Saturday, November 29, 2025

Nyromantikeren Harald Sohlbergs bursdag

View from the place where Harald Sohlberg painted "Vinternatt i Rondane", Norway's National Painting. By the Atnasjoen Lake and Rondane Mountains. August 2024. Stock-bilde | Adobe Stock

Øyvind Holmstad - Norway I

I dag er det Harald Sohlbergs bursdag, nyromantikeren som malte nasjonalmaleriet vårt, "Vinternatt i Rondane".


Fotografiet er fra Sohlbergplassen, hvor jeg tok turen om Rondane, da jeg skulle hente jentene etter ungdomsleir ved Livoll på Gålå. Jeg forsøkte på samme tur å bestige Høgronden, da det fra Straumbu stod at dette var en fem timers vandringstur, hvor jeg trodde dette var frem og tilbake, men så var det kun en veg. Det var nok ikke langt igjen til toppen da jeg snudde, men i mørke, skodde og regn tok jeg til slutt til vettet, selv om dette kjentes som en stor skam. Det var så vidt jeg fant fram igjen til bilen i striregnet ved midnatt, i det svake lyset fra mobilen.

Nyromantikerne hadde sitt utgangspunkt i naturalismen, hvor man i motsetning til for nasjonalromantikerne, vektla enkle, hverdagslige motiv og landskap, uten nasjonalromantikernes drama og sterke kontraster. De første nyromantikerne, som Jacob Gløersen, var reine naturalister, mens de seinere nyromantikerne, som Harald Sohlberg og Thorvald Erichsen, lente seg mer mot impresjonismen. Thorvald Erichsen var svært inspirert av Pierre Bonnard, som regnet seg selv som Frankrikes siste impresjonist, men med en langt kraftigere fargepalett, enn de tidligere impresjonistene.

Nyromantikerne hadde to kraftsentra, Lysaker-kretsen og Lillehammer-malerne. Jacob Gløersen tilhørte lysakerkretsen, mens Thorvald Erichsen var del av lillehammermalerne.

Et kjennetegn ved nyromantikerne var at de var opptatt av storheten i det enkle, som det å la seg fylle av evighetslengsel under stjernehimmelen på Stabburstunet i mørke vinternetter.

Her på Toten har jeg hatt Jacob Gløersen, Østlandets store vintermaler, som inspirasjon for mitt fotografi. Han var meget glad i å male bjørkene etter Randsfjorden i rimfrost, og la seg gjerne til ved Bjoneroa om forvinteren. Men bjørkene etter Mjøsa ikledd rimfrosten, er nok ikke noe dårligere.

Allikevel går det mot slutten for Toten nå, fordi selv om hele min lokale kulturarv er utradert, tenkte jeg det fikk gå, så lenge jeg kunne gå tur til Tjuvåskampen, for å nyte den vindturbinfrie utsikta over Einafjorden og mot fjellene i vest.

Dessverre ble siste tur til Tjuvåskampen torsdag 19. sep. 2024, da minsta hadde vært på skoletur her dagen før, hvor hun kunne fortelle at hun hadde sett 20 vindturbiner. Selv telte jeg til 22 turbiner, men har seinere fått vite at det er 23 turbiner, og at disse står over Songkjølen ved Odalen. Disse kom da opp sommeren 2024, mens vi ferierte etter Sognefjorden, hvor bestemor kommer fra.

Så nå finnes det dessverre ikke lenger noen grunn til å leve på Toten, uten en levende kulturarv, og uten å kunne gå tur til Tjuvåskampen, i hjertet av Totenåsen.

I løpet av sommeren 2025 har jeg derfor bestemt meg for å satse på Lom, som jeg har kommet til at er lillehammermalernes siste skanse, da jeg tror lillehammermalerne ville fortsatt videre til Lom i dag, av flere grunner.

I Lom ønsker jeg å vie meg til høstfjellet, i Thorvald Erichsens palett. I tillegg håper jeg å starte en galleri-kafe, med det velklingende navnet "Lillehammermalernes siste skanse", hvor jeg selger mine fotografier, mens minsta, som er svært talentfull, selger malerier av mine fotografier. Kona får bake og servere gjestene, mens storesøster, som har blitt meget glad i friluftsliv, får være friluftslivs-guide i den fantastiske naturen omkring Lom.

Men nå frykter jeg at disse drømmene også går fløyten, da et evt. vindkraftverk over Øvre Årdal, vil ta knekken på landskapene innover Vestre Jotunheimen. Vindkraftverk i Fjellregionen vil vansire landskapene omkring Rondane, hvor vårt nasjonalmaleri er fra, og hvor Sohlberg var i sitt ess. Og vindkraft over Høyanger vil ta fra meg all glede ved å ta turen over Sognefjellet til Sognefjorden.

Jeg vil heller ikke holde ut hvis vi får vindkraft i gamle Oppland, og flytter da heller til Buskerud. Det beste ville vært hvis Oppland løsrev seg fra Hedmark og dannet et stort, nytt vindkraft-fritt fylke sammen med Buskerud, aller helst et nytt, vindkraftsfritt land, hvor ofre for vindkraften kunne søke tilflukt. Da fikk vi også tilgang til havet ved Drammen.

Men jeg er redd for at alt går galt nå, hvor både Lom, gamle Oppland og Buskerud faller for vindturbinenes invasjoner, hvor det ikke er annen råd enn å flykte til Ungarn, som klarte å slå tilbake invasjonene til både mongolene og ottomanerne. Og jammen har ungarerne klart å slå tilbake invasjonen til vindkrafts-mafiaen også, hvor de gav seg med vindkraft allerede i 2017!

Dessverre er det noe så forbasket flatt i Ungarn, slik at det vel er håpløst å leve videre som landskapsfotograf der. Derfor må jeg nok stålsette meg for at jeg må legge landskapsfotografiet på hylla, og investere i ei makrolinse, hvor jeg tilbringer siste del av livet krabbende omkring i gresset, på den Pannoniske slette.

Allikevel krysser jeg fingrene for Motvind, i håpet om at det fremdeles kan være mulig å avslutte livet i Lom, i Thorvald Erichsens palett.

Men la oss i dag først og fremst minnes vår store nasjonalmaler Harald Sohlberg!

"Harald Oskar Sohlberg (29 November 1869 Christiania [Oslo] – 19 June 1935) Oslo  was a Norwegian Neo-romantic painter.
~ TODAY'S BIRTHDAY ARTIST ~
Sohlberg attended the Royal School of Art and Design of Christiania. He later trained under the graphic artist and painter Johan Nordhagen. Sohlberg attended the art school of Kristian Zahrtmann. He also studied as a pupil of Erik Werenskiold, Eilif Peterssen and Harriet Backer.
He is particularly known for his depictions of the Rondane mountains and the town of Røros. Perhaps his most widely recognized paintings, in several variations, is Winter's Night in Rondane, presently featured at the National Gallery of Norway and one of these variations is posted here.
Vinternatt i Rondane
~ Winter Night in the Mountains
by Harald Sohlberg, 1914
Oil on canvas 
160,4 cm x 180 cm
Nasjonalmuseet Oslo Norway"

Vindkraftverk på Bukkåsen

Vi tok turen om Hervenknappen i høst, da vi hadde hørt nyss om at man kunne se vindturbinene over Engerfjellet derfra. Dette kunne man heldigvis ikke:-) Men kommer det turbiner over Bukkåsen, da er det over og ut for Hervenknappen også!

Øyvind Holmstad - Norway I

hikers in the forest Stock-bilde | Adobe Stock

Jeg signerer fordi jeg fikk helt sjokk i dag, da jeg fikk vite om denne underskriftskampanjen og vindkraftverket over Bukkåsen, som jeg ikke hadde hørt om. Da jeg sjekket på kartet, ser jeg at Bukkåsen ligger omtrent like langt fra Hovinsholmen i Mjøsa, som vindkreftverket over Engerfjellet. Var på Hovinsholmen i våres, og skal ikke dit igjen, med dette forferdelige kontrastpunktet i enden av Mjøsa. For meg som landskapsfotograf, er dette meget trist. Jeg ser at ingen åser er høyere enn Bukkåsen mellom Toten og Bukkåsen, slik at da vil dette vindkraftverket ha samme effekt som kontrastpunkt fra Toten, som vindkraftverket over Engerfjellet fra Hovinsholmen. I tillegg har vi trusselen om at vindkraftverkene over Odalen skal strekkes videre oppover mot Gjertrudkampen, hvor dette vil bli liggende rett over Mjøsa, og helt ødelegge mjøslandskapet både fra det utvalgte kulturlandskapet omkring Balke middelalderkirke, samt fra Ditlevines utsikt på amtmannsgården Stenberg. Min familie har allerede sluttet å gå tur til Tjuvåskampen i hjertet av Totenåsen, grunnet vindkraftverket over Songkjølen. Med vindkraft på Bukkåsen, kommer vi også til å slutte å gå tur til Hervenknappen nord på Totenåsen, som er den toppen i Innlandet, hvor man ser mest av Østlandet. Heldigvis har vi ingen vindkraftverk i gamle Oppland, men slik utviklingen er, synes jeg Oppland nå bør søke å slå seg sammen med Buskerud, heller enn Hedmark, for å danne et stort, nytt vindkraftverks-fritt fylke. Aller helst et vindkraftverks-fritt land, slik at ofre for vindkraften kan finne en frisone her. Med Drammen får vi da også tilgang til havet, slik at vi kan eksportere våre varer. Det beste er allikevel hvis dere skjerper dere i Hedmark, som nå helt klart ligger på den gale sida av Mjøsa!

Nummer på signaturlisten: 476
Publisert: 2025-11-27
Fornavn: Øyvind
Etternavn: Holmstad
Sted: Skreia
Land: Norway


Tenk det, nå har både Våler og Trysil sagt ja til konsekvensutredning. For noen julegaver til sine sambygdinger!

"Å ta stilling til vindkraftverk er nemlig et verdivalg. Sier kommunene ja til konsekvensutredning har man allerede tatt dette verdivalget. Da er spørsmålet man stiller i realiteten om prisen er god nok i forhold til hva det vil koste for folk og natur?" - John Fiskvik


"Vindturbinene over Songkjølen har rasert hele Totenåsen, da vi ikke lenger kan gå tur til Tjuvåskampen i hjertet av åsen, og da er Totenåsen verdiløs som rekreasjonsområde. Vindkraften tar nå de siste restene av norsk villmark. Dessuten trenger vi ikke mer kraft, vi trenger mindre kraft, slik at vi slutter å produsere så mye søppel. Det eneste vi bør satse på er å utnytte kompetansen fra oljeindustrien for geotermisk energi, med formål å frigjøre og tilbakeføre regulerte vassdrag." - PermaLiv

"Etter jul skal jeg forresten til å fotografere tjernene sørvest for Bjørnåsen med min nye a73, men kommer ikke til å gå opp på Bjørnåsen, grunnet økosorg, da herfra ser man både vindkraftverket over Engerfjellet og Songkjølen, 54 stykker til sammen. Bjørnåsen var den siste turen med far og bestefar, før han mistet helsa. Det var også her dølagampen Rauen ble syk og døde under tømmerkjøring vinteren 1940 til 1941, en hest min bestefar hadde arvet etter oldefar. Han kjørte den hjem med slede til Toten, en hendelse som gikk dypt innpå ham. Her er tykt av historie og minner, våre forfedres landskap. Nå tvinges vi til å gå nede i dalene, som Svartdalen, som, hvis man går opp på Høgbrenna, leder som en ledelinje rett mot vindkraftverkene over Odalen. Hvilket flott motiv dette kunne vært, så leder fantastiske Svartdalen inn mot denne skrekkens tanngard!" - PermaLiv


"Avslutter med sitat fra et sannhetsvitne som med rene ord beskriver hvordan det er å være nabo med et vindkraftverk: «Det er et helvete!» (sitat Helge Bogsveen, Rysjølia)." - Solveig Aunsmo

En god beskrivelse av hvordan det er å være "kulturbærer" i Grythengen også, med en utradert kultur- og landskapsarv, til fordel for et suburbant ødeland.

Allikevel en god nyhet i dag, det ser ut til at jeg får tilbake pengene etter nettsvindelen fra Hong-Kong med falsk XXL, så gjør jeg det, kjøper jeg en skikkelig tarp i julegave til jentene. Denne blir fin å ha over teltet vårt i Lom til sommeren, og kanskje rekker vi en tur nedover Numedal også, for å se på stavkirkene der, samt se om det ellers kan være levelig, i tilfelle vindkrafts-mafiaen også skulle gjøre kål på Lom.

Det beste ville dog være hvis Oppland løsrev seg fra Innlandet og istedenfor slo seg sammen med Buskerud, i et nytt, vindturbinfritt land!


Her kom det en megetsigende video av Neil Oliver inn mot julehøytiden, hvor han også kommer inn på disse sjelssønderrivende vindturbinene.

"The Dark Side of the Force" har overtatt menneskenes hjerter, hvor taperstrategiene i handikapprinsippet dominerer, innenfor hjerneevolusjonens femte lag.

Hva som opprettholdt samfunnet vårt, var "The Bright Side of the Force", kjennetegnet av vinnerstrategier innenfor hjerneevolusjonens fjerde lag, med den tjenende Kristus, som ideal.

Dette er da positiv frihet, mens med de franske opplysningstidsfilosofene og den påfølgende revolusjonen, fikk vi negativ frihet, basert på kardemommeloven.

Heldigvis har jeg fått omkranset hele Stabburstunet med trær nå, selv om disse nok vokser til langt saktere, enn det mørket som nå reiser seg over vårt land.

Her blir det mer å gjøre:




"Har dere sett hva de spesielt spør etter innspill på? Pkt 4, «Innspill til områder som egner seg for sol- og eller vindkraft utover de som er identifisert.» Vi kommer til å bli helt bombarderte med nye planer fremover… 🤮🤬" - Anne Sophie Marthinsen Fløgum

"Tusen takk! Ja, de bruker å plukke fram igjen gamle saker med jevne mellomrom. Jeg har lyst til å trekke meg tilbake i Lom, men får man ikke stoppet dette kan det gå galt der også, dessuten er det vel ikke helt avklart enda med vindkraftverket over Øvre Årdal, som vil ødelegge vestre Jotunheimen. Lever enda på at Oppland er vindturbin-fritt, og ønsker at Oppland løsriver seg fra Hedmark, og danner et stort, nytt vindkraftverks-fritt fylke sammen med Buskerud. Kommer det turbiner i gamle Oppland, flytter jeg uansett til Buskerud, og kommer svineriet dit også, flytter jeg til Island eller Ungarn. Ungarn gav seg med vindkraft i 2017. Bare synd det er så forbannet flatt der! Men jeg får skaffe meg makrolinse, så bytter jeg ut landskapsfotografiet med makrofotografiet, hvor jeg tilbringer siste del av livet krabbende rundt i gresset på den Pannoniske slette!" - PermaLiv

Pføy for et helvete Norge har blitt, hvor meritokratene i fylkeskommunen liksom bare later som om Motvind ikke eksisterer. Jeg får uansett forsøke å få sendt inn et par setninger innen fristen, hvor jeg konsentrerer meg om temaer som ikke er utredet, eller da MEDOSS, forskningsprosjektet til Terje Bongard.

Nja, nå er MEDOSS borte også, alt bra blir visst borte. Uansett er det sikkert at eneste løsning er å produsere holdbart, hvilket ikke er mulig under kapitalisme. Kina åpner vel et par kullkraftverk i uka, hvor vi grunnet det såkalte grønne skiftet har falt så langt etter USA og Kina, at vi samme hva vi gjør ikke klarer å konkurrere med dem lenger. Slik at vi får finne på noe annet, istedenfor bare å bli rundjult av disse to gigantene, hvor da dette selvsagt er lommedemokratiet til kaptein Bongard👌

"For punkt 4, "Innspill til områder som egner seg for sol- og eller vindkraft utover de som er identifisert.", vil jeg foreslå "historiens skraphaug", som det eneste egnede stedet for nye sol- og vindkraftverk. Pussig at de ikke har klart å identifisere dette velegnede stedet, alle disse meritokratene, med sine meritter. Eller var det mareritter?" - PermaLiv

Wednesday, November 26, 2025

Lom - lillehammermalernes siste skanse

Siste fotografi fra Vindflosætra, før jeg måtte løpe tilbake til bilen for å kjøre storesøster til friluftslivskveld på Balkeåsen, da jeg satser på at hun kan bli friluftslivs-guide i Lom.

Jeg elsker barfrost-perioden, og skulle gjerne vært på åsen i dag også, men nå må vinterveden fram, før det blir for mye snø.

Håper å komme i gang igjen etter jul, med ny a7III. Dette fotografiet er tatt med min lille Fujifilm X-T200 med 27 mm pannekakelinse, et fantastisk bra kamera, som jeg fikk for kun 7000 kr. inkl. kit-linse.

The farmhouse of the abandoned Vindflosetra summer farm of the Totenåsen Hills, Norway, November 2025. Stock-bilde | Adobe Stock

Her var det flott ja, forskrekkelig å få en slik tanngard oppe på den åsen der! Skulle ønsket det var like fredelig i kværnenga vår, men vi er liksom sluttpunktet for 150 år med idioti her, så nå som vi har feiret 150-års jubileet vårt, tatt ned historien vår og fotografert ned åsen vår, har vi gjort nok. Jeg orker jo ikke å gå ut i enga vår engang, tar bare bilen utpå åsen sammen med kameraet, og koser meg med å redigere fotografier på kveldene. Minsta har blitt glad i å male, slik at håpet er at hun vil male fotografiene mine, når hun blir eldre. Det er lenge sida jeg var i Trysil, var der og sorterte ut friskkvist furu for laminatfabrikken vår. Denne ble jeg kastet ut av i 2017, hvor jeg skaffet meg et kamera i 2018, og siden har jeg bare fotografert. Har pådratt meg en plagsom industriastma etter 30-40 år med trestøv, så godt jeg ikke er dyrefotograf, da jeg skremmer alle dyr og fugler på min veg med hostingen og harkingen. Får bare tro ikke alle dyrefotografene i Lom jager meg ned hit igjen, fordi jeg skremmer vekk moskusene deres? Uansett er jeg fryktelig glad i nyromantikerne, som lillehammermalerne var en del av, Norge var så ufattelig vakkert på denne tiden. Heldigvis var de ufattelig produktive også, slik at vi kan "glede" oss over våre tapte landskap. Drømmen er å starte et galleri eller en gallerikafe i Lom, som jeg kaller for Lillehammermalernes siste skanse, hvor jeg stiller ut mine fotografier og minsta stiller ut malerier av mine fotografier, mens kona baker og serverer kundene. Eldstejenta satser jeg på at kan bli friluftslivsguide i Lom, da hun har blitt svært glad i friluftsliv.

"Fantastiske bilder du har tatt. Forstår godt ønske om å starte opp et annet sted. Jeg har nok oppfattet det til å være to anlegg i Trysil men det er Rasskiftet som strekker seg såpass at jeg oppfattet det som et annet anlegg ved Rysjøen. Dette vi vil få 450 unna oss i luftlinje ligger mellom Rysjølia Skjærberget og Sverige. På oversiden av Varåa. Dette stedet betyr ro og fred for meg. Det eneste stedet som gir meg akkurat den følelsen. Jeg er livredd for å miste det nå😔" - Anett Lien Johannesen

Jeg visste ikke at vindkraftverket i Trysil består av to deler, akkurat som i Odalen. Det er så mange Granåsen, er det Granåsen ved Vestre Flensjøen hvor det nye vindkraftverket er foreslått? Selv trodde jeg Odalen var langt unna Totenåsen, men det var det ikke gitt, i luftlinje. Kommer turbinene videre oppover til Gjertrudkampen, får vi dette innover hele kulturlandskapet på Toten, inklusive Balke middelalderkirke og Ditlevines utsikt på amtmannsgården Stenberg. Vi bor også på en gammel husmannsplass, tippoldefar kjøpte denne i 1875 for 200 spesidaler, for å bygge opp ny kværn her. Men nå er det ikke noe igjen av kværnenga vår lenger, vi tenkte å bli urbanister i Gjøvik, men ble jaget tilbake hit. Så vi fikk i alle fall med oss 150-års jubileet vårt. Tenkte å vie meg til fotografiet på Toten, men alt har blitt så trist her nå, at jeg nå satser på en reetablering i Lom. Jeg kaller Lom for lillehammermalernes siste skanse, da jeg tror lillehammermalerne ville fortsatt til Lom i dag. Vi hadde skogfinner her også, ved Høversjøen sør på Totenåsen var det masse skogfinner. Jeg prøver nå å fotografere ned hele Totenåsen, samt å samle historien vår, før vi tar flyttelasset til Lom. Men dette kan fort også bli ødelagt av vindkraft, ikke lenge sida Fred Olsen ville bygge i området, samt at det er også planer for fjellene over Øvre Årdal, som vel vil ødelegge gleden for Vestre Jotunheimen.

Nei til vindkraft i Trysil | Facebook

Vi får tro Lom holder stand, men det skal ikke forundre meg om det ikke nytter å forskanse seg i lillehammermalernes siste skanse heller. Det er pussig å ha ofret karriere, liv og helse, for familie, slekt og samfunn, samt å ha dokumentert snart hele Totenåsen og Mjøslandet, samt ikke minst å ha tatt ned hele historien vår, så blir man bare lagt for hat, utstøtt og samfunnsforlatt.

Gjøvik orker vi ikke å ha noe mer med å gjøre, etter å ha blitt massakrert i lommehullet vårt av universets ondeste covert-høne. Mener hun at hun har gjort slik en god gjerning ved å fordrive oss fra Nordbyen, med meg som Vestopplands fremste tunentusiast og urbanist, får hun bare overta hele nettverket vårt fra Trollhaugen barnehage, hun får fylle tomrommet i lille m sitt hjerte etter store T med sitt Falske Selv, og smile sitt falske smil til byens borgere, da jeg aldri kommer til å smile til noen på Gjøvik igjen.

Det samme kan sies om Øverskreien, hvor hennes flygende aper regjerer.

Hvor vi ble jaget fra lommehullet vårt, tilbake hit til grythølet vårt, som har gått helt fortapt etter 150 år med idioti.

Kun Lom, hvor vi vier oss til fjellene i Thorvald Erichsens palett, står tilbake. Vårt siste håp i vårt fortapte land!


Da har jeg fått begynt så vidt på vinterveden, det skal til litt i dette iskalde huset vårt, men ingen vits i å etterisolere, da vi selvsagt skal vekk herfra uansett.

Bjørn Andreas Bull-Hansen ønsker å flytte til Island, var det ikke for den nye flykteskatten til regjeringa på 40 prosent av dine verdier. Island kunne nok vært fint det, de har termisk energi, så ingen vindturbiner der.

Ikke for det, Norge kunne også dekket store deler av energibehovet sitt med termisk energi, tok vi i bruk kompetansen fra oljeindustrien. Men neida, de skal på død og liv vandalisere landskapene våre med ustabil vindkraft, samtidig som de har innført en like vanvittig flykteskatt, for å tvinge oss til å bli her i dette vindkrafts-marerittet og andre mareritter.

Men heidandre du så mange landskaps-fotografer det er på Island, de kommer inn fra hele verden, som sildestimer! På Totenåsen har jeg faktisk enda ikke kommet over en eneste landskapsfotograf, på de sju årene jeg har drevet på her.


Men på Lom vil jeg nok komme over en del landskapsfotografer, men noen invasjon, som på Island, er det neppe. Så da kan det bare være hyggelig.

Min nye a7III ligger på Kiwi nå, skal hente den i morgen, men tror ikke jeg kommer i gang igjen før over jul. Da vil jeg konsentrere meg om tjernene sør-vest for Bjørnåskampen, da jeg ser at det går skiløype dit både fra Svartungen og Gjødingseter i Hurdal.

Men opp på Bjørnåsen går jeg ikke igjen, da derfra har man fritt utsyn til både vindturbinene over Engerfjellet og Songkjølen, eller 54 stykker!

Så får vi se om de fortsetter videre oppover mot Gjertrudkampen, slik Hamar Arbeiderblad ønsker?



Dette var meget bra, hvor jeg skal forsøke å mer bevisst praktisere tre-skudds-regelen, når jeg drar i gang igjen med fadografiet nedenfor Bjørnåsen på nyåret. Fordi fadografi blir det, med den uendelige sorgen over tapet av Bjørnåsen, i likhet med Tjuvåskampen, til vindkrafts-mafiaen😭

Friday, November 21, 2025

Som Dearborn, så Fredrikstad

Jeg kjørte litt feil da jeg skulle til Vindflomyrene, og havnet ved Svartungen, hvor det derfor også ble et fotografi av Korpehaugen.

Øyvind Holmstad - Norway I

Ved Svartungen er det reine hyttehelvetet nå, men på sørsida eier heldigvis Mathiesen skogen, hvor han helst vil ha denne i fred for å bedrive jakt. Det ser ut til at han hater vindturbiner også, ellers ville nok Skrukkeliåsen vært pepret med turbiner nå.

Da jeg kom hjem så jeg at det ligger flere spennende topper og tjern sør for Svartungen, som man kan gå til fra Skrukkelia kapell, så vi får forsøke å få med oss disse også til sommeren.

Korpehaugen Hilltop by the Svartungen Lake of the Totenåsen Hills, Norway, November 2025. Stock-bilde | Adobe Stock


Det er nok ikke store forskjellen på Dearborn og Fredrikstad lenger, så det er meget forståelig at Bjørn Andreas Bull-Hansen ikke holder ut dette her, og ønsker å flytte til Island. Men så er det nå det da at myndighetene har selvsagt innført en flytteskatt på 40 prosent av alt du eier, hvis du ønsker å flykte fra marerittet deres. De kaller det flytteskatt, men den rette betegnelsen ville vært flykteskatt.

Vi tenkte å flykte til Frankrike, men det var en dårlig ide, hvor jeg sannelig ikke vet hvem som er verst, franskmenn eller muslimer?

På Toten er det uansett snart kun kurderne som er litt hyggelige, og de er vel muslimer de også. Men dette er da også taktikken deres, muslimer er superhyggelige til de kommer i flertall og får makta, hvor pipa da får en annen låt, hvor vi raskt blir dhimmier og må betale jizya.

Heller ikke har dhimmier lov til å restaurere kirkene og bedehusene sine, de som da ikke blir konvertert til moskeer.

I Europa i dag er det vel kun Polen, Ungarn og Island, som er levelige. Vi satser allikevel i første omgang på å forskanse oss i lillehammermalernes siste skanse, Lom. Kanskje holder de også stand? Etter de rapportene jeg får, finnes det en mulighet for dette.

Ellers bestilte jeg faktisk en ny a7III i dag, da denne kom på Black Week hos Scandinavian Photo, som er de siste som forhandler denne modellen. De kunne heldigvis sende meg faktura, slik at jeg slipper å reise innover, da jeg ikke handler på nettet lenger, etter å ha blitt nettsvindlet.

Den kom på 14.890 kr., så tipper jeg sparer 20.000 kr. mot a7V, som ser ut til å komme i desember. Disse pengene får jeg benytte til ny laptop når min nåværende Dell XPS 13" ryker. Uansett satser jeg på ny laptop til påskeferien, da det er litt upraktisk å ta med seg en laptop man ikke får lukket, da hengslet er ødelagt, på påskeleir på Livoll.

Men jammen fungerer min Fujifilm X-T200 med 27 mm pannekakelinse bra, jeg savner ikke min a7III det spor, og var jeg ungkar ville jeg fortsatt med denne komboen. Problemet er at den ikke har plass til to kort, slik at man kan kjøre familiebilder på et kort, og landskapsbilder på det andre kortet. Å måtte skille disse når man kommer hjem, er fryktelig frustrerende.


Jeg fatter ikke at noen kan få så mye oppmerksomhet på sosiale medier, som denne briljante asiaten, men jammen har han rett.

Verden har blitt meget uhyggelig, Eivind Salen redegjør godt for situasjonen:



Alliansen islam og venstreliberale har forenet krefter i forfølgelsen av vår kristne sivilisasjon i Europa, hvor vi nå vel kan si at Frankrike, Storbritannia og Tyskland er ulevelige for kristne, i likhet med for jøder.

Men det går samme vegen i Norge, Fredrikstad ser ut til å falle først. I tillegg har vi da at norske byer og bygdebyer er så stygge, at de i grunnen er ulevelige.

Hvor nå vår siste glede, naturen vår, går dukken for vindkraften.

Uansett er det helt merkelig at vi som hadde verdenshistoriens flotteste sivilisasjon, som kulminerte med den rokokko, nyromantiske seinpietismen i Øverskreien, med sentrum i Grythengen, nå faller tilbake til en middelaldersk ørkenreligion, hvor man guddommeliggjør primitiv tribalisme.

Så får vi bare tro det kan være mulig å forskanse seg i Lom midt i all denne galskapen, sammen med min nye a7III, hvor jeg håper lukkeren holder, til a7VI kommer med global lukker?

Thursday, November 20, 2025

WWW.LEVEVEG.MYPORTFOLIO.COM

Nyhusknappen fotografert fra Hervenknappen med mitt Fujifilm X-T200 med 27 mm pannekakelinse, dette fungerer helt bra, hvor jeg er svært fornøyd med billdekvaliteten fra dette meget rimelige kameraet.

Hadde jeg zoom, ville jeg garantert zoomet vekk grana i venstre billedkant, men i etterkant synes jeg bare at denne danner en fin ramme.

Slik at man får helt andre fotografier med en prime, enn man ville fått med en zoom, hvilket jeg bare synes er kult.

View towards the Nyhusknappen Hill, part of the Totenåsen Hills, Norway. Stock-bilde | Adobe Stock

Give a picture from the Norwegian wonder winter land for Xmas🎄🎅🎆 


Thanks to my readers from the USA, yesterday, October 31 2025, you made the best day in the history of this blog💖

Yesterday: 12847 page views

90 percent from the USA, so I don't know what happened? Anyway, thanks a lot😊

To all my English readers, my new portfolio site is here:


My old portfolio is here:


My images in chronological order:


I det siste har jeg hatt problemer med å oppdatere min portefølje, hvor jeg i dag fikk følgende beskjed fra Adobe:

"Hi there,

Thanks for reaching out!
 
Unfortunately, the issue is rooted in the number of pages you currently have in Adobe Portfolio and in the number of modules on each page. We recommend limiting the number of Pages to 30 and Modules to 50 per page. We also recommend that you ensure all page cover images are below 1MB in file size. Too many pages and modules can cause the Editor to break and prevent updates from being published to your site; this appears to have occurred with your site. Unfortunately, you will need to remake your entire site.
 
We are working on optimizing the Adobe Portfolio experience to handle large amounts of images and Pages. I apologize for the inconvenience and any frustration this has caused!
 
Best,
billie"

Å reorganisere min gamle portefølje ville vært et overveldende arbeide, men heldgvis viste det seg at jeg kunne lage en ny portefølje, som da er å finne her:


Min nye portefølje LeveVeg begynte da med ti fotografier fra sist søndags tur til Hervenknappen, hvor vi heldigvis ikke fikk øye på en eneste vindturbin. Fremdeles ligger det sju fotografier på vent, så får vi se hvor mange som kommer inn til slutt?


Heretter vil jeg ikke dele opp porteføljen i like mange underkategorier, samt at jeg vil begrense meg til 500 fotografier per album, slik at jeg ikke risikerer å støte på samme problem på nytt.

Porteføljen LeveVeg ble lansert torsdag 23. oktober 2025.

Min gamle portefølje er da her:


Hvor feeden til mine fotografier hos Adobe etter hvert som de kommer inn, ligger her:


Ellers har Fujifilm kommet med Fujifilm X-T30 III i dag, som er det kameraet som i dag ligger nærmest min Fujifilm X-T200:


For tiden benytter jeg mitt reservekamera X-T200, som er en serie Fujifilm nå har kuttet ut, da denne var ment å konkurrere direkte med mobilkameraer. Jeg gav 7000 kr. inkl. kit-linse for dette i sin tid, mens jeg ser kamerahuset for X-T30 III ligger på 12000 kr.

Jeg benytter nå kun min pannekakelinse 27 mm, hvilket i fullformat tilsvarer 42,5 mm, hvilket kun er en halv mm unna normal brennvidde for menneskeøyet, som er på 43 mm.

Dette fungerer helt fint, samt at jeg har mindre problemer med moire, grunnet den økte pixel-tettheten.

Slik at var jeg ungkar, ville jeg nok fortsatt å benytte mitt lille X-T200 til a7VI kommer med global lukker om fire år.

Problemet er at kameraet ikke har to minnekort, hvilket er vidunderlig praktisk når man er på tur med familien, hvor man kan kjøre familiebilder på ett kort, og landskapsbilder på et annet kort. Å gå tilbake å skille dette i post er forferdelig kjedelig, for å si det mildt.


Fujifilm ser ut til å ha gjenvunnet sin sjel, hvor jeg har bestemt meg for at jeg vil fortsette å være en del av Fujifilm-fellesskapet på si, selv om jeg da har investert så tungt i Sony, at det nytter ikke å komme vekk fra dette.

Slik at jeg kommer nok alltid til å ha et lite Fujifilm kamera med min 27 mm pannekakelinse påmontert, som back-up kamera og krydder i en litt grå Sony-hverdag😊

Jubileenes år 2025 med 1325 som "Peak Humanity"

Med dette fotografiet fra fantastiske Dalavegen, sier jeg meg ferdig med dokumentasjonen av kulturlandskapet på Toten. Hvor kun visse områder på Totenåsen, da særlig Vindflomyrene, står tilbake. Samt Thorud-fløya til gamlefar under låven på Grue gård, som jeg håper å dokumentere på Hurdalssjøen eller Skrukkelisjøen, før vi tar flyttelasset til Lom, hvor vi forskanser oss i Lillehammer-malernes siste skanse.

Det har kommet to fantastiske E-mount linser denne uka💘

Viltrox AF 85mm f/2 'Evo' lens review

Sony FE 100mm f/2.8 Macro GM OSS lens + 2x Teleconverter review

Hvor jeg også begynner å savne min 100-400 mm GM, nå som jeg kun fotograferer med min 27 mm Fujifilm pannekakelinse.

6 Tips for Long Lens Landscapes

Slik at jeg må nok få meg en a7V med tiden, selv om vi nok dessverre ikke kan vente oss en global lukker før med a7VI.

Eneste trøsten med vår tid, er at vi tross alt lever i Peak Photography, som vi vel kan si at når høyden når a7 kommer med global lukker. Håper jeg lever lenge nok til å oppleve dette?

Men helst og tro går jeg først bort av hjerneslag grunnet all harkingen fra kolsen jeg fikk fra støvet i fabrikken min, etter å ha levd etter en protestantisk arbeidsetikk og ofret helsa for alle, alt helt bortkastet.

Resultatet av det hele er at vi lever her i Grythengen som samfunnsforlatte på bunnen av det lutherske standssamfunnet, som haugianerne nedkjempet, men som nå har vendt tilbake, i jubileumsåret til jubelenga til Even Helmer nå i 2025😖

A country road of Toten, Norway, in October. Stock-bilde | Adobe Stock


"Thank you for informing me about that 1325 was the year of Peak Humanity, so that I can celebrate this great jubilee for the 700th anniversary of Peak Humanity now at the end of the year 2025!" - PermaLiv

2025 har vært jubileenes år, hvor 150-års jubileet for kværnenga vår nok er det viktigste, selv om dette har fått minst oppmerksomhet, sviktet som hun er av alle herr Fossemøllens barn.

Av andre jubileer er 100-års jubileet for fjernsynet, som jeg helst skulle vært foruten, da TV-terroren har fortrengt både opplevelsen av det sublime, nattemørkets mystikk og Jesus Kristus som verdens sanne lys.

Vi tok del i 150-års jubileet til The Palais Garnier, som representerer høyden av La Belle Époque i Paris, men den gylne tiden er definitivt forbi i Frankrike, hvor franskmennene heller vil ha barbariske bander fra MENA i sine gater, enn rokokko, nyromantiske seinpietister fra Øverskreien.

La Belle Époque eller den gylne tiden i Norge, perioden mellom 1885-1914, sammenfaller med hva vi har gitt betegnelsen nyromantikken. Dette var i sannhet vår storhetstid, dette ser man ikke minst av alle de nyromantiske malerne💓


Rokokko og nyromantikk sammenfaller også, hvor man alminneliggjør adelens feiring av det enkle og unnselige, og gjør dette til noe stort.

Slik var seinpietismen i Øverskreien og omkring Totenåsen, hvor rosenianismen her var lik en rokokko, livsbejagende hurdalsrose, som etterfulgte de alvorstunge og barokke haugianerne.

Bladet historie har en fin artikkel om rokokkoen i nr. 9 for 2025, side 56-59. Anbefales!

Nordisk rokokko var allikevel noe helt annet enn den franske, da denne var for fattigfolket, hvor man glorifiserer enkle hverdags- og naturscener, særlig fra lansbygda, slik Jacob Gløersen gjorde dette.

Nyromantikken i kunsten etterfulgte naturalismen, hvor man videreførte naturalistiske scener, men tilførte disse en høyere mening, hvor man opphøyde det enkle og ikke det dramatiske, slik som under nasjonalromantikken.

Videre må nevnes Eriekanalen, som feirer 200-års jubileum i år. Egentlig skulle jeg og jentene vært med på denne feiringen, hvor vi skulle seilt opp Eriekanalen fra New York til Stoughton, Wisconsin, for å markere den unike biokulturelle koblingen over Atlanterhavet mellom Stoughton og Fossemøllen II.

Men vi feirer også et 700-års jubileum i år, dette var jeg overhodet ikke klar over, hvor dette er 700-års jubileet for "Peak Humanity", som vi fant i år 1325😲

Det har aldri vært bedre å være menneske enn i år 1325, og aldri kommer det til å bli bedre igjen heller, med de vanvittige naturødeleggelsene vi nå har lagt bak oss, og som bare akselererer. Tenk bare på det at nå regner det mikroplast, dette gjorde det ikke i 1325😡


Bare tenk på alle prosesjonene, alle torgene, alle helligdagene, alle pilegrimsvandringene, alle laugene, alle scuolaene i Venezia, samt alle de himmelstrebende, gotiske katedralene, under høymiddelalderen😍


Scuolaene var på et vis en forgjenger til bedehusene, bare kanskje enda bedre👌

For ikke å nevne alle landsbyene og markedsbyene, som vi bare MÅ tilbake til💓


Det gylne året 1325 hadde også mye til felles med den gylne tiden i perioden 1875-1914, hvor det i 1325 ikke var lenge til svartedauden og hundreårskrigene, mens det i 1895 ikke var lenge til verdenskrigene og de etterfølgende kommunistiske skrekkvelder.

Litt som de sju gode og de sju onde årene i bibelen, hvor det vel er slik at disse gode årene, var for gode til å være sant.

Men sant var det, så lenge det varte!

Oisann, her må jeg skyte inn med en oppdatering, fordi da jeg barberte meg nå nettopp og så meg i speilet, gikk det plutselig opp for meg at jeg hadde glemt å nevne 1700-års jubileet for konsilet i Nikea og den nikenske trosbekjennelse!


Slik at det gikk da altså 1000 år fra konsilet i Nikea i 325, til den vestlige kristne sivilisasjon slo ut i full blomst i 1325, hvor vi nådde "Peak Humanity"!

Kanskje var det disse 1000 årene, som var tusenårsriket?

Her kommer nok en oppdatering, fordi vi feirer i år enda et jubileum, hvor dette er 200 - års jubileet for de første utvandrerne til USA!


"I år er det 200 år siden de første utvandrerne seilte fra Norge til USA. 900.000 menn, kvinner og barn fulgte etter dem i årene 1825 til 1930."

Det er verdt å merke seg at 1825 var året etter at Hans Nielsen Hauge døde, det moderne Norges viktigste person, mannen som kjempet fram ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og bevegelsesfrihet.

Før Hauge måtte alle få sitt pass påskrevet, hvis man skulle bevege seg utenfor eget lensmannsdistrikt, slik at det er klart at det var ikke lett å komme seg til USA da!


I denne videoen redegjøres det for den protestantiske arbeidsetikken, men denne gjaldt ikke haugianerne, da de ikke fikk med seg opplysningstiden og derfor koblet seg direkte på bøndenes Luther eller Luther versjon 1.0, slik Martin Luther framstod før Weinsbergs-massakren.

Haugianerne var av denne grunn kommunitarister og ikke kapitalister, hvor den haugianske revolusjon derfor er den eneste sanne revolusjon, og slik den viktigste revolusjon i verdenshistorien!





"En arbeidsplass i dag innebærer i praksis en fare for etterkommerne, i stedet for å bygge trygghet for framtida." – Terje Bongard

Vi må derfor tilbake til haugianernes visjoner for arbeidet, hvor treenigheten Staten, Standssamfunnet og Satan, eller de tre S'er, SSS, alle er bastet og bundet for 1000-års rikets komme, det tredje stadium, Guds by på jorden!

Eller da Representativt Inngruppedemokrati (RID)✌



Det er underlig å feire 700-års jubileet for menneskehetens aller beste år 1325, nå i 2025, som er menneskehetens verste år hittil. Et år hvor alle, med unntak av narsopater, kjenner seg komplett utslitte, i vår nedslitte verden.

Eneste håp for menneskeheten er lommedemokratiet, hvorfor det er slik, redegjør kaptein Bongard for i boka si👌



Her må jeg nok en gang korrigere meg selv, fordi det viser seg at det er åpenbaringen av Jesus som Guds sønn, som er den eneste sanne og den viktigste revolusjon i verdenshistorien!

Haugianernes "revolusjon" var da egentlig bare en videreføring av denne opprinnelige revolusjonen.

Dr. Zac Porcu redegjør godt for alt dette, samt det at alt vi tror om opplysningstiden, bare er løgn og bedrag, alt sammen😖

Saturday, November 15, 2025

M.J. Dahl reinkarnert i London

Naboenga!

Det var da de to engene Grythengen og Holmstadengen (Storenga) etter Olterudelva, som hånd i hånd surfet den tredje pietistiske bølge inn i solnedgangen, med M.J. Dahl og Even Helmer stilig på toppen av denne.

Dette var høyden av, men også slutten på vår vestlige sivilisasjon.

Kun fadografiet står tilbake.

Øyvind Holmstad - Norway I

Abandoned yellow house in the snow. Stock-bilde | Adobe Stock


Dette er rart det, men her har vi jammen M.J. Dahl fra naboenga vår etter elva, reinkarnert på Speakers Corner i London!

Fordi det var jo akkurat slik Magnus Johannesen Dahl så ut, samme skjegg og bart, samme frisyre, samme kraftige kropsbygning og rungende stemme, og samme tema.

Så her har vi i alle fall å gjøre med Dahls dobbeltgjenger, men muligens hans reinkarnasjon, selv om man vel innen buddhismen ikke blir reinkarnert som seg selv.

Uansett morsomt å få høre og se hvordan det var å lytte til M.J. Dahl, i sin tid.


M.J. Dahl kom til Øverskreien med rosenianismen, en langt lettere form for kristendom enn den tunge, barokke haugianismen. Men så hadde de da også all grunn til å juble og feire, da alle haugianernes kampsaker nå var vunnet, et jubelår eller 50 år etter Hauges død.

Det var dette jubelåret Even Helmer fikk feire her i Grythengen, hvor dette var så viktig at hans bror Even måtte dø som spedbarn i Holmstadeie Vestby, da han ble født et år for tidlig til jubelåret.

I dag har jubelen stilnet, hvor jubelenga vår har blitt kvalt av et suburbant ødeland, som har tatt med seg hele vår kulturarv ned i avgrunnen.

Og dette er svært alvorlig, da det var her den vestlige sivilisasjon nådde høyden, før den blomstret av og døde med moderniteten, i kjølvannet av 1. verdenskrig.

Slik at nå har vi ingen sivilisasjon lenger, hvor de fleste her i Mjøslandet har endt opp som mjøsbarbarer.


For Sverige skal det visstnok stå enda verre til, landet hvor den tredje og siste av 1800-tallets pietistiske bølger oppstod. Hvor denne bølgen til slutt skyllet helt opp i Øverskreien og innover Totenåsen, hvor M.J. Dahl sammen med Even Helmer stilig surfet på den vestlige sivilisasjons siste store bølge inn i solnedgangen, hvor denne nå har trukket seg tilbake, hvoretter alt døde,

Med to unntak, Polen og Ungarn.


Nå er alt falskt, ekte fellesskap eksisterer ikke lenger, utenom i 1970-talls bobla under påskeleir på Livoll ved Gålå.

Slik at den rokokko, nyromantiske seinpietismen i Øverskreien, dette var det siste ekte fellesskapet vi hadde.

Men kanskje kommer nå Charlie Kirk - generasjonen? Julia James Davis tror dette. Men hva skal de bygge på, nå som Grythengen er borte, og ingen vil huske eller minnes vår siste storhetstid?

Friday, November 14, 2025

Betalingsmaskinen Norge

Landscape at Østhøgda and Tjuvåsen hills, part of the Totenåsen Hills, Norway, in October 2025. Stock-bilde | Adobe Stock

Dette fotografiet er tatt med min Fujifilm X-T200 med 27 mm pannekakelinse, denne komboen kostet meg 11.000 kr, kun 1000 kr mer enn hva det vil koste å reparere hengslet på min Dell 13" laptop.

Uansett, Tjuvåsen var mye mer verdt enn de 30 milliardene, som nå sendes til regnskogen i Amazonas, i alle fall på papiret. Fordi Amazonas ender nok opp som papir allikevel, i likhet med Tjuvåsen.

Hvor mange har fått tykk lommebok både her og der, med det resultat at vi nå satser på å forskanse oss i lillehammermalernes siste skanse, Lom, så lenge denne skansen holder?

Går Lom med, da er det vel ikke annen råd enn å flykte til den Pannoniske slette. Høres gørr kjedelig ut, slik at da legger jeg landskapsfotografiet på hylla, og skaffer meg ei skikkelig makrolinse istedenfor.

Hvor jeg tilbringer siste del av livet med å krype rundt i gresset på den Pannoniske slette.

Øyvind Holmstad - Norway I

Jeg tenkte på det i dag mens jeg skiftet til vinterdekk på bilen, at jammen er det idiotisk at vi nå gir 30 milliarder til bevaring av regnskog i Amazonas, rett etter at man har snauhogd all naturskogen på Tjuvåsen utenom naturreservatet.

60 prosent av skogen som hogges går til eksport, men hadde det ikke vært bedre å la Tjuvåsen i fred, så kunne vi heller ha beholdt disse 30 milliardene? Jeg er sikker på at man fikk ikke 30 milliarder for de 60 prosentene av Tjuvåsen, som nå havner nede i Europa et sted.

De som har vært oppe på Tjuvåskampen, forteller at det er helt forferdelig å se ned på denne forferdelige hogstflata. Heldigvis et syn ikke jeg skal få se, da jeg ikke vil se igjen det enda forferdeligere synet i sørøst, over Songkjølen, som kom opp sommeren 2024.

Slik at gleden over at vi ikke fikk en tanngard av vindturbiner over Glåmåsen i Vestre Toten, fikk en bitter bismak. Hvor liksom vindkrafts-mafiaen gav oss fingeren, etter at de tapte nok en gang på Toten.

Uansett, kan man ikke gå søndagstur med familien til Tjuvåskampen lenger, da er Toten tapt. Slik at jeg fotograferer og dokumenterer nå det remmer og tøy kan holde, med mitt lille Fujifilm reservekamera med pannekakelinse, samt en laptop jeg ikke lenger får lukket, da hengslet er ødelagt. Dette vil det koste 10.000 kr å ordne, da den ene delen av hengslet er bygd inn i skjermen, og den andre delen i keybord-dekslet.

Hvor nå også landet vårt har gått helt av hengslene😬

Norge som betalingsmaskin


Tekst av Eivind Salen.

Det er noe med den trettimilliarderkronersstøtten til regnskogen i Brasil som irriterer meg noe grenseløst. Det er toppunktet nå, Norge betaler tusen ganger mer når pengene går ut av landet, og her er ikke tusen ganger mer bare en talemåte. Av de 332 millioner kronene som går i produksjonsavgift fra vindkraften til kommunene, så skal omtrent 8,7 % (0,2 øre/kwh) av dem gå til lokalt naturvern og reindrift. Det er 30 millioner kroner. Tusen ganger mer er 30 milliarder.

Hvis målet virkelig var å bevare natur, så hadde det i det minste vært noe, men samtidig som Norge betaler slike summer til regnskogsfond, så driver norske selskap naturskadelig virksomhet både i Brasil og andre deler av Sør-Amerika, med Hydro og Statkraft. I den brasilianske delstaten Bahia blokkerte man anleggsveien, og gikk til domstolene, for solkraftutbygging i utrydningstruet vegetasjon og biome, og de vant frem i domstolene. I dette området bygger Statkraft både vind og sol, samtidig som Norge altså rundhåndet deler ut 30 milliarder for å ta vare på regnskog i andre deler av Brasil.

Ekstra motbydelig blir det av at Norge deler ut slike tusemillioner (milliarder) i andre deler av verden for å ta vare på natur, mens i Norge får kommunene 1/1000 del av dette (millioner) for å ØDELEGGE naturen. Siden kommuneøkonomien er presset i hele Norge, med strenge lovpålagte krav, og små muligheter til å skaffe inntekt til å dekke kravene, så blir det kniven på strupen når kommunen får beskjed om at dere kan få noen millioner - men da må dere gi fra dere arealene for alltid.

Kynisk spiller vindkraftutbyggerne på dette. De får snusen i at kommunen trenger en skole eller et svømmebasseng, et kulturhus eller en idrettsarena, eller kanskje bare en lysløype, og så får de da dette tilbudet om at det kan fikses - mot varig arealavståelse.

Da jeg og min generasjon vokste opp, levde vi med den uforpliktende vendingen «vi har det altfor godt her i landet». Det er samme generasjon som nå deler ut penger i øst og vest, og gir bort både ressurser og arealer, sånn at neste generasjon ikke skal få sånn glede av hva generasjonene før oss bygget opp til oss. Vi er arvingen som sløser bort alt.

Fra EU kom smellen om at vi nok ikke kan selge varer til dem tollfritt, selv om vi er med i det europeisk økonomiske samarbeidet kalt EØS, med fri flyt av varer, tjenester, kapital og personer. Fri handel er liksom hjørnesteinen i det vår tid kommer ut av, og så er det bare bom stopp, også mellom venner. Først USA, så Europa.

Samtidig som EU innfører toll på ferrolegeringer Norge produserer renere enn noen, så vil de eller noen som utgir seg å tale på vegne av dem, altså ha Norge til å stille opp med svimlende midler som garantist for lån. Også Statens Pensjonsfond Utland, når folk vil ha penger ut av det kalt «oljefondet», blir satt i spill. Rike arvinger skjønner ikke verdien av å gjøre ting ordentlig, de er vokst opp under oppfatningen «det er mer der det kommer fra».

Poenget er også at Norge deler ut disse midlene, uten verken å forlange eller få noe igjen. Det er mindreverdighetsfølelsen til et land som i omtrent halvparten av sin tusenårige historie har vært mindre enn en koloni, og hvor «stå med lua i hånda» er et uttrykk alle kjenner, selv om folk ikke lenger går med lue, og i hvert fall ikke tar den av for å holde den i hånda. Det er liksom øyeblikkets fotografering og rampelys, «nå har vi gitt veldig mye penger», det er liksom hele verdien.

De som vil ha penger ut av Norge, både her innenfra og utenfra, liker å snakke om at Norge er en oljenasjon, og skulle hatt dårlig samvittig for pengene. Så vi må heller gi dem til noen som ikke føler samvittighet overhodet, sånn som de som sier de vil bygge batterifabrikk eller hydrogenproduksjon i Norge, tar noen hundre millioner i støteutbetalinger, gir seg raus lønn og bonus og frynsegoder, og stikker av når det ikke er mer penger å suge ut.

Norge har laget et system skreddersydd for slikt opplegg. Det lønner seg ikke å være kompetent, arbeidsvillig, dyktig, men hvis du er sleip og frekk, og kjenner noen som kjenner noen, da kan det åpnes dører, og du får penger du ikke har fortjent.

Det er helt forunderlig å se verdens oljeproduksjon. Jeg har utvidet referansene mine, og kildematerialet, til også å ta med International Energy Agency (IEA), de kom nettopp nå med en ny rapport. Fra før har jeg brukt Standard Review of World Energy, som hovedkilde for internasjonale tall. Derfra viser jeg grafen som får frem hvor mye ulike land har økt oljeproduksjonen sin siden referanseåret 1990, året alle skal redusere utslipp fra.

Norge har økt med beskjedne 117 000 fat til dagen. Brasil har økt med 2,8 millioner fat. USA har økt med 11,2 millioner fat, og de var blant de største i verden i 1990 også. All denne overskuddsoljen går i tankskip over til Europa, men mest videre rundt Afrika, og helt bort til Øst-Asia med Kina, Japan og de andre landene der.

Europa har redusert produksjonen med 1,8 millioner fat til dagen, men økt forbruket med 2,8 millioner fat. Bærekraftig?

Resultatet er at Europa har mye, mye dyrere energiforsyning enn konkurrentene i øst og i vest. Det er konkurrenter som nå har gått over i maktpolitikk, der Europa fremdeles bedriver symbolpolitikk, og Norge skal være betalingsmaskinen i Europas symbolpolitikk.

Vi har en regjering som tror de går foran, når de vedtar blant Europas og verdens strengest klimamål, og melder det inn og gjør det juridisk forpliktende før noen merker de lover bort arven.

IEA har tall på hvor mange milliarder oljefat de ulike delene av verden har i påviste reserver. Nord-Amerika har 222 milliarder, Sør-Amerika 305 milliarder, Midt-Østen 902 milliarder, og Asia til sammen 297. Europa har 14.

Så eksporterer Norge 100 % ren kraft, og får skitnere kraft og høyere priser tilbake. For å eksportere enda mer, eller gi ren kraft til en umettelig databransje fra andre kontinent, så skal natur ofres og fjell sprenges, naboer skal tape helse og eiendomsverdi, grå grus skal dekke det vakre landet vi har, hadde.

Våre generasjoner før oss reiste seg opp mot uretten, og vant.

Wednesday, November 12, 2025

Hvordan Ungarn bekjempet mongolene

Sommerbeitet etter Langmyrene på Totenåsen kan vel minne litt om den Pannoniske slette?

Fotografiet er tatt med filmsimuleringen Provia i min lille Fujifilm X-T200, og er ikke endret i post.

Mist by the Langmyra summer farm of the Totenåsen Hills in November. Stock-bilde | Adobe Stock

Øyvind Holmstad - Norway I


Etter årets frankriketur mistet jeg all interesse for Frankrike, fransk historie, kultur og landskap, hvor jeg også forsøkte å få storesøster over på tysk, men dette fikk jeg dessverre ikke til.

Istedenfor har interessen falt på Ungarn, da de gav seg med vindkraft allerede i 2017, og de kun har 5500 muslimer. Problemet er naturligvis at landet er så dørgende gørr kjedelig flatt, slik at som landskapsfotograf blir man vel gal der.

Det var synd at Ungarn ikke fikk beholde Transylvania og deler at Karpatene, da Romania uansett vanskjøtter de gamle saxiske landsbyene og skogene. Ungarn er jeg trygg om at ville tatt langt bedre vare på natur- og kulturarven i Transylvania.

I kommentarfeltet var også en meget god kommentar om saksernes rolle og opphavet til alle disse kirkefortene, som det skal være omkring 300 av i Transylvania.

"Not one word mentioned...in 1241-1242   Transylvania was like the rest of Hungary destroyed by the mongols. The palisades didn t protect the population. Many who didn t run to the woods/ mountains were taken prisoners or killed. So Geza the second, brought the saxons(process that started from 1141/on) (from parts of Germany, Belgum, Switzerland and not only/today) to the arch of Carpathian Mountains to build up fortresses and protect the border.Andrew II had done the same.  With their great skills , discipline and organization  they built up around 300 church fortresses that many last even today. The mongols didn t manage to conquer any anymore. Cities like Sibiu, Sighisoara, Brasov, Medias , Sebes etc were part of the Sibienburgen ..Also had to provide soldiers for the hungarian army. Many hungarians , romainians and szekely beside saxons defended Transylvania over the course of history...up to 1717 when the last tatar invasion was completely anihilated in the northern part of T." - ovidragos5118

Mongolenes komposittbuer ser jeg også fra kommentarfeltet at ikke tålte Europas fuktige klima særlig godt.

Mens armbrøstet virkelig var vidundervåpenet i møte med mongolene, dette har jeg aldri hørt om før!

Slik at det var nok da ikke først og fremst Ögedei Khans død, som gjorde at den gylne horde trakk seg tilbake, nei, de hadde møtt sine overmenn i ungarerne. Hvor de ved neste forsøk ble slått sønder og sammen, og gav opp allerede etter to måneder.

Uansett gjorde årets frankriketur at jeg ble kjent med lillehammermalerne, da jeg ikke ville besøkt dette forferdelige modernistiske museet, var det ikke for utstillingen "Pierre Bonnard og Norden". Lillehammermalerne ble jeg naturligvis dønn forelsket i, da de var nyromantikere som meg selv, hvor jeg særlig fikk sansen for Thorvald Erichsen.

Etter at vi kom hjem fra Frankrike-marerittet, forstod jeg heldigvis at Lom er lillehammermalernes siste skanse, slik at vi satser nå først og fremst på å forskanse oss der.

Men Norge er jo da også utsatt for en invasjon, ikke av mongoler, men av vindturbiner, som nå tar knekken på de siste rester av naturen vår, hvor det ikke heller skal forundre meg om Lom går med.

Alle bør i det minste bli med i fb-gruppa for Motvind Innlandet, hvor det beste naturligvis er hvis man blir betalende medlem i Motvind Norge.


Eller vil dere at landet vårt ikke skal være annet enn hva Bjørn Andreas Bull-Hansen så korrekt kaller for "...a fucking battery for Europe"?

Selv kjemper jeg videre, fordi samme om det blir Lom eller Budapest, er det jo avgjørende at jeg får dokumentert våre forfedres historie og landskap for etterslekten.

Så jeg driver på, selv om både lukkeren har gått på min a7III, og hengslet på min Dell XPS 13", slik at jeg får ikke lukket laptoppen min lenger. Og tror dere ikke det, den ene halvdelen av hengslet er bygd inn i skjermen, og den andre i keybord-dekslet, slik at både skjerm og deksel må byttes, hvor dette kommer på omkring 10.000 kr!

Hvordan er det mulig å ikke bare ha et eget hengsle, slik at man bare kunne byttet dette?

Oi, oi, oi, nå kom kaninen seg inn på finstua her i Grythengen igjen, og fikk bitt av ei flis av lista. Halve døra til gangen er spist opp, og det går ledninger i ett sett. Sist fredag beit den av ledningen til øretelefonene til pianoet.

Hvorfor i alle dager jeg sa ja til å få dette udyret inn her, fatter jeg ikke?

Sunday, November 9, 2025

Bjørn synger ut




Landscape by the Sulustaddalen Valley, Toten, Norway, October 2025. Stock-bilde | Adobe Stock


"I was chocked too about the exit tax, I live in Norway and didn't know. I planned to move to France but found the people there hate me. I'll try Hungary next, but fear it's too flat and hot there. I'm very happy Bjørn shared his frustrations, so I don't feel so alone with my frustrations anymore. I only survive visiting a few forest reserves around here I live, but I cannot enter the hilltops anymore, because of wind turbines everywhere in the horizon. So I must keep to the valleys. I miss going to hilltops so badly, especially the Tjuvåskampen Hill in the middle of the Totenåsen Hills, and every time I look at that hilltop it makes my cry. I see it from everywhere down in the lowlands too, it all became so sad here, and people are just rude and aggressive." - PermaLiv

"They went insane in the Norwegian forests the last years, both because of high lumber prices and wind power plants. What's left of the Norwegian nature will become destroyed by wind turbines all over. They cut down all what's left of natural forests that are not protected. They should keep to the plantation forests, we have enough of them, but recently they even cut down all the old natural forests of the Tjuvåsen Hill in the heart of the Totenåsen Hills here I live." - PermaLiv

"You should become a Christian, so that you'll know these losers will both be forgotten and go straight to Hell!" - PermaLiv

Egentlig tenkte jeg å lytte opp igjen det siste foredraget fra Terje Bongard i 2023, nå denne lørdagskvelden, men så poppet Bjørn opp, slik at jeg ble lyttende til ham i stedet.


Og Bjørn, han er snart like frustrert som meg han, høres det ut for. Nå virker det heldigvis som om Bjørn ikke sitter fast i et høl, slik som vi sitter fast i Grythølet vårt, men han også sitter jo fast i dette forferdelige landet vårt, da.

Hvor jeg ble virkelig forferdet over å få vite at myndighetene har innført en flytteskatt på 40 prosent, det er uvirkelig, dette er akkurat på samme vis som man kunne betale seg ut av føydalsystemet, i sin tid.

Så det er opplagt at den norske stat ser på sine undersåtter som livegne, som må betale en straffeskatt, for å slippe vekk fra skrekkveldet deres!

Dette må sannelig være bånn i bøtta, og dette attpåtil i jubileumsåret for jubelenga til Even Helmer, hvor han fikk feire at det lutherske standssamfunnet var nedkjempet, et jubelår etter Hans Nielsen Hauges død.

Bjørn er klar på at han ikke vil kjempe hvis russerne kommer, og dette vil ikke jeg heller, jeg vil heller omfavne dem og bli russisk-ortodoks, da den rokokko, nyromantiske seinpietisme i Øverskreien, denne er det ikke filla igjen av.

Heller ikke vil jeg feire 17. mai mer, hvorfor skal jeg det, i et land som Bjørn så korrekt kaller "...a fucking battery for Europe"?

"That's just like me. I tried France this summer, hopeless. I will check out Lom next summer, maybe I take my two teenage daughters with me there and just stay there the rest of my life, doing photography in the vicinity. It depends about how close the wind power plants come? Maybe Hungary, but so hopelessly flat and hot. The best was maybe if Russia invaded us, so that we could have more opportunities about where to settle? I hate Putin and his oligarchy, but at least Putin hates wind turbines." - PermaLiv

Men nå får jeg i alle fall se til å få kommet meg til Lom til sommeren, hvor, hvis jeg har flaks, kanskje kan få kaptein Bongard til å møte meg der, for en signert utgave av boka hans?

A7V er en gedigen skuffelse, det er litt bedre billedstabilisering, litt bedre værtetting og nok ganske mye bedre følgefokus, men ingen grunn til å betale dobbelt pris av en a7III for dette.

I tillegg har den også denne idiotiske flip-ut skjermen, jeg bare elsker tilt-skjermen på a7III!

Jeg skal allikevel forhøre meg om a7V har lukkeren til a7RV, har den dette, kanskje går jeg for den allikevel?

Hvis ikke får jeg bare skynde meg å bestille en a7III, hvor Scandinavian Photo er den siste forhandleren av denne modellen nå.


Så får vi tro lukkeren holder til a7VI kommer, fordi denne må jo bare komme med global lukker!

Men det er da gode nyheter også, storesøster hadde klart matteprøva nå i høst, mens alle guttene hadde grått, da dette visstnok var ei sjokkerende vanskelig matteprøve med ekstremt lange ligninger, hvor ingen av dem hadde klart den. Og de skal visst søke på industrifag med lønn på Raufoss, hvor det er mattekarakterene til jul, som teller.

Så det er nok kun storesøster som kunne kvalifisert seg for utdanning i industrifag med lønn på Raufoss, og ikke gutta, men dit skal hun heldigvis ikke.

Ja, og en god nyhet til, hytta til Lola på Cebu hadde klart seg helt fint under den siste tyfonen, som for over øya.

Så kanskje flytter vi bare inn i hytta til Lola, hvor denne jammerdalen av et land bare kan få seile sin egen sjø!

"What, you live in Fredrikstad, the most beautiful Norwegian town, and still you want to leave! We were to the Hans-Nielsen Hauge Center a couple of years ago, together with Gamlebyen, a wonderful stay. Congratulation with the NO TO WIND POWER in Sarpsborg, now just hope it will go the same way with Ankerfjella! I adored Jørn Bøhmer Olsen in my youth, went back to photography in 2018 with the a7III. The a7V is a great disappointment, will try to get another a7III while it's still possible. Wait for A7VI with global shutter! Here around Lake Mjøsa everything collapsed, we might try to withdraw in Lom, if they get free from wind power? I hated Paris and France too this summer, I don't handle another "bonjour". Will try Hungary next, but guess it's too flat and hot. In Iceland there are too many nature photographers. We loved Prague in 2012, but it fell to Skoda, the city is full of Skoda's now, not possible to live good urban lives there anymore. We saw an immigrant with a Lamborghini last time at Gjøvik, don't know where they get their money from?" - PermaLiv

Featured Post

Dagens demokrati kan ikke redde oss fra klimakrisen

Politikerne tror at løsningen på klimakrisen er å forsterke naturkrisen, ved å grave i filler naturen vår, for å plassere vindkraftverk på h...