Skip to main content

A Friendly World

This is the kind of culture which existed in many cultures for much of human history. In traditional society nearly every place, nearly every part of the world, contained an intense field of centers. Nearly every doorknob, handrail, window, chair, step, room, street, building, roof, bush, tree bole, walkway, doorpost, and doorway could be experienced as a picture of the human self. Wherever you went in such a world, wherever you looked, at every scale, you recognized yourself, you saw things as familiar and felt related to them. This world was friendly. Though often frightening in its physical dangers, every part of it was animated, like a human face. I can identify with each part of it. Even though many of them were made by people remote from me in time and place and civilization, still, the remarkable thing is that I see my face in each of them. Each of them deeply resembles me. - Christopher Alexander, The Luminous Ground, page 60

The Nærøyfjorden Fjord, a really friendly fjord.

Photo: Helmer Holmstad

-Flickr.

Where is my face here? Or the face of my forefathers? Or the face of God?

This ugly pumping house placed by the technocrats gives me a chock every time I enter "grenda" of the Apostel of the Totenåsen Hills, and the eye-stone of my great-great-grandfather.

"Lycka i teknologins rike? (Dahl som Norges Berry)"

In this "stabbur", finished  by my great grandfather in 1920, I see my face, my forefathers face and the face of God in every detail.

It's a very friendly building, symbolizing the friendly world that ruled here until WWII. Thereafter the baby boomers came to ruin everything!

"The Ecocide, Culturecide and Civicide of the Baby Boomers"

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Minus låven

Det er de som hevder at etterkrigstida har vært fremskrittets tid. Knut Hamsun ville vært sterkt uenig i et slikt syn. Fordi som han formulerte det: "Fremskritt, det er menneskets trivsel." En forutsetning for trivsel er den menneskelige skala, som aller best kan illustreres med totenarden til tippoldefaren min. Pumpehuset ved Grythengen er helt ute av den menneskelig skala, hvor man pumper vann fra Mjøsas dyp opp til toppen av grenda som var himmelporten til Totenåsen. Brønnen som lå her før var i den menneskelige skala, en teknologi så liten at man kunne holde den i hånda. På samme vis som sæterstien mellom Holmstadsveen og Hongsætra var i den menneskelige skala, nå er den i maskinskala, eller nærmere bestemt tråkkemaskinskala.
Tvert imot kan vi slå fast at fremskrittet har forduftet, da trivselen ble borte med at stoltheten forsvant. Fordi uten den menneskelige skala finnes ingen stolthet, da det kun er maskinen som kan spille denne skalaen. Ikke kulturbæreren eller hist…