Dette var ikke bra! Det at rådslagnings-furua til Klaus, Even Helmer og Johan Albert ble tatt med det samme, gjør det klart at her har det vært et team som har snakket sammen på forhånd, dette var planlagt, uten at noen brøy seg en døyt om hvordan fjerningen av den siste resten av gardskoronaen til himmelenga vår, ville influere på skammingen i engen og jentene hans. Selv om det har falt mange langt alvorlige dråper i husmannsenga vår før, var dette dråpen som fikk det hele til å flyte over. Vi fossemøllinger kan ikke lenger finne oss i nedverdigelsen av vårt fedrealter, ei heller de som respekterer husmannstroen og våre forfedre som vandret her. Nå skal jeg bare lese ferdig Fellesmisjons-boka, det vil nok ta litt tid, så får man prøve å kalle sammen og spore opp så mange fossemøllinger og husmannstroende som mulig, for forenet kamp. Alle gamle strider må vi la ligge, da dette ikke kun en kamp for vårt fedrealter, men også for vårt landskap, vår tro og vår historie. Og husk, vegen er målet, vegen er alltid målet, som vår store elvefilosof Sigmund Kvaløy Sætreng så flott formulerte det. -Wikimedia. |
Stabbursjubileet 2020 endte opp i den fullendte tragedie og dystopi, både for vårt fedrealter og vårt fedreland. -Wikimedia. |
- Stabbursjubileet 2020 – et sørgejubileum
Himmelen over himmelenga mi, men nå har himmelen falt ned. -Wikimedia. |
- Tapet av gardskoronaen
Det er visst ingen ende på hvor langt nedi søla himmelenga mi skal tråkkes, jeg trodde det ikke var mulig å ødelegge mer, men så tar de jammen siste rest av gardskoronaen min mens vi er ute og går en liten tur. Dette selv om jeg har skrevet dikt om, artikler om og fotografert det lille som var igjen av gardskoronaen vår siden vi kom hit i 2018. Jeg kaller dette en vanhelligelse, og gir blaffen i om Luther uttalte at den hellige grav i Jerusalem ikke er det spor mer hellig enn kyrne i Sveits. Både den gamle fossemøllingen på Granavollen og Karsten Isachsen har tatt sterkt til motmæle mot Luthers syn, hvor sistnevnte er klar på at vi trenger hellige steder, personer, enger og grender, og er det et sted som kvalifiserer til å hellig-kåres, er det Grythengen! Men nå har man altså tatt siste rest av gardskoronaen til himmelenga vår, historiemaleriets ramme, helt ufattelig og totalt forståelig. I høstferien tror jeg jammen at jeg tar en tur opp til gamle Jan for å diskutere dette her, de kjenner historien til grenda vår og mine forfedre, for man kan da ikke bare drive på og ødelegge denne stakkars, lille husmannsenga vår i det uendelige. Og tross alt var denne her før alt og alle andre her i grenda, med unntak av Grythe. Slik jeg ser det får bøndene her i grenda nå få tak i en haug med 2-sort halmballer uten krympeplast, så får man bygge opp en halmvoll på de mest eksponerte stedene, som en midlertidig løsning mens man arbeider videre på å øke forståelsen for landskapets historiske betydning, hvor Grythengen er kjernen i vårt gamle troslandskap. For når sant skal sies nådde høybedehuslandet høyden her i høyden oppunder Totenåsen, et høydepunkt i den kristne kirkes 2000-årige historie. Dette bør man ha både en viss respekt og ærefrykt for, slik man skal ha det for hva som er hellig. -Wikimedia. |
I dag gikk deler av det bitte lille som er igjen av gardskoronaen rundt enga mi, en viktig liten del som gav god skjerming, i den øvre delen av Østvollen😱 Det må ha skjedd mens vi var på tur, typisk, pumpehuset ble også plassert høyt og skakt mens vi var på tur😵 Så denne eldgamle husmannsenga vår må virkelig være forbannet😭 Dette var i tillegg en mislykket tur, bildet ovenfor er fra turen, fra dalsida ned mot elva nedenfor Olterudbrua, hvor jeg hadde kommet til å slå av stabiliseringen. Dette bildet er derfor en anelse bevegelsesuskarpt, men lar det passere, da fargene er så flotte. Dessuten burde det vært en minst like kraftig gardskorona rundt hele enga vår, historiemaleriets ramme. Corbu-furua oppe på Golanhøydene, hva som før var Saligprisningsberget, gikk også i dag (25. sep. 2020), ei eldgammel furu. Jeg er sikker om at dette var rådslagningsfurua til Klaus, Even Helmer og Johan Albert, og at de satt under denne og diskuterte framtida til den lille, kommunitaristiske grendeklynga de hadde etablert her på kanten av Grythe-platået. I dag kan vi slå fast at dette var en tabbe. Grythengen burde ha fått ligge helt i fred her på kanten av Grythe-platået, som Grythes eneste naturlige satellitt, slik enga vår gjorde det i flere hundre år fram til bureisningstida. -Wikimedia. |
I dag skar alt seg, jeg og kona skulle gå en tur, men først da vi var nesten tilbake oppdaget jeg at stabiliseringen på linsa var avslått, og er ikke denne på er også IBIS i kameraet avslått, slik at man ikke får noen stabilisering overhodet. Fikk et skarpt bilde av kvitkinngåsa på veg sørover, men det var stort sett alt. Ellers har jeg kommet til at jeg beholder min GM 100-400 mm inntil vi finner oss et sted å trekke oss tilbake med tårefotografiet, da det er viktig å ha mest mulig fotografiske muligheter den tiden vi er her, da tårefotografiet er den siste mening og gjerning. -Wikimedia. |
Dette fotografiet ble tatt håndholdt fra bilen i dag tidlig på 400 mm, noe man ikke vil kunne gjøre med Tamron 70-300 mm, da denne mangler optisk stabilisering. Så kommer definitivt ikke til å forhaste meg med å selge denne linsa, vil ikke bestille Tamron før vi skal på utenlands-reise igjen, men ser at min GM 100-400 mm er for stor og tung til å kunne benyttes på mitt lette reisestativ. -Wikimedia. |
Ja, denne må det bli😁
Gardskoronaen mot Østvollen. -Wikimedia. |
Som sivilisasjon balanserer vi nå på en knivsegg, eller i det minste på påler. -Wikimedia. |
Heavy storm on the Eastern Meadows of Grythengen farm, making waves in the grass. -Wikimedia. |
En betimelig artikkel av Sigmund Hågvar:
Selv er jeg alene om å studere bedehuslandets ontologi, annet enn som en forløper til moderniteten. Til og med vår tids viktigste tenker, James Kalb, ser bedehuslandet og husmannstroen som et springbrett til liberalismen. Det samme med dagens kristne, som har adoptert en modernistisk ontologi. I likhet med treet i bildet står PermaLiv alene i sin tro på at bedehuslandet og husmannstroen ikke beredet grunnen for det moderne samfunn, men var fullendelsen av det tradisjonelle samfunn og allmenningene, ja at vi nettopp så høybedehuslandet her i grenda, en sivilisasjons-topp, i likhet med høymiddelalderen, før vi styrtet ned i modernitetens mørke avgrunn. PermaLivs oppgave er derfor å forstå og dokumentere hva som var, hvorfor det gikk galt, samt hvordan det kunne ha blitt. -Wikimedia. |
- Ontological concepts are really supra-verbal.
- Very little is possible when people become reactive due to misalignments of core beliefs and epistemologies.
- Political thought still views agents as rational subjects and interprets relations primarily in terms of cause and effect."
-Wikimedia. |
"Alle ville høre Terje Bongard, han kunne holdt foredrag hver dag i store sammenkomster, i radio og TV, hvilket han dreiv på med lenge, inntil han fant ut at folk bare hørte på ham, men ingen gadd å lytte. Uansett, selv lytter jeg kun til Terje og samme hvor mange som vil dyrke et vekst-tre som vokser inn i himmelen, tror jeg kun på RID-modellen. Stoknes gav jeg opp å lytte til for flere år sida, da hans budskap er på kollisjonskurs med budskapet til Bongard." - PermaLiv
Legg merke til de tre kråkene som sitter i bjørka i forgrunnen. -Wikimedia. |
"Ja, de dreper både dyrelivet, naturen og landskapet, rett og slett hele skaperverket, slik at vi ikke lenger har noe å leve for." - PermaLiv
-Wikimedia. |
-Wikimedia. |
Ikke helt teknisk vellykket, men tar det med allikevel. -Wikimedia. |
"Vi er mange som er opprørte og har vært det lenge. Men tausheten er rungende i landet vårt. Situasjonen er uvirkelig, tragisk og skremmende." - Ragnhild Hansen
-Wikimedia. |
“There’s something animating this whole thing, and soul came before matter. Consciousness is not an emergent phenomenon of complicated matter; matter can get complex enough that it can tap into consciousness. There was consciousness before.” — Douglas Rushkoff in conversation with Russell Brand, The Tribe VS The Algorithm, March 2019, 58:30.
-Wikimedia. |
-Wikimedia. |
Dette ble meningsløst dere, ja noe så vanvittig meningsløst, helt på høyde med Irvine, California, verdens mest bilbaserte by. Våre forfedres smekre urbane landsby ved Kværnumsstrykene, stasjonsbyen, som endte sine dager lik ei utflytende billørje på McDonald's. Her kunne vi fått en herlig lommelandsby, det ville vært morsomt det! "Verdens første lommelandsby på Skreias tak?" Nå er stedet så kjørt at det er kun en ting å gjøre, rive hele sulamitten og begynne på nytt, med den aller vidunderligste, deiligste, mest meningsfulle form for urbanisme som noensinne har eksistert, den middelalderske kjøpstaden! "Village Towns" -Wikimedia. |
I videoen lenger ned beskriver Sam Vaknin begrepet angst, som på tysk betyr så mye mer enn på engelsk, som stress og frykt. Og ja, det er angst man kjenner på, for alt faller fra hverandre nå. Bildet er fra Tjuvåsen, og selv føler jeg en sterk tilknytning mellom Tjuvåsen, kulturelva vår, husmannstroen og himmelengene. Men enga mi er også bare angst, det nytter ikke å gå ut og dyrke jorda her lenger, på samme vis som det har blitt meningsløst å arbeide for fedrelandet, for alt vi driver med er å konsumere og ødelegge. -Wikimedia. |
"Takk! Er rammet vi også, selv om det er 10 år sida vi jaget Havgul fra Toten. Men når jeg ser over mot Hedmark får jeg en klump i halsen, Finnskogen og Hans Børlis rike er tapt, orker ikke inn i Hedmark igjen. Ja, orker rett og slett ikke ta med familien på turer omkring i fedrelandet lenger, vi holder oss på Toten og i Oppland, og håper vi går fri. Og gleder meg over Tjuvåskampen, selv om den ikke er mye ifht. Sjonfjellet, men plutselig går vel Tina Bru søndagstur over der, og da finner hun vel ut at stedet er ypperlig for et vindkraftverk." - PermaLiv
Kom på at jeg burde ha fotografert hele Tjuvåskampen i høstfarger nede fra Lensbygda, men nå skal det bare regne og blåse, så innen det blir godvær igjen er vel alle høstfargene blåst vekk. -Wikimedia. |
-Wikimedia. |
Tilbrakte en del tid på Midtre Tjuvåstjern i går, men det var da jeg ankom Vestre Tjuvåstjern at lyset slo til, men da hadde jeg altfor dårlig tid, slik at det bare ble litt maskingevær-fotografering før jeg måtte løpe ned igjen, men det passer jo forsåvidt bra, da det ikke mangler mye på at jeg har en AG3 med min A73. Men tenk det, Tjuvåskampen er ingenting mot de naturhelligdommene våre styresmakter nå ofrer på vindkraftindustriens "grønne" alter, sprengningen av Buddha-statuer i Afganistan er ingenting mot de overgrep som begås i Norge under avansert liberalisme, som er fullt på høyde med radikal islam i sin fanatisme. De som går på disse naturherlighetene, som Trønderenergi og Stangeland maskin, må være psykopater, som Sam Vaknin sier det, for dem er det en morsom spøk å skjære ørene av folk eller å lure pengene fra dem. På samme vis som det er en morsom spøk å sprenge Kjølberget, Frøya og Haramsøya. Norge har blitt et et avansert liberalt, dypt psykopatisk og narsissistisk land nå, ingen som helst tvil om dette lenger. Derfor trenger vi ikke bare litt, men masse Motvind! "Motvind styrker laget" -Wikimedia. |
Satt og leste i Fellesmisjons-boka da jeg så det var fint lys oppe i Skreiberga ovenfor Totenvika skole, men innen jeg fikk opp stativet var lyset borte. Tok allikevel et par bilder. -Wikimedia. |
-Wikimedia. |
Vidunderlig fri horisont, ingen selvfølge i våre dager😊 Takk og lov, ingen vindturbiner å se i jordene i Vestby øverst i Øverskreien enda, selv om det blåser godt der oppe. Kanskje har vindkraftsmafiaen allerede vært på døra til gamle Jan og forsøkt å friste ham med noen titalls millioner, mot noen titalls vindturbiner og total taushet i 70 år, men dette er en jordnær fyr som ikke lar seg vippe av pinnen, heldigvis! Dag Máhtenjárga har skrevet salmen nedenfor, selv om jeg tror han er sjaman. Men som Kalb uttrykker det, nå må alle tradisjonalister på tvers av alle trosretninger og kulturelle skillelinjer stå sammen, for å bekjempe moderniteten og liberalismen, symbolisert ved vindkraftverks-helvetet. -Wikimedia. |
Salme ved trommereisens slutt
Da ble det et fotografi til fra Midtre Tjuvåstjern, sett fra sør mot nord. Lyset var blodfattig, men fulgte samme oppskrifta som sist, Capture One + MT07 + SP02 så til Nik Collection med Tonal Contrast Fine + White Neutralizer + Darken/Lighten Center, så tilbake til C1 med litt oppskarping og et dryss Tabular Grain til slutt. Dette bildet var ikke undereksponert, så hadde nok litt mer informasjon å hente fre råfila, men mulig oppskrifta gjengitt her kan funke i blodfattig lys? Verdt å utforske videre. Bildet er tatt på 18 mm med min Sigma zoom, denne funker bra for landskpsfotografi, men for arkitektur har den lett for å etterlate ekle, gulgrønne kromatiske aberrasjoner rundt lyse bygningsdetaljer. Samyang har en rimelig 18 mm som skal være sterk på dette, ei spennende linse som jeg egentlig vurderte først. "Explore Your City: Samyang 18mm F2.8 Lens Review" Ellers, tenk det at Tina Bru med NVE ikke tar fem øre for å fylle igjen dette vakre tjernet, for å gjøre det til en oppstillingsplass for gravemaskiner, og å plassere en tanngard med vindturbiner etter Tjuvåskampen med masse hinderlys på, som synes helt til Jotunheimen og blinker 60 ganger i minuttet. Så lenge fordelene utveier ulempene, slik de ser det i sin lille verden, er alt greit. Så her gjelder det bare å stå på å fotografere før Tina Bru skulle finne på å gå tur over Tjuvåskampen, for da vil hun tenke at dette ville vært et flott sted for et nytt vindkraftverk. Og hvis noen skulle treffe på henne, vet dere hva dere har å gjøre! -Wikimedia. |
Her ble det et bilde til av Tjuvåskampen som speiler seg i Midtre Tjuvåstjern. Dette ble på høyden med det forrige komposisjonsmessig, men fikk bedre farger, bl.a. ble ikke det grønne så gusjegrønt. Lot det overskrive den forrige fila hos Wikimedia, men lar den stå her, for ikke å glemme motivet. Det var pussig at denne fila ble bedre, da jeg undereksponerte med hele 2,3 steg, nokså vanvittig. Kan ikke benytte filtre på min Sigma Art 14-24 mm, så skulle hatt sola inn fra venstre, slik at man slapp å undereksponere slik, så burde nok da ha vært her før 12:00. Jeg benytter ikke Photoshop, dette programmet er for omfattende og jeg har blitt for gammel til å lære det nå, så holder meg hovedsaklig til Capture One for landskapsfoto, i tillegg til 2017-versjonen av Nik Collections. Her redigerte jeg først i C1, hvor jeg la på MT7 og SP02, før jeg åpnet fila i Nik Collection, hvor jeg la på Tonal Contrast Fine, White Neutralizer og Darken/Lighten Center. Tror denne fila nå nærmer seg utskriftskvalitet. Skal jeg redigere den for utskrift til vinteren, hvis jeg får meg printer, vil jeg i tillegg legge på litt struktur i rasrøysa, samt forsøke å nøytralisere det grønne ytterligere. -Wikimedia. |
Rundturen om Tjuvåsen ble avsluttet på Tjuvåskampen med utsyn vestover, hvor man så langt jeg vet ikke kan se et eneste hinderlys eller en eneste vindturbin enda, og måtte det forbli slik til evig tid! Det ble et magert fotografisk utbytte, men så var da også lyset magert. Men jeg fant et herlig motiv, nesten spektakulært, av Tjuvåskampen som speiler seg i Midtre Tjuvåstjern, med rasrøysa midt i og omkranset av gule høsttrær i kontrast til den mørke, ville granskogen. Bedre kan det ikke bli. Nå gjelder det bare å fange dette motivet mesterlig mens man fremdeles vandrer omkring på jorden, og man må nok minst ha en 14 mm for å yte dette motivet full rettferdighet. Tenkte også mye på Nikon og deres nyvinninger under turen, og det ser faktisk ut til at jeg har blitt Nikon-frelst. Men jeg har da min GM 24 mm, og den er fantastisk den også. Får ta den med neste tur på Tjuvåsen. -Wikimedia. |
Ah, så herlig at det ikke står noen master eller turbiner eller noe oppe på Tjuvåskampen👍 På Østhøgda har vi jo dette kommunikasjonstårnet, samt nye, konseptuelle Rausteinshytta ved Rausteinstjernet, så der ble det bare trist, nesten som på Hedmark. Fikk øye på de nye hinderlysene de har satt på Nordhue-senderen da jeg kjørte ned igjen, stoppet bilen og ble bare sittende å måpe. Det er som om de har plassert en supernova som går inn i sin siste fase før den imploderer, midt i Hedmarks dype skoger😭 -Wikimedia. |
Bekken inn til Østre Tjuvåstjern. -Wikimedia. |
Midtre Tjuvåstjern. -Wikimedia. |
Osper ved Olterudelva. -Wikimedia. |
Toppen av Stysjin. -Wikimedia. |
Den bitte lille gardskoronaen i enga mi, den gir ikke mye ly. -Wikimedia. |
Bjørkene etter gamlevegen. -Wikimedia. |
Nikon har kommet med to helt enormt bra linser nå, og var det i dag ville jeg virkelig gått for Nikon, det ser ut til at deres Z-fatning gir uante muligheter.
-Wikimedia. |
Ingen dårlig slenger av Tammy'n dette her. -Wikimedia. |
Skulle nesten trodd det var et oliventre på Betlehems-markene dette her, men det er det ikke, det er bare en enkel vier nedenfor Skreia. -Wikimedia. |
-Wikimedia. |
Motvind er vårt siste håp, akkurat som denne siste høst-prestekragen ved Lenaelva. Har du meldt deg inn i Motvind? Hvis ikke, meld deg inn her. Har du byttet strømleverandør? Hvis ikke, bytt til Yetz her. Har du kjøpt julegaver? Hvis ikke, kjøp dem her. -Wikimedia. |
Ja, kjære PermaLivs følgere, Erlend Leirdal sier det så godt i teksten nedenfor, akkurat hva jeg føler selv, han legger ord på mine tanker. Hva som skjer med Norge nå er noe av det aller frykteligste som har skjedd i verdenshistorien, og i alle fall i norgeshistorien. Vi har å gjøre med en total ødeleggelse av fedrelandet. Selv har jeg sørget mye over ødeleggelsen av mitt fedrealter, men at de nå også går på og maltrakterer hele vårt fedreland, slik at vi har ingenting tilbake, dette er ufattelig. Jeg kaller det hele for Helicaust, og jeg tenker det var akkurat slik jødene følte det da de ble ført inn i dusjene og trodde de skulle få en etterlengtet dusj, og så er det Zyklon B som kommer ut av kranene. Vi dør jo. Vi dør som folk. Ingen kan takle dette her og fortsette å leve som normalt menneske. Tenk det, at vi ønsket denne ondskapen velkommen og bare stod og klappet, mens vi lo av disse skammingene som prøvde å forsvare landet vårt. Jeg var en av dem, ikke av mobben, men av skammingene. Men denne skammen bærer jeg med ære! Heldigvis var jeg igang med tårefotografiet allerede før Darth Vader kom med "the dark side of the force", men at det skulle bli en slik voldsom smerte. Himmelenga mi, bedehuslandet mitt, mine forfedres smekre urbane landsby ved Kværnumsstrykene, og nå altså hele fedrelandet, tapt, tapt, tapt. Jeg vil stå ved mine venner i Motvind, men ellers trekker jeg meg vekk. Får kjøre jentene rundt omkring, slik at de kan lære seg å spille flest mulig instrumenter, for at de kan ha musikken å trøste seg med når det går opp for dem at vi har ødelagt alt for dem, hele landet deres, hele deres framtid. Utover dette blir det kun tårefotografiet. -Wikimedia. |
Forunderlig er det å stå ved den gamle mølla i Kværnum og tenke på hvor vakker begynnelsen av den industrielle sivilisasjon var, og hvilken bleik dystopi vi har havnet i nå. Men dette er et herlig sted, og det skal bli enda bedre når de får satt skikkelig istand igjen dette som kulturmølle. Er de greie kanskje får jeg også et lite gallerihjørne? -Wikimedia. |
-Flickr. |
Personlig liker jeg bjørka aller best i overgangen sommer/høst, hvor man har sjatteringer av gult og grønt, men denne perioden varte bare noen få dager i år, hvor jeg kun rakk å ta et par bilder. Disse bjørkene er de nord i Stysjin mot høgspentgata og skjermingshaugen. Pussig å tenke på, hadde jeg hogget ned denne skogen slik at alle fuglene her ikke lenger fikk noe sted å bo, ville alt vært greit, men for den lille skjermingshaugen min skulle jeg dras ned i søla og ydmykes med et papir- og byråkrati-helvete uten sidestykke. Denne haugen var visst et enormt visuelt landskapsinngrep, samtidig som de samme byråkratene skriver ut konsesjoner på løpende bånd for å sprenge toppen av Kjølberget i Finnskogen, for å sette 200 meter høye vindturbiner på dem, som synes over hele Hedmark og halve Oppland. Men dette skal være progressivt og del av vårt nye kulturlandskap, som vi visstnok kommer til å elske med nostalgi om 100 år. -Wikimedia. |
Disse tre bjørkene står etter gamlevegen over Grythengen til minne om Klaus, Even Helmer og Johan Albert, hvem nok ville blitt meget forferdet var de kommet tilbake hit i dag. For hele vår fedrearv har vi forskuslet, folk har blitt en mobb, og som Hans Petter Thue så treffende forteller det, våre demokratiske prosesser er kun egnet for demokratiske terrorister, som kaster enkeltindividet og naturen nedi pissrenna. Nei, Kalb har nok rett, det er kun troen og tradisjonene som duger. De demokratiske prosessene passer best i pissrenna, sammen med de demokratiske terroristene som benytter seg av dem, og da først og fremst vindkraftsterroristene! -Wikimedia. |
Forunderlig at vi klarte å gjøre ende på Norge på ett år, i året 2020. De siste ti årene har jeg arbeidet dag og natt for å forsøke å berge fedrelandet vårt, men så er det brått slutt. Så vi har tapt alt nå, min slekt har tapt sitt fedrealter, slik at vi ikke lenger er en slekt, og mitt folk har tapt sitt fedreland, slik at vi ikke lenger er et folk. Vi har tapt vår identitet, blitt identitetsløse, og er man identitetsløs, da eksisterer man ikke lenger. -Wikimedia. |
Steingarden øst i Grythengen, som markerer grensa mot Grythe. -Wikimedia. |
Her holder jeg, jentene mine og kaninene til for tida, på lille Frøya, her er som et fengsel, sier kona. Og det har hun jammen rett i, ja hele Toten og Oppland har blitt et fengsel nå, hvor vi ikke lenger tør å reise omkring i vårt fedreland grunnet all vindterroren. Oppland og Toten har heldigvis enn så lenge sluppet unna forbannelsen, og vi reiser maks til Koigen i Hamar for å nyte Totenåsen Skyline vindturbinfritt. Dette har de gjort mot jentene mine, de skal ikke få se Bergen, Stavanger eller Sognefjorden. For dette er de alle ansvarlige, alle som støttet vindkraften, forteller Paulus, selv om de ikke visste hva ondt de gjorde. De skal allikevel stå til ansvar! -Wikimedia. |
Tro om det var bak disse dørene på Skreia stasjon Fællesmissionen hadde sitt trykkeri for 100 år siden? -Wikimedia. |
Som Tinka Luu sier det, er det ufattelig at vi tok ned Norge og maltrakterte landet vårt til det ugjenkjennelige, nettopp i FNs år for restaurering av villmark. Og jeg vil legge til under 100-års jubileet for Husmannstroens katedral. -Wikimedia. |
Jeg kjører og kjører, og noen ganger stanser jeg for å ta et bilde. Låner bil, dumt jeg ikke forsikret Saab'en etter at den var i tipp-topp stand, men tenker ikke på slikt. Tenker kun på å forsikre kameraet, biler er bare et irriterende onde man trenger fordi alle lokale, særegne kulturer har brutt sammen. Slik at man må tilbringe dagene med å kjøre fra sone til sone. Uansett, et sjarmerende, gammelt våningshus. Men kan ikke gå på noe slikt nå som man har blitt tårefotograf. Da må man bruke all tid til fotografiet. Men en eller annen gang dukker det vel opp et sted hvor man kan trekke seg helt vekk med tårefotografiet. Så vandrer jeg resten av livet etter Dahlsleden, for Finnskogleden er ikke mer, og heller ikke Finnskogen, ei heller Hans Børlis rike. "Får kompensasjon for byggingen i Kjølberget: – Det er ikke med godt hjerte vi tar i mot pengene" -Wikimedia. |
Fotoment 1, stabburet. Er langt på etterskudd med redigeringen nå, og tenker å ikke gi meg med disse fotomentene før bufferen er tømt. Tårefotografiet går sin gang, selv om den industrielle sivilisasjon synger på sin svanesang. -Wikimedia. |
Siste vandring ble avsluttet med at Kalb viste oss at husmannsenga mi har blitt irrelevant i vårt industrielle samfunn, og derfor også Husmannstroens katedral, som er avbildet her. For meg er dette det helligste bygget på hele Toten, men for alle andre er det ingenting, fordi det er en irrelevans.
Meget forunderlig er det også at da dette stabburet var nytt, nådde vi høyden av samhold, identitet og integritet her i landet, mens akkurat på 100-års jubileet har Norge kollapset i et politisk, kulturelt, moralsk, historisk og teknologisk kaos. Staten har blitt et maktinstrument for diverse psykopatiske profitører, som mobber de siste menneskene som fremdeles har de verdiene dette stabburet representerer.
"It’s not clear what to do about the situation. It will be extremely unpleasant if—as seems quite possible—social or environmental degradation ultimately bring industrial civilization to an end. People would be happier and better if instead we could live once again in a non-industrial world of craftsmen, small farmers, and domestic economy, with technology controlled so that it becomes an adjunct to those things." - James Kalb
- Facing industrial-strength problems in an industrial-driven society
Som Kalb skriver det i tittelen, er industrialismens styrke også dens akilleshæl, hvor den har ledet oss inn i et fullkomment de-humanisert samfunn. Det sosiale og miljømessige forfallet kan lede til en slutt på den industrielle sivilisasjon. Hadde vi holdt fast på hva som var, ville vi vært langt lykkeligere, hvor ny teknologi kun var et lite påslag på den gamle, og ikke erstattet den.
"People would be happier and better if instead we could live once again in a non-industrial world of craftsmen, small farmers, and domestic economy, with technology controlled so that it becomes an adjunct to those things."
Nå er teknologien helt ute av kontroll, både her i himmelenga mi og i vårt fedreland, hvor vindkraftverkene er fullstendig ute av kontroll. Men det er alt annet også. Hadde vi fortsatt å slå med ljå, ville ikke alt gått i stå!