Skip to main content

Totscana med Dahls Kafé & Galleri (57 unike fotografier fra Toten)

Mitt mål er å etablere PermaLiv AS som innlandets fremste leverandør for høykvalitets fotografier av kulturlandskapet på Toten og rundt Mjøsa.

Et begrep jeg ble klar over under slåttekurset på Stenberg i sommer er Totscana, med henspilling på det totenske landskapet som Norges Toscana. Og ja visst er sammenlikningen på sin plass! Selv er det intet jeg ønsker mer enn å kunne få bidra til å styrke dette kulturlandskapet, men regner ikke med å få mulighet til det.

Skulle gjerne vært ute med kameraet disse fine høstdagene og foreviget mer av det totscanske landskapet, men har ikke en gang tid til å plukke tyttebær for tida. Så jeg søkte opp noen av mine gamle bilder på Wikimedia Commons.

-Flickr.

-Flickr.

-Flickr.

-Flickr.

-Flickr.

-Flickr.

-Flickr.

-Flickr.

-Flickr.

Håper denne lille bildeserien gav et lite inntrykk av Norges svar på Toscana? Her er det mye å ta av, ei Sareptas krukke!

Del II fortsetter like nedenfor...

************

Del II


I år igjen (2018) ble jeg oppringt av TotenTroll for å bidra med et fotografi, hvor jeg laget til ei lita liste med forslag. De er i jpeg og derfor ut fra hva jeg har forstått kun å få i sRGB, som er optimalisert for internett og ikke utskrifter. Hvor mye dette har å si i praksis vet jeg ikke?

For Dahls Kafé og Galleri tenker jeg å midlertidig etablere denne i stabburet på Grythengen, til vi finner egnede lokaler på Gjøvik. Hvor mye cafe-drift her blir er ikke godt å si? Kanskje vil vi kun servere grupper etter bestilling?

For "bæssmorkringler", en av de mange totenkringle-variantene, har jeg nå lyktes i å få tak i ei svak oppskrift for disse. Trolig er denne nok for et utgangspunkt, da jeg husker utmerket godt hvordan de smakte, men sannsynligvis venter ei klar oppskrift snart.

I påvente av egnede lokaler på Gjøvik tenker vi å etablere Dahls Kafé & Galleri i stabburet etter min oldefar på Grythengen, i rommet til venstre straks man kommer inn døra. Stabburet har 100-års jubileum i 2020.

-Flickr

Om jeg kan printe jpeg-bildene mine for gallerisalg gjenstår å se? Uansett begynner jeg snart å fotografere med fullformat i RAW, slik at man kan velge mellom RGB og sRGB. Det dynamiske omfanget vil også øke betraktelig. Så gjenstår det å skaffe ny, akseptabel optikk. De to problemene med fullformat er kantskarphet og størrelse på optikken, størrelsen kan man gjøre noe mindre for speilløst i vidvinkelsegmentet, opp til 35 mm.

Endelig et foto fra RAW! Selv om dette er fra mitt Canon 70D ser man virkelig kvalitetsøkningen. Bildet er fra hjemmet til lekpredikant, husmannssønn, skomaker og jordbruker Magnus Johansen Dahl fra Spydeberg, som levde det meste av sitt liv her i Holmstadengen.

Dahls Kafé har sitt navn herfra, da det var her reformasjonen nådde sitt høydepunkt gjennom utviklingen av allmenningheten. Reformasjonen gikk fra å være et middel til statsbygging, til å bli et fundament for noen av verdens vakreste allmenninger noensinne.

Stabburet på Grythengen var opprinnelig malt i okergult, som dette våningshuset.

-Flickr

Låven til den rurale kjempen Dahl i Holmstadengen, også fra ei RAW-fil og en sterk kandidat til å henge på veggen i stabburet.

-Flickr.

Skal bli herlig å slippe mer av utbrente himler! Når jeg ser på disse gamle fotografiene er det dette som irriterer meg mest. Er allikevel glad for at jeg har tatt vare på dem.

I do now run the one man company PermaLiv AS. I appreciate very much a payment of 250 N.Kr for my images for volunteer organizations and 500 N.Kr for commercial use. I can refresh images in Lightroom for free.

-Flickr.

Ned Østhøgda.

-Flickr.

-Flickr.

-Flickr.

-Flickr.

På Slagsvoldsjordene.

-Flickr.


Olterudelva nedenfor Grythengen.

-Flickr.

-Flickr.

Måtte bare ha med dette her fra de kommende lokaler til Dahls Kafé & Galleri. Hyggelig også å kunne avslutte med to bilder fra Holmstadengen (okergult ovenfor, slik stabburet var i sin tid) og Grythengen, disse to engene, elvebrukene og husmannsplassene som holder hverandre i hånda etter Olterudelva. Hvor de deler en felles historie og skjebne.

Da ble det 55 bilder fra Toten til 50-års dagen min. Hvor jeg begynner del II av livet med fullformat og RAW. Sony A73 blir min 50-års gave til meg selv.

Så nå er det bare å stå på! PS! Vennligst vær litt overbærende med meg om jeg og min A73 blir observert i innmark på sommerstid og kanskje noen ganger blir litt nærgående. Husk at dette er Toten-reklame av beste sort :-)

Velkommen til Dahls Kafé & Galleri i stabburet på Grythengen litt utpå seinsommeren!

Relatert


A Study in Light, Shadows, and Landscapes

Comments

Popular posts from this blog

Sommerhilsen fra Terje Bongard

Noen tanker:

Nesten halvparten under 30 år kommer ikke til å stemme i høst. Individet i storsamfunnet er fremmedgjort: Følelsen av å ha innflytelse er liten, avstanden opp kjennes utenfor følelsesregisteret. Avisene i dag fokuserer på at om man ikke stemmer, så har man ingen innflytelse. Spørsmålet er bare om forskjellen ville bli så stor om vi smurte 50 % mer stemmer ut over dagens partilandskap. Blir framtiden mer bærekraftig av det? Blir følelsen av innflytelse større?


Det påligger folk med kunnskaper et svært ansvar nå. Framtidas livsnødvendigheter, omsetningen i de store systemene som gjenskaper og omsetter luft, vann, jord, klima og næring, selve livsveven er i ferd med å knekkes. Ikke bare mat og klær, også helse og livskvalitet, trygghet, konflikter mellom individer, regioner og land ligger i potten. Biomangfold er en sikkerhet vi trenger for å holde sykdommer i sjakk, matproduksjon oppe og livskvalitet levende. Du ser tegna rundt deg hele tiden. Det er en håndfull arter som …

Village Towns

Vandana Shiva from Sustainable Cities™ on Vimeo.

Vandana Shiva, an internationally recognized Indian activist and philosopher, explains that planning for the human being rather than the automobile can liberate space and create community within a city. In her opinion, a sustainable city should operate as a self-reliant and self-sufficient cluster of villages.

Naturmaterialen åldras på ett sätt så att de får en ny och kanske till och med ökad skönhet

Syntetiska material kan till exempel omedelbart verka snygga och praktiska. Teflon, goretex och de många nya nanoimpregneringsämnena är kända för deras otroliga förmåga att avvisa vatten, fett och smuts, men den avvisande kvaliteten verkar också gälla mer generellt för de syntetiska materialens estetiska verkan. Det finns ofta en endimensionalitet i materialen, som gör dem starkt monotona i större mängder. Syntetiska material åldras dessutom i allmänhet med mycket lite behag. Från det ögonblick de börjar mista sin industriella glans kommer de snabbt att likna avfall. Detta är helt motsatt hos naturmaterialen som ofta åldras på ett sätt så att de får en ny och kanske till och med ökad skönhet. Det är som om de rymmer en stor mängd upplagrad erfarenhet, som om detaljrikedomen först på allvar avslöjas i förfallsprocessen. Skönhetens Befrielse av Morten Skriver, s. 166