Skip to main content

Min New Deal

Oppklarende kommentar på innlegget fra the Boss:

"Ære være deg for din innsats, Øyvind. Et par ting: Det bør hete samfunnslønn, da mister vi færre tilhengere på venstresida. Og det er ikke økosystemtjenester vi skal fordele demokratisk, det er prissettingen av dem som må bestemmes demokratisk." - Terje Bongard

Diskusjonen med Bongard om samfunnslønn fortsetter her:

- Bongard om samfunnslønn
************

Holmstad vil redde Europa, men han lanserer en alternativ måte å gjøre det på. Han kaller det The European New Deal, og den består av fem punkter:
  1. Storstilt «grønn» investering, basert på permakulturen. 
  2. En sysselsettingsgaranti gjennom det Representative Inngruppe-Demokrati (RID-Modellen). 
  3. Absolutt demokrati ved at demokratiet integreres i økonomien gjennom RID-Modellen. 
  4. Demokratisk bestemt borgerlønn, hvor man fordeler tilgjengelige økosystemtjenester. 
  5. En rett for alle til å bo i nærende, biofile miljøer, fortrinnsvis orientert rundt inngruppa, som i de chapinske lommetun.
Basert på artikkelen Milliardærene vil lansere EU-staten som «progressiv» av Pål Steigan. Ps! I forumet oppstod en meget fruktbar diskusjon, ikke minst grunnet Achsel Fords gjenkomst.

************

Utrolig bra og en fin oppfølger til Sagas essay!

- Klimaproblemet er systemet

"Det som trengs er systemendring. Alt annet, inklusive techno-fiks og troen på «decoupling», er symptombehandling, sidespor og utsettelser som gjør endringene som tvinger seg fram enda vanskeligere enn de behøvde å være, i en enda alvorligere situasjon for verdens klima og miljø. Barn og barnebarn, som vet hvor mye vi har visst, vil ikke se til vår unnlatelse og endringsvegring med storsinn, men med berettiget raseri. Business as usual er tyveri fra framtiden."

Amen!

"Så vil noen si at det genuine moralske spørsmålet er et annet, nemlig: Hvilken rett har vi, i et av verdens rikeste land, basert på inntekter fra fossil energi, til å si til kineserne at det vil være moralsk galt av dem å adoptere vår livsstil? Har kinesere mindre rett til hver sin privatbil og feriereiser til fjerne land enn det vi i Norge, eller USA, har nytt godt av? Trekker verdens rikeste stigen opp etter seg?"

Vi har ingen som helst rett til dette, men plikter å gå foran med et godt eksempel, ved å gjennomføre og å implementere MEDOSS. Dette vil være å kaste ut ei livbøyle, istedenfor å dra opp stigen etter oss.

Nærende biofile miljøer MÅ bli en menneskerett!

Comments

Popular posts from this blog

Sommerhilsen fra Terje Bongard

Noen tanker:

Nesten halvparten under 30 år kommer ikke til å stemme i høst. Individet i storsamfunnet er fremmedgjort: Følelsen av å ha innflytelse er liten, avstanden opp kjennes utenfor følelsesregisteret. Avisene i dag fokuserer på at om man ikke stemmer, så har man ingen innflytelse. Spørsmålet er bare om forskjellen ville bli så stor om vi smurte 50 % mer stemmer ut over dagens partilandskap. Blir framtiden mer bærekraftig av det? Blir følelsen av innflytelse større?


Det påligger folk med kunnskaper et svært ansvar nå. Framtidas livsnødvendigheter, omsetningen i de store systemene som gjenskaper og omsetter luft, vann, jord, klima og næring, selve livsveven er i ferd med å knekkes. Ikke bare mat og klær, også helse og livskvalitet, trygghet, konflikter mellom individer, regioner og land ligger i potten. Biomangfold er en sikkerhet vi trenger for å holde sykdommer i sjakk, matproduksjon oppe og livskvalitet levende. Du ser tegna rundt deg hele tiden. Det er en håndfull arter som …

Village Towns

Vandana Shiva from Sustainable Cities™ on Vimeo.

Vandana Shiva, an internationally recognized Indian activist and philosopher, explains that planning for the human being rather than the automobile can liberate space and create community within a city. In her opinion, a sustainable city should operate as a self-reliant and self-sufficient cluster of villages.

Naturmaterialen åldras på ett sätt så att de får en ny och kanske till och med ökad skönhet

Syntetiska material kan till exempel omedelbart verka snygga och praktiska. Teflon, goretex och de många nya nanoimpregneringsämnena är kända för deras otroliga förmåga att avvisa vatten, fett och smuts, men den avvisande kvaliteten verkar också gälla mer generellt för de syntetiska materialens estetiska verkan. Det finns ofta en endimensionalitet i materialen, som gör dem starkt monotona i större mängder. Syntetiska material åldras dessutom i allmänhet med mycket lite behag. Från det ögonblick de börjar mista sin industriella glans kommer de snabbt att likna avfall. Detta är helt motsatt hos naturmaterialen som ofta åldras på ett sätt så att de får en ny och kanske till och med ökad skönhet. Det är som om de rymmer en stor mängd upplagrad erfarenhet, som om detaljrikedomen först på allvar avslöjas i förfallsprocessen. Skönhetens Befrielse av Morten Skriver, s. 166