Skip to main content

Bongard om å innrømme feil

Nei, der var'n igjen gitt👍 Og jeg som var sikker om at Bongard hadde gått i insektkjelleren på NINA for godt. Vanskelig å innrømme feil, særlig for menn, og aller mest for menn som er litt høyt på strå. Så for meg er det jo ikke videre vanskelig å innrømme feil lenger, etter at jeg brått havnet som en "deplorables" og kvitt arbeiderklassesøppel her i industribyen Gjøvik.

Men mine feil er ikke så alvorlige, verre er det med den store feilen vi har begått som nasjon, nemlig at vi IKKE gjennomførte MEDOSS og implementerte InnGruppe-Demokratiet til Terje Bongard. Hadde vi tatt Bongard på alvor ville vi vært klare for framtidas store demokratireform NÅ!

Lytt til samtalen hos NRK P1:

- Terje Bongard om å innrømme feil - hos Norgesglasset

Livet er kronglete og består gjerne av uforutsette svinger og brå vendinger, så det kan være lett å gjøre en liten eller en stor feil både her og der. Å innrømme feil derimot, nei det kan sitte svært langt inne!

-Flickr.

Foto: Helmer Holmstad

Hyggelig å høre Bongard igjen, vi har jo vært så gode venner i mange år nå, men aldri møttes. Hadde nå vært moro å treffe fyren da, og han virket overraskende kvikk og opplagt. Får se når jeg blir litt bedre kjent med min nye venn, min splitter nye kameravenn A7III. For skal man treffe Bongard må man jo selvsagt forsøke å få til noen minneverdige portretter, i tilfelle vår sivilisasjon skulle ha noe for seg, noe den bare har hvis vi begynner å ta Bongard på dødsens alvor!!!!

Relatert


Problematiske følelser er normal biologi

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Minus låven

Er det noe som gjør meg oppgitt og motløs, så er det ødeleggelsen av kulturmiljøet til Grythengen. For dette er totalt ødelagt, om et bombefly hadde kommet over her og sluppet et lass med bomber, ville det ikke hatt noe å si fra eller til for kulturmiljøet stedet mitt var en del av. Og det at man fortsetter med denne ødeleggelsen helt opp til denne tid, er ubegripelig. Det nye pumpehuset ved Grythengen og den nye skitrasemotorvegen etter seterstien til mine forfedre, er begge deler en vettløs ødeleggelse av kulturmiljøet til plassen min, det samme med tilintetgjørelsen av Skreia som urban landsby. For Skreia var selvsagt også en del av det utvidede kulturmiljøet til Grythengen. Det finnes ikke lenger noen som ser noen form for helhet eller som har forståelse for de lange linjer. Som kulturmenneske er det selvsagt umulig å forbli her.
Denne blindheten skyldes dessverre at vi har blitt et narsissistisk samfunn, og vi er på god veg til å bli et psykopatisk samfunn. Et samfunn som har ød…