Skip to main content

Hamp, framtidas materiale

I naturfiberåret 2009 har hampen kommet i fokus. Denne fortidas og framtidas nyttevekst, som har vært bortstuet og nesten glemt gjennom snart et hundreårs syntetisk villfarelse. Måtte noen gode frø ha slått rot, slik at vi en dag kan fri oss fra miljøskadelig plast og kjemikalier, som er i ferd med å kvele oss og mange av våre medskapninger her på jorda.

Kentucky, 1898.

Det ble laget tekstiler av hamp allerede for ti tusen år siden. Planten kom til Europa fra Asia for 3000 år siden, og var fram til 1883 den mest brukte jordbruksplanten i verden. For seilskipene ble hampefiberne viktig for å lage tauverk og seil. Også Osebergdronninga fikk hampefrø med seg da hun ble gravlagt rundt år 850.

Motstanderne av industrihamp hevder at vi i dag har materialer som er hampefiberen overlegne, men dette er i beste fall en konsekvens av økologisk tåkesyn. Materialene det siktes til er først og fremst bomull, nylon og andre syntetiske produkter.

Bomull dyrkes på god jord med et enormt forbruk av vann og plantevernmidler, ofte i fattige regioner som står igjen med forgiftet grunnvann og utpint jordsmonn. Situasjonen vil neppe bedres etter hvert som de store isbreene i Himalaya svinner hen.

Hamp er bomullsproduksjonens rake motsats, en rasktvoksende plante som konkurrerer godt mot ugras, og som er motstandsdyktig mot ulike sjukdommer og skadedyr. Den kan derfor dyrkes med liten eller ingen innsats av plantevernmidler. Hamp har i tillegg et effektivt rotsystem for opptak av vann og næringsstoffer, så kravet til kunstig vanning og bruk av handelsgjødsel er relativt moderat. Planten foredler jordsmonnet, i Ukraina er hamp dyrket på samme åker i 30 år uten at jorda ble utarmet. Den er hardfør og ble dyrket så langt nord som Nordland, og i mange dal- og fjellbygder.

Klær av hamp er fra tre til ti ganger så slitesterkt som bomull, gir to hundre prosent mer fiber, puster og isolerer bedre enn bomull, brenner naturlig dårligere og egner seg godt til resirkulering. Den første Levis jeans ble laget av hamp. I dag lages det Armani-dresser med hamp, Calvin Klein har uttalt at hamp vil bli å foretrekke til tekstilproduksjon. Tekstiler av hamp har en naturlig antistatisk overflate, som avviser smuss og gir et visst vern mot støv og radondøtre. Hampefibre inneholder ingen proteiner og trenger derfor ikke behandles mot møll og biller.

Hamp kan mette verden. Hampefrø er mer næringsrike enn soyabønner. Frøene består av 25 prosent protein, inneholder mer av de essensielle fettsyrene omega 3 og omega 6 enn noen annen kilde, og er dessuten rike på B-vitamin og fiber.

I Tyskland har hamp til isolasjon blitt populært, i form av matter og løsfyll. Hampefibre er egnet som drevmateriale rundt dører og vinduer etc., og bør erstatte byggeskummet. Da hampefibrene har en naturlig beskyttelse mot mugg og bakterier og inneholder stoffer som holder insekter unna, behøver de ingen tvilsomme tilsetningsstoffer. Hvordan hamp er i forhold til mus har jeg ikke funnet informasjon om. Fibrene er svært varmeresistente og tåler oppvarming opp til 600 °C uten å ta skade. Først over 370 °C oppstår fargeendring, og når fibrene varmes opp til 1000 °C forkulles materialet uten å ta fyr. Som andre naturfibre har hamp god termisk varmekapasitet, med 1600 J/(kg·K).

Kanskje er det mulig å lage byggeblokker av hamp slik som for halmballer? En besnærende tanke med henblikk på hampens innebygde motstandskraft. Vurdert ut fra halmhusets gode inneklimaegenskaper, ville hamphuset være intet mindre enn en liten revolusjon innen byggekunsten. Med tungt bindingsverk, håndverkspregede overflater og ro for sjela.

Til fletteverk og som trekk og stoppemateriale for møbler, er hampefibre ideelt. Ikke minst med tanke på hampefibrenes høye antenningstemperatur og fravær av giftstoffer. Polyuretanskumplast, som benyttes mye til stoppemateriale i møbler, avgir flere giftige gasser ved brann. Verst er blåsyredamp, som raskt leder til bevisstløshet. Madrasser laget av hamp er dessuten ypperlig for astmatikere og allergikere.

Den Amerikanske grunnloven ble skrevet på hampepapir, samt de første tre utkast av uavhengighetserklæringen. Papir laget av hamp har samme kvalitet som papir av trær og gulner ikke. Det kan produsere fire ganger så mye papir fra et mål med hamp som fra et mål skog, det er ti ganger sterkere og kan resirkuleres fire ganger så mange ganger.

Rundt om i verdenshavene finnes mange flytende ”dødsmaskiner” av mistede garn og trålnøter, som fanger fisk og sjødyr i årtier. Hampefibre er vannavstøtende i seg selv og velegnet for fiskeredskap, men brytes ned langt raskere enn reip og garn laget av nylon.

Ei skillpadde fanget i et av mange "ghostnets".

Videre kan hamp nyttes til kosmetikk, øl, sko, vaskepulver, maling, bioenergi, armering, medisin, tapet, og mer enn 25000 andre produkter.

Det er synd at Norge ikke har benyttet det internasjonale naturfiberåret 2009, til å anerkjenne den rollen industrihamp spiller i overgangen til kretsløpssamfunnet. I Europa øker hampeproduksjonen voldsomt, vi bør følge etter og tillate dyrking av industrihamp. Sett i et økologisk perspektiv har vi ikke annet valg.



Videre lesning:

Artikkelen er publisert i Oppland Arbeiderblad 28.11.2009.

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Minus låven

Er det noe som gjør meg oppgitt og motløs, så er det ødeleggelsen av kulturmiljøet til Grythengen. For dette er totalt ødelagt, om et bombefly hadde kommet over her og sluppet et lass med bomber, ville det ikke hatt noe å si fra eller til for kulturmiljøet stedet mitt var en del av. Og det at man fortsetter med denne ødeleggelsen helt opp til denne tid, er ubegripelig. Det nye pumpehuset ved Grythengen og den nye skitrasemotorvegen etter seterstien til mine forfedre, er begge deler en vettløs ødeleggelse av kulturmiljøet til plassen min, det samme med tilintetgjørelsen av Skreia som urban landsby. For Skreia var selvsagt også en del av det utvidede kulturmiljøet til Grythengen. Det finnes ikke lenger noen som ser noen form for helhet eller som har forståelse for de lange linjer. Som kulturmenneske er det selvsagt umulig å forbli her.
Denne blindheten skyldes dessverre at vi har blitt et narsissistisk samfunn, og vi er på god veg til å bli et psykopatisk samfunn. Et samfunn som har ød…