Skip to main content

Tillitssamfunnet er dødt

Konsumtionssamhället verkar helt motsatt. Det försöker döva varje obehag och tillfredsställa varje enskilt behov. Det finns inget som påminner oss om att livets ljus är förankrat i mörker och lidande. Tillvaron har gjorts till ett banalt tomrum vi var för sig måste fylla med inköp, arbete, underhållning och semestrar så gott vi nu kan. Några söker sig nära döden i extrema sportgrenar för att uppleva att de är i livet. Andra köper varje vecka en lottokupong och en skraplott för att skänka vardagen en smula spänning och oförutsägbarhet, men i konsumtionssamhället är vi först och främst turister och åskådare i våra egna liv. Vi har allesammans blivit genomskinliga likt Andy Warhol. Den tid vi lever har ingen självständig form. Den är utan öde och ansikte.  Skönhetens Befrielse av Morten Skriver, s. 250

Figur: Hautala

Pussig er det til 50-års dagen å vite at man stammer fra en av verdens flotteste tillits-kulturer, de vidunderlige allmenningene som rådde i grenda mi og rundt Totenåsen med Totenåsens apostel M.J. Dahl (1), og å bevitne at alt er smadret. De siste to år har jeg levd under et konstant angrep, med det resultat at enhver tillit til staten, institusjonene og det moderne konsumentmennesket, har falt i grus. Slekta, som jeg for to år siden hadde stor tillit til og verdsatte høyt, har jeg mistet all tillit til og stolthet over, med unntak av en onkel.

Det hele begynte med v/a-anlegget i Øverskreien, hvor jeg ble satt under angrep fra første stund, og hvor jeg raskt ble narsopatisk føde for kommunens grå byråkratbølle, som utpekte meg som et offer han kunne nyte å herse med, med sine mange skjemaer. Aldri har jeg truffet en mer blærete type, og det var da også umulig å forstå hva han mente med sin begredelige norsk.

Svært skuffende var det å bli angrepet av et vanvittig og uforståelig raseri av to kvinnelige slektninger, fordi jeg ønsket å verne herr Fossemøllens øyensten (2) fra denne vanvittige og uforståelige raseringen. Så endte da det hele også i en katastrofe, med et særdeles strukturødeleggende pumpehus (3), som ikke på noen som helst måte respekterer omgivelsenes helhet (4).

Videre var det sjokkerende å være vitne til hvordan Nordea og BDO la ut den røde løperen for å få kastet meg ut av min bedrift, etter et årelangt forhold. Jeg trodde de var mine partnere, men de var mine fiender, djevelens representanter på jord. For slik er samfunnets institusjoner, ren ondskap med formål å ødelegge mennesker og familier. De mangler enhver moralsk bakkekontakt og gjør alt for profitt. Særlig alvorlig var det at Nordea utøste et lån med pant i mine eierandeler bak min rygg.

Helt til siste stund forsøkte BDO å tyne mest mulig ut av meg, til 1700 kr/t. Uten at de yter noe som helst av samfunnsverdi til gjengjeld (5). Dette på tross av at jeg grunnet deres elendige rådgivning har tapt store beløp.

Ille var det å oppleve at ingen som helst i slekta brøy seg det ringeste om at jeg ble kastet ut av bedriften min, for dem alle var jeg og min familie revnende likegyldig. På toppen av det hele ble det ramaskrik da jeg knystet litt, jeg skulle steines og helst fratas det mest verdifulle jeg har. Heldigvis talte da Jakob, og ble til Israel.

Så all min tillit til samfunnet, samfunnets institusjoner, staten og folk generelt er fullstendig smadret. Men jeg er neppe alene. Får vi ikke snart innført InnGruppe-Demokratiet (6) vil vårt samfunn bli liggende i grus og knust til støv, grunnet et totalt fravær av grunnleggende tillit i befolkningen. En tillit det ikke lenger er noen vits i å ha. Samfunnsinstitusjonene er fulle av bøller som får herje fritt med sine medborgere, som har frie tøyler til å knuse familer og å tråkke folk og steder ned i søla.

Som en følge av de to siste års hendelser har jeg, som nyutnevnt hatist og kvitt arbeiderklassesøppel fra industribyen Gjøvik (7), valgt å feire 50-års dagen i all enkelthet sammen med jentene mine. Som jeg har full tillit til!

Heldigvis, PermaLivs lesere, jeg lar meg ikke knuse. Tvert imot er jeg nå mer oppsatt på å knuse samfunnet og samfunnets institusjoner enn noensinne. Dessuten tenker jeg å melde med inn i Gjøvik og Toten kameraklubb, og satser på å få noen nye venner til 70-års dagen. Så kanskje blir det et litt større jubileum da? Aller helst ønsker jeg å feire 70-års dagen i et samfunn hvor staten og kapitalismen ligger i grus, knust under allmenningene! (8)

Et lite minne fra vårt lutherske tillitssamfunn, som nå er fullstendig smadret, knust og ligger i grus.

Referanser







7) Hva Hillary Clinton ville kalt for en "deplorables".

Hat er den nye sexen

Comments

Popular posts from this blog

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Minus låven

Det er de som hevder at etterkrigstida har vært fremskrittets tid. Knut Hamsun ville vært sterkt uenig i et slikt syn. Fordi som han formulerte det: "Fremskritt, det er menneskets trivsel." En forutsetning for trivsel er den menneskelige skala, som aller best kan illustreres med totenarden til tippoldefaren min. Pumpehuset ved Grythengen er helt ute av den menneskelig skala, hvor man pumper vann fra Mjøsas dyp opp til toppen av grenda som var himmelporten til Totenåsen. Brønnen som lå her før var i den menneskelige skala, en teknologi så liten at man kunne holde den i hånda. På samme vis som sæterstien mellom Holmstadsveen og Hongsætra var i den menneskelige skala, nå er den i maskinskala, eller nærmere bestemt tråkkemaskinskala.
Tvert imot kan vi slå fast at fremskrittet har forduftet, da trivselen ble borte med at stoltheten forsvant. Fordi uten den menneskelige skala finnes ingen stolthet, da det kun er maskinen som kan spille denne skalaen. Ikke kulturbæreren eller hist…

Hårdåg i engen I

Følg "Hårdåg i engen II"!







Det kommer en tid da historien skal skrives. Våre etterkommere er interessert. - John-Arvid Volden, Utflyttet frøyværing
Selv fotograferer og deler jeg først og fremst for våre etterkommere, slik at de kan ha en historie å skrive, hvis de er interessert. Volden tror de vil være det. I likhet med Volden vil vi snart også være utflyttet, da skjebnen ville det slik at vi skulle være her en tid. Men kommer en vakker sommerkveld, som i går kveld, har man straks denne forskrekkelige gaulingen og kaklingen utover de grønne enger langt inn i sommernatta. Ikke alle forstår at himmelengene er like hellige som en hvilken som helst katedral, dessverre. For her ble husmannstroen født!