Skip to main content

COMING HOME: E.F. Schumacher & the Reinvention of the Local Economy

This is one of the best documentaries about Community Supported Agriculture, Community Land Trusts and Community Currencies!


“COMING HOME: E.F. Schumacher and the Reinvention of the Local Economy, is a new 37 minute film that tells the story of a series of revolutionary innovations by the community of Great Barrington, MA to address, at the local level, some of the economic challenges of our nation’s current hard times.

In 1973, British economist E.F. Schumacher wrote “Small is Beautiful – Economics as if People Mattered”, – a book that offered a vision of an economy driven by a desire for harmony, not greed; a local economy based on community and ecological values, not global financial derivatives. In the 1970s, “Small is Beautiful” helped launch a back-to-the-land movement that is the ancestor to the Local Food Revolution of today.

For the last three decades, the E.F. Schumacher Society has transformed Schumacher’s ideas into a series of practical innovations – reinventing much of the local economy of Great Barrington, Massachusetts and southern Berkshire County in the process.

Chris Bedford’s new 37 minutes film, COMING HOME: E.F. Schumacher and the Reinvention of the Local Economy tells the story of the Society’s remarkable work that includes founding of the nation’s first CSA, economic development based on Community Land Trusts, and the creation of the nation’s most successful local currency – BerkShares.

“COMING HOME is a timely and profound documentary about an alternative kind of economy, the opposite of the ‘free-market’ capitalism that has led us into our current morass,” writes Professor Albert Nigrin, Director of the New Jersey International Film Festival.

“This film offers anyone thinking about relocalization of their community’s economy an inspirational model and a practical guide to that change,” said Denise O’Brien, candidate for Iowa Secretary of Agriculture. “Schumacher’s vision has never been more relevant.”

COMING HOME is available on DVD by contacting us at chrisbedfordfilms@charter.net Chris Bedford has made over 100 films, winning three dozen awards for Creative Excellence in the process. His films “What Will We Eat?” and “The Organic Opportunity” are widely used to promote the Local Food Revolution."

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?