 |
| Natta fra enga til oldefar, tippoldefar, tipp-tipp-oldefar og tipp-tipp-tippoldefar. Flere hundre er dere nå, dere ætlinger av herr Fossemøllen den yngre, allikevel tror dere at vi lever her under sosial kontrakt, og at dette ikke er en partikulær plass. Hvor feil kan dere ta, deres fedrealter er ikke personlig preferanse, en hobby for skammingen i engen, som snart herfra må dra. Kun tårefotografiet står tilbake da! -Wikimedia. |
 |
| Villblomstene pryder låvegrava vår denne sommeren, ja her var nok en gammel låve, fra den forrige husmannsstua som stod her før Even Helmer og Johan Albert bygget de beskjedne sveitser-villaene sine i 1903. Copyright: PermaLiv AS -Flickr. |
 |
| Synd denne jenta ikke kunne bli kulturbærer og historiemaler i Grythengen, for her er ei som er glad i dyr. Så det gikk som det står i Skriften, de første skal bli de siste og de siste de første. Da det var vi og enga vår som var her først, men nå er det ikke lenger plass til oss, og ingen kommer til å savne hverken oss, husmannstroen eller denne eldgamle husmannsplassen vår. For slik må det være under den liberale orden, sosial kontrakt og lik frihet. Copyright: PermaLiv AS -Flickr. |
 |
| Den søndre syrinen etter gamlevegen over Grythengen. -Flickr. |
The original form of Anglo-American conservatism, that of Edmund Burke, explains why the current situation is bad and why we should have avoided it. It tells us that society is extremely complex, it can’t be designed or reduced to a single principle like equal freedom, and it takes a long time to evolve, so if you have a reasonably functional society you shouldn’t wreck it, and if you’ve unsettled an inherited social order you should step back and do what you can so it can re-establish itself. It’s hard to see how any of that can apply in an age of institutionalized revolution symbolized, for example, by an ever more radical and sacralized principle of inclusiveness. - James Kalb- Why Liberal Governing Elites Seek to Neutralize Social Issues
Inntil mitt sted, min tro, min apostel og min elv blir partikularisert og den sosiale kontrakt annullert, forkaster jeg hele den sosiale kontrakt, lik frihet og den liberale elite, som forvalter disse sakramentene. Istedenfor vier jeg meg helt og fullt til tårefotografiet!
 |
| -Flickr. |
 |
| -Flickr. |
 |
| Syrin-mix. -Flickr. |
I didn't know about establishing shots. Thanks! - PermaLiv
 |
| Sporveksler ved Skreia stasjon. -Wikimedia. |
Prøvde å få Skreia til å veksle spor, men det nyttet ikke, og nå er de på full fart vekk fra denne engang så herlige stasjonsbyen, til Irvine, California😱
At the international Walk21 conference this week in Vancouver, British Columbia, an eminent authority on streets boiled the walkability of cities down to the number of street intersections per square mile.
Venice has 1,725 intersections per square mile. “It’s very complex, it’s very messy, and people walk,” said Allan Jacobs, urban design consultant, former San Francisco planning director, and author of Great Streets.
Brasilia, near the opposite end of the spectrum, “has 92 intersections, and you don’t walk there,” The Vancouver Sun reported Jacobs as saying. “Irvine, California is the classic automobile city. It has just 15 intersections, the lowest I’ve ever counted.”
Other places that are good for pedestrians, Jacobs said, include the Market Street area of San Francisco (300 intersections per square mile), Tokyo (988), Savannah, Georgia (538), Portland, Oregon (341), and Paris (281).
The most complex and messy stret patterns provide the most walkable and enjoyable experiences for both visitors and residents, according to Jacobs.”
– ‘Messy’ street patterns boost walking
 |
| Magnus Johansen Dahl ved gamlevegen etter Grythengen, denne syrinen stod nok også her i hans tid, slik at han innåndet den liflige syrinduften da han vandret forbi her. -Wikimedia. |
Steigan har en god artikkel om ikonoklasme i dag:
Da de kristne hadde for vane å ødelegge hedenske templer, statuer og minnesmerker. Og i perioder har billedstormerne hatt stor makt i kristenheten. Særlig i Bysants på 700-tallet var det harde kampanjer mot bruk av bilder og statuer. Med reformasjonen kom en ny runde med billedstorming. Protestantene Calvin og Zwingli tok sterkt til orde for å forby helgenbilder, og på 1500-tallet var det flere opprør av billedstormere.Hva jeg synes er interessant er at bildet bestefar fikk malt av M.J. Dahl til en viss grad minner om et helgenbilde, og hvis man kobler dette mot at min oldefar hellig-kåret filosofi-bjørka ved Olterudelva, synes jeg man her kan ane omrisset av et visst opprør mot det lutherske hellighatet, som har ført oss til vårt nåværende helicaust, med vindkraftverks-katastrofen i front. Kan vi her se konturene av en fornyet kristendom, med utgangspunkt i husmannstroen, hvor det hellige har en større plass?
Og det fortsetter:
I romanen 1984 beskriver George Orwell hva utryddelsen av fortida gjør med et samfunn:Dette er viktig! Minnene om bedehuslandet skal glemmes og utryddes, med Mjøsmuseet i front, selv om det var karer som Dahl som kjempet fram demokratiet og la Ordet i hverdagsmenneskers hender.
«Every record has been destroyed or falsified, every book has been rewritten, every picture has been repainted, every statue and street building has been renamed, every date has been altered…History has stopped. Nothing exists except the endless present in which the party is always right».
Og det er også det som er hensikten. Utryddelsen av minnene som tidligere tider plasserer enorm makt i hendene på de menneskene som sitter igjen med definisjonsmakt. Eller som Oliver Stone sier i en kommentar:
«1984 is here. We are there. The only thing they have not yet done is to erase history … there are still people who remember things,» he said. «One week it is terrorism [that dominates the headlines], the next week Putin and the next Korea.»
It was, Stone said, «just like Hate Week in 1984, where the name of the country and the face of the leader changes halfway through a rally. They are doing it now and getting away with it.»
Av denne grunn har jeg her valgt å fotografere ikon-maleriet av Dahl med min hverdagslinse, Tammy'n, da Dahl selv både var et hverdagsmenneske og representerte hverdagsmennesket.
Jeg blir stadig mer fascinert av Kalbs essay fra 2016, som jeg delvis har kommentert lenger nede i denne tårevandringen. For tårevandringer, det er det, da våre nåværende liberale eliter har nøytralisert alle sosiale forhold på Toten, det er som ei nøytronbombe har falt ned her og nøytralisert all kultur, all tro og alle tradisjoner. Ja, selv har jeg vandret rundt omkring på Toten i to år nå, natt og dag, sammen med min a7III, men det er aldri noen å snakke med, men så er det da heller intet å snakke om, da vi ikke lenger har noe til felles som binder oss sammen.
- CO₂-konsentrasjonen større enn noen gang, trass i krisa
 |
| -Wikimedia. |
Hence the talk about secession, separatism, blowing everything up, and the “Benedict Option,” a sort of religious version of secession. Something of the sort—the collapse of extreme cosmopolitanism into extreme particularism—may indeed result from current trends. If so, it’s likely to be a much longer and messier process than anyone expects, and what happens isn’t likely to happen because someone planned it. So in the absence of a grand strategy it seems that the best we can do is promote understanding of what’s going on, and keep supporting what seems good and opposing what seems bad, given our understanding of what’s good and how the world works. For Catholics, of course, that means developing and holding to their best understanding of the social implications of their faith. History has lots of wild cards, man remains a somewhat social and rational animal, and who knows but that such efforts may yet bear fruit. - James Kalb
Sannelig, jeg tror det er like greit å satse på en ekstrem partikularisme for enga mi, elva mi og troen min, da alt dette som betyr så mye for meg har blitt behandlet med en slik ekstrem kosmopolitisk forakt og likegyldighet, at det er ikke til å tro.
Samtidig er det viktig å forsøke å forstå egen historie og hva som foregår sett i et historisk lys. Dessverre er det ingen som ønsker å diskutere disse spørsmålene med meg, ingen i slekta eller grenda ønsker lenger å forstå hvem herr Fossemøllen var, det være seg den yngre eller den eldre, hvem vår apostel var eller hva husmannstroen var, derfor finnes ingen annen mulighet enn å tenke seg dette selv, med de ytterst sparsomme mønstrene man kan lese ut av landskapet.
Samtidig er det viktig å forsøke å forstå egen historie og hva som foregår sett i et historisk lys. Dessverre er det ingen som ønsker å diskutere disse spørsmålene med meg, ingen i slekta eller grenda ønsker lenger å forstå hvem herr Fossemøllen var, det være seg den yngre eller den eldre, hvem vår apostel var eller hva husmannstroen var, derfor finnes ingen annen mulighet enn å tenke seg dette selv, med de ytterst sparsomme mønstrene man kan lese ut av landskapet.
Videre må man bare innse at i kjølvannet av at troen og tradisjonene ble byttet ut med sosial kontrakt og liberal ideologi, finnes ikke lenger noe grunnlag for sosial sameksistens på et meningsfullt vis. Samfunnet har blitt 1/3-del brutal idioti, 1/3-del progressivt hat og 1/3-del sosial redsel, hvilket alt er en naturlig følge av den sosiale kontrakt.
 |
| Syntes det var så fin lød i kveldshimmelen da jeg satte meg for kvelden nå nettopp, så jeg reiste meg igjen, satte på min nye GM 100-400 mm på min trofaste a7III, stakk den ut av kontorvinduet nordover og foreviget dette lille himmel-fenomenet på kamera-sensoren. -Wikimedia. |
 |
| Slik ser altså en plen slått med ljå ut. Hyggelig å gjenoppta en gammel tradisjon. Bestefar slo selvsagt alltid hagen med ljå, selv om han nok ventet til gresset hadde vokst seg litt høyere. -Wikimedia. |
 |
| Igjen måtte jeg feste ND-filteret til linsa med strikk, og polarisasjons-filteret får jeg ikke benyttet uten adapter-ringen, som jeg var dum nok til å returnere midt under syrin-blomstringen. -Flickr. |
Grythengen er ei gammel husmannseng under Grythe, og etter å ha lest hva James Kalb skriver om vår tids sosiale kontrakt, begynner jeg jammen å lure på om ikke den gamle husmannskontrakten var et bedre alternativ? Vel og merke et valg mellom to onder, å leve som husmannsslave under det lutherske standssamfunnet, eller som deplorabel, hatist, kvitt søppel og skammingen i engen, under vårt nye standssamfunn, det liberale standssamfunnet, med en liten, progressiv elite på toppen, som bestemmer hvordan vi kan tillates å leve våre snevre liv.
 |
| Når man slår plenen med ljå, da ser man motiver overalt. -Wikimedia. |
 |
| -Wikimedia. |
 |
| Bassenget trengte sårt en vask. Copyright: PermaLiv AS -Flickr. |
Both will be great cameras for the family to use. The X-T200 would be easier with it being mirrorless. With the EVF you see what you get, so if you have member of the family who doesn't know how to expose properly, they will be able to see what their exposure is before they snap the shot. Pair this camera up with the Fujifilm F2 primes and you'll have a winner.I had fun reviewing the X-T200. For a grab and go camera for JPEGS, it's hard to beat. - Brett Day
Da tror jeg Brett Day har fått overbevist meg, så da blir det å selge alt Canon-utstyr med unntak av min eldgamle 100 mm macro, som jeg benytter med MC11-adapter til Sony. Forhåpentligvis kan dette kameraet også få kona interessert i fotografering igjen, slik at hun på nytt begynner å lage til foto-bøker, som hun er så dyktig til. For egen del gleder jeg meg til å være kreativ i øyeblikket, med Fujis flotte film-simuleringer i jpeg. Kommer nok til å satse på en 24 mm prime, som tilsvarer 35 mm på fullformat, så håper jeg de har en f2.0.
 |
| Nytt vann. Denne gangen har vi lagt rundt ei presenning som vi bretter over når bassenget ikke er i bruk. -Flickr. |
 |
| -Wikimedia. |
Igjen ble to bilder redigert i min 2017-utgave av Nik Collection, og det ser virkelig ut til at jeg må lære meg Affinity Photo, slik at jeg kan oppdatere Nik, for med den nyeste oppdateringen av Capture One har det forsvunnet noen gode funksjoner for heling, hvor man ser ut til å ha ofret disse for å kunne foreta et ubegrenset antall helinger per lag. Så får passe på å ta vare på en utgave av den gamle versjonen av C1 også.
Syrinbildene i dag er fra den søndre syrin-busken etter gamlevegen, som jeg hadde glemt, men kom på den da jeg slo plenen med ljå i dag. Å slå med ljå fungerer aldeles utmerket!
 |
| -Wikimedia. |
Skulle noen ønske en mer samlet utgave av mine betraktninger av Kalbs essay nedenfor, er dette å finne her:
Jeg tror at man kan oppsummere det slik at da menneskene gikk fra husmannstroen til sosial kontrakt, forsvant all sosial kontakt, hvor det lille som er igjen av sosial kontakt er redusert til brutal idioti.
Derfor er nå min siste kamera(t) min a7III, og derfor ble jeg tårefotografen😥
 |
| -Flickr. |
That attitude toward social issues lines up with basic liberal theory. Liberal theory, like liberal practice, wants to keep things simple, comprehensible, and manageable. The social issues are complicated, and the idea of a social contract—which has been basic to liberal theory since Hobbes and Locke—is a way of avoiding them. Instead of basing society on inherited or transcendent loyalties or some conception of the good life, social contract theory tells us to put such things aside and view society as a collection of equal individuals who think they can advance their own goals by establishing a legal order based on neutral standards of equality and personal choice.- Why Liberal Governing Elites Seek to Neutralize Social Issues
The approach sounds good to a lot of people but it has consequences that aren’t pleasing. If we’re all equal independent individuals with our own idiosyncratic goals, then informal authorities like cultural tradition vanish, and the social order is no more than the legal and commercial order. Anything else that becomes influential enough to be worth noticing, like informal expectations regarding behavior, is illegitimate and oppressive if it doesn’t directly support the liberal order. That’s why both Mrs. Clinton and international human rights conventions tell us that if religious and cultural patterns don’t line up with liberal ideals, for example with regard to feminism and abortion, we—meaning those in power—must change them.
So when liberal theory tells us the law must be based on equal freedom, it turns out to mean that all social relations must be based on equal freedom. And from that it follows that a government that exists to protect us from oppression should reorganize the whole of social life, forcibly if need be, so that everyone is equally free, satisfied, respected, and catered to, consistent with the coherence, efficiency, and stability of the system. - James Kalb
 |
| -Flickr. |
Lenge trodde jeg på det gode i mennesket, og selvsagt finnes det mye godt i mennesket, men ikke under den liberale orden, fordi denne kveler all godhet. Under en liberal orden kan ikke mennesker være gode mot hverandre, man kan kun være nøytrale mot hverandre, og forsøker noen å være gode, da er man hatist og må dø, fordi man har trådd utenfor den tynne balansegangen til den liberale orden.
That last proviso is a big one, since coherence, efficiency, and stability end up meaning that a small class has to run everything, very large differences in wealth and power are permissible, and the only goals people are allowed to pursue are career, consumer goods, progressive social change, and private indulgences that don’t much affect other people. Unless people are controlled and neutered, human contrariness is going to muck up equal freedom. So it turns out that freedom and equality as standards that trump everything require totalitarian rule by a small class in accordance with a very narrow view of the kind of life people ought to live. - James Kalb
For egen del har jeg endt opp som bunnfall, kvitt deplorabelt søppel, skammingen i engen, og er rangert helt nederst i slekta og grenda, hvor de ble svært glade da jeg mistet de siste rester av identitet og kulturell tilhørighet, ved at jeg ble avrevet mine industrielvetradisjonsverdighetsklær en kald vinterdag, med beskjed om å komme meg ut av denne "bobla" jeg lever i. Med denne "bobla" menes at jeg mener det kan finnes noe utenfor den liberale orden, nemlig at det kan eksistere andre og større mål i livet enn karrière, forbruksvarer, progressiv sosial endring og personlig avlat som ikke affekterer andre mennesker. Min kommunal-onkel, som befinner seg helt øverst i status-hierarkiet, ble aldeles fortørnet fordi jeg mente jeg også bør kunne ha et verdig liv her i himmelenga vår, basert på tradisjonelle goder og guder, og ikke på nøytral byråkratisk ekspertise og globale markeder.
"So it turns out that freedom and equality as standards that trump everything require totalitarian rule by a small class in accordance with a very narrow view of the kind of life people ought to live."
Ja, tenk det, jeg ønsker ikke å leve under de snevre definisjonene en liten elitistisk klasse har utpekt som en akseptabel form for liv. Fordi jeg ikke aksepterer å leve livet på elitenes prinsipper, måtte jeg og min familie ekskluderes, og helst ødelegges, slik at vi nå ikke har noe liv overhodet.
Klaus, Even Helmer og Johan Albert, for dem var det utenkelig å leve sammen basert på sosial kontrakt, ihht. ideologien til Hobbes og Locke, nei, de ønsket å leve sammen forenet i troen, tradisjonene, historien og teknologien, knyttet sammen av gamlevegen, og ikke av sosial kontrakt, som er det eneste akseptable i vår tid. For meg er dette selvsagt totalt uaktuelt, vi er her nå kun for å samle farger for våre etterkommere, i likhet med Fredrik mus, og ser at eneste mulighet i en nøytralisert verden hvor all mellommenneskelig sameksistens er erodert vekk, er å trekke seg helt vekk sammen med tårefotografiet, mens man venter på at den liberale orden kollapser under egen tyngde!
 |
| -Wikimedia. |
As liberal society has developed, its efforts to transform human life have grown more and more ambitious. It started with traditional religion, saying it respected its importance for people who liked that sort of thing while pushing it out of public life and insisting that everyone could make up his own and get equal respect and treatment. The result, of course, was that no traditional religion could have any influence on anything. - James Kalb
Er det ikke underlig, i grenda og slekta mi influerte tradisjonell religion alt, nå absolutt ingenting. Dette var et tros-landskap under vår apostel og de fem store, som vandret her etter gamlevegen. Nå er himmelenga mi partert for at mennesker skal kunne leve i Viktorianske templer underlagt sosial kontrakt, og ikke under husmannstroens kontrakt, samt at den har blitt en dumpingplass for gjennomstrøms-teknologi, og ikke lokal, egen og egenartet kretsløps-teknologi. Fordi jeg stiller spørsmålstegn ved en slik utvikling, er jeg utpekt som hatist, og selvsagt, jeg hater den liberale orden, fordi den har knust min tro, mitt landskap og min fedrearv, hvilket i mine øyne ikke er det ringeste å skamme seg over!
Irriterende er det også at våre liberale eliter ynder å fremstille bedehuskulturen, som de har utradert, som trangsynt og undertrykkende, mens ingen er så trangsynte og undertrykkende som dem selv. Samtidig hevder de at vårt liberale styre er en videreutvikling av bedehuslandet, altså at deres styre befinner seg på et høyere nivå i en naturlig utvikling mot Singulariteten. Men dette er feil, helt feil, de representerer et brudd med bedehuskulturen, og er en forvrengt, satanisk perversjon av kristen tro, kultur og sivilisasjon.
 |
| -Wikimedia. |
The project of creating a society in which arrangements like family, religion, and ethnic ties and culture don’t matter is based on the idea that those things have no legitimate or rational function. Swede or Somali, Christian, Muslim, or Jew, man, woman, or other, however we identify, whatever our preferred pronouns or domestic arrangements, we are all equally consumers, employees, and functionaries in a global society that recognizes only markets and neutral expert bureaucracies as authoritative institutions. That’s where the serious business of life goes on, and everything else should be recognized as freely chosen hobbies, indulgences, fantasies, or personal consumption choices. - James Kalb
Er det ikke forferdelig at vi betaler vår skatt til disse folka her, for at de skal kunne utvide sitt liberale terrorvelde til stadig nye områder av menneskelivet? Jødene, de betalte skatt til sine muslimske herskere for å kunne få leve i fred med sin tro, kultur og tradisjoner, mens vi betaler skatt til en liten, liberal elite, for at de skal kunne utslette all meningsfull tro, kultur og tradisjoner, og nå også vårt identitets-landskap, ved å teppebombe vårt nasjonal-landskap med vindkraftverk!
Ethnic culture is a web of common habits and understandings that grows up among people who live together for centuries that makes it possible for them to cooperate in ways that take into account the whole range of human concerns. If you try to get rid of it you’ll get rid of inherited social experience, and social relations will become stupid, brutal, and mostly nonfunctional. And religion is a fundamental understanding of what the world and human life are all about that provides the setting for making sense of everything else. Every society and every human being must have something that functions as such to think and act coherently. - James Kalb
Amen, herr Kalb!
"If you try to get rid of it you’ll get rid of inherited social experience, and social relations will become stupid, brutal, and mostly nonfunctional."
Presist hva som har skjedd med bedehus-grenda og -slekta på Toten, hva som har skjedd med Skreia, det gamle Toten, Mjøslandet, ja med hele vårt fedreland, som nå går til grunne i idioti og brutalitet, hvor sosialt liv har blitt dysfunksjonelt og ikke lenger er verdt å delta i.
Så slik gikk det da vi skulle kvitte oss med bedehuslandet, som var vår nasjons høydepunkt!
 |
| Da jeg var på Gjøvik i dag var det en gjest ved Gjøvik kafé som lurte på om jeg hadde lyst til å ta bilde av scooteren hans, og det ville jeg selvsagt, da jeg gjerne kunne tenkt meg en scooter til å farte rundt i mjøslandskapet sammen med min a7III. Etter hva han fortalte var denne scooteren, en Aprilia 2003 modell, den eneste av sitt slag i Gjøvik, da den ikke lenger ble produsert. På flåa kommer den opp i 80 km/t. Hyggelig med eldre menn som kjøper seg scooter, mange menn med komplekser for alderen ser ut til å trenge langt kraftigere skysser for å kompensere for dalende selvtillit. Så treffer man en eldre herre med scooter, da kan man regne med at man har å gjøre med en fyr med verdigheten intakt. -Wikimedia. |
Var på Gjøvik to turer i dag, først for barnehage-fotografering for minsta, hvor fotografen hadde en a9II sammen med Sonys GM 70-200 mm, og den var ikke på langt nær så svær som jeg innbilte meg. Men håper jeg slipper å bli barnehage-fotograf, tenk å måtte gjøre grimaser og ablegøyer hele dagen for å få disse gjenstridige ungene til å smile, tross alt bedre å være tåre-fotograf da.
Uansett, den beste anmeldelsen til nå av Tamrons nye 70-180 mm i dag, og den når nok ikke opp til Sonys GM nei, og ikke bare i størrelsen.
 |
| Det var såvidt jeg kom meg ut igjen og fikk tatt et fotografi til av syrinen i vinden. Dette ble redigert i min gamle versjon av Nik Collection, som jeg elsker, men det fungerer ikke alltid like bra sammen med Capture One. Derfor håper jeg å lære meg Affinity Photo med tiden, et program hvor Nik skal fungere aldeles utmerket som plugin. Det har vært en travel vår, men nå går det mot sommer, og da er ikke foto-presset like påtrengende. Håper å kunne tilbringe en tid i Hurdal i sommer, for å fotografere Rustad bedehus, Knaisætra, Grue gård og Thorud-fløya. Og kanskje rekker vi også en tur til Vestrumsbygda og Mjølkevegen i Valdres? -Flickr. -Wikimedia. -GP. |
 |
| Ah, herlig, hagen her i engen blir stadig mer naturlig og fotogen😃 Ja, de omkring her er ute med plen-tanksene sine for å føre krig mot naturen straks det er et lite opphold i skydekket, en krig som foregår hverdag som helg, uten stans. Men så har vi da snart også seiret over naturen, ja, vi er i ferd med å knuse den, så når krigen mot naturen endelig er over, da kan vi virkelig kvile på våre laurbær. Gressklipperen min står stadig nede i telthuset, tro hvor lenge den får lov til å stå der av kona? Må naturplenen til pers, da får man bare stikke ned til naturhagen til Nils Faarlund på Bilitt, og spørre om å få fotografere litt der. For maken til Faarlund-hagen finnes ikke på hele Toten! -Wikimedia. |
 |
| -Wikimedia. |
 |
| Fortsetter å fotografere i jpeg Deep på min a7III, og det går forholdsvis bra. -Wikimedia. |
 |
| Gjør virkelig alt jeg kan nå for å dekke grundig alle de fire aspektene som må til for å skape en god historie, slik Mark Galer redegjør for i sitt fantastiske foredrag lenger ned. For det er jo slik at fossemøllings-ætta er dødsdømt, fordi uten vårt fedrealter er vi intet, og det er jo også slik våre herskere vil ha det. Blir stadig mer sjokkert over hvor lavt vårt samfunn har falt, i min lesning av James Kalb. Både mennesker og samfunn er så pill råttent inn til margen nå, at det nytter naturligvis ikke å stanse vår veg til undergangen. Men man kan fremdeles fotografere, så da får man gjøre det. Og kanskje kan fotografiene mine en gang i framtida gi styrke og oppmuntring til våre etterkommere, når de skal forsøke å kjempe seg ut av møkka vi har etterlatt for dem? -Flickr. |
 |
| -Wikimedia. |
 |
| Svaret blåser i vinden synger Bob Dylan, og det er vel nettopp det den gjør her i syrinen ved stabburet til oldefar, som feirer 100-års jubileum i år. Hyggelig at syrinen gjorde seg så flott i anledning jubileet. Adapter-ringen til Nisi klarte jeg selvsagt å returnere midt under syrin-blomstringen, slik at jeg måtte feste ND-filtrene til linsa med strikk. -Wikimedia. |
 |
| Ja, disse jentene, de vokser til noe fryktelig fort. Og jeg kan love at her er det ei som har bein i "nåsån". Ved å konvertere til monochrome synes jeg personligheten kommer bedre fram. Copyright: PermaLiv AS -Flickr. |
Man får tro det enda er litt å gå på?
 |
| -Flickr. |
Mark Galer har fått meg til å forstå at for dokumentasjonen av de siste fossemøllinger her i enga, har jeg vært nokså flink for punkt 1 og 4, men dårlig for punkt 2 og 3, hvilket jeg må få gjort noe med.
Bildene i dag ble skutt i jpeg på min a7III, hvor jeg foreløpig holder meg til "Deep", som jeg synes har en passe god oppskarping og er nokså nøytral, samtidig som den legger til litt stemning. Men vurderer om jeg skal skaffe meg Fujifilm X-T200 for jpeg? Vil vurdere denne opp mot eos 850d, som kommer til høsten, og som jeg har en del gammel optikk for.
Også vår apostel er/var en viktig karakter her i enga og grenda, og det spørs om jeg ikke bør ta ham litt mer med omkring i landskapet hans?
 |
| Koronaen kan være vanskelig å forholde seg til. -Flickr. |
 |
| -Wikimedia. |
Social issues are messy. They have to do with basic human connections, orientations, and aspects of identity. These include family, cultural community, religion, and relations between the sexes. So they have to do with basic and very complicated aspects of life that people feel strongly about.
That causes problems for people who run things today. Their ideal of reason and principle of legitimacy means they want to handle everything through supposedly rational, neutral, and transparent institutions like global markets and expert bureaucracies. But personal loyalties, ultimate commitments, and ideas about how best to live can’t be sold, traded, bureaucratized, or turned over to experts. So from the standpoint of liberal institutions they are unmanageable and incomprehensible. They mess things up.
The result is that our rulers refuse to deal with them on their own terms but insist on treating them as private hobbies or consumption choices that shouldn’t be allowed to affect anything. That’s a big reason liberal institutions try to suppress, disrupt, and trivialize arrangements based on such concerns: they want to suppress values and ways of doing things that complicate or compete with their own way of operating. That’s the reason liberalism was backed by the bourgeoisie during the French Revolution and is now backed by bureaucrats, billionaires, and all significant centers of power. - James Kalb
Amen! Bedre kan det ikke uttrykkes, herr Kalb! Selv har jeg virkelig blitt forsøkt nøytralisert, ikke kun av den liberale elite, men også av politisk korrekte kjerringer, ja stort sett av alle, med et lite unntak av en onkel. Så nå er ikke annet å gjøre enn å forsøke å samle sammen restene av ruinene, de siste fragmenter av en storartet kultur, bedehuslandet, på kamera-sensoren. Så får jeg med tiden se om det kan være mulig å sette disse disse fragmentene sammen til et større hele, slik Mark Galer er så fryktelig flink til.
 |
| -Flickr. |
 |
| Erik Plathe tar feil, hva vi trenger er ikke en ny Rød giv, men en Okergul giv, og selv om stabburet nå er rødt, var det opprinnelig Okergult, i likhet med våningshuset i naboenga. Så det er Okergult som er husmannstroens farge, og det er ved å hente fram igjen og rendyrke idealene til vår apostel og haugianerne, at vi kan komme vekk fra AS Norge og fullbyrde de haugianske, kommunitaristiske idealer gjennom de 4 H'er; Husmannstroen, Husmannskosten, Husmannsteknologien og ikke minst Husmannsdemokratiet, også kalt lommedemokratiet, InnGruppe-Demokratiet (IGD) og RID-Modellen. La oss male et nytt, Okergult Norge, som ikke brenner ut på kamera-sensoren i kulturlandskapet! -Flickr. -GP. |
Nå har denne utviklinga gått så langt at de ledende megakapitalistene verken kan eller vil stanse den økonomiske Juggernauten i dens ferd mot et klima- og miljøhelvete innen utgangen av århundret. («Juggernaut» er en metafor for en diger maskin som ruller ustoppelig framover og knuser alt som kommer i dens vei.)
De politiske endringene som må til for å stabilisere klimaet, lar seg ikke gjennomføre så lenge disse kreftene sitter med den politiske og økonomiske makta og gjør hva de kan for å opprettholde den økonomiske veksten som hele deres makt bygger på. Ingen politiker utfordrer dem på dette.
Det holder ikke med en «grønn» ny deal eller «grønn» vekst med en fortsatt industriell utvikling basert på å høste enda mer av naturens ressurser. Det vi trenger, er en Rød ny giv som setter en stopp for å omdanne stadig mer av naturen, som setter en stopp for å fortsette den globale økonomiske veksten, som setter en stopp at folk over hele verden blir tvunget til å produsere enda mer kapital i stedet for å sikre sine egne behov og sin egen velferd. Men det blir ingen virkelig Rød ny giv før folk sier at Nok er nok, slutter å lite på politikerne og innser at det er de sjøl og ingen andre som sitter med nøkkelen til ei bedre framtid. -Erik Plathe
"Men det blir ingen virkelig Rød ny giv før folk sier at Nok er nok, slutter å lite på politikerne og innser at det er de sjøl og ingen andre som sitter med nøkkelen til ei bedre framtid."
Ja, det var jo akkurat dette våre forfedre gjorde her i Øverskreien, de sa til geistligheta og storbøndene etter Balke-høgda at Nok er nok, hentet vår apostel over Totenåsen (Andreas Berg var mannen som fikk ham over), tok stabburs-nøkkelen i egne hender og malte et Okergult bånd rundt Totenåsen, et fattigfolkets vennskapsbånd.
Ellers kom jeg over en helt utrolig bra artikkel av James Kalb i går, som jeg anbefaler PermaLivs følgere til å fordype seg i denne regnværs-søndagen:
- What is Progressive Derangement Syndrome?
Dessverre, det er ikke igjen mange fragmentene av Okergult i Øverskreien nå, etter at de vel-utdannede og vel-plasserte i kommunen uforstyrret har fått lov til å skrape vekk husmannstroens farge, som vår apostel malte vårt landskap i, gjennom en årrekke. Hvor alt PermaLiv holder på med er privat preferanse, hvor alle gode borgere overser og ler i skjegget av skammingen i engen, fordi det er ikke lenger autoriteten til vår apostel som gjelder, men den sosiale autoriteten til kommunalsjefer og andre teknokrater, samt kommersielle arrangementer.
Lr CC har automatisk keystoning, som er svært lettvint og bra, i likhet med resten av Lr CC. Men ville vært morsomt hvis man lærte seg å beherske manuell keystoning. Mye man skulle ha lært!
- Think Like a Painter in Your Approach to Photography
Rakk å se en time inn i denne nye motivasjons-videoen av Mark Galer før jeg ble for trøtt. Og motiverende, det er det! Gleder meg til å se resten:-)
Selv mistet jeg mine industrielvetradisjonsklær grunnet kontostandarden, fordi en fyrste fikk overtalt en banksjef hos Nordeania til å trykke på en knapp, for å skaffe konto-luft-penger til å veksle inn mine industrielvetradisjonsklær i konto-luft-penger, alt tvunget gjennom ved bruk av klassisk machiavellisk metode. Så forut for kontostandarden kunne jeg ikke blitt tårefotografen, ei heller etter kontostandarden, en standard helt uten standarder.
Kapitalismen går nå inn i sin alderdom, det samme gjør Mjøslandets tårefotograf. Mens fyrsteparet lever i sus og dus i fyrstepalasset sitt.
Da fikk vi plantet ut spirene våre, gamlefar påbegynte et grønnsaksbed etter gamlevegen da han var her på lørdag, da han sa det var der de brukte å dyrke grønnsaker i hans barndom, sikkert fordi de da kunne vanne dem fra oppkommet nedenfor låven i Sundby. Så det er jo hyggelig å kunne ta opp igjen en gammel tradisjon for en kort tid, for her blir vi ikke lenger enn nødvendig. Folk bryr seg ikke om det er helg eller hverdag lenger, denne enga er rett og slett oversvømmet i et inferno av støy, og man skal helst benytte seg av den teknologien som støyer mest, samt at man hele tiden skaffer seg nytt støyende utstyr og leketøy av alle slag.
I noted recently that educated and well-placed people today tend toward a stripped-down view of man and society that redefines family, religious, and communal ties as private preferences, thereby erasing their public importance. The effect is to promote exclusive reliance on the social authority of bureaucratic and commercial arrangements. - James Kalb
Dessverre, det er ikke igjen mange fragmentene av Okergult i Øverskreien nå, etter at de vel-utdannede og vel-plasserte i kommunen uforstyrret har fått lov til å skrape vekk husmannstroens farge, som vår apostel malte vårt landskap i, gjennom en årrekke. Hvor alt PermaLiv holder på med er privat preferanse, hvor alle gode borgere overser og ler i skjegget av skammingen i engen, fordi det er ikke lenger autoriteten til vår apostel som gjelder, men den sosiale autoriteten til kommunalsjefer og andre teknokrater, samt kommersielle arrangementer.
 |
| Flott sted dette, plassen var helt skjermet i bakkant av en høyde med vidunderlig utsyn over Landåsvannet, og minst 500 meter til nærmeste bunker, slik det bør være skal man respektere engsona. Ja, engsona ja, den er det ikke mange som har tatt videre hensyn til her i enga. Trist at mitt landskap, min tro, min historie og min slekt skulle gå til grunne og forsvinne sammen med himmelenga vår. Det er liksom noe upretensiøst ved Landåsbygda, ikke noe jåleri av noe slag. Tenk om resten av Norge var litt mer likt Landåsbygda! -Wikimedia. |
Lr CC har automatisk keystoning, som er svært lettvint og bra, i likhet med resten av Lr CC. Men ville vært morsomt hvis man lærte seg å beherske manuell keystoning. Mye man skulle ha lært!
 |
| -Flickr. -GP. |
- Think Like a Painter in Your Approach to Photography
 |
| -Flickr. -GP. |
 |
| -Flickr. -GP. |
 |
| -Flickr. -GP. |
 |
| -Flickr. -GP. |
 |
| Mark Galer fikk meg til å forstå at jeg har fokusert for lite på detaljer. -Wikimedia. |
 |
| Kynasten står og venter på nye turer under gardsepletreet, og når sant skal sies har den ikke vært tilstrekkelig benyttet i det seinere. Tannhjulene synger på siste verset, og å få byttet dem blir vel for dyrt i vårt bruk og kast samfunn. Synd, for slike rammer lages ikke lenger. Denne sykkelen benyttet jeg i full fart nedover Byvegen eller Owren-vegen på veg til arbeid i Kloppen som ungdom, og det var en humpete veg, men den gjorde ikke noe av det. Så den kan nok være opp mot 40 år nå, eller kanskje enda eldre? -Wikimedia. |
That way of thinking cannot make sense of the good except as a matter of preference satisfaction. Nor is it able to discuss in accordance with their own principles. - Against Inclusiveness: How the Diversity Regime is Flattening America and the West and What to Do About It, by James Kalb, page 116
Tenkningen har nådd en bunn, hvor alt har blitt til preferanse-tilfredsstillelse. Man er ikke lenger istand til å diskutere min rolle som historiemaler og kulturbærer, for å ære husmannstroen og hylle kulturelva mi, i denne urgamle husmannsenga ved den hellige elva fra Tjuvåsen. Sørgelig, og fordi tenkningen har fallert i kjølvannet av progressiv liberalisme, som er en uendelig intolerant, simpel, fanatisk religion, går nå hele vårt land og vårt folk til grunne.
Ønsker du å være med på ødeleggelsen av vårt fedreland? Eller ønsker du å forstå hva som skjer? Er ditt valg det sistnevnte, les James Kalb.
 |
| Så var det morgen igjen i kjøkkenet vårt, da huset var nytt var det grue her, dette var et aldeles nydelig sveitserhus og vår apostel stakk stadig innom for å slå av en prat. Nå har vi fått all verdens komfort, grua er borte, vår apostel er glemt og fellesskapet er oppløst i selvet. Copyright: PermaLiv AS -Flickr. |
I bunn og grunn er jeg en jpeg-elsker, og hadde jeg fortsatt å kjøre lastebil ville jeg garantert skaffet meg en Fuji XT-4 og fortsatt med jpeg. Har tenkt på å skaffe meg en 850D som hverdagskamera, for å kunne benytte min gamle Canon-optikk. Men beundrer i stadig større grad film-simuleringene til Fuji, samt at dette er et kamera kona nok ville kunne klare å benytte også. Disse mobil-bildene blir jo bare tull, og forsvinner sammen med mobilen.
 |
| -Wikimedia. |
 |
| I det seinere har jeg følt på at jeg var i ferd med å fullføre mitt oppdrag som tårefotograf her i enga og grenda, men Mark Galer's absolutt fantastisk inspirerende video nedenfor fikk meg til å forstå at jeg bare så vidt har begynt. En video jeg må se flere ganger, og som bør hentes fram igjen hver gang man føler inspirasjonen begynner å ebbe ut. -Wikimedia. |
 |
| Da ble det et bilde til før Jon Blund, av kontorvinduet mot gamlevegen i nattemørke og regn. Hvorfor jeg tok det vet jeg ikke, bare syntes det var et fint motiv, selv om det aldri ville fått noen likes på sosiale media. Derfor deltar jeg ikke der lenger, fotograferer kun for meg selv og våre etterkommere, de som ikke er født enda. Hvis noen overlever vår rovdyrskapitalisme? -Wikimedia. |
Rakk å se en time inn i denne nye motivasjons-videoen av Mark Galer før jeg ble for trøtt. Og motiverende, det er det! Gleder meg til å se resten:-)
 |
| Natta til alle på Owren-høgda, og riktig god helg med! Hilsen fra kjørbrua i Grythengen. -Wikimedia. |
 |
| Som Aows presiserer nedenfor er det viktig å ikke overse gode motiv i dagliglivet, som denne døra som stod så herlig på gløtt da jeg kom opp trappa, hvor jeg stakk ned igjen etter kameraet og foreviget den uten å røre den. Dette er ei harmonidør, jeg var med og laget disse i mange år av min barndom, både i kjelleren i Kloppen, hvor jeg sparklet gran-ramtrær med stålplast sammen med Arild, og seinere i Holmstad Trevare. Men på tross av at min slekt står bak harmonidøra, er ingen harmoni tilbake. Skal man entre harmonidøra må man først entre tradisjonsdøra, som leder til lojalitetsdøra, så tillitsdøra, og til slutt harmonidøra. Å verne om sin tro, sitt landskap og sitt fedrealter, er nødvendig for å kunne entre den første døra, tradisjonsdøra. Derfor kan ikke lenger herr Fossemøllens ætlinger entre harmonidøra inn til det blå rommet, det er det kun jeg og jentene som kan. -Wikimedia. |
Aows påpeker at man ikke skal undervurdere de motivene som byr seg i hverdagen, samt betydningen av et lite kamera. Mitt a7III med min Tammy er en nokså liten kombo, og har man litt store lommer går det som lommekamera.
 |
| I de grønne enger etter gamlevegen. -Wikimedia. |
When scientism is applied to morality and politics, it gives us the highest good and the highest standard of justice. From these two principles, it is possible to generate a political and moral system, one that is extremely simple and rigorous and excludes all distinctions other than those it relies on. It is this system, which is now treated as intellectually and morally compulsory, that gives rise to inclusiveness. - Against Inclusiveness: How the Diversity Regime is Flattening America and the West and What to Do About It, by James Kalb, page 68
Med disse ord vil PermaLiv ønske alle følgere en riktig god helg! Og kjenner du deg ekskludert, vit at dette skyldes vårt inkluderende samfunn, som ekskluderer alle som ikke er inkluderende nådeløst. Og vit også at hva de holder på med, det er ikke vitenskap, det er scientisme. Det var dette rigide og ekstremt simple systemet som fortrengte husmannstroen, og som er årsaken til at PermaLiv er ekskludert av alle husmannstroens barn og alle herr Fossemøllens ætlinger, fordi de har latt seg inkludere. Hvor min a7III er min siste kamera(t), og den eneste som gråter med meg. For alt er tapt, og de har alle gått fortapt til denne uendelig intolerante nye religionen, slik James Kalb beskriver progressiv liberalisme.
 |
| Syrindansen. -Flickr. |
Det er et unntak i et demokrati at så få mennesker må stå imot så store krefter for å beskytte det vi alle har krav på – en god plass å bo i et område som vi kan trives i. Det hele blir særlig trist med tanke på at kampen nå er mot de som egentlig skal ta vare på alle mennesker i dette landet. Her beskytter ikke staten menneskene som har gitt dem tillit, men i stedet de som skal tjene penger på å påtvinge menneskene på Haramsøya noe de ikke vil ha der. - Tor-Amund Røsberg
Måtte bare ta med denne artikkelen for helga også! For disse menneskene er helter! Selv forsøkte jeg å forsvare husmannsenga mi, og ble for dette erklært for skammingen i engen av herr Fossemøllens ætlinger, og det er ikke reint få av dem heller, dette dreier seg om flere hundre totninger. Men de har alle fornektet sitt opphav, sin tro, sitt fedrealter og sitt landskap. Derfor bare fotograferer jeg nå, tårefotograferer, fram til vi en dag blir løftet vekk herfra, sammen med husmannstroens katedral.
 |
| Kammersvinduet i regn. -Wikimedia. |
 |
| Nei, har du sett, jammen var det igjen så vidt med hegge-blomster nede ved telthuset etter Olterudelva, som kan skimtes i bakgrunnen, bygget på grunnmuren til den første Solhaug trevarefabrikk. Igjen er det den gode, gamle Tammy'n, som har foreviget dette vakre motivet for etterslekten. Ei billig hverdagslinse, men ikke noe å kimse av for det👉 -Wikimedia. |
 |
| Ah, slik skal det være i ei gammel husmannseng, ikke spor av Viktorianske idealer her😌 -Wikimedia. |
 |
| Mjøslandets tårefotograf, en marginalisert skikkelse, uten status og posisjon i samfunnet, en deplorabel, skammingen i engen, i stor grad grunnet konto-standarden. Sony-kameraene har ikke vridbar skjerm, så man får bare ta det som det kommer, når det kommer til selvportrett. -Flickr. |
Denne mekanismen, at sentralbanken kan skape kreditt/penger gjennom å øke sin balanse, og så låne disse til staten for null rente, har fått en del økonomer til å tro at kapitalismen virkelig har funnet en Sareptas krukke (uuttømmelig kilde) for penger, som kan redde kapitalismen til evig tid. Før ville en slik økning av pengemengden fra sentralbankens side ført til kraftig inflasjon i samfunnet, slik at vinninga gikk opp i spinninga, men det var før, under monetarismen, det. Nå til dags, under kontostandarden (private banker skaper kreditt som de låner ut og setter inn på kontoen til de som har en levedyktig lånesøknad) blir det ikke inflasjon av dette lenger. Har man funnet en løsning på kapitalismens kriser, eller får økningen i pengemengde andre konsekvenser? - Tollef Hovig- Om å bli kvalt av kapital
Kapitalismen går nå inn i sin alderdom, det samme gjør Mjøslandets tårefotograf. Mens fyrsteparet lever i sus og dus i fyrstepalasset sitt.
 |
| Området bak stokkene er benyttet av insekter for hull i bakken, kanskje jordveps, kanskje jordbier, kanskje flygemaur? Ligner på hullene til maurkrypere, bare mindre, lik små kratere. -Wikimedia. |
For mange menneske i landet vårt er naturen ein viktig faktor og motivasjon for kvar og korleis dei har valt å busette seg og leve livet sitt. Mange som har vakse opp i nærleik til natur har gode og sterke minne av naturopplevingar i oppvekst og ungdom.
Og mange har framleis ein djup respekt for elementa og livet under open himmel, opparbeidd gjennom generasjonar sine minne og forteljingar om å skape eit levebrød i eit rikt, men krevjande land. Når naturen då brått er så lite eller mykje verdt at han kan øydeleggast, då gjer det vondt, alvorleg vondt, for mange!
Kan hende er det for seint, kan hende har dei som kjempar mot vindkraftutbyggingane allereie tapt. Det kan hende at all naturen vi hadde ein dag er gløymd.
Husk oss då, som dei som ikkje ville gje borna sine verken ein taus vår eller ein støyande sommar. - Marcus Johannessen
Det er underlig å leve i et land og i en tid hvor alt og alle går til grunne i selv-destruksjon, slik det må være under vårt progressive, liberale regime, forklarer James Kalb. PermaLiv har Jacob Gløersen som sitt fremste kunstneriske forbilde, Østlandets maler, han er ikke like godt husket som våre andre store malere fra vår nasjons barndom, da han foretrakk de langsomme, østlandske landskap, og ikke de spektakulære fjell eller fjorder. Gløersen glødet av optimisme, han var en gledesmaler. Skal man være landskaps-fotograf i vår tid, da kan man ikke være annet enn tårefotograf, hvor min skjebne var å bli Mjøslandets tårefotograf.
 |
| Nik Collection 3 er ute, men jeg får ikke benyttet den, da den hverken er fullt ut kompatibel med Lr CC eller Capture One, som jeg benytter. De sier at man kan få til det samme i C1, og det gjør de sikkert også, men det hjelper lite så lenge ikke jeg får det til. Affinity Photo er fullt ut kompatibelt med Nik nå, og dette må jeg nok lære meg, men først må jeg få til å få printet noen av alle disse fotografiene som har hopet seg opp de to siste årene, siden jeg fikk min a7III sommeren 2018. Dette fotografiet er redigert i en gammel, gratis 2017-utgave av Nik Collection. -Wikimedia. |
Deres mareritt er at folk skal samle seg på tvers av alle disse «identitene» til en felles klassekamp mot dem, de 0,001% som kontrollerer det meste i verden. De er jo så få, så hvis det overveldende flertallet klarte å samle seg i en klassekamp mot dem, så ville deres tid være over. For dem er det så mye, mye bedre at folk slåss mot hverandre. La svarte ungdommer slåss mot hvite ungdommer, la studentene fordømme «rasistiske» hvite fattigfolk. Og la de «progressive» NGOene bli fylt opp av sponsormidler fra milliardærenes kasser med penger som for de sistnevnte utgjør bare knapper og glansbilder i forhold til hva de sjøl har plyndret fra folket. Da kan regimet til rovdyrkapitalistene fortsette uforstyrret. - Pål Steigan
Fattigfolket i Øverskreien, de klarte en gang i tiden å samle seg mot rovdyr-bøndene etter Balke-høgda, som hadde holdt dem som husmanns-slaver og leilendinger, som om de var kveg eller lavere, med husmannstroen som motiverende faktor. Nå har det lutherske stands-samfunnet vendt tilbake, men denne gangen er det ikke rovdyr-storbønder, men rodvyr-kapitalister, som er den nye geistligheta, og de ser på oss deplorable som om vi var kveg eller lavere. Og mens storbøndene etter Balke-høgda i det minste trodde på Gud og respekterte tradisjonene, så gjør ikke rovdyr-kapitalistene dette, da de ser seg selv som guder.
Samtidig er vi splittet som aldri før, hvor middelaldrende kvite menn uten posisjon og status i samfunnet, er utpekt som vår tids syndebukker og jøder, fritt vilt for alle politisk korrekte kjerringer.
 |
| Da var det så vidt vi fikk høyonna under tak før det begynte å regne😅 I min barndom var det høyonn hver sommer, her i engen og på Grue i Hurdal, for å skaffe for til hestene, Nelson, Sonja og Bellmann. Nå er det Petter kanin og Fredrik kanin, og de spiser jammen nesten like mye de, disse belgiske kjempekaninene våre. -Wikimedia. |
 |
| Natta fra enga vår. Ei eng hvor hatet råder, eller hvor håpet bor? Alt kommer an på hva hjertet tror. -Wikimedia. |
 |
| Fin syrin-blomstring i år. -Wikimedia. |
 |
| Utsnitt av låven til Klaus. -Wikimedia. |
 |
| Epletrehage i blomst. -Wikimedia. |
 |
| Hverdags-scene fanget av hverdags-linsa mi, Tammy'n😚 Fotograferingen ble mye enklere etter at jeg fikk til å skille jpeg og RAW automatisk på forskjellige kort, samt at jeg nettopp fant ut at endrer man fra jpeg til RAW på de to egne innstillingene jeg har på kontrollhjulet, skilles jpeg og RAW allikevel automatisk, slik at jeg kan benytte både familie-innstillingen og landskaps-innstillingen om hverandre i hvert sitt format. Dessuten ble følge-fokusen bedre etter at jeg satte denne til zone og ikke wide, da den får mindre område å bevege seg på. Bedre å heller flytte sona rundt omkring med joystick'en dit man ønsker følge-fokusen, enn at den skal hoppe på feil objekter. -Flickr. |
 |
| Hva som blir stadig klarere for meg er at dette var et troslandskap, da husmannstroen og bureisningstida var ett, ei tid da samholdet hos fattigfolket var sterk, sterkere enn hos geistligheta, hvor de hadde tatt farvel med det lutherske standssamfunnet, hvor de dannet sin egen stand, vennesamfunnet. Her var de ikke lenger husmannsslaver, men brødre, med Ordet i egne hender, hvor de formet sin egen kultur, en delekultur, i motsetning til den lutherske standssamfunns-kulturen, hvor deres kultur var mindreverdig, i likhet med deres stand. Så ikke nå lenger! Husmannstroens landskap var et langsomt landskap, med langsom, ydmyk teknologi, som ikke forstyrret sansene. Var man del av dette landskapet, da var man husmannstroende. Christopher Alexander skriver mye om at troen og landskapet må være ett. Nå har vi et konsumlandskap, som er fragmentert, og hvor det lutherske standssamfunnet har vendt tilbake. Her er ikke lenger troen alene, ei heller nåden alene, derfor blir man alene, hvis man ikke kjenner sin stand. Men Mjøslandets tårefotograf nekter å anerkjenne sin nye stand, som skammingen i engen. Til det er hans ydmykhet for hans forfedres troslandskap for sterk, dette husmannstroens landskap, som har blitt overtatt av de hovdetroende, og nå er hovdetroens landskap. Derfor søker Mjøslandets tårefotograf et nytt troslandskap for husmannstroens katedral! -Wikimedia. |
 |
| Gjøvik, en gang den hvite by ved Mjøsa, nå Mjøslandets Sodoma. -Wikimedia. |
Og Gjøvik som har hogget ned Hovdetoppen, bytoppen sin, for å bygge ned dette unike Shinrin Yoku med hotell, boligblokker og alpinanlegg, hogget ned hele gammelskogen med de mektige furulundene etter folkestiene i Øverbymarka, samt revet gamle Bondelia husmorskole med sine herlige frukthager for å bygge masse boliger, i løpet av de siste to årene. Bygge ned Huntonstranda skal de visst også. Så det ble en trivelig by! - PermaLiv
Samtidig har Harvest publisert en artikkel om nærnaturens betydning av den fantastiske naturfotografen Pål Hermansen, som var en legende allerede under Mjøslandets tårefotografs første mislykkede forsøk som fuglefotograf i tenårene, hvor han bl.a. uttaler:
Opp gjennom årene har jeg alltid følt denne sameksistensen med nærnaturen rundt meg. Jeg kan bare gå noen skritt utenfor stuedøren for å komme inn i skogen og fuglenes og dyrenes hjem. Svært mye av mitt virke som fotograf skjer i dette nærområdet, et område hvor jeg er lommekjent og ferdes mer eller mindre daglig.
Slik var det i Gjøvik også, man kunne bare gå noen få skritt vekk fra sentrum til skogkledde Hovdetoppen, for å komme inn i skogen og fuglenes og dyrenes hjem. Helt unikt! Totalt ødelagt! Så noen sameksistens med nærnaturen i Gjøvik, dette finnes det ikke lenger noe grunnlag for!
Aows, alltid til inspirasjon.
 |
| Da ble det fire natta-fotografier i kveld, tatt i full fart da jeg skulle ut og ordne for natta, og igjen er det gode, gamle Tammy'n Dere har å takke😉 -Wikimedia. |
 |
| -Wikimedia. |
 |
| Naturhage med et dryss av epleblomster i sommernatta. -Wikimedia. |
 |
| Seljene bak uthuset. Natta! Alle sammen💙 -Wikimedia. |
 |
| Perlen i himmelenga vår, får tro vi finner en ny, levende østers for den, hvor den kan vokse seg enda større og flottere:-) -Wikimedia. |
Komposisjon, lys og timing, de tre hovedingrediensene i et godt fotografi.
 |
| Finnes ei ny himmeleng, et nytt Jerusalem, for stabburet til tippoldefar? -Wikimedia. |
 |
| Gjør godt med litt hjelp i slåttonna, for det skal til noe for til disse kjempekaninene våre, går nok fort ei trillebår om dagen når det er som kaldest vinterstid. -Flickr. |
Storartet å se at det fremdeles finnes mennesker som er glade i landskapet sitt! For vår del er det nok ikke annet som nytter enn å finne et nytt landskap til stabburet til tippoldefaren til disse jentene, som er selveste perlen her i enga, da himmelenga vår er uttæret. Det kan nok bli en lang leting, kanskje finner vi ikke ei ny eng for stabburet vårt før neste generasjon, eller kanskje generasjonen deretter? I mellomtiden får jeg dokumentere denne enga og livet her for de siste fossemøllinger og husmannstroende så godt jeg kan, til glede for etterslekten, samt at de kan ha et referansepunkt for vår nye himmeleng, som forhåpentligvis en gang i fremtiden kommer dalende ned til oss, lik det nye Jerusalem.
 |
| Stabburstunet i Grythengen, Totens mest hatede sted, fordi det huser Husmannstroens katedral, hvilket gjør de hovdetroende blinde av raseri! -Wikimedia. |
In a 2008 essay on “Bioculturalism, shamanism and unlearning the creed of growth,” Sullivan suggests that modern economics suffers from a perpetual hunger that can never be sated. This affliction resembles one that the Greek god Demeter gave to a greedy king who refused to respect a scared grove of trees. Sullivan writes:
"Permanent dissatisfaction and unfulfilled desire similarly are a zeitgeist of the freedom to produce and consume that is the hallmark of the creed of growth of state-corporate capitalism. And with indicators everywhere of decline and collapse in both global economy and ecology – from housing and finance markets, to disruptions in the dance of the seasons, the wake-up call of imminent ‘peak oil’ productivity, monstrous inequalities in the distribution of material wealth and resources, and reductions of cultural and biological diversity – perhaps we now are experiencing the inevitable inability of contemporary structures to sustain that hunger."
It's not just that we, or the king, try to consume too much. It is that we have conceptually divorced ourselves from nature. The problem is that we see nature as "some thing to be measured, mapped, modeled, commodified, conserved, used. It is not felt, celebrated, danced, or given gifts.” We moderns don’t have a “bioculturalism” that links biological diversity with a diversity of cultural knowledge, languages, and practices.
Sullivan has many other essays that speak to the ways in which our language, technologies, and desires have separated us from the more-than-human world, while paradoxically promising to emancipate and enrich us. - David Bollier
Gode ord fra Bollier! Her i enga har vi blitt fullkomment separert fra den mer-enn-menneskelige verden, som rådde her under husmannstroens storhetstid. Vi har blitt skilt fra naturen, i stor grad fordi denne enga ikke har noen engsone-lov, som beskytter denne stakkars himmelenga vår fra moderniteten. Jeg og jentene mine, vi har en sterk biokulturell ånd over oss, i motsetning til resten av fossemøllingsslektene og husmannstroens barn, men her kan vi ikke lenger føle, danse, feire og overbringe gaver til enga vår og elva vår, fordi her finnes ikke lenger spor av kulturell kunnskap.
How did we get to this amoral immersion into the financial worldview? How did we forget the primary sensuous experience of life itself and appreciation for its intrinsic, priceless value?
Read poets like Wendell Berry to rediscover the embodied joys of living. But for a more clinical, archeological dissection of what’s gone wrong with modernity and economics, check out Sian Sullivan’s outstanding oeuvre. Her writings are a refreshing forensic account of how we have financialized our understanding of nature, warping our souls in the process -- and how we need to rehumanize ourselves with a new vocabulary of value. - David Bollier
Wendell Berry, han har Mjøslandets tårefotograf lest i mange år. Tro hvor mange av husmannstroens barn, som kaller Mjøslandets tårefotograf for hatist, som har lest Wendell Berry? Nord-Amerikas største rurale, kristne tenker! Eller kan det være at det er de som er barbarer? Mjøsbarbarer!
 |
| Tenk det, jeg rakk bare ett foto av hegge-blomstringen i år, skal se om det kan være igjen noe et kaldt sted etter Olterudelva, men løpet er vel kjørt. Så da gjelder det å ikke gå glipp av syrin-blomstringen. -Wikimedia. |
 |
| -Wikimedia. |
Morality thus comes to accept that each of us lives in his own world, with each world having equal status. The one remaining personal sin is failure to support that principle. The result is that individual morality disappears in favor of “social justice” as now understood—the aspiration for a social order that delivers equal satisfaction to everyone regardless of his situation and scheme of values. - James Kalb
Er det ikke underlig, Klaus, Even Helmer og Johan Albert laget til denne kommunitaristiske grendeklynga her på Grythe-platået for å skape en felles verden for seg og sine, med felles tro, felles historie, felles teknologi og felles tradisjoner, knyttet sammen av gamlevegen. Sett i dagens lys begikk de en stor synd, fordi det høyeste prinsipp i vår nye tro, hovdetroen, er at hvert menneske lever i sitt eget, egosentriske univers. Hvor det eneste ansvar man har er å ikke begå den ultimate synd, å forstyrre andre menneskers hellige, egosentriske univers, der de bor rundt omkring i gardskoronaen i himmelenga mi.
For alle som bor i grenda til Totenåsens apostel nå, for alle slektene etter herr Fossemøllen, har jeg begått den ultimate synd, å ikke støtte ideen om det egosentriske univers som Nirvana. Fordi husmannstroen var som storfamilien, hvor grenda var din familie, hvor vennesamfunnet var din familie, ja alle her i grenda, i Øverskreien og rundt Totenåsen var et felles univers, som man selv var en del av og kjente seg hjemme i. Den ultimate inn-gruppe!
Nå er inngruppa forlatt til fordel for utgruppa, hvor det å ha felles, nedarvede verdier og tro, er det ytterste kjetteri. Alle har plikt til å konstruere egen tro, egne ritualer, egne verdier, estetikk og etikk. Hvor ingen har lov eller rett til å hevde at noe er mer verdifullt enn noe annet. Derfor er de rasende på meg, alle disse i Toten-bunkrene sine, fordi jeg hevder at denne urgamle husmannsenga har en høyere historisk og kulturell verdi enn de nye Viktorianske kjernefamilie-templene deres øverst i Fossenfeltet. For slik jeg ser det er himmelenga mi del av et troslandskap, hvis oppgave er å ære husmannstroen og å hylle kulturelva mi, den hellige elva fra Tjuvåsen. Hvor husmannstroens katedral er av det helligste hellige på hele Toten, og derfor må være omgitt av absolutt stillhet, mørke og skjønnhet.
 |
| The Technology of Silence - Bike Trolley. *** Som husmannstroende er man forpliktet til å fornekte seg selv det meste, med et lite unntak for kamerautstyr, slik vår apostel gjorde det. Sykkelen min er vel ca 35 år nå, men den funker den:-) -Wikimedia. |
 |
| Seftaholm i blomst over de grønne enger. -Wikimedia. |
Hva jeg tenkte på i dag er at på samme vis som man har ei strandsone, burde man også ha ei engsone, hvor det er forbudt å bygge, og denne burde vært på 500 meter, slik man har det for strandsona i Sverige. Nå bor det masse folk rundt i engsona eller gardskoronaen her i denne bitte lille enga mi, slik at jeg ikke lenger kan utføre min gjerning som historiemaler og kulturbærer, da de lever i sine egosentriske univers og mener jeg har krenket dem dypt ved å hevde at himmelenga mi er mer verdifull enn de Viktorianske templene deres, og min gjerning har en dypere mening enn deres liv som konsumenter, hvor de ikke minst konsumerer de grønne enger.
På et vis er denne enga nå lik en uttært østers, hvor det ikke er noe liv eller innhold tilbake, men det var en perleøsters, og perlen klarte de ikke å fordøye, nemlig husmannstroens katedral, stabburet til oldefar.
Slik jeg ser det nå ville det aller beste vært hvis jeg klarte å finne ei ny grytheng, ei ny himmeleng, hvortil jeg kunne ta med oldefars perle, for å starte på nytt med alt som har gått tapt og fortapt her.
På et vis er denne enga nå lik en uttært østers, hvor det ikke er noe liv eller innhold tilbake, men det var en perleøsters, og perlen klarte de ikke å fordøye, nemlig husmannstroens katedral, stabburet til oldefar.
Slik jeg ser det nå ville det aller beste vært hvis jeg klarte å finne ei ny grytheng, ei ny himmeleng, hvortil jeg kunne ta med oldefars perle, for å starte på nytt med alt som har gått tapt og fortapt her.
 |
| -Wikimedia. |
 |
| Ah, godt det fremdeles finnes morfologiske treporter her i verden😍 -Wikimedia. |
 |
| Selja etter gamlevegen. -Wikimedia. |
 |
| Er nok mye snacks for jord-vepsene ute på stabburstunet for tida tenker jeg. -Wikimedia. |
 |
| Disse bøndene, de forstår jeg meg ingenting på. Hvorfor skaffer de seg ikke heller belgiske kjempekaniner? De spiser alt de, de klarer seg stort sett selv og vokser omtrent like raskt som broilere. Ugress spiser de også, ja de foretrekker faktisk ugress, slik at man kunne kvitte seg med all denne sprøytingen, som ikke er bra hverken for folk eller dyr. -Wikimedia. |
 |
| Det hender vi stikker nedenom postkassa her i engen og ser om det kan ha kommet noe post, ca en gang i uka tenker jeg. Tidligere stod det et stygt søppelstativ ved stolpen, dette flyttet jeg ned til pumpehuset, da det er så stygt allikevel. Men tror ikke noen la merke til denne lille, hyggelige gesten. Slik var det i lommehullet vårt i Gjøvik også, jeg prøvde å gjøre det hyggelig, slo plenen, måket trampolina, plukket søppel. Men ingen la merke til det. Først da jeg ytret ønske om å få lov til å være stolt tunbeboer i en lommekrok, da reagerte de og skulle kverke meg og jentene mine, hvor vi skulle dø og råtne vekk i det ekle lommehullet vårt. Så folk har blitt udyr! Eller lik barn fostret av ulver, slik James Kalb beskriver dem. -Wikimedia. |
 |
| Livlige gater vi har på Toten gitt😩 For de er så progressive, disse på rådhuset. Her ser vi det nye Rådhustorget deres. -Wikimedia. |
 |
| Herlig med litt sommer😎 -Flickr. |
 |
| Da ble det jammen et natta-bilde i kveld også, syntes kveldshimmelen var så flott fra soverommet i 2. etasje, at jeg stakk ned igjen etter kameraet og tok dette fotografiet nordover. Var selvsagt altfor lat til å bry meg med å sette opp stativ, så skjøt håndholdt på 6400 iso, men stemningen ble da ikke verst allikevel, dessuten slipper man å legge på korn i etterkant. Motivet fikk meg til å minnes Prøysens "Du ska få en dåg i mårå", og undres på om stabburet til oldefar, husmannstroens katedral, som har 100-års jubileum i år, kan "få en dåg i mårå" i ei ny eng? For det er et hellig stabbur, og husmannstroen var verdens herligste tro, så kunne vi maktet å gi våre forfedres tro en ny start et nytt sted, hvor man på nytt kunne verdsette denne troen og dens katedral, tror jeg dette kunne vært en velsignelse for Mjøslandet. -Wikimedia. |
 |
| Da jeg skulle ut med søpla i kveld var det så varmt og godt lys på våningshuset at jeg stakk inn igjen etter Tammy'n, hvor jeg tok flere bilder av våningshuset, men heldigvis et av stabburet også, for da jeg skulle til å redigere oppdaget jeg at jeg har glemt å justere pipehatten, så dette må jeg få gjort i morgen. Heldigvis ble det ene fotografiet av stabburet bra:-) Hva som ville vært det aller beste var hvis vi kunne finne et sted som ligner litt på Grythengen, slik at vi kunne ta med stabburet dit, og starte på nytt derfra. -Wikimedia. |
 |
| Tammy, Tammy, Tammy, oh yeah! Den gode, gamle Tammy'n svikter ikke, godt å ha den på igjen, har lagt vekk den slarkete solblenderen og fått på nytt antirefleks-beskyttelsesfilter, og tror jammen filteret kanskje også gjorde fargene litt mer mettet? Superbillig linse, var i alle fall det i 2018, mener jeg gav 7000,- for den sånn ca. Eneste irritasjonen med den er som sagt solblenderen, men den er ikke så viktig med mindre man fotograferer i motlys hele tiden. Disse små blå blomstene står for tiden og pryder inngangspartiet i enga vår, for de ytterst få som skulle finne på å besøke skammingen i engen og de stakkars jentene hans, som lever sammen med en slik hatist, som hater støy, heslighet og Viktorianske plenklipper-hager. Men her er det stort sett naturhage, ikke fullt så naturlig som i hagen til Nils Faarlund, men ikke langt unna. -Wikimedia. |
 |
| -Flickr. |
Da fikk vi plantet ut spirene våre, gamlefar påbegynte et grønnsaksbed etter gamlevegen da han var her på lørdag, da han sa det var der de brukte å dyrke grønnsaker i hans barndom, sikkert fordi de da kunne vanne dem fra oppkommet nedenfor låven i Sundby. Så det er jo hyggelig å kunne ta opp igjen en gammel tradisjon for en kort tid, for her blir vi ikke lenger enn nødvendig. Folk bryr seg ikke om det er helg eller hverdag lenger, denne enga er rett og slett oversvømmet i et inferno av støy, og man skal helst benytte seg av den teknologien som støyer mest, samt at man hele tiden skaffer seg nytt støyende utstyr og leketøy av alle slag.
Sannheten er at alle gir blaffen denne gamle enga vår, ja kanskje er de tom. grepet av et progressivt hat både til enga vår, troen vår, historien vår og oss, fordi vi lever så lett på jorden? For vi gjør ikke noe av oss vi, lever lik fjær, lager ikke støy av noe slag, holder oss med så enkel teknologi som mulig og er fornøyd med å leve helt enkelt. Så historien gjentar seg, vi ble hatet i lommehullet vårt i Gjøvik av samme grunn, hvor ingen ønsket at vi skulle leve i en lommekrok. Her ønsker ingen at vi skal leve i ei grytheng, hvor vi skal visne vekk i et grythøl, det gjelder alle, også slekta og kommunen, ingen bryr seg lenger og er ute etter å ta de som ønsker å leve lett og enkelt, fordi vi er skamminger og ikke som dem, progressive liberalister, narsissistiske konsumenter og hovdetroende.
Kan noen hjelpe oss vekk fra dette stedet, hvor vår slekt har vært siden tidenes morgen, er vi svært takknemlige. I mellomtiden gjelder det å fordype seg i fotografiet som best man kan, slik at man ikke blir gal. For hadde jeg ikke hatt min a7III, min siste kamera(t), ville jeg blitt stein splintrende gal her.
Historiemaleriet mitt er fullt av distraksjoner, de er overalt nå, slik at det har blitt håpløst for meg som kulturbærer å videre-eksponere på historiemaleriet mitt. Himmelengene, Mjøslandets høylys, er brent ut, hvor høylysene har blitt umulig å hente tilbake i post selv med 16 bits dybde i råfilene. Allikevel skal det liksom være skammelig å diskutere distraksjonenes betydning i historiemaleriet, selv om dette må være den eldste husmannsenga nedenunder Totenåsen. Og distraksjonene blir bare flere og flere hele tiden!
Distraksjoner skal elimineres! Skjønnheten skal frelse verden!
Det ble en liten kveldstur etter grenda mi i går, valgte ut sju fotografier av de tjueen jeg tok, alle ble redigert i Capture One denne gangen.
Serien ovenfor er nå integrert i tårevandringer, i likhet med "Dei siste fossemøllingar". Den ble avsluttet med et meget tankevekkende avsnitt av David Brooks.
"Under such circumstances, people lose character and become weak, conformist, trivial-minded, and easily manipulated." - James Kalb
Jeg kom til å tenke på alle de som stammer fra herr Fossemøllen den yngre og denne gamle husmannsenga vår, de kan vel være opp mot 500 personer nå, at de er jo nesten like mange som stenderne i stakitten. Men hvor er de alle sammen? De skulle jo alle slått ring om fedrealteret sitt, om sitt opphav, slik som stenderne i stakitten gjør det. Da kunne vi kanskje ha reddet denne gamle husmannsenga, eller vi kunne i det minste ha gitt den litt verdighet, slik folk nå slår ring om Haramsøya.
Har virkelig alle herr Fossemøllens ætlinger blitt veike, konformister, trivielle og manipulerbare, slik James Kalb beskriver mennesker uten identitet? Kjenner ingen av dem på en bitteliten identitet over fedrealteret sitt, grenda si, kulturelva si, troen sin og apostelen sin? Har de helt mistet sin karakter, slik himmelenga vår har det?
Måtte til Gjøvik i dag for å utbedre bilen for mangler ved EU-kontroll, og benyttet tiden til å forsøke å skaffe meg et minnekort-etui, var på Jula, Biltema, Elkjøp, Power, Clas Ohlson etc., men ikke i hele Gjøvik finnes å oppdrive noe så enkelt som et minnekort-etui, og dette som liksom skal være Innlandets handelshovedstad:-/
Leverte bilen kl. 10, og da jeg kom tilbake kl. 15 og de fremdeles dreiv på, gikk det frysninger nedover ryggen, med god grunn! Der gikk årets Sony G 24-105 mm 😭
Mens jeg ventet leste jeg dagens OA, lenge siden sist, og blekka var som forventet full av skrekkelige nyheter, ikke minst at SP og AP har inngått en avtale om et gigantisk kulturhus i Gjøvik. Og du verden for noen mastodonter man har å velge blant, stjernearkitektur av det mest progressive slaget som tenkes kan, voldsomt, skrekkinngytende, menneske- og kultur-fiendtelig.
Gjøvik, Mjøslandets Sodoma, totalt ødelagt. Med Hovdetoppen, byens symbolske Stetind, skamfert i sin midte.
Interessant å høre hvordan Frederik Trovatten ble gatefotograf. Selv ble jeg tårefotograf, dessverre i altfor høy alder, men man får håpe man kan slå gjennom innen man blir pensjonist, så man får noe å bedrive pensjonist-tilværelsen med.
Er det noe annet valg enn å være tårefotograf i Mjøslandet? Nei, ikke hvis man er ærlig mot seg selv, for her er intet annet å glede seg over enn falmende fragmenter, da menneskene har blitt lik universelle, abstrakte fragmenter. Det er som om de menneskene som blir født nå, bare blir skutt ut i et stort, meningsløst party av en party-kanon med masse glitter-fragmenter, hvor de entrer verden uten noe som helst av substans, uten tro, uten tradisjoner, uten landskap. Som om livet var et endeløst, tankeløst, nihilistisk party, hvor menneskets vilje er eneste vilje.
For tiden lever vi en nedverdigende tilværelse i denne eldgamle husmannsenga vår, ved den vakreste kulturelva i hele Mjøslandet, da våre liv her er lik en forvrengning av de livene Klaus, Even Helmer og Johan Albert levde. Vi er simpelthen en vanære for våre forfedre!
Det siste jeg må finne som tårefotograf, er et sted hvor vi kan trekke oss tilbake fra galskapen. For progressiv liberalisme er virkelig galskap, og menneskene har virkelig blitt gale. Bare les James Kalb, og du vil forstå, mannen som kan alt om alt.
 |
| -Flickr. |
 |
| -Flickr. |
 |
| -Flickr. |
 |
| -Flickr. |
 |
| Ikke helt som låveporten i Vestby med den herlige låvefisken, men i alle fall bedre enn stålport. Det gjør seg også godt med den anti-viktorianske løvetann-plenen mot det røde. -Wikimedia. |
 |
| Tammy'n slår til igjen👍 Her har jeg forsøkt å skjule så mange distraksjoner som mulig bak granbaret, for slik å få fram essensen. -Wikimedia. |
Distractions can ruin what would otherwise be a great photo, and they can sneak up on you more easily than you might expect. This interesting video discusses the issues of distractions in landscape photos and what we can do about them.
Coming to you from Alister Benn with Expressive Photography, this excellent video discusses the issue of distractions in landscape photography. - Alex Cooke
Historiemaleriet mitt er fullt av distraksjoner, de er overalt nå, slik at det har blitt håpløst for meg som kulturbærer å videre-eksponere på historiemaleriet mitt. Himmelengene, Mjøslandets høylys, er brent ut, hvor høylysene har blitt umulig å hente tilbake i post selv med 16 bits dybde i råfilene. Allikevel skal det liksom være skammelig å diskutere distraksjonenes betydning i historiemaleriet, selv om dette må være den eldste husmannsenga nedenunder Totenåsen. Og distraksjonene blir bare flere og flere hele tiden!
Distraksjoner skal elimineres! Skjønnheten skal frelse verden!
 |
| God morgen fra Tammy'n. God morgen til alle de som ikke fikk nattesøvnen ødelagt av samvittighetskvaler, og det var nok de fleste, da vi alle har blitt til universelle, abstrakte fragmenter, uten evne til å tenke, langt mindre å føle. Hvor det brutale mennesket, og det brutale landskapet står seirende tilbake. For slik må det være uten troen og tradisjonene som begrensende, rettledende krefter i menneskelivet. -Wikimedia. |
Framtida tilhøyrer menneske som lever i sitt eige landskap, og organiserer seg slik at dei held dette i hevd. Som sjølve sit på den greina som er livsgrunnlaget, og difor ikkje sagar henne av. Menneske som er i stand til å kjenna på sanninga i Nordahl Griegs ord om at «langsomt ble landet vårt eget». Det vestlege menneskets arroganse og jag etter massekopieringas frigjering frå slitet, og massekopieringas anerkjenning og stadfesting har nådd ei grense. - Hans Olav Brendberg, lærar
Langsomt ble landet vårt eget, langsomt vokste bedehuslandet fram, og hurtig tapte vi det. Nå er ikke dette landet, dette landskapet lenger mitt. Det har blitt et brutalt landskap, overtatt av de brutale, som har tatt mine forfedres landskap, de parasitterer på det, konsumerer det, ignorerer det, overkjører det og glemmer det.
Å hevde at moderniteten er en naturlig videreutvikling av bedehuslandet, er like horribelt som å påstå at modernismen følger av art nouveau. For mens bedehuslandet og art nouveau står for høydepunktene å vår kultur, representerer modernismen og moderniteten et brudd, et forfall, hvor vi har sagt nei til naturen, hvor nå naturen sier nei til oss. Nei takk sier naturen, og det gjør også Mjøslandets tårefotograf!
A way of life must be passed on to the next generation. - Against Inclusiveness: How the Diversity Regime is Flattening America and the West and What to Do About It, by James Kalb, page 175
Det var dette som var våre forfedres prosjekt, Klaus, Even Helmer og Johan Alberts store prosjekt, at vi skulle videreføre deres tro, deres tradisjoner, deres teknologi, her i denne lille kommunitaristiske grendeklynga de laget til for oss. Nå forsøker vi tvert imot alle å leve 100 prosent diametralt motsatte liv sammen her, med 100 prosent diametralt motsatt tro, teknologi, estetikk, kosmologi, historie, filosofi og status. Hvor inngruppa, evolusjonens fjerde lag, er fullstendig oppløst. Alle gode inngruppe-følelser, all felles stolthet over egen kultur, tradisjoner, tro, historie og landskap er borte. Kun ut-gruppe kreftene råder, hvor de mest brutale, som totibaneren oppe på Golanhøydene, blir stående seirende tilbake. Vår apostels og de fem stores store prosjekt har gått i vasken, stillheten i de grønne enger elsker ingen, ei heller husmannstroens katedral.
Det var ungdomsskoleelever som stod der. De skal vokse opp på denne øya. Bildene av dem er sterke. Den eldre generasjon skal overlevere gården i bedre stand enn den ble overtatt. Det sitter i oss. Vi vil ikke gi dem en ødelagt fremtid. - Eivind Salen, styreleder i Motvind
Nei, her er ingenting ekte, her er ingenting å overlevere til himmelengenes døtre, her finnes kun en ødelagt fremtid, og derfor også en ødelagt fortid.
Derfor ble jeg Mjøslandets tårefotograf.
 |
| Natta fra Tammy'n! Natta til alle som har sviktet sitt fedrealter. Natta til de som har vendt ryggen til husmannstroen. Natta til de mange som har glemt sin apostel og alt hva han stod for. -Wikimedia. |
 |
| Det ble en fin runde i Vestoppland i dag for å levere tilbake venninna til storesøster i Landåsbygda, først bading på Sillongen, så is på Raufoss, ved Landåsvannet, som bildet er fra, ble vi invitert på mer bading, så kjørte vi gamlevegen oppe i dalsida ned til Gjøvik, da vi måtte innom Joker fordi vi ikke rakk butikken i går, så hjem igjen etter Mjøsa. -Flickr. |
 |
| Natta! -Wikimedia. |
 |
| Takk, gode, gamle Tammy'n, for dette herlige gutu-fotografiet i dag👌 -Flickr. |
 |
| Ungene fikk mast seg til en tur til Bilitt-kiosken, men de syklet selv, så forsåvidt fortjener de jo isen. For egen del er det deilig å ha fått på den gode, gamle Tammy'n igjen, min Tamron 28-75 mm, har fått nytt beskyttelses-glass på den nå og lagt bort den slarkete, irriterende solblenderen, skulle det bli litt reflekser en sjelden gang får man heller benytte hånda eller capsen for å blende for sola. Lettvint ble det også etter at jeg fikk til å separere jpeg og RAW automatisk på forskjellige kort, bare ved å vri på en liten knapp. Så nå kan jeg skifte mellom landskapsfoto og familiefoto på null komma niks, med alle innstillinger på plass for hver av modusene. Kjører foreløpig på film-simuleringen Deep, da jeg tenker det er best å ha dypest mulig farger på jpeg-fila, i tilfelle man ønsker å endre litt på den i etterkant. Har valgt sRGB, Adobe RGB har et bredere fargeomfang, men vet ikke om Flickr kan håndtere Adobe RGB på en god måte, hvor poenget er at jeg skal kunne laste opp de fleste jpeg-filene mine direkte til Flickr uten redigering, da familie-foto er dønn kjedelig å redigere. Har investert mye i optikk i vår, og det er morsomt en stund, men det er ingen linse som setter meg i en slik god honky-tonk-stemning som Tammy'n😀 -Flickr. |
 |
| The Technology of Silence. Rabbit Lawn Mover. *** Er det litt sol kommer alle omkring her ut med gressklipperne sine, og det er ikke små-maskiner det er snakk om, det durer og går som om denne stakkars, gamle himmelenga vår ble angrepet av en flokk Apache-helikoptre fra US Marines. Og forsåvidt er jo enga under angrep også, da de har skremt våre forfedres sjeler ut av de grønne enger og inn i våningshuset, og den Hellige ånd utpå Tjuvåsen, og som vi vet forkynner Skriften at det kun er en synd det ikke finnes tilgivelse for, og det er synd mot den Hellige ånd. Denne gress-trimmingen er en arv fra Victoria-tiden, på samme vis som kjernefamilien og Toten-bunkeren, og slikt noe hører ikke på noe vis hjemme i hva som var kjernegrenda i bedehuslandet rundt Totenåsen. Nei, er man sann husmannstroende, da slår man gresset med ljå, eller skaffer seg et par belgiske kanin-gressklippere, som spiser gress som om de var hester, samtidig som de er stille som mus. På sett og vis har man å gjøre med en nevrotisk tvangshandling, men så var da også Victoria-tiden en nevrotisk tid, og som arvtaker av filosofen av de fem store som vandret her etter gamlevegen, slår naturligvis nervene krøll på seg, slik at det ikke nytter å få fram en eneste liten filosofi-tanke. -Wikimedia. |
 |
| Gamlefar snart hverken hører eller ser, og begge deler er en fordel skal man leve i Grythengen. -Flickr. |
 |
| Dalbunn. -Wikimedia. |
Det ble en liten kveldstur etter grenda mi i går, valgte ut sju fotografier av de tjueen jeg tok, alle ble redigert i Capture One denne gangen.
 |
| I vår apostels fotefar ned Olteruddalen. -Wikimedia. |
 |
| Dalsteinen. -Wikimedia. |
A detached nuclear family, by contrast, is an intense set of relationships among, say, four people. If one relationship breaks, there are no shock absorbers. In a nuclear family, the end of the marriage means the end of the family as it was previously understood.
The second great strength of extended families is their socializing force. Multiple adults teach children right from wrong, how to behave toward others, how to be kind. Over the course of the 18th and 19th centuries, industrialization and cultural change began to threaten traditional ways of life. Many people in Britain and the United States doubled down on the extended family in order to create a moral haven in a heartless world. According to Ruggles, the prevalence of extended families living together roughly doubled from 1750 to 1900, and this way of life was more common than at any time before or since.
During the Victorian era, the idea of “hearth and home” became a cultural ideal. The home “is a sacred place, a vestal temple, a temple of the hearth watched over by Household Gods, before whose faces none may come but those whom they can receive with love,” the great Victorian social critic John Ruskin wrote. This shift was led by the upper-middle class, which was coming to see the family less as an economic unit and more as an emotional and moral unit, a rectory for the formation of hearts and souls. - David Brooks
- The Nuclear Family Was a Mistake
Artikkelen til Brooks fikk meg til å forstå at bedehuslandets storhetstid sammenfaller med storfamiliens storhetstid, og at vennesamfunnet ikke var en forløper til universalismen, men en refleksjon av den utvidede storfamiliens idealer, som hadde sin glanstid i årene 1750-1900. Under denne tiden hadde derfor folk lag på lag med sjokk-absorbenter, man hadde storfamilien, vennesamfunnet og grenda, hvor man her i grenda forkynte en kristendom med en særdeles rik nåde, slik at man kunne få tilgivelse for det meste.
Min tippoldefar hadde sju barn som vokste opp, i tillegg sikkert flere som døde, men allikevel var han raus nok til å adoptere to nabounger da deres far døde. Dette fordi han så dem som sine barn, da for ham var ikke familien kjernefamilien, men hele slekta, hele grenda og hele vennefellesskapet rundt Totenåsen var hans familie, hans utvidede familie, hans storfamilie. Slik tenkte man under storfamiliens tid, under bedehuslandets tid, hvor alt falt sammen med kommet av Victoriatidens idealer.
Med Victoriatidens idealer måtte først bedehuslandet dø, deretter grenda, da min oldefars og vår apostels idealer ikke kunne la seg integrere med Victoriatidens idealer, hvor fellesskapet ble oppløst i kjernefamilien og Toten-bunkeren. Vi står nå overfor det neste store skiftet, hvor kjernefamilien oppløses i individet, hvor hele fellesskapet som rådde under bedehuslandets, storfamiliens og grendas tid, nå oppløses i selvet. Fra nå av finnes intet annet fellesskap enn selvet!
Det er svært trist å vandre rundt i mjøslandskapet nå i ruinene av Victoria-tidens idealer, som bl.a. ble benyttet som påskudd for å partere og maltraktere alle disse vidunderlig vakre historie-maleriene våre i kulturlandskapet.
"The home “is a sacred place, a vestal temple, a temple of the hearth watched over by Household Gods, before whose faces none may come but those whom they can receive with love,” the great Victorian social critic John Ruskin wrote"
Rundt i gardskoronaen i enga mi ligger alle disse hellige, jomfruelige Toten-bunkrene, de ligger også i Fossenfeltet, disse hjertets templer, voktet av husgudene, for hvem intet ansikt kan tre fram utenom de som de kan motta med kjærlighet, slik den store romantiske kritikeren John Ruskin sarkastisk uttrykker det.
Det forunderlige er at disse barn av Victoria-tiden synes å mene at kjernen i demokratiet er at alle skal ha ei hellig tomt på jorden, med en Toten-bunker på, hvorfra man konsumerer landskapet uten relasjoner til historien og omgivelsene, hvor man skal kunne gjøre akkurat som man vil, beskyttet av eiendomsretten, administrert av en liten, neutral, byråkratisk elite, uten å skjelne hverken til troen, tradisjonene eller landskapet, med kun seg selv som ideal og kun seg selv som standard.
Dette blir svært paradoksalt, da det var bedehusfolket som kjempet fram demokratiet for oss, det var de som tok Ordet fra geistligheta og la det i hverdagsmenneskers hender, og disse demokratiets forkjempere, de hadde hverken selvet eller kjernefamilien som ideal, nei, for dem var idealet storfamilien, vennefellesskapet og grendefellesskapet.
 |
| Olavsbjørkene i Vestby. -Wikimedia. |
Min tippoldefar hadde sju barn som vokste opp, i tillegg sikkert flere som døde, men allikevel var han raus nok til å adoptere to nabounger da deres far døde. Dette fordi han så dem som sine barn, da for ham var ikke familien kjernefamilien, men hele slekta, hele grenda og hele vennefellesskapet rundt Totenåsen var hans familie, hans utvidede familie, hans storfamilie. Slik tenkte man under storfamiliens tid, under bedehuslandets tid, hvor alt falt sammen med kommet av Victoriatidens idealer.
Med Victoriatidens idealer måtte først bedehuslandet dø, deretter grenda, da min oldefars og vår apostels idealer ikke kunne la seg integrere med Victoriatidens idealer, hvor fellesskapet ble oppløst i kjernefamilien og Toten-bunkeren. Vi står nå overfor det neste store skiftet, hvor kjernefamilien oppløses i individet, hvor hele fellesskapet som rådde under bedehuslandets, storfamiliens og grendas tid, nå oppløses i selvet. Fra nå av finnes intet annet fellesskap enn selvet!
 |
| Vår apostels låve, som var Norges hjerte, hvor han fikk Landbruksselskapets diplom for sitt landbruk. Bedehuslandet sammenfaller også med bureisningstida, i tilleg til storfamiliens tid. -Wikimedia. |
Det er svært trist å vandre rundt i mjøslandskapet nå i ruinene av Victoria-tidens idealer, som bl.a. ble benyttet som påskudd for å partere og maltraktere alle disse vidunderlig vakre historie-maleriene våre i kulturlandskapet.
"The home “is a sacred place, a vestal temple, a temple of the hearth watched over by Household Gods, before whose faces none may come but those whom they can receive with love,” the great Victorian social critic John Ruskin wrote"
Rundt i gardskoronaen i enga mi ligger alle disse hellige, jomfruelige Toten-bunkrene, de ligger også i Fossenfeltet, disse hjertets templer, voktet av husgudene, for hvem intet ansikt kan tre fram utenom de som de kan motta med kjærlighet, slik den store romantiske kritikeren John Ruskin sarkastisk uttrykker det.
 |
| Himmel møter jord øverst i Holmstad-jordene. -Wikimedia. |
Det forunderlige er at disse barn av Victoria-tiden synes å mene at kjernen i demokratiet er at alle skal ha ei hellig tomt på jorden, med en Toten-bunker på, hvorfra man konsumerer landskapet uten relasjoner til historien og omgivelsene, hvor man skal kunne gjøre akkurat som man vil, beskyttet av eiendomsretten, administrert av en liten, neutral, byråkratisk elite, uten å skjelne hverken til troen, tradisjonene eller landskapet, med kun seg selv som ideal og kun seg selv som standard.
Dette blir svært paradoksalt, da det var bedehusfolket som kjempet fram demokratiet for oss, det var de som tok Ordet fra geistligheta og la det i hverdagsmenneskers hender, og disse demokratiets forkjempere, de hadde hverken selvet eller kjernefamilien som ideal, nei, for dem var idealet storfamilien, vennefellesskapet og grendefellesskapet.
 |
| Alle spor av bedehuslandet og vår apostel har forsvunnet fra grenda vår nå, kun sporene av Mjøslandets tårefotograf kan skimtes i bunnen av Olteruddalen, der han går og grubler over hvordan grenda hans, troen hans, slekta hans, kulturen hans og landskapet hans, kunne gå tapt og fortapt. -Wikimedia. |
 |
| -Flickr. |
 |
| Minsta kastet seg på den gamle sykkelen til storesøster med det samme hun, før jeg fikk vasket den og fylt etter luft i dekkene, og det gikk så det suste det. Prøvde her tracking gjennom soneinndeling, og fant ut at man kan flytte sona rundt med joystick'en. Og det viser seg at øyefokus slår inn også utenfor sona. Tror kanskje dette er den beste måten å benytte tracking på? -Flickr. |
 |
| Rabarbraen kommer den, selv om kaninene gnagde den godt ned tidligere i vår. Tipper den har stått her siden 1700-tallet, for dette er ei gammel eng. -Wikimedia. |
 |
| Hull av en slags liten jord-veps på stabburs-tunet i Grythengen. Dette er fordelen ved ikke å være asfalt-fanatiker, da er livet fullt av små overraskelser. Bildet er tatt med min gamle Tamron 28-75 mm, fikk på nytt filter i dag med tynne kanter, for å minimere vignettering. Enkelt å fotografere etter at jeg fikk til automatisk sortering av jpeg og RAW på to forskjellige kort, hvor jeg benytter jpeg for familie-foto. Benytter foreløpig stilen "Deep", men skal utforske "Picture Profile" videre. Kunne vært morsomt med en Fuji XT-4 med de flotte, innebygde film-simuleringene, men det får gå. Deilig å ha på den trofaste Tammyn igjen:-) -Wikimedia. |
 |
| Hovinsholmen Island in Lake Mjøsa. A former unpublished image from 2019. -Wikimedia. |
Yeah, low light capabilities are the most important of a camera. I would never again be able to survive 6 months of dark winter in Norway with anything with less low light capabilities than my a7III. I hated winter before I got that camera, it was first with my a7III I was able to embrace and love the wintertime. I think the R6 can do the same:-) - PermaLiv
 |
| Grytheng-stakitt. Ja, alle herr Fossemøllens ætlinger, de skulle jo ha vært Grytheng-stakitt, de skulle ha stått sammen og slått ring om fedrealteret sitt, slik denne stakitten gjør det. Men hva har skjedd med dem? Hvor er de? Hvorfor mangler de all selvrespekt, stolthet over eget opphav, og kjærlighet til sitt landskap? -Wikimedia. |
Jeg kom til å tenke på alle de som stammer fra herr Fossemøllen den yngre og denne gamle husmannsenga vår, de kan vel være opp mot 500 personer nå, at de er jo nesten like mange som stenderne i stakitten. Men hvor er de alle sammen? De skulle jo alle slått ring om fedrealteret sitt, om sitt opphav, slik som stenderne i stakitten gjør det. Da kunne vi kanskje ha reddet denne gamle husmannsenga, eller vi kunne i det minste ha gitt den litt verdighet, slik folk nå slår ring om Haramsøya.
Har virkelig alle herr Fossemøllens ætlinger blitt veike, konformister, trivielle og manipulerbare, slik James Kalb beskriver mennesker uten identitet? Kjenner ingen av dem på en bitteliten identitet over fedrealteret sitt, grenda si, kulturelva si, troen sin og apostelen sin? Har de helt mistet sin karakter, slik himmelenga vår har det?
 |
| The Technology of Silence. Wheelbarrow. -Wikimedia. |
Since man is social, depriving identity of a public role deprives it of its function even in private life. Loss of settled connections makes it impossible for multicultural man to identify anything very firmly. To make all identities equal is to keep them from making a difference. Everything dissolves in a haze of interchangeable possibilities, none of which matter much. Since identities do nothing to define our place in the world, they do not identify us in any significant way and are hardly identities at all. Under such circumstances, people lose character and become weak, conformist, trivial-minded, and easily manipulated. To make every individual sovereign, it turns out, is to cause him to vanish for lack of anything definite he can be. - Against Inclusiveness: How the Diversity Regime is Flattening America and the West and What to Do About It, by James Kalb, page 106
Tenk hvilken identitet Klaus, Even Helmer og Johan Albert hadde sammen i den lille, kommunitaristiske grendeklynga si her på Grythe-platået! Forenet i troen, tradisjonene og teknologien, knyttet sammen av gamlevegen, med egen apostel, åsreligion og sangbok. Nå er alt borte og denne lille himmelenga mi er kvalt i mot-kultur eller mot-identitet. Hadde enga mi fått lov til å ligge helt i fred her på kanten av Grythe-platået, slik den gjorde det i flere hundre år som Grythes eneste naturlige satellitt gjennom urtida fram til bureisningstida, da kunne det nok gått å ære husmannstroen og å hylle kulturelva vår på denne gamle plassen, i stille meditasjon bak Toten-arden til tippoldefar. Men husmannsenga mi er kvalt nå, en dumping-plass for moderne gjennomstrøms-teknologi, med fullt av Toten-bunkre i gardskoronaen, så alt håp er borte.
Hva vi så her i grenda var vel et siste pust av vestlig sivilisasjon og religion, hvor vi nå gjennomgår et religions-skifte i Vesten, på samme vis som i Romerriket under keiser Konstantin. Nå er det slutt på 2000 år med kristen sivilisasjon og religion i Vesten, hvor vår sivilisasjon blusset opp en siste gang her i Dahls-land, i steinrøysa oppunder Totenåsen. Den religionen som har tatt kristendommens plass, for James Kalb har slått fast at progressiv liberalisme er en uendelig intolerant religion, har allerede ført oss til et samfunn i full oppløsning.
Den siste identiteten som ble meg fratatt var min industrielvetradisjon etter Lenaelva på Toten, hvor min slekt har holdt på i generasjoner, mine siste tradisjonsverdighetsklær, revet av meg etter en skitur en kald vinterdag.
Ingen av herr Fossemøllens barn anerkjenner min rolle som kulturbærer og historiemaler for deres fedrealter, for dem, det er kanskje så mange som 500 av dem nå, er dette kun en identitet av mange i vårt multikulturelle samfunn, og har for dem ingen større verdi enn om jeg hadde valgt å tatovere hele kroppen, kle meg opp i skinnklær, skaffet meg Harley Davidson og sluttet meg til ildstilbederne nederst her i grenda.
Min aller siste, selvkonstruerte identitet, er som tårefotograf, Mjøslandets tårefotograf, en identitet de bare ler av, alle disse herr Fossemøllens ætlinger, både av den yngre og den eldre, alle disse husmannstroens barn, som forakter sin apostel og alt hva han stod for.
Jippi! Vår vidunderlige nye verden ble i sannhet vidunderlig! Her er alle inkludert og likestilt, administrert av vår teknokratiske elite, hvor hver enkelt velger og vraker i identiteter, frigjort fra historien, tradisjonene, tradisjonell religion, slekten og Gud!
 |
| Da ble det en tur til Gjøvik i dag også, barnehagen åpner åtte nå, så det var en halvtime å vente, hvor vesla sovnet i baksetet, slik at jeg fikk en hel time til å gå gjennom oppsettet mitt igjen på min a7III. Har hatt dette kameraet i snart to år, men allikevel var det først i går jeg fant ut at man kan skille jpeg og RAW på forskjellige kort samtidig. Øyefokusen virker nok også på wide zone, fant at jeg hadde slått den av. I tillegg dannet jeg meg et bilde av mulighetene i jpeg, hvor bildet ovenfor er jpeg rett i kameraet, i en høykontrast-stil. Syntes dette passet godt med kontrasten mellom bil og sykkel. Hadde jeg fortsatt å kjøre lastebil ville jeg nok gått for en Fuji XT-4 med de fantastiske filmsimuleringene dette kameraet har for jpeg i kameraet, men nå vil jeg heller satse på å komme meg tilbake til Nik Collection i post, som var ei pakke jeg satte stor pris på den første tiden med min a7III. -Flickr. |
 |
| Der er forunderlig å være den eneste i verden som føler på sorg over at husmannstroens katedral, himmelengene og grenda til Totenåsens apostel har gått tapt, ja faktisk synes jeg dette tapet er det aller sørgeligste som har skjedd i hele verdenshistorien. Ikke engang 100-års jubileet til stabburet bryr noen seg noe som helst om, og jeg får ikke på noe vis være i fred til å hedre husmannstroens katedral på et verdig vis. Men i det minste kan jeg ta fredfulle fotografier til glede for etterslekten. Mennesket har i sannhet mistet enhver evne både til å tenke og til å føle. -Wikimedia. |
Man blir visst aldri utlært på kameraet mitt, nå har jeg holdt på i snart to år, og ikke før i dag fant jeg ut hvordan man skiller RAW og JPEG automatisk på to forskjellige minnekort, slik at jeg får alle familiebildene i JPEG til eget kort. Men nå har jeg lært det og kjøpt eget kort for familie-fotografering, så får det bare sitte i kortspor to, så får jeg heller bestille et kortholder-etui til å ha reservekort for landskaps-fotografi i, når kortet i spor en går fullt. Skulle jeg glemme dette får jeg bare kopiere over råfilene i spor to til nytt kort i spor en med det samme jeg kommer hjem.
Det ser også ut til at man kan få bedre resultat med tracking hvis man setter søkeren på sone-inndeling enn på wide, man mister da den automatiske øyefokusen, men man får dedikere en egen knapp til denne.
Vil nå forsøke å finne en JPEG-stil som passer meg på min a7III, blir vel neppe så bra som Fuji sine, men det får gå.
Hentet de nye UV-beskyttelses-filtrene mine i dag, skal rengjøre skikkelig min trofaste Tamron 28-75 mm i morgen og sette på dette. Det skal ha bra antirefleks-belegg, så dropper da den slarkete sol-blenderen som har irritert meg, og håper dette går bra.
Det ser også ut til at man kan få bedre resultat med tracking hvis man setter søkeren på sone-inndeling enn på wide, man mister da den automatiske øyefokusen, men man får dedikere en egen knapp til denne.
Vil nå forsøke å finne en JPEG-stil som passer meg på min a7III, blir vel neppe så bra som Fuji sine, men det får gå.
Hentet de nye UV-beskyttelses-filtrene mine i dag, skal rengjøre skikkelig min trofaste Tamron 28-75 mm i morgen og sette på dette. Det skal ha bra antirefleks-belegg, så dropper da den slarkete sol-blenderen som har irritert meg, og håper dette går bra.
 |
| Småbruket Lindstad i Øverskreien, hvor min bestemor vokste opp og hvor min oldefar Johannes Lindstad kommer fra. Nå er stedet i familien Ruuds eie. -Wikimedia. |
 |
| Det er godt å være kanin for tida, etter en lang og hard vinter i det lille buret gamlefar laget til. Må få til et større bur for dem under grana til vinteren igjen. Her fores Fredrik kanin med litt ugress, sikkert mye godt der. -Flickr. |
Argumentet går slik: Anta produksjonen et visst år er på 100 enheter, og ressursinnsatsen pr enhet = 1. Total ressursinnsats er da 100. Anta også at produksjonen øker med 2% pr år, mens ressursinnsatsen pr enhet avtar med 5% pr år. Det innebærer at året etter er produksjonen 102 enheter og ressursinnsatsen pr enhet er 0,95. Total ressursinnsats er 102*0,95 = 96,9, altså mindre enn året før. Produksjonen har økt, men færre ressurser har blitt brukt. Simsalabim – økonomien har vokst med lavere ressursinnsats! Det er bare å gjennomføre dette i alle sektorer, så er målet om miljøvennlig politikk nådd. - Erik Plathe
Man snakker om at bedehus-folket trodde på eventyr, men eventyret til de progressive liberalistene om "grønn" vekst, det er eventyr det, dette overgår både å tro på jomfrufødselen, oppstandelsen og at Jesus gikk på vannet i ett. Snakker om å være sterke i troen!
 |
| Tok dette snapshotet av stabburstunet med våningshuset rett etter skolelevering, var vel en artikkel av Michael C. Johnston jeg leste denne morgenen, som inspirerte meg. "Six Things I Would Do Differently If I had It All to Do Over Again (and One More)" "I would take more record pictures of the places and people that were important in my life." Så her ble nok et dokumentar-foto av himmelenga vår til glede for kommende generasjoner. Må ta flere hverdagsbilder, kjøpte et nytt kort i går som jeg tenker å benytte kun til dette og jpeg, en annen type enn SanDisk, da man må ha forskjellig utseende på kort til forskjellig bruk, skal man kunne holde styr på dem. Er fremdeles veldig usikker på om det lureste er å skyte i sRGB eller Adobe RGB? Får prøve å kontakte Flickr og se om de kan gi meg noen svar? Saab'en er hjemme fra EU-kontroll, et utgiftssluk, privatbilen MÅ forbys! De hadde det da mye bedre før man fikk privatbilen. Den står der gamlevegen gikk over tunet, hvor min oldefar kjente alle som levde her i grenda, ja nok i hele Øverskreien og rundt Totenåsen med. Selv kjenner jeg ingen her, ikke engang de nærmeste naboene vet jeg hvem er, hvor de kommer fra, hvor mange barn de har etc. Men hva er vitsen? De har alle en helt annen tro enn meg, en annen kultur, annen kosmologi og teknologi, en annen historie, andre verdier, andre bekjentskaper, annen bakgrunn etc. Sannsynligvis har jeg mer til felles med en hvilken som helst pygmé i Amazonas eller beduin i dypet av Sahara, enn med disse menneskene. Vi har kort sagt alle blitt abstrakte, universelle fragmenter, uten tilhørighet til sted, slekt, religion, kultur eller landskap. Ser pipehatten har blitt skjøvet over en smule, tenkte over det under redigeringen, så da får jeg passe på å ta med min nye GM 100-400 mm når jeg skal opp å justere den, kanskje finnes det mange nye motiver der oppe fra? Ligger også ei dokke over inngangspartiet jeg får kaste ned igjen. Småjentene ordnet bassenget helt selv forrige dagen, pumpet det opp selv og fylte i vann. Flinke er de! -Wikimedia. |
Vi er ekskludert grunnen tvungen inkludering som ideologi, og det er like greit, da likestilt inkludering administrert av neutral, byråkratisk ekspertise, er det motsatte av inkludering fundamentert i tradisjonene, som var hva som inkluderte de kreaturlige under bedehuslandet. Progressiv liberalisme er ikke noe for oss! Hvorfor forske på dette? James Kalb har allerede skrevet flere bøker og en uendelig rekke artikler om inkluderingens forbannelse, som i praksis ekskluderer alle utenom de som skal inkludere oss.Nei, jeg ønsker definitivt ikke å inkluderes! - PermaLiv
 |
| Gjøvik gård. -Wikimedia. |
Måtte til Gjøvik i dag for å utbedre bilen for mangler ved EU-kontroll, og benyttet tiden til å forsøke å skaffe meg et minnekort-etui, var på Jula, Biltema, Elkjøp, Power, Clas Ohlson etc., men ikke i hele Gjøvik finnes å oppdrive noe så enkelt som et minnekort-etui, og dette som liksom skal være Innlandets handelshovedstad:-/
Leverte bilen kl. 10, og da jeg kom tilbake kl. 15 og de fremdeles dreiv på, gikk det frysninger nedover ryggen, med god grunn! Der gikk årets Sony G 24-105 mm 😭
Mens jeg ventet leste jeg dagens OA, lenge siden sist, og blekka var som forventet full av skrekkelige nyheter, ikke minst at SP og AP har inngått en avtale om et gigantisk kulturhus i Gjøvik. Og du verden for noen mastodonter man har å velge blant, stjernearkitektur av det mest progressive slaget som tenkes kan, voldsomt, skrekkinngytende, menneske- og kultur-fiendtelig.
Gjøvik, Mjøslandets Sodoma, totalt ødelagt. Med Hovdetoppen, byens symbolske Stetind, skamfert i sin midte.
 |
| Hovedbygningen på Gjøvik gård, med den historiske hagen i forgrunnen. -Wikimedia. |
 |
| Drengestua kafé. -Wikimedia. |
 |
| Hovedbygningen med stemors-blomsterbedet. -Wikimedia. |
 |
| Stemors-blomsterbedet. -Wikimedia. |
 |
| Låvevindu. -Wikimedia. |
 |
| Marihøneskogen natur-barnehage i Hunndalen, Gjøviks svar på Grønland. Ser ut til at alle ikke-europeiske innvandrere i Vestoppland samler seg i Hunndalen, med en gang man kommer hit er masse damer i burkaer. -Wikimedia. |
Interessant å høre hvordan Frederik Trovatten ble gatefotograf. Selv ble jeg tårefotograf, dessverre i altfor høy alder, men man får håpe man kan slå gjennom innen man blir pensjonist, så man får noe å bedrive pensjonist-tilværelsen med.
Er det noe annet valg enn å være tårefotograf i Mjøslandet? Nei, ikke hvis man er ærlig mot seg selv, for her er intet annet å glede seg over enn falmende fragmenter, da menneskene har blitt lik universelle, abstrakte fragmenter. Det er som om de menneskene som blir født nå, bare blir skutt ut i et stort, meningsløst party av en party-kanon med masse glitter-fragmenter, hvor de entrer verden uten noe som helst av substans, uten tro, uten tradisjoner, uten landskap. Som om livet var et endeløst, tankeløst, nihilistisk party, hvor menneskets vilje er eneste vilje.
For tiden lever vi en nedverdigende tilværelse i denne eldgamle husmannsenga vår, ved den vakreste kulturelva i hele Mjøslandet, da våre liv her er lik en forvrengning av de livene Klaus, Even Helmer og Johan Albert levde. Vi er simpelthen en vanære for våre forfedre!
Det siste jeg må finne som tårefotograf, er et sted hvor vi kan trekke oss tilbake fra galskapen. For progressiv liberalisme er virkelig galskap, og menneskene har virkelig blitt gale. Bare les James Kalb, og du vil forstå, mannen som kan alt om alt.
 |
| Herlig, da var stauren borte! Fatter ikke at jeg har kunnet drive på å ta bilder av våningshuset med denne stygge stauren utenfor vinduet? Ikke satt den særlig fast heller, så må ha prøvd å dra den opp etter at telen hadde satt seg, ellers så har telen løsnet den i vår. Fjernet forrige versjon, men tar med teksten. "Dette kunne blitt et drivende godt fotografi, var det ikke for stauren😬 Satte den opp for to år siden for å ha fuglebrett på den, men i vinter har vi ikke benyttet dette, kun fuglemateren. Kaninene kan vi heller ikke binde i den, da spiser de opp blomstene og grønnsakene i gråsteinsmuren. Eneste vi benytter den til nå er å henge ei jakke på den en gang iblant, eller hvis vi har vasket en skolesekk eller noe, kan man sette denne opp ned over stauren til tørk. Men dette er ikke nok nytte til å rettferdiggjøre noe så stygt, og flere dårlige bilder. Har vel prøvd å dra den opp før, men den har nok kilt seg fast mellom to steiner, uansett skal den til pers i kveld!" Ellers lærte minsta seg å bremse sånn passe med sykkel i nedoverbakke i dag, så nå er hun fullbefaren syklist og klar til å bli med far på sykkelturer omkring i brutallandskapet på Toten, for å fange de siste fragmenter av det Sanne, det Gode og det Skjønne på kamerasensoren😊 -Wikimedia. |
Slik var det Klaus, Even Helmer og Johan Albert levde sammen i den kommunitaristiske grendeklynga si her på Grythe-platået!
De levde etter allmenningens økologi, helt og fullt, en vidunderlig tid. Allmenningens økologi var kjernen i husmannstroen, fundamentet for bedehuslandet, og hadde ingenting å gjøre med de vrak-livene vi lever nå i kjølvannet av en fallert kapitalisme og vår uendelige intolerante progressive liberalisme.
 |
| Petter kanin synes å trives godt under gardsepletreet. Skal være en dyre-øyefokus på kameraet, men det ser ut til å være ørefokus, da kameraet absolutt ville fokusere på ørene og ikke øynene. -Wikimedia. |
 |
| Grenda mi med elva mi til høyre, her vokste jeg opp og her har jeg min historie. Men enga mi er rett og slett bøllet og mobbet ihjel, aldri var det noen som var glade i den, og ingen ønsker at den skal få leve. Så hva gjør man nå? Tror rett og slett alt må dokumenteres, fotograferes og analyseres jeg, ja, jeg får vel ingen hjelp, da jeg er skammingen i engen, men man får gjøre så godt man kan med de begrensede ressursene og evnene man har. Bildet ble tatt nede fra Kraby, rett før det kom ei regnskur:-) -Wikimedia. |
 |
| Noe så dumt, siden jeg fotograferte sauene har jeg kjørt på altfor rask lukkertid og slik fått unødvendig høy iso på en rekke bilder, oppdaget fadesen under redigeringen:-/ Uansett høy iso, hva man ser her er regnbyger over Mjøsa fotografert fra Lindstad i Øverskreien. -Wikimedia. |
 |
| Dette kunne vært et godt sted for en arme tårefotograf å trekke seg tilbake, mens han forsøker å fange de siste rester av skjønnhet i et Mjøsland hvor mjøsbarbarene har gått amok😥 -Wikimedia. |
 |
| Ha, da hadde jeg igjen litt for at jeg glemte å redusere lukker-hastigheten allikevel, denne hettemåka ble sylskarp og gjorde seg riktig bra:-) Fotografiet ble tatt nordover fra Skibladner-brygga i Gjøvik. -Wikimedia. |
Mange ønsker å legge ned PermaLiv, da de ikke orker å se skjønnheten i de siste fragmenter av det gamle mjøslandskapet, men det er faktisk faktisk.no som bør legges ned, PermaLiv har faktisk noe å bidra med!
 |
| Et lite fragment av gammel skjønnhet i mjøslandskapet fanget på kamera-sensoren, snart borte, sammen med de siste rester av det Gode, det Sanne og det Ekte. -Wikimedia. |
 |
| Gamlevegen over Grythengen, hvor de fem store vandret, forenet i troen, tradisjonene og teknologien, knyttet sammen av gamlevegen, nå glemt og avskrevet som bakstreverske fanatikere. Men kanskje er det vi som lever i dag som er bakstreverske fanatikere, og som bør glemmes? James Kalb tror så! -Wikimedia. |
Ingenting går i riktig retning. Jeg synes faktisk det blir verre hele tiden. Nå ødelegges naturen i et rivende tempo i Norge og i verden. Jeg skulle ønske flere tok alvoret innover seg.
Men så har Norge – og alle andre land – fjernet natur. Litt og litt. Hele tiden. Nye motorveier. Nye hyttefelt. Nye boliger. Nye kraftanlegg. Nye gruver. Nye dyrkningsmåter og sprøytemidler. Klimaendringer er enda en trussel mot natur og artsmangfold, på toppen av omfattende, menneskelige arealinngrep.
Det har vi ikke! Derfor må vi faktisk innrette oss bærekraftig på den ene kloden vi har. Situasjonen er helt dramatisk. Jeg er så sint over at ledende politikere ikke tar dette innover seg. Til og med Venstre, som har vært et miljøparti, lar seg styre av finanseliten og de miljøfiendtlige partiene. - Bente Marie Bakke (77)
"Ingenting går i riktig retning. Jeg synes faktisk det blir verre hele tiden."
Bente har så rett, så rett, alt går dit høna sparker nå, det rakner alt sammen, enga mi, grenda mi, slekta mi, den urbane landsbyen min, byen min, Mjøslandet mitt og landet mitt, alt har raknet og det er ingenting tilbake, menneskene er redusert til universelle, abstrakte fragmenter, hvor de kun er opptatt av karrière, konsum og politisk korrekthet, samt å erstatte Gud med mennesket og tradisjonene med scientisme.
Så hva annet kan man gjøre enn å tårefotografere? Har noen et lite sted for oss, hvor vi kan trekke oss tilbake med fotografiet, kaninene og jentene i en verden som kollapser og faller fra hverandre, hvorfra vi tar små utstikkere ut i et fragmentert landskap, som forringes dag for dag, er vi meget takknemlige.
 |
| -Wikimedia. |
Her kolliderer LeveVeg (eller rettere sagt James Kalb) med Steigan gitt!
- Når demokratiet møter frykten
- Hvor mange norske journalister får støtte fra Bill Gates? - Når demokratiet møter frykten
Det handler om to ting: For det første, retten til individuell selvbestemmelse – du skal få leve ditt liv slik du ønsker det. For det andre, du skal ikke frata andre mennesker retten til akkurat det samme – og det legger en begrensning på den første.Dette er progressiv liberalisme i et nøtteskall, hvor fellesskapet oppløses i selvet, hvor teknokratene sørger for at alle inkluderes og likestilles, hvor alle får oppfylt sine begjær og ønsker i passende tildelte doser, uten forstyrrende elementer som felles tro og tradisjoner, som binder oss sammen i inngruppa, evolusjonens fjerde lag!
Du har lov til å røyke, men ikke på en måte som tvinger andre til å røyke – derfor lager vi en røykelov. Du har ikke lov til å kjøre så fort du vil med bil fordi det er godt dokumentert at det kan skade andre slik at de mister muligheten til å ta sine valg. Men du kan tro på hvilken gud du vil, eventuell ingen, eller endre underveis, fordi det fratar ingen andre å tro på den guden de vil.
 |
| Balke kirke fotografert fra parkeringsplassen til REMA 1000, hvor kassa på Skreia er resultatet av at våre herskere forkastet Gud og satte seg selv på Guds trone, nye REMA 1000 er således en hyllest til mennesket, mens Balke kirke ble bygget som en hyllest til Gud. Noe å tenke på! Selv foretrekker jeg å stå på Rema 1000 og beundre hyllesten til Gud oppe på Balke-høgda, heller enn å stå ved Balke middelalderkirke og beundre denne nye "hyllesten" til mennesket nede på Skreia. Men i kommunen er de sikkert skikkelig stolte av kassa si, da den ble voldsomt progressiv, i likhet med dem selv. -Wikimedia. |
Tror ikke det er noen vits i å søke for min kommende pamflett “Fragmenter”, da mine tenketanker nok avviker en smule fra herr Gates, de er nok mer i tråd med tenketanken i naboenga, som virkelig kunne vært i behov for litt støtte, det var dessuten der de beste tenketankene ble tenkt, under tenkningens storhetstid.
Åh, som jeg misunner Mitchell Kanashkevich, som reiser rundt i verden og fotograferer ekte tradisjoner og ekte kulturer, slik vi hadde det her i grenda under bedehuslandet. Nå er det kun jentene og kaninene tilbake å fotografere, ellers er alt dødt, kverket av den progressive liberalismen.
Uansett noen nyttige tips å ta med seg videre her, som å benytte kurver regelmessig, og gjerne kun dette.
Nå er det ikke lenger Gud man tilber her i grenda, men forbrenningsmotoren, hvor jeg tenkte på det da jeg passerte motorklubben nederst i grenda i går, hvor de hadde vårsamling med nypussede motorsykler og biler av alle slag, kledd i lærjakker, dekket av tatoveringer, hva ville vår apostel tenkt om denne ansamlingen?
 |
| Blomkålsky over Mjøsa. -Wikimedia. |
Åh, som jeg misunner Mitchell Kanashkevich, som reiser rundt i verden og fotograferer ekte tradisjoner og ekte kulturer, slik vi hadde det her i grenda under bedehuslandet. Nå er det kun jentene og kaninene tilbake å fotografere, ellers er alt dødt, kverket av den progressive liberalismen.
Uansett noen nyttige tips å ta med seg videre her, som å benytte kurver regelmessig, og gjerne kun dette.
 |
| Forglemmegei i gråsteinsmuren til tippoldefar. Men her i grenda er alt glemt. Ikke engang et bilde av tippoldefar har vi. Så vi får ta så mange bilder vi kan den tida vi er her, til glede for kommende generasjoner, slik at de ikke skal lide vår skjebne. -Wikimedia. |
Alt dette mad farger, skjermer, kalibreringer og utskrifter går foreløpig langt over hodet på meg, og det er synd, for jeg skulle helst ha printet alle bildene mine. Nå bare hoper de seg opp på nettet, hvor de lever et flyktig liv😕
 |
| De jeg kom ned i dag satt alt eldstejenta nede og spilte I pad, hvor hun fortalte at da hun stod opp var det så fin regnbue utenfor kammersvinduet, men selv om regnbuen var borte var det så fint lys over skogen på østkanten her på Grythe-platået, at jeg forsøkte å stikke min nye GM 100-400 mm ut av vinduet for å se om det var mulig å fange lyset, og det var det. Gjorde ingenting med råfila i post annet enn å klikke auto, hvorpå alt ble slik jeg oppfattet det, og slik er det gjerne når lyset er på sitt beste. Motivet er tatt gjennom kraftgata de ryddet i fjor, hvor ledningene går rett ovenfor motivet, det ligger litt kvist etter ryddinga i underkant, hvor sauene foretrekker å oppholde seg under det lille som er igjen av gardskoronaen her i enga til venstre for fotografiet. Dette motivet er et fragment, tidligere var alt vakkert, men nå er denne enga ekstremt brutalisert, men det er også menneskehjertene, derfor brutaliseres landskapet, hvor vi nå står tilbake med et fragmentert brutal-landskap, ikke et kultur-landskap, da den liberale orden har som sin orden å utslette kulturen, dvs. troen og tradisjonene, som stod så sterkt her i enga og grenda. Derfor vil jeg kalle min kommende pamflett "Fragmenter", når den forhåpentligvis en eller annen gang materialiserer seg, i første omgang svært enkelt på simpleste papir, etter råd fra Danlie Milnor. -Wikimedia. |
“Inclusiveness” is a basic principle of present-day liberalism and its most important engine of power. It searches the whole of social life to extirpate everything inconsistent with the absolute universal domination of liberal institutions.
Social institutions exist through differentiation, the assignment of power, position and authority among persons. Inclusiveness insists on the eradication of differentiations not based solely on universalizable economic and organizational considerations justifiable by the needs of world markets and rationalized value-free bureaucracies. Its function, therefore, is to destroy all institutions other than markets and bureaucracies—that is, all institutions based on anything other than liberal principles of contract, economic efficiency, and equal and abstract individual rights. Nonliberal institutions like the family or religion may be allowed to linger on to the extent they can be adequately neutered, but they must be deprived of authority and made irrelevant to serious affairs. They must become private tastes or hobbies and not institutions.
It follows that no serious conservatism can accept anything like the liberal understanding of inclusiveness. Any conservatism that makes a hero of Martin Luther King is not conservatism. - James Kalb
Selv står jeg som ekskludert av bedehus-grenda og -slekta på Toten, med et lite unntak av en onkel, som fremdeles synes å kunne ha en anelse om at slekt, religion, nedarvet landskap og tradisjoner kanskje bør spille en liten rolle i menneskelivet. På den andre enden har jeg en kommunal-onkel, som mener PermaLiv er en ekstremistisk, høyrevridd blogg, som bør stenges ned, fordi den har tråkket den liberale orden på tærne, med antydninger om at det bør finnes andre verdier i samfunnet enn globale markeder og verdi-nøytral, byråkratisk ekspertise. Alt annet skal være personlig smak og private hobbyer, som ikke har noe som helst med å blande seg borti affærene til våre liberale institusjoner. Slik apostelen i Holmstadengen gjorde det!
Ja, det er rart dette, her i grenda og i Øverskreien, som bedehuslandet stod så sterkt, alt dette er det liksom som om ikke har eksistert, man skal rett og slett ikke snakke om denne tiden i vår historie, vår apostel skal glemmes, da han var en deplorabel, en middelaldrende kvit mann uten utdanning og posisjon i samfunnet, en latterlig kverulant, skomaker og husmannssønn, som hadde tatt Ordet i egne hender, ut av hendene på geistligheta, i et bedehusland hvor det gode, gamle lutherske standssamfunnet var smadret, hvor de tidligere husmenn og leilendinger i steinrøysa i Øverskreien ikke var annet enn kveg i tjeneste for storbøndene og geistligheta etter Balke-høgda.
Men nå er det gamle stands-samfunnet endelig reetablert, hvor våre herskere gnir seg fornøyd i hendene, da Ordet igjen er i deres hender, i et post-luthersk stands-samfunn, hvor de selv har satt seg på Guds trone og erstattet tradisjonene med scientisme. Hvor intet lenger er hellig, ikke engang den hellige grav i Jerusalem, slik Luther utbasunerte det. Ja, dette landet, engang vårt fedreland, kan vi gjøre akkurat som vi vil med, tenker de, for dette landet, Norge, er bare et leketøy i våre hender, hvor intet er hellig, hvor vi er Gud, og hvor tradisjonene er døde. Slik døde det norske landskapet!
 |
| Tenkte jeg skulle gått en tur ovenfor Nygardsæterdammen, da jeg syntes det var så fin skog der sist jeg gikk der, men var så lat at jeg ikke gadd annet enn å ta på slippersene og rusle en liten tur ned til Olterudelva rett nedenfor her, hvor det var igjen noen hestehov mellom noen steiner midt i elva. Fotograferte dem fra bredden på 382 mm, ble noe støy, men nå kan i alle fall flere glede seg over dem, for ellers ville vel ingen tenkt over dem der de står nokså bortgjemt midt i ei stri elv i vårflommen. Og nå begynner det å regne, så i morgen er de kanskje vasket vekk? Ellers fikk jeg gjort ferdig grana som hadde falt over elva nedenfor telthuset i dag, den som tok ryggen min sist da jeg skulle dra den opp av elva, men denne gangen gikk det bra og kjenner meg heller bedre etter jobben. Nå gjenstår bare å trille opp kubbene i trillebåra, så får jeg klyve dem til vinteren engang. Capture One har dessuten kommet med en ny stor oppdatering, hvor de har endret en del på brukergrensesnittet, slik at det blir litt nytt å sette seg inn i. Dette bildet ble redigert i Lr CC, som er superenkelt og virkelig å anbefale for alle nybegynnere, men tror Adobe passer best sammen med Canon og Sony/Fuji med Capture One. -Wikimedia. |
Braadland karikerer vindkraftmotstanderen som en rik, hvit middelaldrende mann med en stor hytte på Tjøme eller i Hemsedal. Dette er et retorisk grep uten rot i virkeligheten. Det er ikke ved de store hyttefeltene vindkraft anlegges. Dette både på grunn av sikkerhet i forhold til iskast, men også fordi at hyttefeltene da ikke ville være verdt noe. Vindkrafta er som regel lokalisert til inngrepsfrie naturområder i kommuner med lav befolkningstetthet. Vindkraftmotstanderne er i de fleste tilfeller en allianse mellom naturvernere, lokalbefolkning, primærnæringer, den samiske befolkningen og selvsagt også noen hytteeiere. Felles for disse er at de er glad i naturen, enten det er som fuglekjennere, biologer, lokalbefolkning, hyttefolk, turgåere eller naturbaserte næringsdrivere. Vindkrafta fortrenger ikke bare natur og turområder, men også den mest klimavennlige kjøttproduksjonen vi har, nemlig utmarksbeite med reinsdyr og sau. Reindrift er den viktigste kulturbæreren for den sørsamiske befolkningen i Trøndelag. Arealendringer i form av vindkraft, men også hyttebygging, vannkraft, gruver med mer truer deres eksistensgrunnlag. Den sørsamiske befolkninga har blitt undertrykt og marginalisert i så mange år og landet deres har forsvunnet bit for bit. Når deres reinbeiteområder nå fortrenges av vindindustri er det intet mindre enn en kollektiv skam. Dette nevnes ikke i artikkelen. - Hallgeir Frøseth Opdal
Fossemøllings-folket har blitt undertrykt og marginalisert i mange år og landet deres har forsvunnet bit for bit. Når deres grønne enger nå fortrenges av bunker-drømmen er det intet mindre enn en kollektiv skam. Det er de samlede inngrep som truer elve-landet til de siste fossemøllinger, slik at de nå er truende til det meste. Arealendringer i form av pumpehus, men også villabygging, kraftgater, veger med mer truer deres eksistensgrunnlag. Toten-bunkerne fortrenger ikke bare natur og turområder, men også den mest klimavennlige kjøttproduksjonen vi har, nemlig inn- og utmarksbeite med sau og kaniner.
 |
| Familieidyll bak stabburet. -Wikimedia. |
 |
| Dess mer jeg leser av James Kalb, dess klarere blir det for meg at uten troen og tradisjonene, uten samlende goder og guder, da bryter alt samhold sammen og til slutt demokratiet, som først og fremst ble kjempet fram av bedehusfolket, et folk som stod så sterkt her etter kulturelva mi, der den kaster seg så mektig ned fra Tjuvåsen. Vi kan ikke ha det slik at det eneste som holder oss sammen er dekreter, lover og forordninger kommunalsjefer og andre byråkrater skrur sammen for oss, som om demokratiet er en maskin, som de har ansvaret for. Nei, skal vi kunne leve sammen, da må vi ha noe som binder oss sammen, et landskap, en historie, tro og tradisjoner som vi er stolte over, som vi ønsker å ta vare på og gi videre til våre barn. Alt dette er borte etter kulturelva mi nå, hvor Totenåsens apostel holdt til, hvor de fem store vandret etter gamlevegen over stabburstunet i himmelenga mi. -Wikimedia. |
Strømbruddet fikk meg til å tenke på at i vår tid lever vi for å maksimere energibruken og å minimere skjønnheten. Men burde det ikke være motsatt? Burde vi ikke heller leve for å minimere energibruken og å maksimere skjønnheten? For det var vel dette vår apostel ønsket å vise oss med mønsterbruket sitt, som nå er en ødegård og snart borte, sammen med bedehuslandet og alt hva denne folkebevegelsen stod for. - PermaLiv
 |
| I dag ble det stolpejakt på Starum, lyset var elendig, men fant noen gode komposisjoner jeg har lagt meg på minne, som jeg håper å komme tilbake til under bedre lysforhold. Lekte meg litt med min nye 100-400 mm, det er morsomt å kunne ha et såpass godt zoom-omfang, det eneste som irriterer meg litt er stramme-ringen. Men kan ikke tenke meg å returnere den, til det blir de kreative mulighetene for mange. Fikk allikevel ti fotografier jeg synes det kan være verdt å dele fra denne lille himmelfarts-turen:-) -Flickr. |
 |
| Hovinsholmen. -Wikimedia. |
 |
| Dette ble det eneste fotografiet jeg la til i galleriet mitt for Toten-bygdene i dag, det var ikke den mest spennende komposisjonen, men samlet sett var det best, hvis man legger sammen komposisjon, lys og det tekniske. -Flickr. |
 |
| Torsæterkampen. -Flickr. -GP. |
 |
| Totenåsen profil. -Flickr. -GP. |
 |
| -Wikimedia. |
 |
| Selvsagt klarer man ikke å lage til så flotte brannhydranter lenger. Alt har blitt stygt i vår tid, selv det mest trivielle. -Wikimedia. |
 |
| Jentene synes stolpejakt er kjempemorsomt, i alle fall de 5-6 første:-) -Flickr. |
 |
| Våningshuset i Grythe sett fra Grythengen, som er Grythes eneste naturlige satellitt, og slik burde det ha forblitt. Grythengen skulle fått lov til å ligge helt i fred her på kanten av Grythe-platået, slik denne eldgamle husmannsplassen gjorde det i flere hundre år, før den naturlige orden ble brutt og alt endte opp i det reineste kaos. Nå er alt tapt, hvor det på Grythe-platået råder en kalbianske dystopi. Her er ingen fred lenger, ingen indre ro, intet å være stolt over eller å glede seg over. Alt har gått tapt og fortapt, husmannstroen er forduftet som dugg for solen i ørkenen, husmannstroens katedral respekterer ingen, ei heller stillheten i de grønne enger. Hvor jeg ikke fikk lov til å virke som kulturbærer av historiemaleriet mitt, hvor det ikke lenger er mulig å ære husmannstroen eller å hylle kulturelva vår. -Flickr. |
 |
| Sauene er ikke så dumme, de vet å sette pris på de siste restene av gardskoronaen her i enga. Som blir den siste sommeren med sau eller andre dyr i enga vår, da den har sett sin siste vår. For dette har blitt en ødegård. Da jeg skulle sette meg fikk jeg øye på boka om Norske ødegårder av Pål Hermansen i bokhylla, hvor det slo meg at dette også er en ødegård, da det ikke nytter å drive gården vår videre, da forstyrrelsene er for mange og ødeleggelsene for store. Vi kun eksisterer her nå, vi lever ikke, men dette gjelder jo forsåvidt alle oss fragmenterte, abstrakte, universelle mennesker under den progressive liberalismens tyranny. Skal se gjennom bildene til Hermansen igjen, for å se om det er noe som kan forbedres i min dokumentasjon av Holmstadengen. -Wikimedia. |
Strømmen var borte en stund i dag tidlig, slik at jeg fikk påbegynt boka av Magnar W. Fjørtoft, som jeg fikk i bursdagsgave, om fotografiet som medium, og dette er ei svært spennende bok, som jeg ser fram til å fordøye i løpet av sommeren. Det var forøvrig Fjørtoft som fikk meg til å velge Sony, om dette var lurt i det lange løp gjenstår å se? Kanskje dropper plutselig Sony systemkameraer, da dette er en produkt-gruppe som virkelig blør nå, kun Fuji holder stand. Sony identifiserer seg ikke særlig med kameraindustrien, slik Canon gjør, dette er bare et bitte lite bi-produkt for dem, og jeg leser at Sony har en tradisjon for å tvert kutte ut produktsegmenter som ikke lenger er tilstrekkelig profitable.
Strømbruddet fikk meg også til å tenke på at i vår tid lever vi for å maksimere energibruken og å minimere skjønnheten. Men burde det ikke være motsatt? Burde vi ikke heller leve for å minimere energibruken og å maksimere skjønnheten? For det var vel dette vår apostel ønsket å vise oss med mønsterbruket sitt, som nå er en ødegård og snart borte, sammen med bedehuslandet og alt hva denne folkebevegelsen stod for.
I 1974 ble det talt 2.621 bedehus i Norge. Lekmannsbevegelsen på 1700-tallet førte til vekkelser. Mange begynte å tro, og det ble for lite å samles hjemme hos folk.På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet begynte arbeidet med å bygge bedehus. De lignet på bolighus, men med spesielle vinduer, nesten som i kirker, og med navn som Bethel, Zion og Bethania.Lekfolk eller predikanter, var ikke ordinerte prester. Men på bedehuset kunne de framføre sitt kristne budskap. Ingen stram regi som i kirken, og gjerne med et kjøkken, slik at forsamlingen kunne arrangere ulike typer aktiviteter. Alle hadde et hus som var sitt, og de lå tett, slik at folk kunne spasere til møtet, basaren eller juletrefesten.I dag er flere bedehus omgjort til bolighus, restauranter og museer. Noen står til nedfalls.Kristin Norseth er teologiprofessor på Menighetsfakultetet i Oslo. Hun forteller om en kultur vi er i ferd med å miste. Det haster å dokumentere den.
– Lekmannsbevegelsen har vært svært viktig. Ikke bare i norsk kirkeliv, men i norsk kulturliv og historie. Å dokumentere bredden i denne bevegelsen er usedvanlig viktig, sier hun. - Marthe Synnøve Susort Johannessen
Men når alt kommer til alt, samme hvor opprørske disse menneskene fremtrer i det ytre, er de ikke annet enn progressive liberalister som dyrker sine personlige preferanser i fritiden, i arbeidstiden er de kun opptatt av politisk korrekthet og karrièren, dette er bare en måte for å krydre en kjedelig hverdag.
For bedehusfolket stakk det langt dypere, for dem var det en hel livsstil som omfavnet alle sider av livet, arbeidslivet og fritiden, som forøvrig var ukjente begreper for dem, da for dem var det kun livet som gjaldt, et hele som var en del av dem selv i fortid og framtid, vevd inn i landskapet og fellesskapet. Bedehusfolket var de sanne opprørerne, ikke disse middelaldrende, lærkledde, tatoverte leke-opprørerne. For bedehusfolket, de frigjorde seg fra geistligheta de, fra øvrigheta, hvor de tok Ordet i egne hender, hvor de selv var prester og skapte en dele-kultur rundt Totenåsen og i grenda mi, som de virkelig hadde grunn til å være stolte av!
For bedehusfolket stakk det langt dypere, for dem var det en hel livsstil som omfavnet alle sider av livet, arbeidslivet og fritiden, som forøvrig var ukjente begreper for dem, da for dem var det kun livet som gjaldt, et hele som var en del av dem selv i fortid og framtid, vevd inn i landskapet og fellesskapet. Bedehusfolket var de sanne opprørerne, ikke disse middelaldrende, lærkledde, tatoverte leke-opprørerne. For bedehusfolket, de frigjorde seg fra geistligheta de, fra øvrigheta, hvor de tok Ordet i egne hender, hvor de selv var prester og skapte en dele-kultur rundt Totenåsen og i grenda mi, som de virkelig hadde grunn til å være stolte av!
The specific features of the liberal order follow from its basic logic. A system based simply on reason is uniquely legitimate. This unique legitimacy gives liberalism an insuperable advantage in political and moral discussion. If you reject it, there is something wrong with you. You are irrational, nihilist, or Nazi, and probably all three. Since you reject reason, you are not properly part of political discussion and should be excluded or you will corrupt it. - Against Inclusiveness: How the Diversity Regime is Flattening America and the West and What to Do About It, by James Kalb, page 69-70
Er det ikke underlig, hadde jeg kledd meg i lærklær, tatovert hele kroppen og skaffet meg Harley Davidson, da ville jeg blitt inkludert i bedehus-slekta og -grenda på Toten, men fordi jeg ønsker å minnes vår apostel og ære husmannstroen i liv og virke i husmannsenga mi, har de ekskludert meg som irrasjonell, nihilist og nazist! I deres øyne har jeg fornektet fornuften, og er derfor ikke en passende deltaker i politisk diskusjon, hvor jeg måtte ekskluderes, for ikke å korrumpere den progressive liberalismes ufeilbarlighet.
Selvsagt mener disse menneskene det samme om James Kalb, mannen som kjenner til alle politiske tenkere fra Moses til vår tid.
 |
| Hegg ved Lenaelva, hvor vår siste levende gud, vår industrielvegud, holdt til. -Flickr. -GP. |
My request to those working in the renewable energy industry is to ask themselves before undertaking any new project: “Will this help people to live a lower energy lifestyle than they previously did?” – which, regrettably, is not something we can say of the low carbon energy installed globally to date. If they can’t answer yes to the question, I’d request they dump the project and seek another one. It’s urgent. - Chris Smaje
Ja, er det ikke merkelig, det er akkurat slik jeg ønsker å leve her i himmelenga mi, å leve etter vår apostels forbilde i naboenga, men så går det ikke, det nytter ikke engang å sette en settepotet, da motkulturen er så voldsom her, alt bare slår imot meg, slår meg til jorden, med det samme jeg setter føttene i de grønne enger. Hvem er disse menneskene? Hva er deres tro? Hvorfor holder de seg med slik en teknologi? Hvordan er deres kosmologi? Alle som bor omkring her er jo som om de var fremmede vesener fra det ytre rom. Hvor det er helt umulig å oppnå kontakt, som om våre kulturer og sivilisasjoner var atskilt med tusenvis av lysår, men så er det kun noen få meter det dreier seg om.
Ja, vi ønsker oss noe annet, noe helt annet, men denne eldgamle husmannsenga vår har blitt lik ei tvangstrøye, som vi bare drømmer om å kaste av oss, slik at vi kan komme oss vekk. For vi lever jo ikke i et vakuum. Hvor det ikke finnes annen mulighet enn å flykte inn i fotografiet, fordi det er plent umulig å videre-eksponere historiemaleriet vårt.
Samtidig er det surrealistisk å lese James Kalb og å observere at alt han forteller utfolder seg rundt omkring oss på alle kanter, hvor vi er vitne til en fullendt kalbiansk dystopi, uten å ha makt eller mulighet til å motvirke denne dystopien på noe som helst slags vis.
Crucially, the plan and its goal would address the problem of scale. When our team at Post Carbon Institute spent a year studying the opportunities and roadblocks of a renewable energy transition, we concluded that industrial nations like the United States would have to scale back their overall energy usage considerably—perhaps by three-quarters or more—in order to get along without fossil fuels. If that’s really the case, then a serious plan should identify ways to reduce energy usage substantially, sector by sector, and not just through efficiency gains. A serious energy transition goal would describe, in detail, a smaller economy that nevertheless meets people’s genuine needs. - Richard Heinberg
Klaus, Even Helmer og Johan Albert klarte seg på en fraksjon av den energien vi benytter i dag, allikevel kan det da ikke være tvil om at de levde langt bedre liv enn oss, forenet som de var i troen, tradisjonene og teknologien, knyttet sammen av gamlevegen.
 |
| -Wikimedia. |
The highest good scientism gives us is freedom, understood as satisfaction of desire. Preference and aversion are observable, and they’re available to us as guides. Since that’s so, scientism tells us, why not stick with them, and concentrate on setting up a system that gives us what we want and gets rid of what we don’t want? Why bring in other standards based on things that are harder to demonstrate, like God, natural functions, essential qualities, or the good, beautiful, and true? That, it is thought, would be unscientific and therefore irrational.
The standard of justice that corresponds to scientism is equality. What’s good is simply what’s desired, scientism says, and since all desires are equally desires, all goods must equally be goods. It follows that the desires of all men deserve to be treated equally. To say one man’s desires are less valuable than another’s is simply to value him less. That’s arbitrary, discriminatory, and oppressive. It’s the sort of thing that leads to Auschwitz, and can’t be allowed.
In effect, scientism tells us that there are no transcendent goods, just desire, and there are no essences of things that we have to accept and respect, the world is what we make of it. Also, formal logic and means/ends rationality is the whole of reason. For those reasons the rational approach to politics, social life, and morality is to treat the world as a resource and turn the social order into a kind of machine for giving people whatever they happen to want, as long as what they want fits the smooth working of the machine. - James Kalb
Dette var dagens dose Kalb for å holde seg mentalt sunn og frisk i en stadig mer irrasjonell, brutal verden, hvor intet lenger er hellig eller har en indre essens, hvor alt er underlagt menneskets vilje. For dette er det store, liberale prosjekt, forteller Kalb, å erstatte Gud med mennesket og tradisjonene med scientisme.
Som kommunalsjef har man viet hele sitt liv til dette prosjektet, ja, det er dette prosjektet alle våre skattepenger går til, å erstatte Gud med mennesket og tradisjonene med scientisme. Hele helsevesenet, skolevesenet og alle andre uvesen er kun skalkeskjul for dette ene, store, overordnede prosjekt, som er det diametralt motsatte av vår apostels prosjekt og hva våre forfedre fikk til her i grenda og enga, hvor det nå har blitt ulevelig for enhver som ikke underkaster seg våre herskeres store prosjekt. Hvor pumpehuset ved Grythengen er et symbol for scientismens endelige seier over bedehusgrenda på Toten. Men brønnhuset i Holmstadengen står fremdeles!
Videre har jeg kommet til at jeg ikke vil kalle foto-pamfletten min "Fotogratiets kraft", men simpelthen "Fragmenter", da fragmenter er alt vi har tilbake, hvor menneskene har blitt til universelle, abstrakte fragmenter.
Adam Karnacz elsker sitt landskap like høyt som Mjøslandets tårefotograf. Men vårt landskap har blitt fragmentert og brutalisert, det har gått fra å være et kultur-landskap til å bli et brutal-landskap, hvor denne eldgamle husmannsenga mi har gått fra å være ei himmel-eng, til å ende opp som ei brutal-eng.
Alt fordi vi har erstattet Gud med mennesket og tradisjonene med scientisme.
Dette, det store, moderne, liberale prosjekt, som er så verdifullt og viktig for det moderne, frigjorte mennesket, at det med glede gir alle sine skattepenger til dette ene, store prosjekt, administrert av våre edle og heltemodige kommunalsjefer, hvor de flittig arbeider dag og natt for å erstatte Gud med mennesket og tradisjonene med scientisme.
Hvor de selv er yppersteprester!
Alt fordi vi har erstattet Gud med mennesket og tradisjonene med scientisme.
Dette, det store, moderne, liberale prosjekt, som er så verdifullt og viktig for det moderne, frigjorte mennesket, at det med glede gir alle sine skattepenger til dette ene, store prosjekt, administrert av våre edle og heltemodige kommunalsjefer, hvor de flittig arbeider dag og natt for å erstatte Gud med mennesket og tradisjonene med scientisme.
Hvor de selv er yppersteprester!
 |
| -Wikimedia. |
Vern av landskap og kulturminner dreier seg derfor dypest sett ikke bare om rasjonelle og vitenskapelige begrunnelser, kanskje er ikke disse en gang viktigst. Det betyr ikke at det ikke er gode, faglige argumenter for både skjøtsel og vern, både biologiske og mentalhygieniske, men et underkommunisert kriterium er rett og slett at vi føler for det. Vakre landskap skaper glede, de stimulerer sansene på en måte som vi kaller estetisk, de beriker kort sagt livet. Om vi makter å bevare mest mulig av dette videre, så vil det på tilsvarende måte berike livet for dem som kommer etter oss. Selv om vi på mange områder endrer våre referanserammer både innen og spesielt mellom generasjoner, så finnes det allikevel noen objektive preferanser som står fast. Glede, sorg og kjærlighet vil være de samme så lenge vi er mennesker, og glede over visse naturkvaliteter og landskapsopplevelser bestandig vil være der. Noen landskap er faktisk å fortrekke framfor andre, rett og slett fordi de oppleves som vakre og gir livskvalitet og glede. Dette argumentet er like legitimt som at et vakkert maleri, vakker musikk eller en gripende roman har verdi i seg selv, fordi det gjør livet rikere – om det er aldri så irrasjonelt. - Dag O. Hessen
 |
| -Wikimedia. |
 |
| Lærstøvler med trenagler i. -Wikimedia. |
Den er laget med noenlunde lik filosofi som gode lærstøvler fra fordums tider, de skal kort og godt vare, tåle, utholde - og helst bli bedre og bedre for eieren.- Harvest anbefaler lærstøvler for et helt liv
 |
| Våronna går litt i rykk og napp, men i dag ser det ut til å bli et skikkelig rykk. -Flickr. |
Mads Peter Iversen er kjent for sitt episke landskaps-foto, og har tidligere uttalt at han ikke fotograferer i Danmark, men nå ser han ut til å ha omfavnet det lokale, nærmere bestemt i en radius på 20 km fra hjemme.
Vårt ønske er å finne et sted vi kan trekke oss tilbake med tåre-fotografiet, hvor vi kan få leve i fred for moderniteten, hvorfra vi gjør utflukter ut i et landskap som forsvinner.
Helst et sted hvor det er plass til stabburet, slik at vi kan drifte stabburs-galleriet. Annet å gjøre enn å fotografere finnes det ikke lenger noen mening i, da kulturlandskapet er borte, fordi uten kultur eksisterer ikke landskapet. Hvor landskapet fylles av progressiv liberalisme, med en ekstrem soneinndeling og forvrengte former.
Det ser ut til at løpet er kjørt for vårt fedreland, ikke noe sted finnes tilbake mennesker med tenkningens evne, aller minst blant elitene.
For å holde seg mentalt frisk må man forstå hva som skjer, og da kommer man ikke utenom James Kalb, han bør leses hver dag. Mannen er ikke sann, han ser ut til å kunne alt om alt, til og med humanøkologien kjenner han til bunns, med god forståelse av ut- og inn-gruppe-mekanismer. Han har full oversikt over filosofien, over alle politiske tenkere helt fra Moses, han kjenner til alle kirkefedrene, hele kirkens historie, er utdannet innen matematikk, filosofi og jus, og er vår mann, oss deplorables mann, med et vilt hat til hele den liberale, politiske og økonomiske elite, som han selv er en del av. Det er ikke til å tro!
Man blir ikke reint lite stolt av å være deplorabel med en slik gallionsfigur!
 |
| Det ble noen små skrubbsår men ellers gikk det bra med sjåføren, verre ser det ut til å være med passasjeren, som synes å være i dypt sjokk. -Flickr. |
