Skip to main content

Six Arguments for the Elimination of Capitalism

Nihonbashi, Tokyo.

-Flickr.

1) Amorality – increase of individual and corporate wealth is the only core principle of capitalism. Recognition of any social concern or relationship to the natural world that transcends the goal of increasing capital accumulation is extrinsic to the system.

2) Dependence on growth – capitalism relies on limitless growth, but the natural resources essential to wealth production are finite. Super-exploitation is exhausting those resources and destroying the ecosystems of which they are a part, jeopardizing human survival as well as that of other species.

3) Propensity to war – since the only goal is to accumulate rather than distribute wealth, resources that produce wealth must be controlled; therefore war is inevitable.

4) Intrinsic inequity – without any constraining outside force or internalized principle of social equity, capital accumulation leads almost exclusively to more accumulation, and capital is concentrated in fewer and fewer hands.

5) Anti-democratic – democracies are corruptible: wealth can purchase most of the representation it needs to get the laws necessary for further accumulation and concentration of wealth. This means that as the concentration of wealth increases, democracy is degraded and ultimately destroyed.

6) Unproductive of real happiness – human happiness and wellbeing are demonstrably tied to other factors besides capital accumulation. Extreme poverty is clearly unproductive of happiness, but so is wealth, past a relatively modest level. Happiness is most widespread where there are guarantees that basic needs will be met for all, wealth is more equitably distributed, and bonds between people and the natural environment are still stronger than the desire to accumulate wealth. Christy Rodgers



It is easier to imagine the end of the world than it is to imagine the end of capitalism. Frederic Jameson

Related reading:

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Minus låven

Det er de som hevder at etterkrigstida har vært fremskrittets tid. Knut Hamsun ville vært sterkt uenig i et slikt syn. Fordi som han formulerte det: "Fremskritt, det er menneskets trivsel." En forutsetning for trivsel er den menneskelige skala, som aller best kan illustreres med totenarden til tippoldefaren min. Pumpehuset ved Grythengen er helt ute av den menneskelig skala, hvor man pumper vann fra Mjøsas dyp opp til toppen av grenda som var himmelporten til Totenåsen. Brønnen som lå her før var i den menneskelige skala, en teknologi så liten at man kunne holde den i hånda. På samme vis som sæterstien mellom Holmstadsveen og Hongsætra var i den menneskelige skala, nå er den i maskinskala, eller nærmere bestemt tråkkemaskinskala.
Tvert imot kan vi slå fast at fremskrittet har forduftet, da trivselen ble borte med at stoltheten forsvant. Fordi uten den menneskelige skala finnes ingen stolthet, da det kun er maskinen som kan spille denne skalaen. Ikke kulturbæreren eller hist…