Skip to main content

Frodig i Gamla stan (Biophilia and Healing Environments)

Tenk å bo her, midt i Gamla stan med en egen liten park i bakgården. Uten en bil i gatene.

Nå er det kun de som er villige til å bla opp fra 10 millioner SEK, som kan nyte denne formen for biofil luksus.

I dag angrer jeg meg bittert fordi jeg ikke slo til og kjøpte leilighet ved vårt forrige besøk i Gamla stan, den gang svenskekrona var nede på 80-tallet.

Gamla stan, Skandinavias eneste Village Town!

-Flickr.

Biophilia and Healing Environments

Biophilia and Healing Environments, a 10-part series in Metropolis. Available together as a booklet both on paper, and online, published by Terrapin Bright Green LLC, New York.

Anbefalt lesning for alle som bryr seg om våre byer og tettsteder. Av min gode venn og støttespiller Nikos A. Salingaros.

Our biology should dictate the design of the physical settings we inhabit. As human beings, we need to connect with living structures in our environment. Designers thus face the task of better incorporating healing strategies into their work, using factors that contribute to the biophilic effect. 17th, 18th, 19th, and some 20th century architecture show the healing traits of biophilia. After that, architects ignored complex human responses to the built environment in their enthusiasm for the supposed mechanical efficiencies of the industrial approach to placemaking. Design that uses biophilia considers the inclusive, “bottom-up” processes needed to sustain our health. When ornament is coherent with the rest of a structure, it helps connect people to their environment, and creates a positive, healing atmosphere. Biophilia shows how our evolutionary heritage makes us experience buildings viscerally, and not as intellectualized abstractions. This thinking juxtaposes the focus on innovative form for its own sake with biophilic design.

Relatert


Schizofreni er mer utbredt blant folk som har vokst opp uten grønne omgivelser
Vi kan se at de som har minst adgang til grønne arealer innen et område på 210 x 210 meter fra der de bor – altså ganske tett på – har størst risiko for schizofreni, sier Kristine Engemann, postdoktor ved Institut for Bioscience.
I rotete hager trives dyrene best
Vi burde legge mer til rette for dyrene i byene våre, mener forskere. De gir råd om hvordan vi kan ta vare på rev, piggsvin, humler og flaggermus som lever side om side med oss.

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Den djupe grenda

Underleg er det å vera i fedregrenda, og frykte at den djupe grenda bakom skal ta det siste andedraget. Då har vi berre att den grunne grenda, som er ein illusjon frå Amerika.
I den grunne grenda har plassmålaren vorte ein kulissemålar, for kulisseplassar, lik fototapet med sponplatar bakom.
I den djupe grenda syng ein songane åt fedrane sine. Ein vyrder og aktar dei gamle plassane, lik levande historiemåleri i landskapet. Måla med kraftfulle penslar, av autonomi, krinslaup og retrovasjon.
I den grunne grenda har dei gamle plassane vorte villaparkar. Ein dyrkar ikkje permakultur, men får alle behov dekte utanifrå, gjennom røyr, kablar, bilar og pumpehus.
I den djupe grenda rår stilla, og elden bakom, frå dei som gjekk føre, brenn sterk og klår. Viss denne elden sloknar, rår berre den grunne grenda, og då kjem kulden snikande.