Skip to main content

A Discussion about Balusters with David Brussat on His Famous Blog "Architecture Here & There"

A comment as a response to a post to me by David Brussat, published on his famous blog "Architecture here and there".

- Village blog or baluster blog

Grue gård (farm) in Hurdal, Akershus, Norway.

-Flickr.

First thank’s a lot for your essay on balusters! I will send a link to Ross Chapin as he has made porches a science:

- The Good Porch

As the porch is the most significant membrane between the commons and the private in a Pocket Neighborhood, I think a stronger emphasis on balustrades is important for personalizing each porch, making people more proud of their porches. Thus making it a stronger membrane, as the porches are the glue that keep the Pocket Neighborhood together. If you fail making a good porch, the Pocket Neighborhood is doomed.

Beautiful balustrades designed by Helmer Holmstad, produced by me and my father. The columns were designed by Rudolf Braathen in the beginning of the 18th century. This combination of pillars and balustrades became wildly popular, but we had to stop making this beautiful railing because we had too much to do.

After reading David Brussat's essay "An evocative balustrade" I should really like to start up again with this production, but for circumstances I'll never be able to understand I was thrown out of my factory last year, although I was payed for my shares. But no money can replace my love for my factory and beautiful balustrades.

These balustrades for our farm Grue Gård in Hurdal were the last ones we made. I just came to remember I've not documented this beautiful railing my father designed thoroughly, so I'll do so this summer.

What I should most of all like to do is making beautiful porches with adorable balusters for Pocket Neighborhoods💖

-Flickr.

Hope you’ve seen the new video presenting Chapin’s glorious work:

Secondly I’m sorry for my tactlessness and ignorance, giving such a thoughtless and stupid comment! Thank you for correcting me!

By the way I have two blogs, one on the Blogger platform named PermaLiv, the second on the WordPress platform named LeveVeg. The Blogger platform suits my form of blogging best, so I most frequently post there. I too registered my new company PermaLiv AS, so I plan to make PermaLiv my trademark.

Style is what connects people to their surroundings, making them love their buildings and their streets. The urban network connects people to each other, with lots of intersections and plazas. I think both are of equal importance for a happy life!

When we are as ordinary as that, with nothing left in any of our actions, except what is required – then we can make towns and buildings which are as infinitely various, and peaceful, and as wild and living, as the fields of windblown grass.

Almost everybody feels at peace with nature: listening to the ocean waves against the shore, by a still lake, in a field of grass, on a windblown heath. One day, when we have learned the timeless way again, we shall feel the same about our towns, and we shall feel as much at peace in them, as we do today walking by the ocean, or stretched out in the long grass of a meadow. – The Timeless Way of Building, by Christopher Alexander, Page 549

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Minus låven

Det er de som hevder at etterkrigstida har vært fremskrittets tid. Knut Hamsun ville vært sterkt uenig i et slikt syn. Fordi som han formulerte det: "Fremskritt, det er menneskets trivsel." En forutsetning for trivsel er den menneskelige skala, som aller best kan illustreres med totenarden til tippoldefaren min. Pumpehuset ved Grythengen er helt ute av den menneskelig skala, hvor man pumper vann fra Mjøsas dyp opp til toppen av grenda som var himmelporten til Totenåsen. Brønnen som lå her før var i den menneskelige skala, en teknologi så liten at man kunne holde den i hånda. På samme vis som sæterstien mellom Holmstadsveen og Hongsætra var i den menneskelige skala, nå er den i maskinskala, eller nærmere bestemt tråkkemaskinskala.
Tvert imot kan vi slå fast at fremskrittet har forduftet, da trivselen ble borte med at stoltheten forsvant. Fordi uten den menneskelige skala finnes ingen stolthet, da det kun er maskinen som kan spille denne skalaen. Ikke kulturbæreren eller hist…