I vakuumet av seinmoderniteten

Da har jeg endelig fått fortært intervjuet med Iben Thranholm, og kan konkludere med at dette er et av de viktigste intervjuer i nyere nordisk historie!

- «Vesten har ingen moralsk substans igjen» – intervju med Iben Thranholm

Selv sitter jeg nå i våningshuset på Grythengen, klokka er 05:15 og jeg har allerede vært oppe en time, da jeg ble vekket av bråket fra postkassene med avisbudet. Tidligere fikk man avisen med postbudet, men for å sysselsette flest mulig har man i dag ombærere av alle mulige slag, mens posten ser ut til å forsvinne.

Ute i vakuumet av låven står nå de gamle jordbruksredskapene etter mine forfedre og skriker ut i det tomme intet etter hjemmet sitt, over de grønne enger hviler det hatske blikket til Anti-Dahl tungt og dystert, og i pumpehuset kakler smådjevlene. Her, i denne grenda, hvor vi for 100 år siden nådde det rurale bedehuslandets absolutte høydepunkt i verdenshistorien! Her, hvor tonene fra Pris Herren lød så liflig over tunet! Her, hvor allmenningene blomstret! Ikke siden vikingtiden har Norge hatt grunn til å være stoltere! Nå er alt sammen tapt og fortapt, og 100-års jubileet for stabburet hans oldefar fra 1920 blir et sørgejubileum.

Etterkrigsgenerasjonens kjøpesenterland har kvalt hele vår kulturarv, tunhjertet til mine forfedre har sluttet å slå, og Skreia, mjøsregionens vakreste urbane landsby, har kollapset under det suburbane åket av Fossenfeltet. Bygdedyrene vant, de som ønsker død over all urban og rural kultur!

Hva gjør man nå? Bør man stikke innom den russiske ambassaden og søke religiøst asyl i Europas siste kristne land først som sist? Ambassadøren der er jo en flittig leser av steigan.no, så han kjenner sikkert til meg. Eller bør jeg bli her og forsøke å blåse liv igjen i de siste falmende glør av vårt engang så stolte og vitale bedehusland?

Kjøpesenterlandet har ingen moralsk substans til å stå imot islams horder, derfor kommer islam til å fylle vakuumet etter bedehuslandet. Andre motkrefter har ingenting å stille opp med, de ser kanskje fienden, men har ingen løsning.

Uansett kjenner jeg på meg at vår nasjons siste håp er å blåse liv igjen i apostelen i Holmstadengen, Magnus Johansen Dahl, og alt han stod for. Asketen over alle asketer. Hvor stolt er jeg ikke over å være en direkte etterkommer av den disippel han hadde kjær.

Så i respekt for Totenåsens apostel og mine forfedres arv til folket, tror jeg at jeg vil forsøke å kjempe litt til, før jeg resignerer og tropper opp på den russiske ambassade med familien. Sannsynligvis ville det ventet oss en bedre framtid i Russland, men jeg kjenner slik en sorg over vår tapte fedrearv og tapet av vår nasjon.

«Øst og Vest har byttet rolle etter Den kalde krigen. En grunn til at mange hater Putin i Vesten, er at han har en maskulin lederstil som vi slett ikke ser her. Russernes ortodokse tro gjør at Russland tilhører den europeiske kultursfære. De er derfor egentlig våre venner.»

«Putin er den eneste statslederen i verden som har uttrykt et ønske om å beskytte kristendommen, og han er en mann som tør å stå på sitt selv når alle andre demoniserer ham. Derfor er han et stort forbilde for meg. Og han har vist seg å være rasjonell i møte med angrepene fra Vesten. Vi kan takke Putin for at det ikke har blitt noen tredje verdenskrig.»

«Når det kommer til dagens høyreradikale bevegelser i Vesten, klarer de lett å fortelle hva de misliker. Men de har ingen positiv visjon, snarere en negativ identitet. De vet hva de er imot, bare ikke hva de er for.»

«Jeg tviler på at høyrenasjonalismen klarer å bekjempe islamismen. Hvis f.eks Marine Le Pen skal kunne forandre Frankrike til et bedre land, så trenger hun et positivt ideologisk grunnlag. Det har hun ikke. Samme gjelder for Brexit: så fort nei-siden vant, visste de ikke lenger hva de skulle gjøre.»

 «Hvis man setter mennesket som den høyeste målestokk for alt, uten at Gud er tilstede, så er det et problem. Vestens hovmod står for fall i fraværet av moralske prinsipper og absolutter.»

 «Dersom vi som kultur og samfunn ikke skjønner at det guddommelige står over mennesket, ender vi enten opp i det totalitære eller at andre overtar herredømmet. Og dette er Europas situasjon. Som enkeltpersoner bør vi være mindre redde for å bli politisk ukorrekte.»

***

Har ikke lest intervjuet, som skal fortæres nøysommelig, ikke overfladisk. Mine øyne stoppet kun på dette sitat:

"Nei, og i protestantismen finner man kimen til postmodernismen og den invidualistiske frie flyt."

- «Vesten har ingen moralsk substans igjen» – intervju med Iben Thranholm

For tiden befinner jeg meg i bedehusgrenda på Toten, eller hva som var bedehusgrenda, nå har all kultur forsvunnet, og å være tilbake her i vakuumet av seinmoderniteten, er tøft. Hvordan jeg takler å leve i dette vakuumet er gjennom grendepoesien, som fotopoet, og jeg tror nå kulturen til mine forfedre var en allmenningskultur. Ja, jeg våger tom. å hevde at her etter grenda nådde den en liten topp, som rager litt over de andre toppene i hva som var bedehuslandet.

Grendepoesien min ruller videre i rykk og napp, fotodelen er den vanskeligste, men poesien skapes av fotografiet, ikke av meg. Ordene kommer ut fra fotografiet til meg, ikke motsatt, det blir et medium som mine forfedre kommuniserer til meg gjennom. Jeg tror nå vi har vært på denne plassen i sju generasjoner, den første av engene etter grenda mi, hvor disippelen som apostelen i Holmstadengen hadde kjær, bodde. Nå har grenda mi mistet engene sine og kan ikke lenger fly, men ingen gråter, det seinmoderne mennesket er ikke i stand til dette, da det har tapt sine røtter.

"Men ingen gråter, det seinmoderne mennesket er ikke i stand til dette, da det har mistet sine røtter."

-Flickr.

Relatert

12 Reasons Why People Refuse To Address The Idea That We’re Headed For Near-Term Societal Collapse (Vi har allerede lidd et moralsk kollaps, så en samfunnskollaps er uunngåelig. Hadde Grythengen fått være i fred, eller hadde det vært en slags stolthet over dette stedet og kulturen vår, kunne det vært håp. Istedenfor har plassen min blitt en metafor på vårt moralske forfall og samfunnets kollaps, hvor man helt har mistet respekten for arven etter våre forfedre, det fremste kjennetegnet ved et narsissistisk samfunn)