Jøråa i Rondane nasjonalpark

(The images are from Jøråa Waterfalls and its surroundings in the Rondane National Park.)

Huff så dårlige bilder, men kommer vel til å synes det samme om mine fotografier i dag om fem år til.

Ved ferien vår i Kvamsfjellet sommeren 2015 gikk den andre turen til Jøråsfossen, søndag 5. juli. Fossen ble anbefalt av den hyggelige resepsjonsdama ved Rondablikk høyfjellshotell, en stor takk til henne. Selv om fossen ikke er så stor, er det den største i området, og var den største min eldste datter til da hadde sett.
Ved synet av fossen utbrøt hun: "Jeg vil kose fossen!" For henne ble det en mektig opplevelse, og fordi den var såpass liten ble det også en trygg opplevelse, og hun gikk helt opp til fossen.

Heldigvis ligger fossen så vidt innenfor nasjonalparksgrensa, ellers ville den nok blitt offer for et av alle disse minikraftverkene som har blitt så populære i dag. Slike småfosser betyr liksom ikke noe. Men vi bør huske på at for våre barn kan en liten foss være en mye bedre opplevelse enn gigantfossene. Derfor trenger vi disse småfossene i våre nærmiljøer, slik at våre barn kan få oppleve eventyret der de bor.

Et stygt eksempel er Huntonfossen nærmest midt i Gjøvik sentrum, som man ikke kun nøyde seg med å legge i rør, men som man også la under asfalt med Rv.4-utbyggingen. Byens eneste foss. Hvilket tap for barna!

Men la oss nå glede oss over at Jøråfossen har blitt bevart! Også turen opp til denne lille fossen var et eventyr i seg selv. Vi gjorde en liten rundtur og gikk ned igjen ved Buåa, et godt valg, og akkurat passe langt for barnefamilier.

Turen starter ved parkeringsplassen ved Kvamsnysetrin i Frydalen.

(Etter at jeg publiserte mine foto fra Jøråfossen ble jeg invitert til å bli medlem av Fosser på Origo.)

Den første bekken vi krysset var vakre Buåa, som nærmest løp i trappefall nedover fjellsida, noe som skapte en særegen effekt. Minst to gjøker satt oppe i lia og sang ko-ko, mens vi koste oss på stien.

I det trolske landskapet passerte vi denne krøklefurua.

Ved denne eventyrbrua over Jøråa tok vi vår første rast.

Ovenfor brua passerte Jøråa gjennom et trangt gjel.

Disse gule blomstene vokste ved bekken.

Lillesøster lette etter fine steiner i bekken.

Kameraet ligger stødig på brua.

Etter brua tok vi stien oppover til høyre langsetter Jøråa, og om ikke lenge åpenbarte Jøråfossen seg.

Vann og berg.

Kampesteiner.

Kona og eldstedattera nede ved fossen.

På en stein nedenfor fossen vokste denne vakre rosetten.

Etter å ha tatt for oss av fossen tok vi for oss av maten, med fossens sang som akkompagnement.

Nedenfor fossen.

Bergsida.

Vi var i villråde etter lunsj om vi skulle gå tilbake eller ta runden. Heldigvis fortsatte vi oppover, og eldstejenta på fire år klatret opp den bratte stien som ei fjellgeit, med mamma på slep.

Jøråfossen sett ovenfra.

Jøråa ovenfor fossen. Etter flere mislykkede forsøk på å krysse denne strie og fryktinngytende elva ble det til at kona måtte hoppe opp på ryggen min og jeg bar henne over.

Langs dalsida bort til Buåa hadde vi et flott skue utover Frydalen landskapsvernområde, hvor Peer Gynt seterveg passerer gjennom.

Nørdre Geitberget sparte vi til en annen dag, selv om storesøster hadde veldig lyst til å ta med denne også. Mamma protesterte imidlertid.

Nedstigningen begynner.