Skip to main content

Templet i Damanhur, verdens åttende underverk

Hall of the Earth: An amazing room built on the 'supernatural' visions of its creator.

Photo: Hazel Courtney

It has come to be known as the eighth wonder of the world. Beneath a suburban house in northern Italy lies a massive underground temple built entirely in secret by a group of non-architects, working around the clock for 15 years. Dug out of the rock without building or excavation plans, it was all overseen by a middle-aged former insurance broker. - Atlas Obscuria
Selvsagt er ikke dette templet bygget av vestlige arkitekter, med sine dogmer kunne de aldri ha skapt noe så vakkert. Og selvsagt har det ikke blitt bygget ut fra noen "master plan", virkelig skjønnhet er alltid evolvert ut fra tid og sted. Templet i Damanhur er evig skjønnhet!
Det er en del av vårt yrke at det blir ramaskrik hver gang noe nytt bygges. Det er fordi et nytt bygg alltid innebærer at folks minne av et sted endres. Men etter 10-15 år venner man seg til det nye og tenker at man faktisk kan like det. - President i Norske arkitekters landsforbund Kjersti Nerseth
Noe så patetisk! Naturligvis venner man seg til selv de mest nihilistisk-ideologiske stjernearkitektenes mange påfunn, fordi sansene sløves. Dette er jo også meningen med våre dagers kapitalistmodernisme, at sansene skal sløves, slik at vi umerkelig glir inn i rollen som passive konsumenter. I den tro at vi er individualister!

Samtidig rører vi her ved et paradoks, fordi New Age er en konsumentspiritualitet hvor man setter sammen en passende religion fra hylleutvalget. Omtrent som på Ikea. Allikevel er det i dag i første rekke nyreligiøse miljøer som har forlatt modernismens dogmer, og funnet veien tilbake til et spirituelt uttrykk som er dypt rotfestet i universets geometrier og vårt følelsesliv.

Dette i sterk kontrast til Den Norske Kirke, som oppfører den ene irreligiøse arbeidskirka etter den andre, hvor Guds fravær er det mest åpenbare (eller kanskje vi heller burde si åpenbarte). Mens i templet i Damanhur kan man skue Guds nærvær ned i minste detalj.

Skulle ikke kirken være verdens lys og jordens salt? Hvorfor gjør den da alt i dens makt for å overlate denne oppgaven til de nyreligiøse miljøene?


Relatert


Eighth wonder of the world? The stunning temples secretly carved out below ground by 'paranormal' eccentric

Comments

  1. Nylig var det arkitekturfestival i Oslo, der ett av debattemaene var hvilke(n) retning(er) arkitektutdanningen i Norge skal gå i fremover.

    Arrangementet var åpent for alle, mange sentrale personer i det norske arkitektmiljøet var der, og demokratiske problemstillinger ble også tatt opp.

    Hvor var du?

    ReplyDelete
  2. Hei!
    Ja, hvor jeg var er ikke godt å si. Men en som burde vært der er Nikos A. Salingaros. Jeg vil heller spørre, hvorfor var ikke han invitert? Han har nylig publisert et aldeles strålende essay om hvilken retning arkitekturutdanninga bør gå, også for Norge!

    - Architectural myopia: designing for industry, not people:

    http://www.energybulletin.net/stories/2011-10-09/architectural-myopia-designing-industry-not-people

    ReplyDelete

Post a Comment

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Minus låven

Det er de som hevder at etterkrigstida har vært fremskrittets tid. Knut Hamsun ville vært sterkt uenig i et slikt syn. Fordi som han formulerte det: "Fremskritt, det er menneskets trivsel." En forutsetning for trivsel er den menneskelige skala, som aller best kan illustreres med totenarden til tippoldefaren min. Pumpehuset ved Grythengen er helt ute av den menneskelig skala, hvor man pumper vann fra Mjøsas dyp opp til toppen av grenda som var himmelporten til Totenåsen. Brønnen som lå her før var i den menneskelige skala, en teknologi så liten at man kunne holde den i hånda. På samme vis som sæterstien mellom Holmstadsveen og Hongsætra var i den menneskelige skala, nå er den i maskinskala, eller nærmere bestemt tråkkemaskinskala.
Tvert imot kan vi slå fast at fremskrittet har forduftet, da trivselen ble borte med at stoltheten forsvant. Fordi uten den menneskelige skala finnes ingen stolthet, da det kun er maskinen som kan spille denne skalaen. Ikke kulturbæreren eller hist…