Verandaen - limet i tunet

Norge var en tunnasjon, de norske klyngetunene var lik små økolandsbyer, vi var et folk som dyrket tunfellesskapet sammen med jorden. En bedre realisering av en økososial livsstil enn klyngetunet kan knapt tenkes, hvor tradisjon ble videreført mellom generasjonene som en del av hverdagslivet. Hadde vi fortsatt på denne vegen ville vi virkelig hatt grunn til å feire vår nasjonaldag!

Publisert hos Kulturverk fredag 13. oktober 2017.

Lommetunet

Dessverre kom bruddet med jordreformen av 1859, hvor det var ideologien til de amerikanske nybyggerne som skulle realiseres. Fra nå av var det ikke fellesskapet som stod i sentrum, men individet og den private eiendomsretten. John Locke utformet sin filosofi for adelen, men settlerne omformet den til å gjelde deres sak. Slik kunne de kunne tilrane seg de opprinnelige amerikanernes land med god samvittighet og loven i hånd.

Med dette ble ikke kun de nordamerikanske indianerstammenes kultur utradert, også vår egen kultur ble rammet. Her ble klyngetunene sett på som noe mindreverdig og etter hvert gikk de i glemmeboka. Kan vi finne tilbake til tunfellesskapet? Etter å ha studert Ross Chapins arbeider, ikke minst den store lommenabolagsboka, tror jeg svaret er ja. For å dyrke fram tunfellesskapet har Chapin utviklet små lommetun, ideelle for gode inngruppe-relasjoner, som han har gitt navnet lommenabolag. Disse bygges opp av et sett design-nøkler, som kan ses på som en oppskrift for suksess.

For nøkkelen om tunverandaen har han utarbeidet et eget undersett av design-nøkler. Ross Chapin sier det så sterkt som at nest etter det delte lommetunet i sentrum, er den gode verandaen i front det viktigste designelementet i et lommenabolag:

«Og så er det den tidløse verandaen, en unik plass som tilhører husholdningen samtidig som den er åpen for forbipasserende. Dens magi kommer fra det faktum at den delvis er interiør, delvis eksteriør. Den er både privat og offentlig. 

Nest etter det delte tunet, er en god veranda det mest avgjørende elementet i et tunfellesskap. Den er mediet for forbindelser mellom naboer. Når du kommer hjem fra en lang dag på jobb, kan du bli invitert av en nabo på sin veranda for å delta i en budbil-pizza. Den er også en buffer mellom deg og dine naboer, med akkurat den rette mengden omramming til å signalisere at jeg ikke ønsker å bli forstyrret.»

Tunverandaer.

Slik blir verandaen bindemiddelet mellom det private og fellesskapet. Hvor du kan trekke deg tilbake med ei god bok, eller dele ei flaske vin på varme sommerkvelder. Verandaen vil også skjerme for innsyn i huset, samt dempe lysforurensning fra TV og andre lyskilder mot allmenningen. Foran verandaen er det gjerne en liten forhage, hvor man kan vise fram sine hagepreferanser og styrke følelsen av individualitet i fellesskapet.

En veranda er ikke et påheng, men et overgangsområde eller en membran, og har rollen som «Thick Boundary», en av de 15 egenskapene for helhetlig design. Å bygge en god veranda er både en kunst og en vitenskap, slik at den kan fullbyrde sin rolle som limet i tunet. Dårlige verandaer kan være like skadelig for tunfellesskapet som dårlig lim i ei benkeplate, hvor man kan risikere at samholdet går opp i limingen.

Design-nøkler for tunverandaen

Av Ross Chapin. Oversatt av Øyvind Holmstad.

Original artikkel: The Good Porch

Omtenksom plassering, dimensjonering og design vil sikre at en veranda kan nytes i mange år. Her er noen retningslinjer:

Riktig plassering er første skritt. En frontveranda er et sted for overgang, så gjør den til en del av hovedinngangen, koblet til forhagen og med fullt utsyn til gaten eller felles gangvei.

Gjør det stort nok. Velkomster og avskjeder krever en plass på omlag 1,5 meter. 180 cm. er minimumsbredde for spisebord og stoler, eller et sett veranda-gyngestoler. Jeg foretrekker omkring 3 meters dybde og 4 meter i lengden. Ved denne størrelsen blir verandaen ei stue, en forlengelse av innvendig boareal.

Ikke kutt gjennom midten. Arranger ikke et gangfelt rett gjennom midten av samlingsplassen; plasser passasje til inngangsdøren til siden i stedet. Hvis verandaen er lang nok, kan døren være sentrert mellom to samlingsplasser.

Hold verandaen åpen. Det er fristende å lukke en veranda med vinduer. Husk at verandaen bidrar til liv i det offentlige rom, og lukker man den endres balansen. Tenk sesongvise rullegardiner eller fullt flyttbare stormvinduer for å gi ekstra beskyttelse når det trengs.

Definer kantene. Et rekkverk definerer en kritisk sosial grense mellom offentlige og private sfærer. Ikke utelat den! Jeg liker rekkverk på 70-90 cm. høyde, de gir den rette balansen av åpent og lukket for en veranda mot et fellestun. Dette er også en god høyde for å "vagle" seg på rekkverket eller plassere en tekopp der (forutsatt at det er bredt nok). En merknad om høyde: en veranda som ligger nært et travelt offentlig fortau trenger en forhøyning, med et høyere rekkverk for en sterkere avgrensning. For å finne den beste høyden til rekkverket, sett først opp en enkel prototype.

Bygg blomsterkasser. Hva kan være mer fantastisk enn opphøyde blomster? De er lyse og hyggelige, alltid i endring, og de lokker oss med sin duft. Utover sin glede, legger blomsterkasser en myk kant til overgangen mellom personlig og offentlig rom, og gir liv til det delte tunet eller gata.

Ressurser:

• "Pocket Neighborhoods" - hjemmeside
• Ross Chapin Architects
• Pocket Neighborhoods: Building Blocks for Resilient Communities. Pamflett av Ross Chapin som beskriver kjernekonseptene i et lommenabolag. Skriv ut og del!
• Pocket Neighborhoods: Creating Small Scale Community in a Large Scale World. Boka alle tunelskere må lese!
• Relationships and the social brain: Integrating psychological and evolutionary perspectives

"Agreed that details can increase the price of a house. We’ve been working on simpler, more readily buildable designs for lower-priced options (coming soon). But we don’t agree that a “well designed” house necessarily leads to higher cost. What is the cost of good proportion? Or having house plans that ‘nest’ together to ensure privacy between them? Or having a well-placed, room-sized porch?" - Ross Chapin

Relatert:

• Design-nøkler for lommenabolaget
• Lommedemokratiet
• Småhusliv trives i fellesskap
• Tre lommelandsbyer på Østlandet?
• A Lost Opportunity for Skreia
• Conover Commons Cottages (Kvale Hytte Cottage)
• Summer Cottage Porches
• America Rediscovers Its Love of the Front Porch

Hos debatt1.

Episode 47 - CNU25.Seattle: Pocket Neighborhoods Tour from Active Towns Initiative on Vimeo.

************

Relatert

Bring Back the Front Porch

Charles Eisenstein on Growing "the Bright Side of the Force"

Charles Eisenstein, the author of Sacred Economics, gave this inspiring talk to Occupy Wall Street, which is actually about growing “the bright side of the force”. This Star Wars inspired theme I couple with “the handicap principle“, which has a “bright” and a “dark” side; the selfish and the cooperative. Animals generally use just one of these forces in gathering acceptance and status, while humans are capable to use both or choose one. Or they don’t actually choose, they use the part of the force which is easiest to achieve within the current design of our societies. Unfortunately we have chosen to grow “the dark side of the force”, today growing these evil powers mainly through the ideologies of modernism and capitalism. As a result, community is almost gone.

To maintain eternal growth we need to turn more and more natural and human resources into products and services, rather than gifts. Ideally a mother making a meal of love to her children should have been turned into a transaction rather than a gift, to keep GNP growing. Sadly we are almost there, at the point where no more services can be transformed from community to money. We are at the end of growth. The sign is that community is gone — community has been torn to peaces by the beast of eternal growth.

Bonds between people cannot be created the same way within a transaction economy as it did in the gift economy. The gift economy is the tribal economy, growing the bright side of the force to its fulfillment, where invisible bonds are created between people through gifts, not services. How low have we as humanity gone in isolating things? The context, not the thing, is the key.

A debt based economy functions under the principle of competition, growing the evil side of “the handicap principle“. It cannot work another way. Watch the video above and you’ll hopefully be convinced. The ideology of economists tells us this is the only way to create prosperity. But the truth is that they have no idea how strong the bright side of the force is, the research gathered within the fields of psychology and human behavior ecology has proven this. We can beat the dark side using the massive amount of knowledge accrued on how to apply “the handicap principle” for creating a new gift economy!

See the video and get inspired! And then continue on to read Charles Eisenstein’s book — it’s posted for free on the internet here: Sacred Economics: Money, Gift, and Society in the Age of Transition.

They tell you we are dreamers. The true dreamers are those who think things can go on indefinitely the way they are. We are not dreamers. We are awakening from a dream which is turning into a nightmare. We are not destroying anything. We are only witnessing how the system is destroying itself. We all know the classic scenes from cartoons. The cat reaches a precipice. But it goes on walking. Ignoring the fact that there is nothing beneath. Only when it looks down and notices it, it falls down. This is what we are doing here. We are telling the guys there on Wall Street – Hey, look down! - Slavoj Žižek

This article is published at The Permaculture Research Institute of Australia on November 16, 2011. Posted at Energy Bulletin, USA, on November 18, 2011.