![]() |
Tussilago farfara or coltsfood by a field in spring. Stock-bilde | Adobe Stock |
I dag så jeg hjort på Krabyskogen for første gang, søndag 30. mars 2025, ei ku med kalv, så det var morsomt. Rart å tenke på at det var på Krabyskogen jeg liksom fant meningen med livet, hvor jeg som 11-åring var med å bygge opp Holmstad Trevare AS, som den andre bedriften på industriområdet, etter kistefabrikken.
Nå fyller Krabyskogen industriområde nesten hele Krabyskogen, hvor jeg ser på hele greia som ei bråkete søppelfylling beliggende mellom Overnengen og Lenaelva, hvor det eneste jeg sitter tilbake med, er ødelagt helse etter alt støvet. Husker med vemmelse hvordan folka på kistefabrikken stappet en flissekk ned i grillen på min subaru pickup, fordi det hadde gått over litt flis på flissiloen, og de hadde fått litt flis på bilene sine. Hvor jeg de neste årene måtte kjøre med kupeen full av flis, da denne flisa aldri riktig kom ut av vifteaggregatet.
Så dette var også med på å ødelegge helsa mi, hvor jeg nok kommer til å lide en altfor tidlig død grunnet folka på kistefabrikken, hvor jeg da blir liggende i en av kistene deres, hvor den enes død er den andres brød.
Dette er også en god grunn til å emigrere til Frankrike, at jeg ikke risikerer å bli gravlagt i ei kiste fra kistefabrikken på Krabyskogen, da det er grunnet dem at jeg da har havnet i denne kista.
Ellers leste jeg i bladet Historie på biblioteket i går en spennende artikkel om barokken. Der fikk jeg vite at barokken var et resultat av det 18 år lange kirkemøtet i Trento, hvor de etter 18 år med diskusjoner kom fram til at de ville lokke protestantene tilbake til den katolske kirke gjennom kunsten og overveldende følelser, hvor da dette manifisterte seg i barokkens overdådighet og dramatikk.
Den franske solkongen eller Ludvig XIV ble voldsomt betatt av barokken, hvor han bestemte seg for at han ville bygge opp et helt nytt barokk palass omgitt av gress og parker på landsbygda utenfor Paris, hvor han kalte dette stedet for Versailles.
Ludvig XIV ble kopiert av små fyrstedømmer, som bygget små etterligninger av Versailles ute på landsbygda rundt omkring i det hellige romerske riket. Hvor dette da gav opphavet til suburban spredning, hvor man skulle leve rene, ubesudlede, barokke liv, langt borte fra byens støy og larm.
Dette er da grunnen til at alle disse subeksurbanittene lever rundt omkring i kulturarven vår her i Grythengen, de er alle små kopier av Versailles og et resultat av det 18 år lange kirkemøtet i Trento.
Så på et vis lyktes katolikkene, da barokken via Versailles skapte det billige, suburbane ødelandet i utkantene av Toten, som har kvalt kværnenga vår her ved stenelven Grýta. Dette er svært alvorlig, da det var her reformasjonen fant sin fullbyrdelse, hvor Even Helmer feiret denne seieren 50 år eller et jubelår etter Hauges død, her i jubelenga vår, hvor all jubel nå har stilnet.
Som vi ser av artikkelen ovenfor, var Hans Nielsen Hauge reinkarnasjonen av Martin Luther versjon 1.0, eller bøndenes Luther, hvor han gjenopptok bøndenes kamp, men ved ikke-voldelige midler. Slik at det var de norske pietistene, som førte fram og vant de tyske bøndenes kamp, etter at Norge i 400 år lå nede for telling under danskene, hvor vi fikk tredd det lutherske standssamfunnet nedover oss, basert på Luther versjon 2.0, eller adelens Luther, slik Luther framstod etter Weinsbergs-massakren.
Poenget med Norge er derfor å videreføre haugianernes kamp, hvor de vant sin seier gjennom en gryende kapitalisme og med husandakten som brekkstang. Gjennom industrialiseringen fikk de politisk innflytelse, hvor vi fikk 100 år med velferdspietisme.
Men kapitalismen var kun et middel, og ikke målet, dette er en utslettelse av staten og standssamfunnet, som nå har kommet tilbake i all sin gru.
Skal vi fullbyrde poenget med Norge, må vi derfor innføre lommedemokratiet til humanøkolog Terje Bongard.
Men selv om vi gjør dette, kan vi aldri få det noe gøy igjen, uten kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer, som et levende elvebruk, ved stenelven Grýta.
Dette er også grunnen til at det ikke lenger er noe poeng med USA, slik vi ser det forklart i videoen ovenfor. Fordi Grythengen er USAs hjørnestein, hvor den biokulturelle koblingen mellom Fossemøllen II og Stoughton, er den viktigste bio-kulturelle koblingen over Atlanterhavet.
Hvor da Herman Evensen Fossemøllen ble tilbake her for å bygge Fossemøllen II, hvor lillebror Augustinus Overnengen ble med sin far Ovren Mikkelson til Wisconsin, for å bygge Stoughton, som byens store entreprenør.
Hvor vi nå vender tilbake til katolisismen og Frankrike, fordi vi mislyktes, hvor katolikkene lyktes med Our Lady of Lourdes i Pyreneene, som vel var det siste, store kontra-reformatoriske prosjektet, som ikke bygget på barokken, men nygotikken, utviklet av den engelske arkitekten Augustus Pugin.
Også et sted basert på en kilde, slik Grythengen skulle vært det, hvor vi skulle holdt søndagsskole ved den magiske brønnen nedenfor kjørbrua, i søndagsskolelærer Even Helmers ånd, hvor vi fortalte barna at slik som denne brønnen, slik er Jesus, en kilde med livets vann som aldri går tørr, ikke engang under tørrsommeren 1947!
Men nå er det tørt, hvor Stysjinbekken også er knusk tørr, her hvor våre barn nå skulle lekt om våren, slik som barna til Nils og Eli Grythestuen på 1700-tallet.
Så hva er poenget med Norge, da vi uten jubelenga til Even Helmer aldri kan få det noe gøy igjen?
Allikevel vil jeg anbefale dere å innføre lommedemokratiet, som da vil bety å fullbyrde visjonene til haugianerne. Så kanskje kommer vi tilbake en gang i tiden, hvis dere klarer å sette i stand igjen kværnenga vår, og hvis franskmennene vil gi slipp på oss?
Vi flytter nå mest sannsynlig til en mindre, gangbar Fransk landsby, full av tradisjonell urbanisme. Kanskje kan vi få det litt gøy igjen der nede? Men ville det ikke vært bedre om alle disse subeksurbanittene levde i den uforlignelige, gangbare landsbyen Skreia, full av levende gater og torg, så kunne de heller kommet til oss på besøk, for å oppleve levende kulturarv og historie, her ved stenelven Grýta?
"Fantastic work! We probably move from Norwegian countryside to a traditional, walkable French town, because suburbia destroyed our rural heritage. If all these people now living in our cultural heritage, could have lived in a walkable town, we could have continued living here. Then they could have visited us, to experience real rural culture. But without roots there's no point anymore, so we go to a French town, like what they should have had here. Norway is very suburbanized, we have by far the largest amount of square meters shopping mall per inhabitant in Europe. Bergen is our best city, but there the annual rainfall is close to 2500 mm." - PermaLiv
No comments:
Post a Comment
Note: Only a member of this blog may post a comment.