo. Samtidig blir vi stilt overfor langt flere valg og følgelig flere beslutninger enn før. Vi har mindre oversikt over valgene og deres konsekvenser. Resultatet er at kvaliteten på hver enkelt beslutning trolig blir dårligere.

7. Vi har mer utdanning, men mindre kritisk sans og sosialt ansvar:

Utdanningsparadokset er i en viss forstand en parallell til kunnskapsparadokset. Vi har mer kunnskap, men mindre klokskap. Utdanningen er spesialisert og instrumentell, og gir et dårligere grunnlag for helhetlig og dyptgående forståelse. Dette gir dårlig vilkår for politisk aktivitet og deltakelse i samfunnsdebatten. Mangelen på helhetsforståelse fremmer dessuten en problemforståelse der man primært leter etter tekniske løsninger. Betydningen av sosiale forhold og samfunnsansvar kommer i bakgrunnen."

Av Edward Wenk jr.

Fra boken Frankensteins dilemma utg. 1992 av Håkon Width Andersen og Knut Holtan Sørensen, og som kan leses i sin helhet her - https://www.nb.no/nbsok/nb/0441a9774d66317469564e96579f9445?lang=no#0

Takk til Ole John Saga som postet denne flotte teksten.