Skip to main content

Elimineringen av "somewheres"

Anywheres» representerer noen av de mest progressive og dynamiske kreftene i historien. Men de må utvise mer sosial intelligens i møte med dem de er politisk uenige med, mener han.
"Anywheres" og deres stedløse arkitektur dominerer over "somewheres" og deres stedbundne integritet, som her ved City of London.

- Kan populisme forklares med «somewheres» og «anywheres»?

Det gjør de da overhodet ikke, da det er "anywheres" som står bak og implementerer modernismen over hele verden, slik at de kan kjenne seg like hjemme overalt!

"Anywheres" søker å utslette ethvert spor av lokal identitet, slik as "somewheres" blir "nowheres" og til slutt dør ut. Lik et stille folkemord. Illustrasjon: Pushwagner

Dette skjer i Gjøvik, og nå skal også Totentroll skjende Totens høyeste ås på Østhøgda med et modernistisk ikon, på tross av at totningene i all hovedsak består av "somewheres". Et seiersmonument på toppen av Toten, et symbol på "anywheres" seier over "somewheres". Selv kommer jeg aldri til å besøke nye Rausteinshytta, da denne representerer et voldsomt angrep på min identitet.

Gamle Rausteinshytta representerte min identitet, ringeaktet av kultureliten i TotenTroll. Dette var rett og slett ei svært vakker hytte!

Det samme i Gjøvik, hvor den gamle tårnarkitekturen utslettes av "anywheres", som regjerer arkitekturkontorene og kommuneadministrasjonen. Gjøvik er en industriby, men det er "anywheres" som regjerer over oss med sin arkitektur, for å utslette vår identitet og stolthet over en by med egenart og historiske linjer.

- Victoria Hotell i Gjøvik år 1900

I Gjøvik har "anywheres" i sin avsky for arbeiderklassen og "somewheres", snart erodert enhver lokal identitet, stolthet og tilhørighet.

Arkitekturupproret hadde for en tid tilbake en artikkel kalt "När staden blir ansiktslös", hvor "anywheres" syn på stedsidentitet tas på kornet:
Takvåningen eller terrasslägenheten med full utsikt över staden har blivit ett bostadsideal inom alla grupper. Stadsbor idag avser alltmer sällan bosätta sig i ett hus för gott. Den som fortfarande hyser föreställningen att familjebostaden ska ärvas av barn och barnbarn måste förr eller senare inse att yngre människor betraktar ett hus mer som en börda än som ett eftersträvansvärt mål. 2000-talets moderna människa är flexibel, alltid på språng till ett nytt jobb och till en annan stad (som den amerikanske sociologen Richard Sennett redan för 15 år sedan skrev på ett slående sätt).

Under dessa förutsättningar har den utbytbara lägenheten med köksskåp och badrum blivit det ideala boendet, först införd av dem som förespråkade det ”nya boendet” (das Neue Bauen) som rationellt boende för lägenhetssökande i Berlin och Frankfurt am Main. På samma sätt som bilen möjliggör transporterna ska lägenheten likt en maskin åstadkomma ett angenämt, friktionsfritt boende – inte mer än så. Detta mål uppnår den moderna lägenheten tvivelsutan i de tårtbitsliknande blocken. Man kan känna sig hemma överallt i de praktiska lägenheter som inte är präglade av en viss ort. Behovet av komfort och säkerhet är fyllt, mer behövs inte.

Specifika önskemål om att byggnaderna ska anpassas till regionen, eller rentav mer vittgående estetiska krav, framförs inte av de boende. Dekorationer som ännu på 1980- och 90-talen ofta prydde bostadshusen (antydningar till torn, risaliter och andra utsmyckningar) ses numera bara som en kostnad, något överflödigt som man bör spara in på.
"Anywheres" ideal er det identitetsløse stedet, den identitetsløse byen, et sted hvor "somewheres" kjenner seg fullstendig hjemløse og ignorert. Imens dunker "anywheres" hverandre på ryggen med priser og ovasjoner over deres identitetsløse makkverk og overgrep. Nye Rausteinshytta kommer naturligvis til å få en rekke priser og store ovasjoner!

Min identitet er lokal, og den tilhører fortiden. Jeg er fortapt i samtiden.

- Grenda mi kunne oppnådd kultstatus

- Bevar Kvernum for kvernene

"Anywheres" hovmodige undertrykkelse av "somewheres", en forakt vi finner igjen i arkitekturen, hvor "anywheres" totalitære skrekkvelde råder grunnen.

Saken er å forstå at du ikke har noe å leve for, og så gjøre noe utav det. Lage et ornament utav kaos. - Pushwagner

Relatert


Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Minus låven

Er det noe som gjør meg oppgitt og motløs, så er det ødeleggelsen av kulturmiljøet til Grythengen. For dette er totalt ødelagt, om et bombefly hadde kommet over her og sluppet et lass med bomber, ville det ikke hatt noe å si fra eller til for kulturmiljøet stedet mitt var en del av. Og det at man fortsetter med denne ødeleggelsen helt opp til denne tid, er ubegripelig. Det nye pumpehuset ved Grythengen og den nye skitrasemotorvegen etter seterstien til mine forfedre, er begge deler en vettløs ødeleggelse av kulturmiljøet til plassen min, det samme med tilintetgjørelsen av Skreia som urban landsby. For Skreia var selvsagt også en del av det utvidede kulturmiljøet til Grythengen. Det finnes ikke lenger noen som ser noen form for helhet eller som har forståelse for de lange linjer. Som kulturmenneske er det selvsagt umulig å forbli her.
Denne blindheten skyldes dessverre at vi har blitt et narsissistisk samfunn, og vi er på god veg til å bli et psykopatisk samfunn. Et samfunn som har ød…