Skip to main content

The Most Important Prayer

This is a world view in which acceptance of the whole and efforts to heal the whole, in the built world, can be seen as the most profound and most important forms of prayer. They are consistent with modern science and yet call into question some of science’s most deeply rooted assumptions. - Christopher Alexander

Prayers at the Sensoji Temple, Tokyo.

-Flickr.

Comments

  1. Hello Øyvind. I have been following your work for some time, with great interest. I would be honored if you took a peek at my post called Permadesign, and maybe shared feedback.

    http://leavingbabylon.wordpress.com

    ReplyDelete
  2. Thank you very much! I will definitely look into your work! In one month my parents in law are coming here to take care of our baby and our house, hope to get more time for studying and working out articles then. Your work is of great importance, thank you for joining forces against the current paradigm!

    ReplyDelete
  3. Good to see you both on EB and on my blog! I wonder, Øyvind, if you can recommend other permies who understand something of complexity and Alexander and would be up to thinking through permadesign... taking it the next step.

    Leavergirl (vera)
    (I have terrible time posting here so I pick the anonym version.)

    ReplyDelete
    Replies
    1. Hei Vera! So many people are commenting on your blog! I can recommend Federico Mena Quintero, he's into permaculture and cooperates with Nikos Salingaros, I have a post with him here:

      http://permaliv.blogspot.com/2011/07/en-kvalitet-uten-navn.html

      His email is:

      federico@gnome.org

      Also you can ask to become a member of the Peer-to-peer urbanism discussion group, initiated by Nikos Salingaros:

      p2p-urbanism-world-atlas@googlegroups.com

      I know that at least Franz Narda is part of this group, and I've seen him writing about permaculture. Probably you'll find others there too into permadesign.

      Delete

Post a Comment

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Den djupe grenda

Underleg er det å vera i fedregrenda, og frykte at den djupe grenda bakom skal ta det siste andedraget. Då har vi berre att den grunne grenda, som er ein illusjon frå Amerika.
I den grunne grenda har plassmålaren vorte ein kulissemålar, for kulisseplassar, lik fototapet med sponplatar bakom.
I den djupe grenda syng ein songane åt fedrane sine. Ein vyrder og aktar dei gamle plassane, lik levande historiemåleri i landskapet. Måla med kraftfulle penslar, av autonomi, krinslaup og retrovasjon.
I den grunne grenda har dei gamle plassane vorte villaparkar. Ein dyrkar ikkje permakultur, men får alle behov dekte utanifrå, gjennom røyr, kablar, bilar og pumpehus.
I den djupe grenda rår stilla, og elden bakom, frå dei som gjekk føre, brenn sterk og klår. Viss denne elden sloknar, rår berre den grunne grenda, og då kjem kulden snikande.