To fantastiske, nyromantiske bygg fra 1902

"Samme år som nabohuset ble bygget, en helt vidunderlig tid, med den vakreste arkitekturen vi har hatt! Håper uansett dere blir flere enn til 150-års jubileet her i kværnenga vår, dette faller nok kun på mine skuldre, og det er mye historie, så dette blir tungt å bære alene. Men får dere stanset de videre planene bortover for Bane Nor, samt vernet Hovdetoppen og får nytt kulturhus i samme stil som jernbanestasjonen, satser vi på å komme tilbake til Gjøvik til 2027, for å delta i feiringen:-)" - PermaLiv

Innlegget hos Arkitekturopprøret Gjøvik og Toten her.

Dette har jeg ikke tenkt på, men det fantastiske nyromantiske våningshuset til Johan Grythengen, og den fantastiske, nyromantiske stasjonsbygningen på Gjøvik, er begge fra 1902! Så her har vi to fremragende bygg fra samme år innen den absolutte høyden av norsk arkitekturhistorie, mens Bane Nor uforskammet planlegger nye, modernistiske profittkasser, i kontrasterende modernistisk og menneskefiendtelig stil, videre bortover stasjonsområdet.

Ellers har jeg kommet til at det at gavlen til inngangspartiet både i Holmstadengen og i villaen til Johan Grythengen har prikk like vinduer, heller er en indikasjon på at det er Nils Lindstad, som har laget til vinduene til begge disse husene, samt nok da også det nye våningshuset til herr Fossemøllen.

Fordi Nils var jo i 1902 allerede en etablert snekker, slik at det ville vært mer naturlig for M.J. Dahl å gå til Lindstad, for å bestille nye vinduer. Og tippoldefar og Johan Grythengen hadde sikkert nok med byggingen, om de ikke skulle lage til vinduer også!

Så min konklusjon er derfor at de vinduene vi ser i Holmstadengen i dag, er laget til av Nils Lindstad!

Jeg hadde tenkt å gi meg med å fotografere Holmstadengen, da det har blitt nokså trist der oppe nå, men med denne nye oppdagelsen, må jeg selvsagt forsøke å forevige noen flere vindusdetaljer, før det hele faller ned.

Skal prøve å skrive ut denne artikkelen skikkelig, til jubileumsåret 2027!

***

Innsigelse til Fagerhøy hageby ved Labo på Toten

Isj, frist for innsigelse var 13. oktober. For en drittkommune Toten har blitt, de lager bare til djevelskap overalt. Man får rett og slett vondt i magen!

Man kan si det slik, at mens man vandrer rundt og fanger de siste rester av det sanne, det gode, og det skjønne, på kamerasensoren, driver disse psykopatiske, overbetalte, oppblåste djevlene på, og river selve livet vekk under føttene våre.

I sannhet, vi lever i desperasjonens tidsalder!

"I don't care, because I do photograph, as we live in the golden age of photography. It started in 2018, with the a7III, and the photography technology is so amazing and available now, that I see no reason not to engulf in the golden age of photography, totally! The world is sick, people sucks, but photography shines🙂" - PermaLiv

Innlegget hos Arkitekturopprøret Gjøvik og Toten her.

Planforslaget til Fagerhøy hageby ved Labo ble jeg klar over i dag, i en post hos Arkitekturopprøret Gjøvik & Toten. Jeg har ikke studert dette, det er nok å ta en kort titt på illustrasjonene, for å forstå at dette er ment som et monument over Le Corbusier, og hans Villa Savoye.

- Unified Architectural Theory: Chapter 4

Disse monumentene over denne utdaterte franske arkitekten, har ingenting i kulturlandskapet på Toten å gjøre, men hører tvert i mot hjemme på historiens skraphaug, sammen med monumentene over Lenin.

Jeg vil heller anbefale dere å ta utgangspunkt i mesterverket til snekker Johan Grythengen, som er langt større enn Le Corbusier, hvor man her finner det sublime i den nyromantiske seinpietismen, inkarnert! Her ser man virkelig det store i det små, eller i det enkle, hvor man lar seg fylle av storheten i det enkle. Dette som en videreutvikling av Kants ideer om det sublime.

Aller helst burde dere forene denne nyromantiske sveitser-dragestilen med de norske klyngetunene, gjennom lommetunet, designet av min gode venn Ross Chapin. Bare slå på tråden og hils fra meg, så kommer han nok over og hjelper dere.

- Verandaen – limet i tunet

- Design-nøkler for lommenabolaget

Ps! Legg merke til at gavl-vinduet til inngangspartiet i front, er prikk likt det i Holmstadengen. Vi kan derfor regne med at det er Johan Grythengen, som har laget til begge vinduene, sannsynligvis i det nye snekkerverkstedet i mølla til Herman. Jeg antar man laget til innredningen til Skreiens bedehus der også, og at herr Fossemøllen allerede til 1898, hadde byttet ut kværna med ei bandsag. Han så nok en mulighet til å få Johan tilbake fra Kristiania, med innredningen av bedehuset, hvor han fikk Klaus Listuen til å skrive et brev til ham, for hjelp med innredningen. Dette som en del av herr Fossemøllens plan, med å omgjøre mølla hans til et snekkerverksted.

Morsomt å oppdage slike detaljer, hvor stadig nye brikker faller på plass, for vår historie. Nå gjelder det bare å finne et fotografi av våningshuset i Grythengen, i sin storhetstid. Kan dette ha vært på høyde med, eller endatil overgå, det ultimate mesterverket, til Johan Grythengen?

***

Mesterverket til snekker Johan Grythengen slår makkverket til Le Corbusier og hans Villa Savoye langt ned i støvlene, hvor det er dette, som skal være inspirasjonen for arkitekturen på Toten!

Le Corbusier rekker ikke engang Johan Grythengen til anklene!!!

Her ser vi selveste inkarnasjonen av det sublime i den nyromantiske seinpietismen, hvilket er en enda mer avansert form for sublimitet, enn den som ble utviklet av Immanuel Kant, og også Edmund Burke, selv om man selvsagt finner elementer fra begge.