Skip to main content

The Most Important Prayer

This is a world view in which acceptance of the whole and efforts to heal the whole, in the built world, can be seen as the most profound and most important forms of prayer. They are consistent with modern science and yet call into question some of science’s most deeply rooted assumptions. - Christopher Alexander

Prayers at the Sensoji Temple, Tokyo.

-Flickr.

Comments

  1. Hello Øyvind. I have been following your work for some time, with great interest. I would be honored if you took a peek at my post called Permadesign, and maybe shared feedback.

    http://leavingbabylon.wordpress.com

    ReplyDelete
  2. Thank you very much! I will definitely look into your work! In one month my parents in law are coming here to take care of our baby and our house, hope to get more time for studying and working out articles then. Your work is of great importance, thank you for joining forces against the current paradigm!

    ReplyDelete
  3. Good to see you both on EB and on my blog! I wonder, Øyvind, if you can recommend other permies who understand something of complexity and Alexander and would be up to thinking through permadesign... taking it the next step.

    Leavergirl (vera)
    (I have terrible time posting here so I pick the anonym version.)

    ReplyDelete
    Replies
    1. Hei Vera! So many people are commenting on your blog! I can recommend Federico Mena Quintero, he's into permaculture and cooperates with Nikos Salingaros, I have a post with him here:

      http://permaliv.blogspot.com/2011/07/en-kvalitet-uten-navn.html

      His email is:

      federico@gnome.org

      Also you can ask to become a member of the Peer-to-peer urbanism discussion group, initiated by Nikos Salingaros:

      p2p-urbanism-world-atlas@googlegroups.com

      I know that at least Franz Narda is part of this group, and I've seen him writing about permaculture. Probably you'll find others there too into permadesign.

      Delete

Post a Comment

Popular posts from this blog

Sommerhilsen fra Terje Bongard

Noen tanker:

Nesten halvparten under 30 år kommer ikke til å stemme i høst. Individet i storsamfunnet er fremmedgjort: Følelsen av å ha innflytelse er liten, avstanden opp kjennes utenfor følelsesregisteret. Avisene i dag fokuserer på at om man ikke stemmer, så har man ingen innflytelse. Spørsmålet er bare om forskjellen ville bli så stor om vi smurte 50 % mer stemmer ut over dagens partilandskap. Blir framtiden mer bærekraftig av det? Blir følelsen av innflytelse større?


Det påligger folk med kunnskaper et svært ansvar nå. Framtidas livsnødvendigheter, omsetningen i de store systemene som gjenskaper og omsetter luft, vann, jord, klima og næring, selve livsveven er i ferd med å knekkes. Ikke bare mat og klær, også helse og livskvalitet, trygghet, konflikter mellom individer, regioner og land ligger i potten. Biomangfold er en sikkerhet vi trenger for å holde sykdommer i sjakk, matproduksjon oppe og livskvalitet levende. Du ser tegna rundt deg hele tiden. Det er en håndfull arter som …

Village Towns

Vandana Shiva from Sustainable Cities™ on Vimeo.

Vandana Shiva, an internationally recognized Indian activist and philosopher, explains that planning for the human being rather than the automobile can liberate space and create community within a city. In her opinion, a sustainable city should operate as a self-reliant and self-sufficient cluster of villages.

Naturmaterialen åldras på ett sätt så att de får en ny och kanske till och med ökad skönhet

Syntetiska material kan till exempel omedelbart verka snygga och praktiska. Teflon, goretex och de många nya nanoimpregneringsämnena är kända för deras otroliga förmåga att avvisa vatten, fett och smuts, men den avvisande kvaliteten verkar också gälla mer generellt för de syntetiska materialens estetiska verkan. Det finns ofta en endimensionalitet i materialen, som gör dem starkt monotona i större mängder. Syntetiska material åldras dessutom i allmänhet med mycket lite behag. Från det ögonblick de börjar mista sin industriella glans kommer de snabbt att likna avfall. Detta är helt motsatt hos naturmaterialen som ofta åldras på ett sätt så att de får en ny och kanske till och med ökad skönhet. Det är som om de rymmer en stor mängd upplagrad erfarenhet, som om detaljrikedomen först på allvar avslöjas i förfallsprocessen. Skönhetens Befrielse av Morten Skriver, s. 166