17. mai 2026 i Skute kirke
 |
| Birch trees at Knaimoen, Hurdal, Norway, March 2025. Stock-bilde | Adobe Stock |
Da kom vi oss faktisk til Skute nyromantiske stavkirke i Søndre Land for 17. mai 2026. Dette var en stor åpenbaring, hvor kirka langt overgikk mine forventninger. Jeg rangerer nå Skute kirke som nr. 2 i Norge, kun slått av metodistkirka på Grünerløkka, men dette er mye grunnet at tipp-tipp-oldefar Ovren Mikkelson ble metodist i Cambridge, Wisconsin.
Omkring kirka var det dessverre nærmest krattskog, hvor det nok har vært flatehogst. Men det var mye bjørk, slik at man bør tynne ut for bjørka og la denne vokse seg stor. Dette til ære for Jacob Gløersen, som elsket å male bjørkene etter vestsida av Randsfjorden i rimfrost på forvinteren. Jeg kan bare se for meg Skute kirke med store bjørker omkring, dekket av rimfrost!
Et eldre ektepar som satt på en benk ved kirka, fortalte meg at bautaen ved porten var for en bygningsarbeider på kirka, som falt ned og døde. Han ble kun 21 år gammel.
Interiøret i kirka var like flott som eksteriøret, det hele var en estetisk nytelse, samt et siste pust fra den gylne tiden. Det er nok kun i Skute kirke jeg kan feire 17. mai i fortsettelsen, hvor man her hensettes til Norges La Belle Époque (1885-1914). Kirka ble innviet i 1915, men hele byggeperioden var under vår nyromantiske epoke. Slik at her kan man faktisk synge med på "Ja vi elsker dette landet", hvor man synger til ære for det landet vi hadde.
Etter gudstjenesten gikk alle i tog fra kirka til samfunnshuset, men vi ble ikke med på dette. Men til neste år tror jeg at jeg satser på å bli med.
Hjem igjen tok vi Randsfjordferga fra Bjoneroa, hvor denne faktisk var gratis! Men vel over tok vi et fatalt valg og kjørte om Brandbu istedenfor Trevatna, hvor det var 55 kr. i bompenger over Lygna.
Jeg forstår godt at kunsthistoriker, Dr.philos. Jens Christian Eldal også har Skute kirke, som sin favorittkirke👌
Det er rart i dag å tenke på at Norge i sin tid var en slik fantastisk kulturnasjon, hvor vår nasjonale ånd klarte å frambringe slike mesterverk, som Skute kirke og Grünerløkka.
Da jeg kom hjem var det første som møtte meg, en post om den begredelige utviklingen i Oslo. For et høl, helt på høyde med Grythølet vårt! Slik at når vi kommer oss til Grünerløkka, er det helt klart at vi bare må være der. Man kan ikke vandre omkring i hovedstaden vår lenger, så stygt som alt har blitt, hvor alt blir bare styggere og styggere for hver dag.
Slik at det å synge nasjonalsangen vår nå andre steder enn i Skute kirke, er å håne landet vårt. Ikke tilbake fnugg av fedrelandskjærlighet i praksis, da alt hva vi rører ved blir til søppel, mens alt våre forfedre rørte ved under den gylne tiden, ble til reint gull☝
Da vi svingte av ved Einafjorden og opp mot Ytter-Kolbu, kjente jeg ikke på noen begeistring for dette landskapet lenger. Slik at når vi kommer oss til Grünerløkka, tror jeg faktisk at jeg bytter ut kulturlandskapet på Toten, med Dordogne.
Jeg har tenkt på det de siste dagene at frankriketuren vår 2025 vær stygge greier, men i Dordogne hadde vi det riktig bra. Hvor jeg nå tror at Dordogne er siste rest av det ekte Frankrike, mens resten av Frankrike har blitt til Frankensteinsriket, hvor det nå lever frankensteinsmonstre, og ikke franskmenn.
Så dette er veldig rart, da Toten jo skulle vært Norges svar på Dordogne, men her lever det jo bare mjøsbarbarer. Slik at situasjonen her er stikk motsatt av den i Frankrike.
Uansett, i England ser det ut til at folk er i ferd med å våkne, slik vi ser det i videoen ovenfor. Kanskje venter en ny La Belle Époque for dem, takket være oss kristensionister👊
Comments
Post a Comment