Seiersbautaen over Mjøslandets fortapte kulturlandskap

Fallossymbolet til Arthur Buchardt på Balletangen innerst i Furnesfjorden ved Mjøsa.

-Wikimedia.

Architects design the physical setting in which social life goes forward. If the material world is what there is, and there are no higher goods, then architects, who create the order of that world, take the place of God. In the modern world the creative visionary architect is therefore a natural totalitarian. Prominent pioneers of architectural modernism included Italian fascists, Bauhaus commies, and the American Nazi Philip Johnson. Others have been freelance tyrants, on a grand scale like Le Corbusier or a petty one like Peter Eisenman. Still others have been opportunistic tools of money and power who build buildings that glorify the rich, powerful, and well-connected and make ordinary people feel out of place. - James Kalb

Hentet fra Arkitekturupproret i Sverige. Sitatene er fra den svenske arkitektstanden og deres beskrivelse av den avbildede bygningen. Et ekko av lovprisningen av Mjøstårnet.

Vi var i Ålesund och Trondheim i somras och blev chockade över det fruktansvärda trähöghuset mitt ute i den underbart vackra naturen. Ändå var det oerhört mycket mer orörd skönhet än i Sverige. Men man ser att dekonstruktivisterna nu vill förstöra allt det vackra som blivit kvar, även i Norge och Danmark. :( - Arkitekturupproret for Sverige

2000-tallet ble innledet med stor optimisme, men ble raskt avløst av norgeshistoriens dystreste tiår, årene 2010-2020, hvor det hele nå kulminerer i en vanvittig rasering av de siste restene av urørt norsk natur, gjennomført med tysk kapital, med de nye vindkraftverks-industriområdene for fugle- og insektdrepende megaturbiner.

I det samme tiåret har Mjøslandet falt sønder og sammen på alle skalaer, Mjøsregionen, Gjøvikregionen og Skreiaregionen. Engene er døde, her har blitt umulig å utføre vår oppgave som engenes og husmannstroens voktere, hvor himmelporten til Totenåsen har blitt lik en forgård til Helvetet, hvor kun fragmenter av våre forfedres rike gave til oss ligger tilbake. Disse forsøker jeg desperat å fange på kamerasensoren før de tas av vinden. Skreia, våre forfedres smekre urbane landsby ved Lenaelva, forstod jeg straks at var gått fortapt da lederen av Østre Toten kommunes eiendomsselskap stod fram på forsida av Oppland Arbeiderblad med sitt brede bilbunkerglis, hvor han proklamerte at de hadde funnet fram igjen en glemt, mega-suburban plan fra 1970-tallet. En typisk middelaldrende bilpsykopat, som nå har frarøvet engenes døtre deres forfedres vidunderlige urbane landsby og stasjonsby for all framtid.

Aksen Furnesfjorden - Helgøya - Østhøgda var vårt mektigste kulturlandskap, nå fortapt, hvor narsotårnet ved Brumunddal står lik en seiersbauta over vårt kulturlandskap, hvor den progressive liberalismens tyranner har vunnet sin endelige seier over tradisjonene og husmannstroen. I den andre enden av aksen har de reist nye, dekonstruktive Rausteinshytta, også et seierssymbol for de progressive, hvor de håner de deplorable, "somewheres", som nå ikke lenger hører hjemme noe sted, uten tradisjoner og røtter.

Hva gjør jeg nå? Er det mulig å finne et sted på Toten hvor jeg kan trekke meg tilbake lik i en kuvøse, for å dyrke det gamle Toten? Hvor jeg kun gjør avstikkere rundt i Mjøslandet for å forevige de siste fragmenter i et fortapt kulturlandskap på sensoren? Eller bør jeg satse på å gjøre Hamar til base for Mjøslandets tårefotograf, med galleri i Hamar sentrum? Hva skjer med skyskraperen på Tjuvholmen? Selv er jeg i villrede, og kan ikke annet gjøre enn å vandre rundt i kulturlandskapet med kameramalerpenselen, i påvente av at det vil åpne seg en dør for oss.

-Wikimedia.

Liksom all konst är byggandet en metafor över människan existens. - Rasmus Wærn i "Vi behöver hus som kan trösta oss"