Skip to main content

Arme Blåveissvingen

Til min overraskelse oppdaget jeg at denne lille billedserien har oppnådd 1834 sidevisninger. Hyggelig å se at man kan fortelle historier folk setter pris på med kameraet. En del fotografier ble det fra prosjektet, håper med tiden å samle de beste sammen med en oppsummering av prosjektet. Om de kan printes for en utstilling, da de er i jpeg og sRGB og ikke i RAW, gjenstår å se?

Dette var et vondt prosjekt, som endte vondt, da pumpehuset ble helt feilaktig plassert under en tur i Danmark.

- Løsninger for pumpehuset ved Grythengen

Avvisningen jeg ble møtt med fordi jeg forsøkte å få kommunen til å bytte ut styrofoam fra Finland med glasopor fra Fredrikstad, tror jeg ettertiden vil stille seg undrende til.

- Mikroplast er sannsynligvis overalt

Selvsagt skulle denne grenda, hvor reformasjonen nådde et absolutt høydepunkt og vi fant Norges flotteste delingskultur, det ypperste av norsk rural kultur, vært ei historisk kulturgrend preget av retrovasjons-teknologi, hvor kulturbærerne ble båret på gullstol. Dessverre en avskyelig tanke for teknokratene, våre herrer. Skal uansett forsøke å få til å oversette John Michael Greers banebrytende retrovasjons-essay for Kulturverk ved anledning.

- A TIME FOR RETROVATION

Men nå gjelder det å få på plass Dahls Kafé & Galleri, samt å etablere seg som innlandets fremste fotograf for kulturlandskapet på Toten og rundt Mjøsa.


************

Blåveissvingen har fått seg en skikkelig blåveis fra AKIS's jernneve. Det blir lenge til den kommer seg etter denne trøkken!

AKIS (avanserte konkurranse-industrielle system) er et akronym skapt av den naturfilosofiske høvdingen Sigmund K. Setreng, som tråkket sine ungdomssko i Øverskreien.

Som kulturbærer og vokteren av herr Fossemøllens øyensten hadde jeg ikke bruk for all denne teknologien. Var det ikke for de subeksurbane som har okkupert herr Fossemøllens land og invadert grenda til Totenåsens apostel, ville jeg hatt reint vann i brønnen til evig tid.

Det er bare å innse at grenda mi har gått fra Kristus til Servoglobus, og at mitt sted og min kultur er tapt. Jeg er den siste fossemølling, min skjebne er den samme som for den siste mohikaner.

Wikimedia.

AKIS's jernneve. Selv Fantomets høyrehook kommer til kort mot denne her!

Wikimedia.

Jernnevens eier, med kraftig overarm.

Wikimedia.

Grøfta graves fire meter dyp med PVC-rør nederst for kloakk, deretter PE-rør for vann og to lag isolerende polystyren. Det hele dekkes med steinmasser og blir umulig å grave opp igjen når AKIS faller.

Dette skal graves ned på kryss og tvers over herr Fossemøllens øyensten, slik at de subeksurbane ikke skal dø i bunkerne sine.

Romernes sivilisasjonsprosjekt er med dette fullført. Selv her i steinrøysa oppunder Totenåsen er barbarene nord for Rhinen endelig temmet, og koblet opp mot sivilisasjonen i alle bauger og kanter.

Julius Cæsar ville glist i sin grav hvis han fikk se dette her!

"Plast, et miljøproblem"

Wikimedia.

Dette var velkomstportalen for grenda til Totenåsens apostel. Her var en gang et levende kulturlandskap. I dag beiter gravemaskinene her.

Nå er det grenda til Le Corbusier.

By og land er endelig forenet i Corbusiers ånd.

Hurra!

Wikimedia.

Et lite knippe kvit blåveis fra Blåveissvingen i våres.

Nå er deres røtter revet opp, på samme vis som mine historiske røtter er revet av.

I min barndom ville denne buketten blitt plukket på veg hjem fra skolen for å varme et moderhjerte.

Wikimedia.

Blåveissvingen i høst, i grått, i sorg for hva som venter rundt neste sving.

Etter denne vegen vandret så mange stolte kvinner og menn, som borgere av en av landets ypperste grendekulturer.

Her gikk Totenåsena apostel Magnus Johansen Dahl til kremmers hos min oldefar nede på Olterud landhandleri. Noen ganger slo de kanskje følge opp igjen, tro hva de diskuterte, til elvas sang?

Min tippoldefar Herman Evensen Fossemøllen (1839-1919) spaserte her sprekkeferdig av stolthet, da det var klart at han fikk overta husmannsplassen Grythengen, hvortil han ble hentet fra Kvernumsstrykene ved Skreia for å drive sagverk og mølle i Olterudelva under Grythe.

Nå vandrer jeg her, den siste fossemølling, med et tomt hjerte og grått sinn.

Wikimedia.

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Minus låven

Er det noe som gjør meg oppgitt og motløs, så er det ødeleggelsen av kulturmiljøet til Grythengen. For dette er totalt ødelagt, om et bombefly hadde kommet over her og sluppet et lass med bomber, ville det ikke hatt noe å si fra eller til for kulturmiljøet stedet mitt var en del av. Og det at man fortsetter med denne ødeleggelsen helt opp til denne tid, er ubegripelig. Det nye pumpehuset ved Grythengen og den nye skitrasemotorvegen etter seterstien til mine forfedre, er begge deler en vettløs ødeleggelse av kulturmiljøet til plassen min, det samme med tilintetgjørelsen av Skreia som urban landsby. For Skreia var selvsagt også en del av det utvidede kulturmiljøet til Grythengen. Det finnes ikke lenger noen som ser noen form for helhet eller som har forståelse for de lange linjer. Som kulturmenneske er det selvsagt umulig å forbli her.
Denne blindheten skyldes dessverre at vi har blitt et narsissistisk samfunn, og vi er på god veg til å bli et psykopatisk samfunn. Et samfunn som har ød…