Skip to main content

Community Discussion as the Foundation for a New Neighborhood


By Christopher Alexander. Original text here.

Published at P2P-Foundation on 7th December 2014.


GO OUT AND THINK ABOUT THINGS BY YOURSELF

To start with, it’s a good idea to go to the place where you think the neighborhood may be built, just stand there, look around, try to imagine what might happen there, try to draw in whatever inspiration you get from the land. Ask yourself how this idea may work with other people, your friends, your clients, families who may want to live there, small businesses that might like to bring their business to this place.

SIT WITH A FRIEND AND TALK IT THROUGH

You cannot do this alone, you can’t even think successfully about it when you are alone.

Innumerable cups of coffee, many meals together, are the ways to get it moving in your minds collectively. Encourage others who are involved to do this as often possible. They will get excited. So will you.

WALK THE LAND TOGETHER

If you go on the land, just for a walk, taking in what is there, getting a feeling for the place, when gradually your group will have a feeling for the land, together. At this stage a communal quality will already be present, because sharing the land, and the feeling for the land, will tend to focus your thoughts in a common direction, without your even making an effort to try and get this to happen.

AS MORE PEOPLE GATHER HAVE MORE DISCUSSION

If the group of you has meetings around a table, gradually fruitful discussion will emerge, just from your common knowledge of the land, and a slow sense of common ideals that will emerge, in relation to the land. Look at the animated picture of a group of families working with us in Nagoya, Japan.

LOOK CAREFULLY AT THE LAND TOGETHER, AGAIN

As you can see, in this picture people are just resting together, taking it all in, developing their communal feeling for the place, getting to know it, perhaps getting to know the bushes, or the flowers, or the insects and birds.

It doesnt sound like much, but it makes a big difference.

WORK TOGETHER AND WRITE SOME THINGS DOWN IN YOUR WORKBOOK ABOUT YOUR NEIGHBORHOOD, SO THEY CAN BE BETTER SHARED
SUMMARY OF TASKS FOR THIS UNFOLDING:
  • Think about things yourself. 
  • Talk through with a friend. 
  • Walk the land. 
  • Look carefully at the land again. 
  • Write it down! 

Looking


Thinking together


Walking the land


Listening


Looking at the land together


Working together

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Den djupe grenda

Underleg er det å vera i fedregrenda, og frykte at den djupe grenda bakom skal ta det siste andedraget. Då har vi berre att den grunne grenda, som er ein illusjon frå Amerika.
I den grunne grenda har plassmålaren vorte ein kulissemålar, for kulisseplassar, lik fototapet med sponplatar bakom.
I den djupe grenda syng ein songane åt fedrane sine. Ein vyrder og aktar dei gamle plassane, lik levande historiemåleri i landskapet. Måla med kraftfulle penslar, av autonomi, krinslaup og retrovasjon.
I den grunne grenda har dei gamle plassane vorte villaparkar. Ein dyrkar ikkje permakultur, men får alle behov dekte utanifrå, gjennom røyr, kablar, bilar og pumpehus.
I den djupe grenda rår stilla, og elden bakom, frå dei som gjekk føre, brenn sterk og klår. Viss denne elden sloknar, rår berre den grunne grenda, og då kjem kulden snikande.