Tuesday, June 4, 2019

Hurdalsrosa - husmannstroens rose

-Flickr.

Hurdalsrosa var vel den vanligste rosa på Toten før i tida, i alle fall i Øverskreien, og kom vandrende over åsen fra Østlandets perle, i likhet med husmannstroen. Ei fattigmanns-rose og en fattigmanns-tro. Slik kan man si at Hurdalsrosa er husmannstroens rose, da den gav livet skjønnhet, mening og håp for husmannsfolket.
Hurdalsrose er ein sort i rosefamilien som er nytta som hageplante. Hurdalsrose høyrer truleg til alba-hybridane av roser og er ei hardfør buskrose (H7) som er vanleg i norske hagar.

Busken kan bli 4 meter høg og har ingen tornar. Blomen er rosa. Hurdalsrosa er ikkje remonterande, dvs. ho blomstrar berre ein gong på same kvist.

I følge tradisjonen kom denne kultivaren til Hurdal ved at ein presteson tok henne med seg heim frå Giessen i Tyskland på 1800-talet. - Wikipedia
Hurdalsrosa avbildet her vokser i det sør-vestre hjørnet av våningshuset på Grythengen, men kan ikke lenger avbildes like vakkert, da det er satt ei varmepumpe på gråsteinsmuren. Derfor er jeg glad jeg fikk tatt disse bildene av slik det var. Kom over dem i dag, og fikk lyst til å publisere dem igjen, la på litt ekstra tekstur etc., selv om de er tatt i jpeg.

-Flickr.

Nå blomstrer ikke lenger husmannstroen i himmelengene, hvortil husmannstroen kom vandrende, sammen med husmannstroens rose på 1800-tallet, og gav håp og identitet til mennesker uten håp. Nå er både håpet og identiteten forsvunnet fra engene, som var Mjøslandets høylys.

Hvorfor døde brått denne teknokraten like etter at han hadde truet med å ekspropriere denne enga, for å frarøve den de siste rester av husmannstroen og underlegge himmelengene den progressive liberalismens tyranni for godt? I våre dager skal man liksom ikke spekulere i slikt, men for middelalderens mennesker ville svaret gitt seg selv. Kanskje bør man være litt mer forsiktig med hva som er hellig?

Husmannstroens barn ville heller ikke stå opp for himmelengene. Nå er de splittet, uten røtter, identitet, tro og et fedrealter. Så de ikke at himmelengene er hellige? Man hadde ikke lov til å underlegge engene progressiv teknologi og verdensanskuelse. Engene er til for hverandre og kulturelva fra mystiske Tjuvåsen. De burde fått lov til å leve i fred sammen, hånd i hånd etter elva si, uten å blitt forstyrret av annet.

-Flickr.

PermaLiv, nå også på Instagram. Få de siste fragmenter av Mjøslandets tapte kulturlandskap direkte på mobilen, før de blir tatt av vinden. Følg her.

No comments:

Post a Comment

Note: Only a member of this blog may post a comment.

Featured Post

Dagens demokrati kan ikke redde oss fra klimakrisen

Politikerne tror at løsningen på klimakrisen er å forsterke naturkrisen, ved å grave i filler naturen vår, for å plassere vindkraftverk på h...