Wednesday, December 7, 2016

Arme Blåveissvingen

See the images at Holmstad Gallery.

Blåveissvingen har fått seg en skikkelig blåveis fra AKIS's jernneve. Det blir lenge til den kommer seg etter denne trøkken!

AKIS (avanserte konkurranse-industrielle system) er et akronym skapt av den naturfilosofiske høvdingen Sigmund K. Setreng, som tråkket sine ungdomssko i Øverskreien.

Som kulturbærer og vokteren av herr Fossemøllens øyensten hadde jeg ikke bruk for all denne teknologien. Var det ikke for de subeksurbane som har okkupert herr Fossemøllens land og invadert grenda til Totenåsens apostel, ville jeg hatt reint vann i brønnen til evig tid.

Det er bare å innse at grenda mi har gått fra Kristus til Servoglobus, og at mitt sted og min kultur er tapt. Jeg er den siste fossemølling, min skjebne er den samme som for den siste mohikaner.

Wikimedia.

AKIS's jernneve. Selv Fantomets høyrehook kommer til kort mot denne her!

Wikimedia.

Jernnevens eier, med kraftig overarm.

Wikimedia.

Grøfta graves fire meter dyp med PVC-rør nederst for kloakk, deretter PE-rør for vann og to lag isolerende polystyren. Det hele dekkes med steinmasser og blir umulig å grave opp igjen når AKIS faller.

Dette skal graves ned på kryss og tvers over herr Fossemøllens øyensten, slik at de subeksurbane ikke skal dø i bunkerne sine.

Romernes sivilisasjonsprosjekt er med dette fullført. Selv her i steinrøysa oppunder Totenåsen er barbarene nord for Rhinen endelig temmet, og koblet opp mot sivilisasjonen i alle bauger og kanter.

Julius Cæsar ville glist i sin grav hvis han fikk se dette her!

"Plast, et miljøproblem"

Wikimedia.

Dette var velkomstportalen for grenda til Totenåsens apostel. Her var en gang et levende kulturlandskap.

Nå er det grenda til Le Corbusier.

By og land er endelig forenet i Corbusiers ånd.

Hurra!

Wikimedia.

Et lite knippe kvit blåveis fra Blåveissvingen i våres.

Nå er deres røtter revet opp, på samme vis som mine historiske røtter er revet av.

I min barndom ville denne buketten blitt plukket på veg hjem fra skolen for å varme et moderhjerte.

Wikimedia.

Blåveissvingen i høst, i grått, i sorg for hva som venter rundt neste sving.

Etter denne vegen vandret så mange stolte kvinner og menn, som borgere av en av landets ypperste grendekulturer.

Her gikk Totenåsena apostel Magnus Johansen Dahl til kremmers hos min oldefar nede på Olterud landhandleri. Noen ganger slo de kanskje følge opp igjen, tro hva de diskuterte, til elvas sang?

Min tippoldefar Herman Evensen Fossemøllen (1839-1919) spaserte her sprekkeferdig av stolthet, da det var klart at han fikk overta husmannsplassen Grythengen, hvortil han ble hentet fra Kvernumsstrykene ved Skreia for å drive sagverk og mølle i Olterudelva under Grythe.

Nå vandrer jeg her, den siste fossemølling, med et tomt hjerte og grått sinn.

Wikimedia.

No comments:

Post a Comment

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...