Skip to main content

Jøråa i Rondane nasjonalpark

(The images are from Jøråa Waterfalls and its surroundings in the Rondane National Park)

Ved ferien vår i Kvamsfjellet sommeren 2015 gikk den andre turen til Jøråsfossen, søndag 5. juli. Fossen ble anbefalt av den hyggelige resepsjonsdama ved Rondablikk høyfjellshotell, en stor takk til henne. Selv om fossen ikke er så stor, er det den største i området, og var den største min eldste datter til da hadde sett.

Ved synet av fossen utbrøt hun: "Jeg vil kose fossen!" For henne ble det en mektig opplevelse, og fordi den var såpass liten ble det også en trygg opplevelse, og hun gikk helt opp til fossen.

Heldigvis ligger fossen så vidt innenfor nasjonalparksgrensa, ellers ville den nok blitt offer for et av alle disse minikraftverkene som har blitt så populære i dag. Slike småfosser betyr liksom ikke noe. Men vi bør huske på at for våre barn kan en liten foss være en mye bedre opplevelse enn gigantfossene. Derfor trenger vi disse småfossene i våre nærmiljøer, slik at våre barn kan få oppleve eventyret der de bor.

Et stygt eksempel er Huntonfossen nærmest midt i Gjøvik sentrum, som man ikke kun nøyde seg med å legge i rør, men som man også la under asfalt med Rv.4-utbyggingen. Byens eneste foss. Hvilket tap for barna!

Men la oss nå glede oss over at Jøråfossen har blitt bevart! Også turen opp til denne lille fossen var et eventyr i seg selv. Vi gjorde en liten rundtur og gikk ned igjen ved Buåa, et godt valg, og akkurat passe langt for barnefamilier.

Turen starter ved parkeringsplassen ved Kvamsnysetrin i Frydalen.

(Etter at jeg publiserte mine foto fra Jøråfossen ble jeg invitert til å bli medlem av Fosser på Origo.)

Den første bekken vi krysset var vakre Buåa, som nærmest løp i trappefall nedover fjellsida, noe som skapte en særegen effekt. Minst to gjøker satt oppe i lia og sang ko-ko, mens vi koste oss på stien.

I det trolske landskapet passerte vi denne krøklefurua

Ved denne eventyrbrua over Jøråa tok vi vår første rast

Ovenfor brua passerte Jøråa gjennom et trangt gjel

Disse gule blomstene vokste ved bekken


Lillesøster lette etter fine steiner i bekken

Kameraet ligger stødig på brua

Etter brua tok vi stien oppover til høyre langsetter Jøråa, og om ikke lenge åpenbarte Jøråfossen seg







Vann og berg

Kampesteiner

Kona og eldstedattera nede ved fossen

På en stein nedenfor fossen vokste denne vakre rosetten

Etter å ha tatt for oss av fossen tok vi for oss av maten, med fossens sang som akkompanjemang


Nedenfor fossen

Bergsida

Vi var i villråde etter lunsj om vi skulle gå tilbake eller ta runden. Heldigvis fortsatte vi oppover, og eldstejenta på fire år klatret opp den bratte stien som ei fjellgeit, med mamma på slep.

Jøråfossen sett ovenfra

Jøråa ovenfor fossen. Etter flere mislykkede forsøk på å krysse denne strie og fryktinngytende elva ble det til at kona måtte hoppe opp på ryggen min og jeg bar henne over.

Langs dalsida bort til Buåa hadde vi et flott skue utover Frydalen landskapsvernområde, hvor Peer Gynt seterveg passerer gjennom

Nørdre Geitberget sparte vi til en annen dag, selv om storesøster hadde veldig lyst til å ta med denne også. Mamma protesterte imidlertid.


Nedstigningen begynner

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?