Skip to main content

Good bye, Gjøvik!

  • Why didn't you want to understand me?
  • Why didn't you want to love my family?
  • Why didn't you want to see my beautiful daughter grow up?
My wife wanted to fill our garden with flowers, and she made a good start. In the Gjøvik song the town is told to be a place of flowers. So why didn't this town make a fertile ground for her?

Another of my wife's makings

One of my images of Gjøvik on Wikipedia. Before me the town of Gjøvik was really badly introduced on Wikipedia, the article of Gjøvik was a shame compared to the ones of her siblings around Lake Mjøsa, the towns of Hamar and Lillehammer. I'm sure my gallery of Gjøvik and the improvements made from my gallery has meant a lot for marketing and goodwill of the town. So that we have to leave is a shame!

Two times before we were forced to leave our home here in Gjøvik, because of cigarette smoke. This time we have to leave because of anti-biophilia and a missing commons. It's told that all good things are 3, but for us the third time was the worst. So now I give up the town of Gjøvik, as we seems to be like cursed here.

My vision was to make Gjøvik a center for Pocket Neighborhoods in Norway! I was even once contacted by Mr. Ross Chapin himself, the "primus motor" of the pocket neighborhood - movement of the USA, as he had found interest of this blog.

I really cannot understand how anybody can hate and disgust something as beautiful as pocket neighborhoods!?!

Why do Norwegians hate pocket neighborhoods?

Why do Norwegians embrace Suburban Hell? Here a Suburban Hell from Gjøvik.

It's like Norwegians are unable to connect quality of life with anything else than what the fabulous urban writer Nathan Lewis has named Suburban Hell. We only import the worst of american culture, like Suburban Hell. Pocket neighborhoods are now popping up all over the USA, while in Norway we continue like madmen with building a Suburban Hell of our whole country! Suburban Hell can only be compared with junk-food, another crappy idea from the USA.

Good bye, Gjøvik! You failed us for the third time. We have to leave you behind now. I'm sorry. I'm really sorry!

The only thing we can do now is to keep the vision of Christopher Alexander burning in our souls:

A New Kind of World

This is the world I want to create for my daughters, and all children on Earth.



Related reading:

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?