Sunday, October 28, 2018

Lille Fossemøllingselva

I likhet med min tidligere sambygding Sigmund Kvaløy Setreng, er jeg først og fremst et elvemenneske, og det var her ved Olterudelva jeg vokste opp. Grythengen var et elvebruk, og det er intet sted i verden jeg kjenner meg mer hjemme enn her ved demningen til første Solhaug Trevare. Sannsynligvis ble demningen bygget for denne, men kanskje ble den konstruert for å drive ei tidligere gårdskvern, som var noe hver gård hadde før bygdemøllene dukket opp. Med disse ble de gamle gårdskvernene gjerne flyttet opp på tunet for å få en ny funksjon, gjerne som hønsehus.

Hadde elvebruket mitt fått leve, ville jeg selvsagt bygget opp igjen denne dammen, både for å dra igang igjen et lite snekkerverksted basert på direkte vannkraft der trevaren lå, men også for å skaffe egenprodusert strøm til elvebruket mitt, sammen med solceller på vestsiden av låvetaket som ikke er.

Nå går det høgspentlinjer på kryss og tvers av elvebruket mitt, til de subeksurbanes velbehag. Selv hadde jeg intet ønske eller behov for teknologien deres, og den hører heller ikke på noe vis hjemme i en rural retrovasjonskultur!

-Flickr.

Endelig fikk jeg tatt meg en kveldstur med kameraet nedi Olterudelva, eller Lille Fossemøllingselva som den burde hett, da Lenaelva egentlig er Store Fossemøllingselva, da Kværnumsstrykene ved Skreia i sin tid var full av fossemøllinger.

Nå har imidlertid hele vår elvehistorie gått tapt, først forsvant gården Fossemøllen ved Kværnum, så elvebruket Grythengen, og nå til slutt gikk også Skreia dukken.

Har blitt altfor lite bilder fra Lille Fossemøllingselva, og nå er det snart vinter. Dessverre mangler jeg ND-filtre, slik at det er kun like før det blir mørkt jeg får tatt slørete bilder som dette. Denne tiden er egentlig forunderlig kort, fra lukkertidene blir for korte til man må over i BULB-mode, som egentlig ikke er å anbefale. Får jeg meg noen ND-filtre blir det mye enklere, for da kan man få lange lukkertider hele dagen. I tillegg må lyset ha litt kraft i seg, er det gråvær blir det for matt.

Tenkte det var for seint på året til å få gode elvebilder, men ble overrasket over gløden fra de mosebelagte steinene. Ellers er det vanskelig å finne gode utsnitt, da det er nokså kaotisk etter elva. Dette var det eneste jeg ble fornøyd med i dag.

-Wikimdia.

Her sitter jeg i vassveita nedenfor den tidligere trevarefabrikken. Godt steinarbeide!

Like nedenfor her tenker jeg å lage til Den glemte skulpturpark av de gamle jordbruksmaskinene til mine forfedre, når jeg har fullført stillebensprosjektet Minus låven.

-Flickr.

No comments:

Post a Comment

Note: Only a member of this blog may post a comment.

Featured Post

Hovdetoppen - Mjøslandets største øyensår

Da vi forlot Gjøvik i 2018, var planen å flytte tilbake så raskt råd var, men så oppdaget jeg plutselig store skogsmaskiner oppe på det unik...