Skip to main content

Garob om spelet

Republiserer denne kommentaren av Garob ifbm. at stortinget har sagt JA til at bankene kan ta sparepengene dine.
I korte trekk innebærer direktivet at bankene i neste finanskrise kommer til å bli satt under administrasjon av Finanstilsynet, som vil bruke innskuddene til å redde bankene ved at bankinnskuddene konverteres til egenkapital.
- Stortinget har sagt JA til at bankene kan ta pengene våre

Barcode, finanselitens nye tannglis mot Oslofjorden. De kommer til å glise like bredt når de, under neste finanskrise, tar sparepengene dine for å omgjøre dem til egen egenkapital.

Tro meg, jeg har selv erfart at disse menneskene er skruppelløse kjeltringer uten moral, ved at de utstedte et lån bak min rygg, med pant i mine eierandeler, for å omgjøre min bedrift til et spekulasjonsobjekt for finansbransjen.

Det eneste mottiltaket du har til rådighet er å spre sparepengene dine på et størst mulig antall banker.

-Flickr.

Det er påfallande at det politiske spelet er det som dreg til seg mest merksemd, målt i talet på kommentarar i det minste.

Sjølvsagt er spelet viktig for oss.

Men alle desse debattane omkring kvar vegen framover går tek utgangspunkt i eit «tabula rasa», blanke ark.

Som om vi står overfor ein meny det berre er å velge og vrake frå.

At økonomar ser det slik får vi bere over med.
Økonomar har som kjent ikkje greie på noko som helst.
Spesielt har dei lite greie på økonomi.
(Det er ikkje det du veit som får deg i vanskar, men det du trur du veit, som slett ikkje er slik du trur.)

Frå historikerar kunne vi kanskje vente oss meir?

For djupt inne i «dyrets buk», i dei indre organa til den industrielle-finansielle sivilisasjonen vi lever i, kvernar tannhjula ubønnhørleg vidare:

Det finansielle systemet spyr kvar dag ut milliardar i kreditt, nyskapte pengar i form av gjeld.
Gjeld som skal betalast tilbake, med renter, av ein framtidig produksjon av varer og tenester.
Renter og renters rente er ein eksponentiell funksjon, for å terpe på det, igjen.

Samstundes fortærer det industrielle maskineriet ressursgrunnlaget på denne vesle planeten i eit desperat forsøk på å følge den eksponetielle kurva til finanskapitalen.

Men ressursane er endelege.

Og det er ikkje den dagen ressursane er brukte opp vi får vanskar, det er den dagen eksponentielt auka uttak for å halde tritt med gjeld, renter og renters rente ikkje lenger er mogleg.

Vi brukar dei lettast tilgjengelege ressursane først, etter kvart må vi pøse stadig meir ressursar inn på å utvinne dei ressurasane industrien treng.

Dette er lova om den minkande utbytteauken.

Når desse to komponentane i vår industrielle-finansielle sivilisasjon flyg frå kvarandre for godt er vi på veg mot sluttspelet.

Vi står på vippepunktet i desse dagar.

All teorisering av kva slag statsordningar som er tenelege er yndlingssporten til kommentariatklassen, der avisa KK har meldt seg inn, her med ein ny sterk søknad. Kanskje fordi dette skiktet skjønar, eller i det minste anar, kva veg det går, og vil halde seg inne med den handa som før dei.

Spelet slik vi kjenner det er i ferd med å bli totalt meinigslaust.

Ingen av sidene har alternativ å tilby, lovnadane dei kjem med er falske fordi dei er utan grunnlag i dei biologiske og fysiske vilkåra vi lever under.

Fascisme er den einaste vegen vidare for systemet, noko som sjølvsagt ikkje vil berge det, men gjere livet håplaust for dei fleste.

Det er ei viktigare erkjenning enn kven som meiner kva oppe i det heile.

Å avsløre dette gjer den systemlojale «venstresida» frådande av raseri.

Stå på Steigan, hald fram med å tirre dei til dei sprekk av eige sinne!

Kommentar her.


Relatert


Våre moderne eventyr

Den globale gjeldsbakrusen

Terje Bongard: Demokratiet er for dårlig

USAs imperium synker fort

Stortinget har sagt JA til at bankene kan ta pengene våre

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Minus låven

Er det noe som gjør meg oppgitt og motløs, så er det ødeleggelsen av kulturmiljøet til Grythengen. For dette er totalt ødelagt, om et bombefly hadde kommet over her og sluppet et lass med bomber, ville det ikke hatt noe å si fra eller til for kulturmiljøet stedet mitt var en del av. Og det at man fortsetter med denne ødeleggelsen helt opp til denne tid, er ubegripelig. Det nye pumpehuset ved Grythengen og den nye skitrasemotorvegen etter seterstien til mine forfedre, er begge deler en vettløs ødeleggelse av kulturmiljøet til plassen min, det samme med tilintetgjørelsen av Skreia som urban landsby. For Skreia var selvsagt også en del av det utvidede kulturmiljøet til Grythengen. Det finnes ikke lenger noen som ser noen form for helhet eller som har forståelse for de lange linjer. Som kulturmenneske er det selvsagt umulig å forbli her.
Denne blindheten skyldes dessverre at vi har blitt et narsissistisk samfunn, og vi er på god veg til å bli et psykopatisk samfunn. Et samfunn som har ød…