Skip to main content

LA VAKRE GAMLE KIRKER BEHOLDE SIN TILTENKTE FUNKSJON

VårtOslo publiserer idag et innlegg fra Audun Engh, der han kritiserer forslaget om å nedlegge ni kirker i Oslo. Det er særlig 3-4 historiske kirker han mener ikke må ribbes for sitt religiøse innhold.

Utdrag:

"Flere av kirkene som man vil rasjonalisere bort er verdifulle kulturminner. De fremstår som kirker og intet annet, og bør fortsatt brukes til sitt tiltenkte formål.. Kulturbevisste mennesker bør engasjere seg for å redde flere av kirkene, enten de regner seg som personlig kristne eller ikke...

- De gamle kirkene representerer våre beste kulturelle og arkitektoniske tradisjoner, og de bør fortsatt brukes til kristne fomål, gjerne supplert med kultur som ikke er altfor dekadent...Jeg har vært i en vakker gammel kirke i Storbritannia som er blitt diskotek og bar. Det var ingen hyggelig opplevelse.

«Arbeidskirker» og «nyskapende» modernistiske kirkebygg fra etterkrigstiden gjenspeiler ofte et bevisst ønske om å bryte med de gamle tradisjonene for kirkearkitektur. Arkitektene og kirkebyggerne har dermed, for eget grep, vesentlig redusert disse bygningenes verdi som kirkelige kulturminner. Det er derfor stort sett uproblematisk at de modernistiske brukes til andre formål.

Men tre-fire av kirkene Kirkelig fellesråd foreslår å nedlegge er vakre gamle kirker som det vil være en skandale å nedlegge.

- Man skal være klar over at mange i ledelsen for den tidligere statskirken kirken har minimal forståelse for kulturminner.

Til dels er folk i kirkeledelsen mest opptatt av gode praktiske arbeidsforhold, til dels tenker de i en pietistisk / minimalistisk tradisjon der vakre kirker og kirkekunst står i veien for individets direktekontakt med Gud.

Selvsagt er det også mange prester og menighetsmedlemmer som er opptatt av kirkens kulturminner og vakker kirkekunst. De bør nå alliere seg med andre engasjerte mennesker som er opptatt av kulturminnevern, for å hindre nedleggelse av gamle kirker og heller tilføre dem nytt verdig innhold".

Audun Engh

– Jeg var i en vakker gammel kirke som var blitt til diskotek og bar. Nei takk

Sørum kirke.

-Flickr.

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?