Saturday, June 29, 2019

Walking the Lake Mjøsa Land with Nigel Danson as My Guide

Klarte jeg å fange nok tonalitet her? Undereksponerte voldsomt for ikke å brenne ut himmelen, og ingenting ble utbrent, men hadde store problemer med å hente tilbake tonaliteten i fargene.

-Wikimedia.

Mjøsa bukter seg nordover, sett fra Toten-platået.

-Wikimedia.

Betania bedehus i Kolbu, som ble solgt sist vinter. Snakket med han som stod for salget på påskeleir på Livoll, hvor han viste meg et fotografi av ei skrift-tavle han hadde fått med for jobben, og dette var Toten-kaligrafi av ypperste klasse. Har studert kaligrafien i Alhambra, men denne Toten-kaligrafien fra Kolbu stod ikke noe tilbake for maurernes mesterverk!

For tiden leser jeg om lekmanns-bevegelsen Le Scuole i Venezia, som oppstod i overgangen seinmiddelalder/renessanse. I 1675 omfattet den nesten halvparten av Venezias befolkning, med 75.000 medlemmer. Hva som er spennende er at Le Scuole i Venezia er den norske bedehus-bevegelsen opp ad dage, det er akkurat det samme, kun med små nyansforskjeller. Scuolaen fylte den samme funksjonen for lekfolket i Venezia, som bedehusene rundt Totenåsen for fattigfolket. Scuolaene var riktignok litt rikere dekorert enn bedehusene, hvilket nok hang sammen med både forskjellene i rikdom og puritanismen bedehusbevegelsen bar preg av, men jeg tror ikke at man skal kimse av bedehuskunsten. Denne var langt mer enn vulgær kitsch!

Personlig ser jeg det slik at den kreaturlige kristendom nådde sin fullbyrdelse i bedehus-kulturen over Totenåsen, og at dette var av Norges-historiens aller vakreste allmenninger!

Totningene ser det imidlertid som sin plikt å utslette og ringeakte ethvert spor av vår rike bedehus-arv, nå til slutt ikke minst med kvestelsen av himmelengene i bedehusgrenda på Toten, hvor Totenåsens apostel holdt til.

Skal se om PermaLiv kan få til et samarbeide med Solhøy bedehus i Nord-Hurdal etter hvert, hvortil Totenåsens apostel først ankom i siste halvdel av 1800-tallet. Her tror jeg man har bevart litt mer vett og forstand enn på Toten, hvor den reineste uforstand har tatt overhånd i ethvert henseende.

-Wikimedia.

Vegen passerer under ei kjørbru på Toten-platået.

-Wikimedia.

Gult er kult, ikke minst på Toten. Selv skulle jeg ønske det var påbudt med okergule våningshus, da disse kvite våningshusene brenner ut i landskapsbildene mine, selv med 15 stopp i dynamisk omfang på ukomprimert RAW. For ikke å snakke om all landbruksplasten, det er snart like ille her som i Spania!

-Wikimedia.

Verdens stiligste flishus ved Homla sag i Kolbu. Hit må jeg tilbake når jeg får meg vidvinkel!

-Wikimedia.

Kolbu-tun. Stedet var forresten til salgs. Var det ikke for en Toten-buker med party-telt like nedenfor, ville jeg vurdert det.

-Wikimedia.

Rakarive, god som ny.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

Virkelig et nydelig sted. Utrolig synd at heller ikke denne gamle plassen fikk ligge i fred for Totenpark-prosjektet.

-Wikimedia.

Lund i Kolbu.

-Wikimedia.

Ballblom ved Olteruddalen.

-Wikimedia.

Natt og Dag på kjørbrua i Holmstadengen.

-Wikimedia.

Brønnhus, kjørbru og låve i skjønn forening;-) Hardt dagslys, får gjøre det opp igjen til høsten, men er i alle fall kvitt grønnskjæret.

-Wikimedia.

Kveldsskygger.

-Wikimedia.

Ble minnet om i dag at slår man av den elektroniske lukkeren, får man roligere bokeh. Kan nok være en fordel med Tamron, som ikke er kjent for best bokeh, så får sette opp denne funksjonen på egen meny.

Videre så jeg en video om Sonys fargevitenskap, og det viser seg at grønnskjæret i Sonys filer kommer fra refleksjoner av gress og løvverk, særlig i hardt dagslys. Dette er Fuji og trolig også Canon bedre til å eliminere, er nok derfor jeg har foretrukket mitt a7III som vinterkamera. Får prøve å finne ut mer av hvordan man blir kvitt dette gulgrønne tintet i post? Uansett bør Sony snart løse dette problemet med en programvare-oppdatering!

Igjen, skal jeg begynne med Stock-Photo?

"15 Best Stock Photography Sites in the World"

Til slutt, tankevekkende om ikke å gi opp!

"Livsveven går i oppløsning"

Selv har jeg mine røtter i og lever for tiden i Skreia-regionen, som nå går i totalt oppløsning. I grunnen er jeg den eneste som har stått imot, og slik sett den eneste som har rett til å leve her. Men som vanlig er det bødlene som blir værende, landskaps- og kulturbødlene.

"Tradisjonelt har vi forsøkt å forstå de fargerike, synlige trådene i denne veven, det umiddelbart synlige. Men for virkelig å forstå hvordan alt henger sammen, må vi også forstå de underliggende trådene. Renningen som det umiddelbart synlige er vevd inn i og er avhengig av. For uten den rakner hele veven."

Det er vel disse renningene jeg forsøker å forstå og utforske med mitt fotografi og min grendepoesi. Selv om hele veven nå rakner, tror jeg det kan være viktig å utforske renningene, slik at våre etterkommere kan forstå hva som har gått tapt og hvorfor.

Skreia var porten til Totenåsen og grenda mi himmelporten til Totenåsen. Men disse portene har mistet sin skjønnhet og verdighet, og derfor sin mening.

Vi er ingenting lenger, absoultt ingenting!

-Wikimedia.

Gikk en liten tur til Hongsætra i dag, der den ligger etter et bend i Olterudelva, hvor mine forfedre sætret. Godt å ta av fra den nye skitrasemotorvegen og komme inn hit. Her faller man til ro.

På et vis symboliserer denne gamle sæterbygningen grenda mi, hvor alt har falt sammen, ja hele Skreia-regionen. For det som skjer nede på Skreia nå, det er fryktelig, hvor man slokner de siste håp om en levende urban landsby ved Kværnumsstrykene.

Selv lurer jeg virkelig på om disse menneskene som holder på med dette her er særlig smarte? Fargeintelligente er de i alle fall ikke, da jeg selv tilhører den ene prosenten mest fargeintelligente, og for å være ærlig tror jeg denne evnen til å se fargenyanser også smitter av på evnen til å se historiske nyanser og landskapsnyanser.

"You scored 10 out of 10. WELL DONE! YOU SCORED HIGHER THAN 99% OF PEOPLE WHO PLAYED THIS GAME!"

Så kanskje var jeg ikke bare en deplorabel som har å holde kjeft, slik kommunen og visse andre mener?

-Wikimedia.

Åååååååå, se på dette brønnhuset a💖 Der det ligger ved sida av kjørbrua si, slik det gjorde det i Grythengen i sin tid. Var nok vanlig det at brønnen lå ved sida av kjørbrua på oversida av låven her i Øverskreien. Nå er dette det siste brønnhuset vi har tilbake, der det vitner om ei tid full av autonomi.

Grendekulturen forsvant sammen med brønnhuset, bryggerhuset, badehuset og bedehuset. De fire B'er, som sammen danner et A-lag! Erstattet av gjennomstrøms-teknologi, som ikke er vår, men kommune-teknokratenes. De er våre herrer nå, hvor de krever at vi har å falle på kne og hylle dem for deres "gaver" til oss, hvis ikke er vi hatister og deplorable. Apostelen i Holmstadengen, han må virkelig ha vært verdens største hatist, i deres øyne.

Snart forlater vi denne grenda og engene, sammen med himmelengenes døtre, fordi vi har ikke lenger noen verdighet tilbake, i likhet med Olterudelva, Totens tapte kulturelv.

-Wikimedia.

I'm really proud to announce that the famous photographer Olemartin Evensen from the island of Abelvær liked this image of me on my Instagram account:-)

Follow my (slow) progress on Instagram here.

-Wikimedia.

Nigel Danson is a truly inspiration not only for photography, but for life, and I love the way he interprets the landscape and the patterns of nature. He reminds me more and more about Christopher Alexander, the architectural philosopher. Not only the way he thinks and combines the scientific and spiritual, but he even looks and talks like Alexander.

Det grønes i Øverskreien. Olteruddalen til venstre, hvor himmelengene holder hverandre i hendene etter elva si omtrent midt i bildet. Uten at vi gjør ære på engene, kan Norge aldri bli stort igjen!

-Wikimedia.

Gikk en liten tur i dag for ryggen, det var midt på dagen så tok bare med kameraet for ordens skyld, men tok allikevel noen bilder i det harde lyset av låven i Vestby. Dette var det første jeg tok og det eneste jeg ble fornøyd med, på f2.8, hvilket man kan se av den sterke vignetten.

Føler liksom jeg blir sugd inn i dette bildet og inn mot låveporten, i et fotografi jeg synes på en god måte illustrerer den djupe grenda som her var, men som vi nå kun ser skyggene av fra ilden bakenfor, som også snart slokner.

Tror Capture One korrigerer vignette bedre enn Lightroom, og det vil i så fall være bra, da disse Tamron-linsene er plaget av dette fenomenet. Men lot den være her:-)

-Wikimedia.

Tenkte egentlig å fange en fin kveldsrød i kveld, men så kom den aldri, så da stakk jeg likeså godt nedi Olterudelva her, da jeg hadde lyst på å ta et bilde. Som alle faste følgere sikkert kan se, er dette nok en forevigelse av demningen til den første Solhaug Trevare.

Bestemte meg dessuten for å slette Fb-kontoen min i dag, så snart jeg får lastet ned innholdet, blir for mye stress. I tillegg skal amerikanske myndigheter til med å kreve å få passord til dine sosiale media for å få visum, så da kan det være det samme.

Men fortsetter med eldgamle Blogger så lenge Google vil;-)

-Wikimedia.

Gikk en liten tur etter Olterudelva i dag og du verden hvor ormegraset vokser, må være på linje med bambus. Hadde ridd en hest her også, og det var jo hyggelig. Før hadde jeg ridesti etter elva helt opp til Nygardsæterdammen, men nå er det vanskelig å komme seg fram der selv til fots. Men opp til vannverksvegen rakk jeg å rydde før prolapset satte inn, så det er trivelig å gå her nå.

-Wikimedia

Syrinblomstring ved stabburet til oldefar.

-Wikimedia.

Skreifjella sett fra rasteplassen ved E6. Fikk kreket meg oppå en stein så jeg så vidt fikk med Mjøsa over tog-høgspenten. Misunte kara med trailere, de må være fine å stå på, men ville nok hatt litt problemer med å svinge meg oppå for tiden. Forresten var det ikke noe vits i jeg stresset med denne veden, da jeg så i dag at gamlefar hadde rikelige mengder stående. Blir jeg ikke god igjen før høsten får jeg heller ta meg en tur over åsen etter noen kasser.

-Wikimedia.

På Tissjøen er det ikke lov å tisse, da den er drikkevannskilde for Eidsvoll. Sjøen er forresten en fin padlesjø, passe stor for en liten dagstur, lang med ganske store variasjoner. Kanskje tar jeg en runde i sommer hvis ryggen kommer seg?

Bildet er tatt 22:59, ser jeg ikke har stilt om til sommertid i exif-data.

-Wikimedia.

Så kom dere ikke utpå den steinete grythengjorda i år heller, gamle maskiner der låven var, foraktet av alle som kjører forbi. For dere er deplorables, dere, slik som jeg, skyggevokteren av engene. For slik skal det være, synes de hovdetroende. Dere står på en grav, en låvegrav, og med den ble også husmannstroen begravet.

Trist er det å leve i et tapt landskap. Lik et tomt skall som kulturen kastet av seg før den forlot oss, sammen med tradisjonene. For uten tradisjoner og tro er vi skjeletter uten kjøtt, sener og hjerter.

Men ingen bryr seg. Mennesket lever ikke for tradisjonene lenger. Kun for konsum og karrière.

-Flickr.

Gikk Tjuvåsrunden i dag, da jeg fikk en liten prolaps etter vedhogsten sist helg, og det eneste viset å få bukt med slikt på er å gå. Så nå får motorsaga ligge til over ferien:-)

Tenkte egentlig ikke å fotografere, men tok allikevel med kameraet. Bildet var ikke særlig spennende, men da jeg kjørte ned eksponering og høylys og la på ganske mye vignettering, fikk det allikevel litt dynamikk.

Unnet meg en liten kafferast her i gammelskogen. Herlig! Men du verden så utrivelig når man skal reise seg igjen😬

-Wikimedia.

Stabbursvinduet.

-Wikimedia.

Epletreblomstring.

-Wikimedia.

Nigel Danson minner meg stadig mer om Christopher Alexander, både i utseende, væremåte og tenkemåte. I denne videoen blir han helt og fullt fotografiets Christopher Alexander, den store arkitektur-filosofen, som jeg forguder. Men begynner jammen å forgude Danson litt også.

Her viser Danson oss hvor viktig det er med "Walking the Land", på samme vis som Alexander poengterer at man må gå landet, bli kjent med det, suge det inn, før man tar til med å forme det, slik at man kan videre-eksponere hva der er.

- Community Discussion as the Foundation for a New Neighborhood

Det var dette kommunens teknokrater ikke ville for denne enga. Derfor står de under vreden. Fordi de har kvalt himmelengene.



Kom over en artikkel til, hvor den nederlandske naturfotografen Martin Podt snakker om hvor viktig dybde er i hans skogsbilder, et tema som Nigel Danson også laget en video om nylig.

Most of my photos I have shot close to my home. But I have found many locations by riding around on my mountain bike. For the rest, I choose locations mainly for their forests. It has been scientifically proven that being in forests can decrease stress and potential burn out. I would agree with this, as I have come to realize that it works for me. Being in forests makes me happy and therefore my main reason for liking forest photography so much. - Martin Podt
Selv blir jeg stadig mer forundret og forbannet over Gjøvik kommune, som hogg ned Hovdetoppen, denne skogkledte villmarkstoppen midt i byen, som snart skal bygges ned, samt flatehogsten av folkestiene i Øverbymarka.



Både Danson og Podt benytter Adobes produkter, men det er nok lurt å ikke gjøre seg for avhengig av disse. Selv forsøker jeg nå å lære meg Capture One, men når jeg får dette under fingrene, håper jeg også å lære alternativer til Photoshop. Dessverre er jeg en "Slow Learner", likesom jeg er en "Slow Photographer", men man får forsøke å gjøre det beste utav hva man er. Kanskje kan min langsomhet også ha sine fordeler?

It's called Adobe greed, they make millions and they want to make more, they don't care about no one. They figure people use the program so much they can't do without it... I am using ON1 and love it. - justray65

No comments:

Post a Comment

Note: Only a member of this blog may post a comment.

Featured Post

Dagens demokrati kan ikke redde oss fra klimakrisen

Politikerne tror at løsningen på klimakrisen er å forsterke naturkrisen, ved å grave i filler naturen vår, for å plassere vindkraftverk på h...