Friday, September 30, 2011

Templet i Damanhur, verdens åttende underverk

Hall of the Earth: An amazing room built on the 'supernatural' visions of its creator. Photo: Hazel Courtney
It has come to be known as the eighth wonder of the world. Beneath a suburban house in northern Italy lies a massive underground temple built entirely in secret by a group of non-architects, working around the clock for 15 years. Dug out of the rock without building or excavation plans, it was all overseen by a middle-aged former insurance broker. - Atlas Obscuria
Selvsagt er ikke dette templet bygget av vestlige arkitekter, med sine dogmer kunne de aldri ha skapt noe så vakkert. Og selvsagt har det ikke blitt bygget ut fra noen "master plan", virkelig skjønnhet er alltid evolvert ut fra tid og sted. Templet i Damanhur er evig skjønnhet!
Det er en del av vårt yrke at det blir ramaskrik hver gang noe nytt bygges. Det er fordi et nytt bygg alltid innebærer at folks minne av et sted endres. Men etter 10-15 år venner man seg til det nye og tenker at man faktisk kan like det. - President i Norske arkitekters landsforbund Kjersti Nerseth
Noe så patetisk! Naturligvis venner man seg til selv de mest nihilistisk-ideologiske stjernearkitektenes mange påfunn, fordi sansene sløves. Dette er jo også meningen med våre dagers kapitalistmodernisme, at sansene skal sløves, slik at vi umerkelig glir inn i rollen som passive konsumenter. I den tro at vi er individualister!

Samtidig rører vi her ved et paradoks, fordi New Age er en konsumentspiritualitet hvor man setter sammen en passende religion fra hylleutvalget. Omtrent som på Ikea. Allikevel er det i dag i første rekke nyreligiøse miljøer som har forlatt modernismens dogmer, og funnet veien tilbake til et spirituelt uttrykk som er dypt rotfestet i universets geometrier og vårt følelsesliv.

Dette i sterk kontrast til Den Norske Kirke, som oppfører den ene irreligiøse arbeidskirka etter den andre, hvor Guds fravær er det mest åpenbare (eller kanskje vi heller burde si åpenbarte). Mens i templet i Damanhur kan man skue Guds nærvær ned i minste detalj.

Skulle ikke kirken være verdens lys og jordens salt? Hvorfor gjør den da alt i dens makt for å overlate denne oppgaven til de nyreligiøse miljøene?

Les mer:

2 comments:

  1. Nylig var det arkitekturfestival i Oslo, der ett av debattemaene var hvilke(n) retning(er) arkitektutdanningen i Norge skal gå i fremover.

    Arrangementet var åpent for alle, mange sentrale personer i det norske arkitektmiljøet var der, og demokratiske problemstillinger ble også tatt opp.

    Hvor var du?

    ReplyDelete
  2. Hei!
    Ja, hvor jeg var er ikke godt å si. Men en som burde vært der er Nikos A. Salingaros. Jeg vil heller spørre, hvorfor var ikke han invitert? Han har nylig publisert et aldeles strålende essay om hvilken retning arkitekturutdanninga bør gå, også for Norge!

    - Architectural myopia: designing for industry, not people:

    http://www.energybulletin.net/stories/2011-10-09/architectural-myopia-designing-industry-not-people

    ReplyDelete

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...