Skip to main content

Min nye Fjellgård seng

Ahh! Endelig er senga på plass, ei Fjellgård seng fra Kvande&Nordvik. Jeg bestilte den ubehandlet, slik at jeg kunne nyte treets ekthet og varme kontakt, som en kontrast til de sterile gipsplateveggene og den kalde parketten.

Jeg valgte denne senga fordi den har hele 28 mm gods i vangene! Dette gir en robust følelse, som igjen gir en mer robust personlighet for brukeren. Videre har den gode opptrappinger mot endene av sidevangene, som gir en lun følelse og beskytter hode og føtter mot kuldestråling fra vinduene.

Den eneste skuffelsen med senga var at den ikke har gode, gammeldagse beslag for sammenkobling av vangene. Senga fikk derfor en del slark i hjørnene, for å bøte på dette måtte jeg skru fast sengebotna.

Det er også viktig at du bestiller med sidelistene til sengebunnen løst, da disse originalt tilpasses for 15 cm skumgummimadrass, mens en rammemadrass gjerne er 20-30 cm tykk. Jeg fikk også med pyntelistene løst, dette var en feiltakelse, be derfor om at disse festes. Be også om at det ikke tas ut standard hull for midtbjelken, jeg måtte tette disse med møbelplugger. Senga bør også bestilles med lukkede endegavler, selv om man ikke skal ha skuffer, da dette gir et mye mer majestetisk inntrykk.

Ei herlig robust seng med flotte detaljer! En liten detalj dog, pynteknappene over skruehullene bør være i eik, slik at de tåler bedre å tas ut ved flytting.

-Wikimedia.

Jeg behandlet senga med naturvoks fra Biofa, med et svakt innslag av kvitpigment. Dette har jeg forøvrig gjort med alle de gamle og gulnende furumøblene mine, og de har fått et friskt kvitskjær, samtidig som man demper kontrasten mot kvistene noe. For all del, benytt aldri maling eller lakk på treverk, da kan du liksågodt kjøpe ei plastikkseng!

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Minus låven

Det er de som hevder at etterkrigstida har vært fremskrittets tid. Knut Hamsun ville vært sterkt uenig i et slikt syn. Fordi som han formulerte det: "Fremskritt, det er menneskets trivsel." En forutsetning for trivsel er den menneskelige skala, som aller best kan illustreres med totenarden til tippoldefaren min. Pumpehuset ved Grythengen er helt ute av den menneskelig skala, hvor man pumper vann fra Mjøsas dyp opp til toppen av grenda som var himmelporten til Totenåsen. Brønnen som lå her før var i den menneskelige skala, en teknologi så liten at man kunne holde den i hånda. På samme vis som sæterstien mellom Holmstadsveen og Hongsætra var i den menneskelige skala, nå er den i maskinskala, eller nærmere bestemt tråkkemaskinskala.
Tvert imot kan vi slå fast at fremskrittet har forduftet, da trivselen ble borte med at stoltheten forsvant. Fordi uten den menneskelige skala finnes ingen stolthet, da det kun er maskinen som kan spille denne skalaen. Ikke kulturbæreren eller hist…