Skip to main content

Ødegården Holmstadengen på Toten - Kan vi få med Pål Hermansen til å lage "Kapittel 10"?

Fotobøker om vår rurale arv er i vinden som aldri før. Bare i høst har blitt lansert flere, ikke minst naturfotografen Pål Hermansens siste bok om "Norske ødegårder - historien om stedene vi forlot". 

En av disse ødegårdene er Holmstadengen i Øverskreien på Toten. Noen fotografier har jeg rukket å ta av stedet, og har nå, med mine begrensede kunnskaper, kjørt noen av dem gjennom Lightroom. Dette ut fra jpeg, var det RAW-filer kunne potensialet vært mye større. Uansett er det et utgangspunkt for å skrive et kapittel om ødegården Holmstadengen, ønsker noen å være med på prosjektet er de hjertlig velkomne!
"Fraflyttede og forlatte steder har en egen tiltrekningskraft. De kan vitne om noe dramatisk, eller om noen som bare pakket sammen og reist sin vei. Aldri har så mange gårder blitt lagt ned som i vår tid. Ødegårder er steder der det ikke bor noen, der ingen ferierer. Langsomt overtar naturen husene og spor viskes ut. I denne boken tar forfatter Øystein Morten og fotograf Pål Hermansen deg med til forlatte gårder over hele Norge. Noen gårdsbruk ble forlatt i middelalderen, andre for bare noen år siden. Sammen vitner de om svunne tider, deler av vår norske historie. I tekst og bilder gir Norske ødegårder gripende glimt av fortidens liv." - Vigmostad & Bjørke
Flere bilder kommer, men får jeg meg nytt kamera og lærer meg bilderedigering på et akseptabelt nivå, bør man kunne få til fotografier av en helt annen standard. Så får vi tro hjemmet til Totenåsens apostel holder ut noen vintre til?

Fotografiene kan ses i et Flickr-album her.

Kan vi få med Pål Hermansen og lage utstillingen "Kapittel 10"?


I dag tidlig kom jeg på at jeg jammen vil prøve å oppsøke Pål Hermansen for å spørre ham om han kunne tenke seg å bli med å lage utstillingen "Kapittel 10" fra Holmstadengen. Dette da hans nye bok om de norske ødegårdene har ni kapitler. Slik kunne vi få litt blest om dette stedet!

Pål Hermansen er Norges mest kjente naturfotograf nasjonalt og internasjonalt, så det skal selvsagt mye til for at han lar seg lokke. I alle fall har jeg noen bilder her som kanskje kan inspirere ham? Bare så synd at jeg har fotografert i jpeg og ikke RAW, med det kvalitetstapet som slik har gått tapt!

Først må jeg imidlertid få på plass data og kamera. Sitter nå med en Dell xps 13 med fantastisk skjerm, men musa har en tendens til å henge seg slik at PC'n må restartes. I tillegg framstår verktøy og tekst i Adobe Camera Raw som mikroskopisk. Kan ikke dette fikses må jeg dessverre returnere den.

Holmstadengen, den tidligere husmannsplassen hvor husmannssønnen M.J. Dahl fikk sitt bosted av holmstadslekta. Han stod for den største vekkelsen i grendene rundt Totenåsen noensinne, som her i Skreien, i Lensbygda, Kolbu, Moen på Hadeland, Skrukkelia og Hurdal.

I vinduet til venstre satt Dahl og min oldefar i finstuggun og diskuterte grendepolitikk. I vinduet nedenfor hadde han sitt arbeidsværelse med fantastisk utsikt mot Mjøsa, hvor han samlet sangskatten "Pris Herren". Nede på endeveggen var kjøkkenet, hvorfra han så nedover grenda si og alle brukene som her var, og rett nedpå nabobruket Grythengen, hvor min oldefar, som også var husmannssønn, holdt til.

Holmstadengen er nå en ødegard, men hvilken historie som her ligger!

Mange har sikkert fått med seg høstens bokutgivelse "Norske ødegårder - historien om stedene vi forlot", med den anerkjente fotografen Pål Hermansen. Holmstadengen hadde absolutt fortjent et kapittel i denne boka.

Men da den ikke ble med får jeg prøve å gjøre jobben selv, selv om jeg som fotograf ikke har mulighet til å komme opp på Hermansens nivå. Lærer jeg meg Photoshop og får nytt kamera kan det nok allikevel hjelpe litt, selv om det selvsagt er personen bak kamera som sitter med hovednøkkelen. Noen bilder har det dog blitt, og når jeg ser på dem nå liker jeg særlig vinterbildene, som det er færrest av. Får se om det kan bli en ny skitur i nysne forbi stedet i vinter?

Video fra Pål Hermansens bok om de norske ødegårder.

Hjemmet til husmannssønnen, predikanten, skomakeren og jordbrukeren Magnus Johansen Dahl gjennom 40 år.

Dahl ble tildelt Landbruksselskapets diplom for sitt jordbruk her i Holmstadengen.

I engen i Holmstadengen.

Vindfanget.


"Finstuggun" hvor min oldefar og Totenåsens apostel satt og diskuterte grendepolitikk. De ville nok forbannet det nye pumpehuset nede på Grythengen!

Har vi falt og visnet hen?

Himmeltrappa.

Soverommet hvor emissær Dahl sov sammen med sin far og søster fra Spydeberg.

Kjøkkenskap.

Her satt Dahl og skuet nedover grenda si, som han var så stolt over.

Rustnet lykke.

Hvor mange rurale kjemper har ikke steget inn her?

Kjøkkenvinduet, hvor Dahl skuet utover grenda.

Okergult, lik stabburet til min oldefar nede på Grythengen i sin tid.


Soveromsvinduet.

Malingen falmer, likesom arven etter Totenåsens apostel.

Kubåser.





Grendevandrere.

Fremdeles står våningshuset stolt, da det bærer på en stor arv.

Relatert





Comments

Popular posts from this blog

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Minus låven

Det er de som hevder at etterkrigstida har vært fremskrittets tid. Knut Hamsun ville vært sterkt uenig i et slikt syn. Fordi som han formulerte det: "Fremskritt, det er menneskets trivsel." En forutsetning for trivsel er den menneskelige skala, som aller best kan illustreres med totenarden til tippoldefaren min. Pumpehuset ved Grythengen er helt ute av den menneskelig skala, hvor man pumper vann fra Mjøsas dyp opp til toppen av grenda som var himmelporten til Totenåsen. Brønnen som lå her før var i den menneskelige skala, en teknologi så liten at man kunne holde den i hånda. På samme vis som sæterstien mellom Holmstadsveen og Hongsætra var i den menneskelige skala, nå er den i maskinskala, eller nærmere bestemt tråkkemaskinskala.
Tvert imot kan vi slå fast at fremskrittet har forduftet, da trivselen ble borte med at stoltheten forsvant. Fordi uten den menneskelige skala finnes ingen stolthet, da det kun er maskinen som kan spille denne skalaen. Ikke kulturbæreren eller hist…