Cross of John of Nepomuk on Charles Bridge. -Flickr. |
Imidlertid blir jeg høyt respektert av humanøkolog Terje Bongard, som nærmest oversvømmer meg med lovord, og jeg trives svært godt i kretsen hans, hvor jeg ikke minst setter pris på Trond Andresens stykker. Videre liker jeg meg godt på Livoll leirsted, hvor jeg blir behandlet som en likeverdig.
De gule vestene i Frankrike og valget i Danmark - noen tanker
TROND ANDRESEN. LAURDAG 8. JUNI 2019.
I København tapte det danske sosialdemokratiet. Men i det som noe nedlatende kalles "provinsen" gikk de fram. I Frankrike har de gule vestene sin store styrke utafor Paris. Mens i Paris og andre store byer (i flere land) er det mange som ser ned på folk fra "provinsene". Dette mønsteret blir tydeligere og tydeligere.
Jeg tror at dette i stor grad kan forklares med bakgrunn i en viktig demografisk endringsprosess i mange utvikla land. De større byene får en stadig mindre andel folk som produserer eller gjør noe "fysisk". Industri legges ned eller flyttes til lavkostland. Byene blir i økende grad dominert av Den Snakkende og Akademiske Klasse (DSAK). DSAK lever av å snakke/skrive. Færre og færre jobber med å gjøre ting. Dette har konsekvenser.
Det blir flere "snakkere" og færre "håndverkere". "Håndverker" (HV) er her brukt av meg i utvida forstand: alle som gjør slikt - ofte med fysiske grep ... hvor arbeidet taler for seg sjøl, uten at man trenger å bekymre seg for om man ikke "blir sett".
Dette økende skille mellom DSAK og HV mener jeg forklarer mye av utviklinga både i Frankrike, Danmark - og i UK (brexit-striden).
Mens HV gjør en jobb og ikke trenger å streve for å "bli sett" i den forbindelse, er det som DSAK driver med, mer diffust. Derfor er de mer fikserte på å bli lagt merke til. Dette er et evolusjonært utvikla almenmenneskelig psykologisk behov. Vi vil bli satt pris på og lagt merke til. DSAK utvikler en spesiell mentalitet og bestemte strategier for å løse sitt problem. En del av det er flittig å vise seg fram for kretsen og i mediene med "riktige holdninger". For eksempel å fnyse over "hjerteløse" folk som ikke vil ta i mot "flyktninger" (alle migranter er “flyktninger” i deres verden). Eller å ville "stoppe oljeproduksjonen" uten å reflektere over hva som gjør det økonomisk mulig for dem sjøl å bli lønna for å skrive og å snakke. Produksjon og eksport er veldig fjernt fra den bobla de lever i.
Jeg har et foredrag som du kan se på nett. Dette er en animert powerpoint, og den kan du avdekke side for side og linje for linje ved å gå hit:
[Se oppe i midten. Klikk på "open with". Velg "google slides". Du får nytt vindu. Gå der opp til høyre og klikk på "present". Og beveg deg framover ved å trykke "enter"-tasten.]
Foredraget starter med betraktninger om evolusjonspsykologi, mens poengene knytta til denne teksten primært kommer f.o.m. side 4.
Et viktig og nytt poeng (mener jeg) er at når stadig flere mennesker lever av immateriell og/eller uproduktiv virksomhet (å "snakke"), så blir evolusjonspsykologisk innsikt for å begrense utslag av vår “hard-wired” (dvs. medfødte) "menneskelige dårskap" mer påkrevet.
Videre, og like viktig:
Utviklinga beskrevet ovenfor blir kraftig forsterka av at den (for det meste) sjølopptatte DSAK bemanner og kontrollerer mediene.
De som gjør noe har langt mindre mulighet til å nå mange andre med det de mener er viktig, enn slike som faktisk lever av å snakke/skrive og styrer informasjonsflommen.
HV kommer bare til orde når noen fra den snakkende klasse finner ut at de skal dra på safari blant dem og lage reportasje om det.
Mens HV gjør en jobb og ikke trenger å streve for å "bli sett" i den forbindelse, er det som DSAK driver med, mer diffust. Derfor er de mer fikserte på å bli lagt merke til. Dette er et evolusjonært utvikla almenmenneskelig psykologisk behov. Vi vil bli satt pris på og lagt merke til. DSAK utvikler en spesiell mentalitet og bestemte strategier for å løse sitt problem. En del av det er flittig å vise seg fram for kretsen og i mediene med "riktige holdninger". For eksempel å fnyse over "hjerteløse" folk som ikke vil ta i mot "flyktninger" (alle migranter er “flyktninger” i deres verden). Eller å ville "stoppe oljeproduksjonen" uten å reflektere over hva som gjør det økonomisk mulig for dem sjøl å bli lønna for å skrive og å snakke. Produksjon og eksport er veldig fjernt fra den bobla de lever i.
Jeg har et foredrag som du kan se på nett. Dette er en animert powerpoint, og den kan du avdekke side for side og linje for linje ved å gå hit:
[Se oppe i midten. Klikk på "open with". Velg "google slides". Du får nytt vindu. Gå der opp til høyre og klikk på "present". Og beveg deg framover ved å trykke "enter"-tasten.]
Foredraget starter med betraktninger om evolusjonspsykologi, mens poengene knytta til denne teksten primært kommer f.o.m. side 4.
Et viktig og nytt poeng (mener jeg) er at når stadig flere mennesker lever av immateriell og/eller uproduktiv virksomhet (å "snakke"), så blir evolusjonspsykologisk innsikt for å begrense utslag av vår “hard-wired” (dvs. medfødte) "menneskelige dårskap" mer påkrevet.
Videre, og like viktig:
Utviklinga beskrevet ovenfor blir kraftig forsterka av at den (for det meste) sjølopptatte DSAK bemanner og kontrollerer mediene.
De som gjør noe har langt mindre mulighet til å nå mange andre med det de mener er viktig, enn slike som faktisk lever av å snakke/skrive og styrer informasjonsflommen.
HV kommer bare til orde når noen fra den snakkende klasse finner ut at de skal dra på safari blant dem og lage reportasje om det.
Og det er enda verre:
Akademikerne (spesielt sosiologer) burde jo analysere disse tingene. Men de er også en del av DSAK. Som kjent er det vanskelig å fokusere kritisk på sin egen flokk. Noen få av dem prøver, men det monner minimalt.
Vennlig hilsen en teknolog, sjøl illojalt medlem av DSAK.
No comments:
Post a Comment
Note: Only a member of this blog may post a comment.