Skip to main content

Frodig i Gamla stan (Biophilia and Healing Environments)

Tenk å bo her, midt i Gamla stan med en egen liten park i bakgården. Uten en bil i gatene. Hadde det ikke vært fordi modernistisk liberalisme har gjort menneskelig sivilisasjon dummere enn en hvilken som helst gjærkultur, kunne vi alle levd slik.

Nå er det kun de som er villige til å bla opp fra 10 millioner SEK, som kan nyte denne formen for biofil luksus.

I dag angrer jeg meg bittert fordi jeg ikke slo til og kjøpte leilighet ved vårt forrige besøk i Gamla stan, den gang svenskekrona var nede på 80-tallet.

Gamla stan, Skandinavias eneste Village Town!

-Flickr.

Biophilia and Healing Environments

Biophilia and Healing Environments, a 10-part series in Metropolis. Available together as a booklet both on paper, and online, published by Terrapin Bright Green LLC, New York.

Anbefalt lesning for alle som bryr seg om våre byer og tettsteder. Av min gode venn og støttespiller Nikos A. Salingaros.

Our biology should dictate the design of the physical settings we inhabit. As human beings, we need to connect with living structures in our environment. Designers thus face the task of better incorporating healing strategies into their work, using factors that contribute to the biophilic effect. 17th, 18th, 19th, and some 20th century architecture show the healing traits of biophilia. After that, architects ignored complex human responses to the built environment in their enthusiasm for the supposed mechanical efficiencies of the industrial approach to placemaking. Design that uses biophilia considers the inclusive, “bottom-up” processes needed to sustain our health. When ornament is coherent with the rest of a structure, it helps connect people to their environment, and creates a positive, healing atmosphere. Biophilia shows how our evolutionary heritage makes us experience buildings viscerally, and not as intellectualized abstractions. This thinking juxtaposes the focus on innovative form for its own sake with biophilic design.

Relatert


Schizofreni er mer utbredt blant folk som har vokst opp uten grønne omgivelser
Vi kan se at de som har minst adgang til grønne arealer innen et område på 210 x 210 meter fra der de bor – altså ganske tett på – har størst risiko for schizofreni, sier Kristine Engemann, postdoktor ved Institut for Bioscience.
I rotete hager trives dyrene best
Vi burde legge mer til rette for dyrene i byene våre, mener forskere. De gir råd om hvordan vi kan ta vare på rev, piggsvin, humler og flaggermus som lever side om side med oss.

Comments

Popular posts from this blog

Sommerhilsen fra Terje Bongard

Noen tanker:

Nesten halvparten under 30 år kommer ikke til å stemme i høst. Individet i storsamfunnet er fremmedgjort: Følelsen av å ha innflytelse er liten, avstanden opp kjennes utenfor følelsesregisteret. Avisene i dag fokuserer på at om man ikke stemmer, så har man ingen innflytelse. Spørsmålet er bare om forskjellen ville bli så stor om vi smurte 50 % mer stemmer ut over dagens partilandskap. Blir framtiden mer bærekraftig av det? Blir følelsen av innflytelse større?


Det påligger folk med kunnskaper et svært ansvar nå. Framtidas livsnødvendigheter, omsetningen i de store systemene som gjenskaper og omsetter luft, vann, jord, klima og næring, selve livsveven er i ferd med å knekkes. Ikke bare mat og klær, også helse og livskvalitet, trygghet, konflikter mellom individer, regioner og land ligger i potten. Biomangfold er en sikkerhet vi trenger for å holde sykdommer i sjakk, matproduksjon oppe og livskvalitet levende. Du ser tegna rundt deg hele tiden. Det er en håndfull arter som …

Village Towns

Vandana Shiva from Sustainable Cities™ on Vimeo.

Vandana Shiva, an internationally recognized Indian activist and philosopher, explains that planning for the human being rather than the automobile can liberate space and create community within a city. In her opinion, a sustainable city should operate as a self-reliant and self-sufficient cluster of villages.

Naturmaterialen åldras på ett sätt så att de får en ny och kanske till och med ökad skönhet

Syntetiska material kan till exempel omedelbart verka snygga och praktiska. Teflon, goretex och de många nya nanoimpregneringsämnena är kända för deras otroliga förmåga att avvisa vatten, fett och smuts, men den avvisande kvaliteten verkar också gälla mer generellt för de syntetiska materialens estetiska verkan. Det finns ofta en endimensionalitet i materialen, som gör dem starkt monotona i större mängder. Syntetiska material åldras dessutom i allmänhet med mycket lite behag. Från det ögonblick de börjar mista sin industriella glans kommer de snabbt att likna avfall. Detta är helt motsatt hos naturmaterialen som ofta åldras på ett sätt så att de får en ny och kanske till och med ökad skönhet. Det är som om de rymmer en stor mängd upplagrad erfarenhet, som om detaljrikedomen först på allvar avslöjas i förfallsprocessen. Skönhetens Befrielse av Morten Skriver, s. 166