– What kind of tyranny?
Disse ordene har jeg tenkt mye på de siste dagene, hvor det nå demrer for meg at det norske folk har forsvunnet, vi er rett og slett ikke mer.
Grythengen var verdens skjønneste eng, sammen med Holmstadengen og Overnengen, nå borte. Vi hadde den tøffeste av alle religioner, husmannstroen, med verdenshistoriens råeste apostel. Nå borte, helt borte alt sammen fra menneskers bevissthet. Samme med Skreia, en unik beliggenhet det ikke finnes maken til, men vi smadret våre forfedres smekre urbane landsby ved Kværnumsstrykene. Grenda mi, den vakreste i hele Mjøslandet, har mistet begge himmelengene sine, Grythe-platået er et fullkomment kaos av unaturlige satellitter til Grythe, hvor Grythes eneste naturlige satellitt, Grythengen, er omringet, kvalt og mobbet til døde. Sæterstien til våre forfedre, opp til Hongsætrene, har blitt skitrase-motorveg. Slekta mi, som var ei unik og sterk bedehus-slekt, har forvitret til popkultur, ribbet for felles lojaliteter, standarder eller tro.
I tillegg har vi nå alle vindkraftverkene, som spiser opp landet vårt i store jafs.
Så det er forbi, vi er ikke et folk lenger, kun vulgære, konsumerende skapninger, uten sjel, tro eller tradisjoner.
Kun den totale totalitarisme står tilbake.
Relatert
Modernity as Apocalypse outlines and offers a tonic to idolatry
What is religion?
Edward Burtynsky revisits nature’s innocence in new collection
How Liberals Turned Freedom Into Tyranny
Hvordan leve i et samfunn uten et fellesskap?
Is Living Structure Beauty’s Temperature?
A Map Is a Living Structure with the Recurring Notion of Far More Smalls than Larges (REPRINT)
When No One Knows What Freedom Is, All Is Lost
Klassisk arkitektur forener en ellers splittet nasjon | Intervju med Justin Shubow
No comments:
Post a Comment
Note: Only a member of this blog may post a comment.