Skip to main content

Familiesykling etter gamle Skreiabanen

Sykkelleden etter den gamle Skreiabanen er en av Norges vakreste, og er ideell for barnefamilier. Begynn turen ved det flotte stasjonsområdet ved Skreia stasjon.

Wikimedia.

Fra Skreia opp mot Bilitt, hvor Nils Faarlund holder til, er det en jevn men svak stigning. Til høyre for leden ligger et nasjonalt verdifullt kulturlandskap mellom Balke kirke og Lillo. På bildet derimot skuer vi mot Totenvika med Totenåsen.

En grunn til at det er lurt å begynne sykkelturen på Skreia er at man etter bakkene opp mot Bilitt kan lokke barna med Norges største iskremkuler på Bilittkiosken. Hit kjører folk ens ærend helt fra Valdres for å kjøpe is. Ei kule koster kr 35, to kuler kr 40 og tre kuler kr 45. Men selv om man kjøper en trekulersporsjon er hver enkelt kule allikevel langt større enn om man kjøper enkeltkule ved en vanlig iskiosk.

Wikimedia.

Etter Bilittkiosken mot Lena tar asfalten slutt, men til gjengjeld er det helt flatt. Her er et fantastisk kulturlandskap mot Lillohøgda til høgre og Lensbygda til venstre, og Hoff middelalderkirke er vel verdt en avstikker. En stopp ved Kraby stasjon er en selvfølge.

Når man nærmer seg Lena er det best å sette på skylappene, puste dypt og ta sats, for så å komme seg gjennom dette ulykkelige kommunesenteret raskest mulig. Heldigvis er det et lite sted, og det bør gå å få det hele overstått på mindre enn fem minutter. Stedet er fullstendig avsjelet, og har ingenting av Skreias sjarme. Ved rivingen av den ærverdige meierigården midt i Lena og oppbygningen av noen kvasibauhauske kvite angstskrik av noen boligblokker i dets sted, er katastrofen total.

Forbi Lena har jeg ikke syklet, men det skal være framkommelig etter jernbaneleden fram til Bøverbru. Dessverre er den videre mot Reinsvoll helt gjengrodd.

God tur!

Wikimedia.

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?