Skip to main content

Grådighet er ingen dyd


La oss kalle en spade for en spade! Utdrag fra David Kortens artikkel i Yez Magazine 5. april 2011: Greed is Not a Virtue.
In the eyes of a market fundamentalist, to sacrifice profit for some presumed social or environmental good is immoral. The result is a public culture that proclaims greed is a virtue and sharing is a sin.
Having established control of the institutions of the economy, media, education, government, and even religion, market fundamentalists initiated a global social experiment to test their theory. The results are now in.
The prophets of the older faith traditions were right. Our common future depends on rediscovering their truth and redefining our public culture and governing institutions accordingly.
The following are some of the more visible elements of Wall Street’s global campaign of moral perversion.
  • It uses control of media outlets, advertising, and politicians to shape and spread a global culture of individualistic greed, material self-indulgence, ruthless competition, and moral irresponsibility.
  • Through the pursuit and celebration of financial gain at any cost, it provides role models for immoral behavior.
  • It undermines democracy and the legitimacy of government by buying politicians to do its bidding.
  • It uses student loan programs to get the best and brightest youth mired in debts they can repay only by selling themselves to jobs that serve Wall Street interests.
  • It buys up and monopolizes control of the world’s land and water resources in anticipation of extracting monopoly profits by charging what the market will bear as scarcity increases.
  • It uses its financial power and creative accounting skills to manipulate markets and obscure market signals, as when helping governments hide their debt or helping corporate CEOs hide their insider bets against the future of their own companies.
  • It buys the deeply discounted debt obligations of hapless underwater homeowners and countries on the open market and then demands full value payment from governments or philanthropists who step in to lend a helping hand to the afflicted.
  • It puts in place global rules requiring that if a government introduces regulations that prevent a foreign corporation from harming or killing people with its toxic products or discharges, the country’s government must compensate the corporation for the profits it estimates it will lose.
The seven life-serving virtues of humility, sharing, love, compassion, self-control, moderation, and passion are considered sins against the market. - David Korten
This hauntingly beautiful documentary tells the story of the greatest financial crisis we will ever see — the one that’s on its way:

Relatert lesning:

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?

Gamlevegen over tunet på Holmstadengen

Kommentar hos Steigan:
Hvilket kulturforfall har ikke Norge gjennomgått de siste 100 år! Norge som kulturnasjon var på topp da de to engene etter Kronborgsætergrenda i utkanten av Toten strålte i all sin skjønnhet, lik to smykkestener etter elva, fulle av autonomi, allmenningenes høydepunkt, den gang gårdsbrukene var levende historiemalerier og ikke villaføde for Kjøpesenterlandet!
Så jeg får forte meg å skrive en masse grendepoesi fra denne vidunderlige tiden, før Tine Skei Grande kommer med pekefingeren og hevder at dette er falske nyheter, fordi Hans Rosling har da ettertrykkelig bevist at ingen tid er bedre enn vår, under den vidunderlige og allmektige statens overherredømme!