Tuesday, February 2, 2021

Katastrofefotografiet I


Slavemoralens endelige seier ved apostelen i Holmstadengen


Tror jeg avslutter denne utgaven av katastrofe-fotografiet med dette bildet av husmannsplassen Lysgård her i grenda, selv om jeg ikke lenger er så sikker på om PermaLivs fotografier bare endte i katastrofen, med til nå 868 godkjente bidrag hos Adobe.


Det er vårt ønske at bedrifter og organisasjoner i Mjøsregionen vil benytte disse bildene, men at de bestiller dem direkte fra oss.

Grunnen til at jeg avslutter her, er fordi Ryan Reeves allerede har gitt meg så mye å tenke på, at jeg fatter det ikke!

Fyren er helt rå, og nærmest i annenhver setning presenterer han perspektiver jeg verken har tenkt på eller hørt om før. Jeg vil derfor på det sterkeste oppfordre PermaLivs følgere til å virkelig fordype seg i Reeves forelesninger i tiden som kommer!

Ja, tenk på det da, hvilke perspektiver det gir at det var vikingenes plyndringer som gav opphav til adelen og føydal-samfunnet, og at dette var en rein videreføring av herremoralen til romerne, som etter reformasjonen ble videreført i husmannsuvesenet.

Slik sett kan man nesten si at vi ble straffet for våre ugjerninger som vikinger, da hadde det ikke vært for våre viking-forfedre, ville vi ikke hatt alle disse husmennene her i Øverskreien i nyere tid.

Samtidig repeterte våre husmanns-forfedre seieren til de romerske slavene, gjennom slavemoralen, slik at vår kristne, vestlige historie ble påbegynt og avsluttet på akkurat samme vis. Jeg kaller dem de første og de siste kristne, for nå er det ikke kristne i Norge lenger, og vi er ikke lenger et kristent land, da vi har forkastet slavemoralen apostelen i Holmstadengen stod for.

Underlig er det også at rett etter seieren til slavemoralen i bedehuslandet, fikk vi fascismen, som er en rå herremoral, inspirert av Friedrich Nietzsche, hvor vårt land ble kastet fra den ene ytterlighet til den annen.

Selv har jeg kalt våre forfedres tro for husmannstroen, og dette passer jammen bra, da de var slaver i direkte tradisjon fra de første kristne, hvor de repeterte deres bragder her i gråsteinsjorda i Øverskreien. Husmannstroen betyr det samme som denne slavetroen, som Nietzsche omtalte så foraktelig.

Men det gjør ikke PermaLiv!


Låvefisken er et gammelt motiv benyttet av de første kristne, og til slutt av de siste kristne her i Øverskreien, som nok hadde mer til felles med de første kristne, en man kanskje skulle tro.

I tillegg var nok låvefisken ment for å skremme vek fjøsnisser og andre uhumske vesener, fra å ta tilhold i låven.

Her ser vi en låvefisk på låven i Vestby, hvor herr Fossemøllen den yngre i sin tid virket som husmann, etter å ha blitt sendt hit av sin stemor nede i Fossemøllen ved Kværnumsstrykene, etter at herr Fossemøllen den eldres første kone, ei Grythe-jente, døde i barselen.

Senere fikk herr Fossemøllen den yngre kjøpt Grythengen av sin onkel på Grythe, etter påtrykk av sine besteforeldre, som da holdt til som kårfolk i 2. etasje i våningshuset. Dette kjøpet ble gjort mulig da han fikk en slant penger av sin far, noe hans stemor aldri fikk vite, etter at han solgte Fossemøllen for å tilbringe alderdommen spankulerende etter Broadway, New York, sammen med sin utkårede.

For egen del husker jeg at vi fikk gull-låvefisker for oppmøte på søndagsskolen ved gamle Stange skole, som ble drevet av Anders og Helmer Holmstad.

I videoen "The Vikings" av Ryan Reeves finner vi at vikingenes herjinger i stor grad omformet middelalderens Europa, ikke minst ved at vi fikk adelen og føydalsystemet, hvor man gikk tilbake til den romerske, førkristne tenkningen om slaver. Ja, Reeves sier det rett ut at føydalsystemet var en rein gjenopptakelse av det romerske slavesystemet, og at det at dette kom tilbake, var et direkte resultat av vikingenes plyndrings-tokter.

I grunnen er det svært rart at dette kunne skje i det kristne Europa, da de første kristne jo var slaver, som frigjorde seg vha. slavemoralen, i motsetning til romernes herremoral.

Enda mer forunderlig er det at Martin Luther ikke tar et oppgjør med denne praksisen under bondeopprørene, som kom som en følge av reformasjonen, men tvert imot viderefører føydal-systemet under det lutherske standssamfunnet, hvor alle har å kjenne sin stand. Kanskje var dette for å tilfredsstille Europas monarker, som under dette systemet ville være på toppen av hierarkiet, med kun Gud over seg?

Uansett, under det lutherske standssamfunnet fikk vi husmannsuvesenet, en videreføring av føydalsystemet, men ribbet for tradisjonene. Den katolske føydalbonden hadde tross alt svært mange fridager, grunnet den katolske kalenderen og sine religiøse plikter, og dette var tradisjoner føydalherren ikke på noen måte kunne sette seg til herre over, uten å trosse den katolske kirke.

Det ser også ut til at hva Luther mest hadde i tanke ved det allmenne presteskap, var skriftestolen, altså at det ikke var presten som avgjorde om ens samvittighet nå var ren, men det enkelte individ. Så det allmenne presteskap var nok ikke så mye knyttet til forvaltningen av Ordet, som jeg har trodd. Men tross alt var vel ikke dette så rart, da Luther var tilhenger av det lutherske standssamfunnet, hvor forvaltningen av Ordet skulle ligge i hendene på geistligheta.

Så hva vi fikk under lekmannskristendommen, var nok mer et resultat av opplysningstiden, med sine idealer om likhet, frihet og brorskap, slik de første kristne praktiserte det. Derfor vil jeg tro det først var i kjølvannet av opplysningstiden, at arven fra den romerske herremoralen kunne avvikles helt og fullt, med avviklingen av husmannsuvesenet, hvor hverdagsmennesket VIRKELIG tok Ordet ut av hendene på geistligheta, og la det i egne hender.

Kampen mellom romernes herremoral og de kristnes slavemoral har derfor fulgt den vestlige sivilisasjon helt fram til vår tid, hvor vi ikke så en endelig og total seier over romernes herremoral, før Ordet ble lagt i hendene til de tidligere husmannsslaver her i steinrøysa i Øverskreien. Vår apostel i Holmstadengen og hans okergule våningshus er derfor et seierssymbol på denne 2000-årige kampen i dualiteten mellom romernes herremoral og de første kristnes slavemoral, hvor vår apostel var, både gjennom sitt liv og sin tid, selve inkarnasjonen av seieren over romernes herremoral, hvor han var slavemoralen inkarnert ned til minste trevl, denne moralen som Friedrich Nietzsche avskydde så intenst.

Da våningshuset i Holmstadengen slik sett representerer denne kampen mellom herremoralen og slavemoralen i vestlig sivilisasjon opp gjennom århundrene, på en slik unik måte, synes jeg det er svært trist at man bare lar dette stedet falle ned. Nå orker jeg nesten ikke å fotografere det lenger engang, da det mistet sin verdighet etter at vindskia falt ned.

Og nå, nå er Ordet igjen fratatt hverdagsmennesket, og lagt i geistlighetas hender, med kommunalsjefen i førersetet.

Alt dette synes PermaLiv er meget, meget trist...

Nok et fotografi av låven til Klaus, som vi så vidt kan skimte i nedkant av bildeflaten. Et kvalitetssikret fotografi fra Adobe, og derfor uten artifakter eller kromatiske aberrasjoner. Bestill gjerne motivet direkte fra PermaLiv.


Nå tror jeg rett og slett jeg satser på å selge alt Canon-utstyret mitt til samme pris som denne nye 27 mm pannekake-linsa fra Fuji, for å benytte på vårt nye Fujifilm X-T200.

Med tiden vurderer jeg full overgang til Fujifilm, med deres APS-C-kameraer for hverdags- og reisefotografi, samt deres fantastiske mellom-format-kameraer til landskaps-fotografi.

Men dette blir ikke før jeg får fullt gjennomslag som landskaps-fotograf, samt at Fuji først må akseptere PermaLiv som en førsteklasses A-klasse-ambassadør.


Da ble det noen ord til, lyttet til en forelesning om Thomas Aquinas i dag, en av våre fremste filosofer, men en dag fikk han et slikt sterkt møte med Kristus, at etter dette møtet skreiv han ikke et ord mer, men viet resten av sitt liv til samværet med Kristus.

Kanskje ble det noen fotografier til for Adobe Stock Photo, redigerte 12 bilder fra spaserturen etter grenda i dag, som jeg lastet opp nå nettopp, så får jeg se om de aksepterer dem i morgen, eller like over helga? Men jeg blir jo alltid meget trist da, når jeg går ned igjen, og først passerer Holmstadengen, før Grythengen åpenbarer seg, ei eng som har gått helt i vranglås, slik at det har blitt plent umulig å realisere en eneste av mine visjoner for enga mi.

Sannelig, man burde latt enga vår fortsette å ligge absolutt i totalt fred, som Grythes eneste naturlige satellitt, slik den lå i flere hundre år før bureisningstida, og deretter bunkertida. For denne enga hadde en altfor viktig misjon, samt var bærer av så mye historie og identitet for så altfor mange mennesker, som alle ser ut til å ha fulgt enga mi ned i avgrunnen.

Etter å ha lastet opp fotografiene fra denne lille spaserturen, kom jeg forunderligvis tilfeldigvis over en artikkel av James Kalb, som resonnerte svært godt med min avmakt.


"Even billionaires and bureaucrats, if they put aside for a moment the conviction that their way is always best, should realize that radical globalization is ultimately bad for them as well. If local networks of common loyalties and understandings dissolve, people don’t trust each other. Under such conditions public cooperation disappears and with it rational public thought. What will their global order look like then?" - James Kalb

En skremmende presis beskrivelse av situasjonen på Grythe-platået og for Grytheng-ættene av Kalb dette. Så vi har å gjøre med den ultimate kalbianske dystopi!

"Even billionaires and bureaucrats, if they put aside for a moment the conviction that their way is always best, should realize that radical globalization is ultimately bad for them as well."

Ja, jeg har overhodet ingen forhåpninger om at kommunalsjefen skulle finne på å lese Kalb, for han følger den brede veg, men er det virkelig til hans fordel at landskapet, historien og troen til hans barn og barnebarns barn bare forvitrer og blir borte? Og er det bare bra for kommunen at alle felles lojaliteter og forståelser på Grythe-platået og for Grytheng-ættene har gått i oppløsning, slik at ingen lenger har tillitt til hverandre?

"If local networks of common loyalties and understandings dissolve, people don’t trust each other. Under such conditions public cooperation disappears and with it rational public thought."

Personlig ser jeg ikke fnugg av felles samarbeid eller rasjonell felles tenkning lenger noe sted, hverken her på platået eller hos alle slektene på Toten som har Grythengen som sitt fedrealter.

Så kan man spørre, hvordan vil kommunalsjefens globale orden til slutt ende opp, hvis all rasjonell felles tenkning og rasjonelt samarbeide opphører og blir borte?

"One result of this discord is talk about the “Benedict Option,” i.e., an attempt to create islands of Christian order in an increasingly inhuman social world." - James Kalb

Ja, det hadde vært herlig det, å ta med det beste fra grendeklynga til Klaus, Even Helmer og Johan Albert, for å etablere fornyede høybedehuslandsgrendeklynger etter Dahlsleden rundt Totenåsen, med et bedehus i sin midte, etter modell av våningshuset til bedehusbygger Johan Grythengen, i høybedehuslandsdragestil. Hvor vi skamminger kunne få tilbake vår verdighet, hvor vi kunne vinne tilbake en rasjonell tenkning og rasjonelt samarbeide, med felles forståelser og lojaliteter, med apostelen i Holmstadengen som forbilde, mannen som hadde et sinnelag som var i stand til å fornekte seg selv det aller, aller meste, på samme vis som Thomas Aquinas.


Unikt gårdsmiljø i Ytter-Kolbu med mykt vinterlys og nysnø, slikt noe finner man ikke mange steder i verden!

Etter to år med foto-videoer, ser det nå ut til at jeg kan komme meg over på litt andre tema, da jeg har kommet over kirke-historiker Ryan Reeves, og maken til foreleser har jeg da aldri vært borti! Fyren snakker svært artikulert og enkelt, samtidig som han forklarer dype tema på en inngående måte. Så utover våren blir det nok Reeves som kommer til å summe i bakgrunnen, mens jeg redigerer fotografier.



Så dette er ei gullgruve av de sjeldne, hvor PermaLiv anbefaler alle å gi Reeves en skikkelig sjanse, selv er vi helt solgt:-)

I videoen ovenfor bekrefter Reeves at livet i høymiddelalderen var på høyden, og at vrengebildet opplysningstiden skapte om denne tiden, var svært uopplyst, på samme vis som de progressives myter i dag om høybedehuslandet. For i høymiddelalderen, da var det nesten bare festligheter da, den vanlige bonde arbeidet kanskje 5-6 måneder i året, og de månedene de arbeidet, da jobbet de kun 5-6 timer om dagen. Resten av tiden var det prosesjoner og festligheter av alle slag, med masse helgener og andre kirkelige forpliktelser å følge opp til sjelens frelse, samt at når noen døde, da var man forpliktet til å drikke gravøl i sju dager, og i middelalderen døde folk som fluer, slik at store deler av året gikk med til å drikke gravøl.

Ellers har PermaLiv nå fått godkjent 856 fotografier hos Adobe Stock Photo, men nå var det bråstopp, da snøen har falt av trærne, og arkivene er bunnskrapte. Så hvordan vi skal få til de siste 300 bildene, slik at vi når målet på 1151 fotografier hos Adobe, før vi tar til med å redigere minne-prints, vet jeg sannelig ikke? Kanskje er beste strategi å ta med min 100-400 mm til Ytter-Kolbu, parkere bilen på Lund og gå en runde derfra? Hvor man zoomer seg inn på spennende låve-detaljer og annet små-snacs, da det er svært få steder i vårt land man finner så mye spennende som i Ytter-Kolbu, hvor fotografiet ovenfor er hentet fra.

Vintermotiv fra Ytre Kolbu, et motiv PermaLiv ble meget fornøyd med, og som vi tenker å redigere for print, så snart vi har passert 1151 godkjente fotografier hos Adobe Stock Photo.

"De tar Finnskogen også. Den mektige skogen ment for evigheten, men tatt fra oss og ettertiden av Austri Vindkraft, som har spesialisert seg på vindkraft i dette som kunne vært et bidrag fra Norge til UNESCOs verdensarvliste. Den muligheten er nå tapt. Fra før av har Austri Vindkraft Raskiftet, nå bygger de også ut og gjør ferdig Kjølberget. Finnskogens mystikk, stillhet og ro er erstattet av brutale grusveier, gigantiske vindturbiner, støyende turbinvingeslag og blinkende lys." - Eivind Salen

Ja, de tar alt nå, tenk at de tar Finnskogen og Hans Børlis rike. Ingenting er lenger hellig, og slik må det være, skriver James Kalb, uten tro og tradisjoner, fordi da står vi tilbake med menneskets vilje alene, hvor sjelen ingen plass har.

Så dette ble resultatet av 500 års frihetskamp, at vi tapte vår sjel og mistet meningen med livet.

Selv har jeg abdisert, jeg orker rett og slett ikke å være kulturbærer for vårt fedrealter lenger, og jeg fatter ikke at ikke kongen abdiserer også, for hvordan kan han orke å være konge for hva vårt fedreland nå har endt opp som?

Men jeg har tro på at vi skal klare å holde det vindturbin-fritt etter Dahlsleden rundt Totenåsen, da vi på Toten allerede har nedkjempet ett vindkraftverk, og Mathiesen har jeg kjempetro på, da han ikke tåler synet av hytter engang, annet enn sine egne jeger-hytter. Ja, for hva kunne ikke Mathiesen ha tjent på hyttefelt? Men han vil være i fred i skogen sin, med jakten sin, og vil nok bare flire hånlig av millionene til vindkrafts-mafiaen.

Hva PermaLiv trenger er et sted hvor vi kan slå oss til ro med tåre-fotografiet etter Dahlsleden rundt Totenåsen, hvor vi kan få være i fred for vindkraftverk og det moderne menneskets vulgære frihet. Hvor vi kan vie oss helt og fullt til fotografiet, filosofien og minnene, før all skjønnhet forsvinner fra vår heslige verden.

Gyllent vinterlys med snødekte trær over Lensbygda. Kjøp fotografiet hos Adobe her, eller aller helst direkte av PermaLiv.

Var 500 års frihetskamp verdt det?


I dag har jeg sett Rick Steves' herlige dokumentar om Luther og reformasjonen:


Steves avslutter med at nå har vi vunnet trosfriheten gjennom reformasjonen, vår politiske frihet gjennom den franske revolusjonen, og til slutt den personlige frihet gjennom borgerretts-kampene, hvor det har vært store ofre, men det var verdt å kjempe for, mener han.

Men var det det? Nå sitter jeg her i enga mi, hvor det tidligere var Toten-ardene som rådde grunnen, men hvor nå Toten-bunkrene har overtatt, ja de står alle steder, både i enga mi og rundt omkring i gardskoronaen, som nå er helt borte, der hvor det tidligere stod masse Toten-arder, som både kalver, unger og kjerringer måtte dra rundt omkring i gråsteins-jorda her i Øverskreien, avmagret og med blemmer på hendene. Nå sitter man derimot velfødde og durer rundt på gressklipper-tanks, for å etterligne den skotske adelen med sine kortklipte plener, mens de hører på pop-musikk i øreklokkene.

Da alle har blitt så frie at vi ikke lenger har noe til felles, slik at all kultur, alle tradisjoner, all tro og alle minner har forduftet, hvor fellesskapet er oppløst i selvet, skaffer man seg derfor istedenfor kjempestore hjemmekino-TV-skjermer som et substitutt, som blafrer utover de grønne enger, der hvor sjelen tidligere fant kvile, slik at man i vintermørket under stjernehimmelen kunne få øye på Kristus, verdens sanne lys, samt føre dype samtaler med seg selv og universet.

Alle forsøker her å maksimere sin like frihet så godt de kan, som de har blitt så viselig tildelt av kommunalsjefen, og som regjerer i absolutt majestet innenfor eiendomsretten til Hobbs og Locke, som de utviklet for å rettferdiggjøre at den engelske adelen kunne jage vekk bøndene fra jorda si, for å erstatte dem med sauer, da ulla var blitt så mye verdt, og bøndene derfor passet best i de nye vever-fabrikkene.

Seinere tok de amerikanske settlerne med seg denne ideologien, for slik å rettferdiggjøre overtakelsen av de opprinnelige amerikanernes land.

Og til slutt havnet den her da, denne eiendomsretten, sammen med den like friheten, hvor den benyttes til å terrorisere skammingen i engen. Hvoretter Grythengen mistet sin sjel, men hva gjør vel det, da det er kroppen vi lever for i dag.


Nei, jeg tror jammen Ryszard Legutko har rett jeg, den friheten de hadde før alt dette tok til, for vel 500 år siden, den var ikke så verst den. Så boka til Leguto skal jeg jammen skaffe meg, for å lære litt mer om hvordan folk levde sammen i høymiddelalderen. Og kanskje hadde man da mer til felles med slik man hadde det under høybedehuslandet her i Øverskreien, enn hva man skulle tro? For slik vi lever her nå, det er et liv som ikke er verdt fem flate øre.


Stjerneturisme ==> Vi har en stor naturressurs over oss - hvis vi ivaretar nattemørket!

"Eg såg mot det endelause rom" 

Eg lengtar til den tid
då eg tala med stjernene
og månen og sola.
Då eg forstod kva fjella sa til meg
og kva vinden song om.

Nå går eg i enga mi.
Eg ser dei elektriske lys,
men eg kan ikkje tala med dei.
 

Marie Takvam



Å videreføre slektsgården vår etter Marie Andersdatter Holmstad og Herman Evensen Fossemøllen, har blitt håpløst, for Grythengen har blitt lik et Dantes inferno, hvor man ledes fra den ene prøvelsen til den andre.

Ja, det kjennes rett og slett som om vi lever i et slags dårlig data-spill, hvor himmelenga vår hele tiden blir angrepet. Bare siden i høst har vært tre angrep, først med gardskorona-blafringen etter Østvollen, deretter tok de siste rest av den beskyttende og livgivende gardskoronaen øverst i Østvollen, hvor vi nå til slutt blir angrepet av svært forstyrrende TV-blafring fra en ny kjempe-TV innover gardstunet vårt.

"Tunet er gårdens hjerte"

"Mener vindturbiner gir dobbel påvirkning på naturen: – Hodet og kroppen får ikke fred"

Så prøvelsene er uten ende, og snart er det like ille i grythølet vårt, som det var i lommehullet vårt på Gjøvik.

Dessverre er det ingen tvil om at Grytheng-ættene har mistet sitt fedrealter, ja, det er grythengere vi er, alle sammen, samme om man kaller seg holmstading, solhauging eller nettuming, og flere til rundt omkring på Toten, som har sine aner her fra denne eldgamle husmannsplassen vår.

Dette på tross av at det kun er en person i verdenshistorien som har båret navnet Grythengen, og dette var Johan Grythengen, bedehus- og industri-byggeren. For en type, og han ville i sannhet grått seg til døde over Grythengens skjebne.

Men stabburet etter oldefar tar vi med når vi en gang klarer å komme oss vekk herfra også, slik at det ikke skal lide samme skjebne som stabburet ovenfor, som nå står nedgrodd og glemt i Ytter-Kolbu.

Da skal det få fornyet verdighet som galleri for PermaLivs fotografier!

Tenk det, for noen dager siden var det slikt mykt vinterlys over Kolbu, et godt sted å være for en arme tårefotograf, med mange små og store perler. Dessuten har de fremdeles klart å bevare sjarmen og varmen i sentret sitt i Lund i Ytter-Kolbu, det siste stedet i Vestoppland man gleder seg til å komme til, og slik vil det nok være til en utvikler kommer og avvikler alt som gjør livet verdt å leve.

Fotografiet kan kjøpes hos Adobe, eller direkte av PermaLiv. Kjøper man det av oss får man angrerett, dessuten kan man velge om man vil ha det oppskarpet for print eller for skjerm, og ønsker man maksimalt med fargenyanser for utskrift, kan man tom. få det i TIFF-fil.

Det har blitt såpass mange fotografier som har kommet gjennom hos Adobe, at vi har bestemt oss for kun å tilby bilder som har gått gjennom kvalitets-sikringen deres, slik at vi kan kjenne oss trygge om at filene ikke inneholder tekniske feil o.a.

Men det tynnes i arkivene nå, så vi må nok ut igjen i kulturlandskapet på Toten snart, skal vi komme oss over 1151 aksepterte fotografier, som nå er PermaLivs nye mål, før vi tar til med å redigere minne-prints for det store minne-året 2021.

Følg PermaLiv hos Adobe Stock Photo her.


Da jeg var ute og foret Fredrik i går kveld, og fikk denne kjempestore diskokula rett i fleisen da jeg skulle inn igjen, ja, for det er jo disko-kuler disse TV'ene er, finnes ingen forskjell, så kom jeg til å tenke på at det jeg skreiv i går, at her ikke lenger finnes den ringeste respekt for sjelens helbred, slik her gjorde under vår apostel og høybedehuslandet, den gang sjelen satt i førersetet, det er ikke helt sant. For når enga di, ja Grythengen, som skulle vært ei eng i ei grythe, hvor sjelen frydet seg, er omgitt av slik konstant sjelsnedbrytelse, hvor de nietzscheianske idealer helt har tatt overhånd, da er det så lett å overse de som faktisk verdsetter sjelens helbred.

"Det er surrealistiske tider, når naturen byr oss på det mest vintervakre, med gnistrende snø og lavt januarlys, samtidig som store deler av denne naturen blir revet fra oss foran øynene våre. Og det magisk vakre lave vinterlyset fra solen, blir erstattet av vondt blinkende røde og hvite lys, over hele horisonten." – Eivind Salen

Men de finnes faktisk, her også, hvem de er aner jeg ikke, de er sikkert ateister, for i vår tid er alt snudd på hodet, slik at for å kunne respektere de gamle kristne idealer og sjelens dyrkelse, må man vel nå helst være beinhard ateist, men uansett ser det ut til at vi har sjelsdyrkere oppe på den gamle plassen til Klaus, og det er jo hyggelig og noe man bør verdsette.

For de, er jeg temmelig trygg om, ville aldri funnet på å plassere ei kjempestor disko-TV-kule i vinduet, for at denne skulle stå og blafre nedover Østvollen hele kvelden til midnatt. For slikt, nei, det gjør ikke sjelsdyrkere, de som ikke har underkastet seg ideologien til Friedrich Nietzsche, som bl.a. Adolf Hitler var en nesegrus beundrer av.

"Modernity’s brutal attack upon this freedom consisted of continuous broadsides against the prioritizing of the soul over the body. It did this by seeking above all to destroy the metaphysical foundation that facilitates this governing of the soul. That is why Nietzsche, for example, claimed that “the soul and its lofty ideals were a sham, a sheer fantasy hostile to life.”" - John Horvat


Låven ovenfor er et av tre fotografier av låven til Klaus, en stor sjelsdyrker, stifter av Fellesmisjonen, sammen med Johan Albert og Even Helmer, her hvor vi ikke lenger har det ringeste til felles, som er godtatt hos Adobe Stock Photo.

"Det er samfunnet der livet mister sin verdi, det levende blir livløst, det teknologiske overtar helt, og naturen har ingen plass."

En presis beskrivelse av Eivind Salen for Finnskogen, Grythengen og grenda mi.

Her finnes ikke lenger verken rom for, omsorg for, eller respekt for sjelen. Slik her var under vår apostel, dengang sjelen satt i førersetet.

-Adobe Stock Photo.

Trodde nesten med det samme det var Grythengen Salen skriver om nedenfor, men så var det Finnskogen. Som den siste fossemølling kjenner jeg meg uansett litt som en minoritet selv også, i likhet med skogsfinnene, og så glad som jeg er i skog, ser jeg ikke bort fra at jeg kan ha en dose skogfinne-blod i årene. Skogsfinnene trivdes jo godt i Hurdal, og en tid var det faktisk en skogfinneplass mellom Holmstadsveen og Hongsætra.

Ja, fremtidsdystopien er her nå, etter at Norges sjel kollapset i 2020.

"Finnskogen

År 2020. Det høres jo ut som en fremtidsdystopi, ser sånn ut også, sånn som vi leste om på 80-tallet, og forfattere skrev om gjennom hele 1900-tallet. Det er samfunnet der livet mister sin verdi, det levende blir livløst, det teknologiske overtar helt, og naturen har ingen plass.

Og se bildet. Det er Finnskogen, den trolske og mystiske, der historier og kultur har utspilt seg i århundrer, og man så sent som i forfjor kunne gå i det samme landskapet som sine forfedre.

Det er skogfinnene, en nasjonal minoritet, med nasjonale minoriteters rettigheter, innarbeidet i norsk lovverk ved menneskerettighetsloven av 1999. Udir skriver jo ikke så verst om det her:
https://www.udir.no/…/nasjona…/hva-er-en-nasjonal-minoritet/

Og så er det dette med liv og lære, festtaler og virkelighet. Kielland og Ibsen skrev jo om dette på slutten av 1800-tallet, vi trodde vi skulle være ferdige med det.

For når det drar seg til, kjører kapitalmakten og statsmakten glatt over både minoriteter og rettigheter, slik makten alltid har gjort. Noen meter bortenfor her går Finnskogleden, vurdert til ikke å bli noe særlig berørt i konsesjonsdokumentene, selv om anlegget regelrett krysser den.

Moralsk ligner det ingenting. Juridisk holder det heller ikke mål. Anleggsarbeidene er ulovlig igangsatt. Det ble meldt i store bokstaver av både Norges Miljøvernforbund og La Naturen Leve den gang det startet, men det ble ignorert etter det rettsløse prinsippet om at mot Makten - så gjelder ikke retten (contra vim non valet jus)." - Eivind Salen

Hovinsholmen i Mjøsa. Kjøp fotografiet hos Adobe her, eller aller helst direkte av PermaLiv.

Fikk en artikkel av professor Bin Jiang nå nettopp, som jeg vil anbefale til PermaLivs følgere:

- Is Living Structure Beauty's Temperature?

Det er pussig å lese om denne forskningen på levende struktur, for samtidig å vite at enga de er fullkomment død struktur, ja denne enga må bare begraves under en kjempestor minne-gravhaug nå, annet nytter ikke. Eneste vi kan håpe på er å få skjermet av såpass godt her, slik at grythølet vårt blir litt bedre å leve i enn lommehullet vårt på Gjøvik. Men det tror jeg vi skal klare, selv om det blir litt jobb.

Hva som har skjedd med det norske folk, vet jeg ikke, men de må ha mistet siste fnugg av sjel, denne sjelen som blomstret så rikt nettopp her i grenda under høybedehuslandet, og før det under høymiddelalderen.

"These concepts are, thankfully, not the author’s imaginings. They are part of the rich legacy of Catholic thought based on human nature and divine law. They formed part of the vast metaphysical infrastructure that most pre-modern people took for granted. It becomes evident how much was lost… and how much must be recovered if the West is ever to return to order." - John Horvat


Boka ovenfor satser jeg rett og slett på å få lest, men har en liten avhandling om haugianismen jeg må få studert før jeg bestiller den. Kanskje kan vi med tiden klare å få stablet det norske folk på beina igjen, for slik å kunne etablere høybedehuslands-grendeklynger for sjelen etter Dahlsleden rundt Totenåsen, basert på høybedehuslands-dragestilen til Klaus, Even Helmer og Johan Albert?

Men skal dette skje må det til en skikkelig vekkelse, og en slik vekkelse ville nok i så fall blitt så voldsom, at folk ville gått på og reddet himmelengene i Øverskreien også, for slik å kunne bevare sjelen i landskapet.

I tillegg vil professor Bin Jiang benytte PermaLivs fotografier til å prøvekjøre et nytt data-program, og dette ser vi på som en stor ære!

"Many thanks for your generous offering these beautiful scene images. We have just developed a computational approach to calculate so called structural beauty of images, thus enabling us to compare two images in terms of their goodness. We will test our approach using your images, but if any publication we will have a mention of the copyright that belongs to you." - Professor Bin Jiang


"Prof. Legutko claims that the desire to prioritize the soul over the body inspired “a spectacular development of communities, institutions, and ways of life” in medieval Christendom. It proved that “life according to the soul was not only possible but worth pursuing.” This concern for the “health of the soul” formed the foundation of a civilization that favored the full development and sanctification of the individual; it served as the basis for social harmony and rich culture." - John Horvat


Denne artikkelen av Horvat er noe av det mest inspirerende jeg har lest på lenge, og jeg er overbevist om at det var akkurat det samme begjæret til å prioritere sjelen over kroppen, som rådde her i grenda under høybedehuslandet, slik som det gjorde det under høymiddelalderen. 

Nå er imidlertid alt dette snudd på hodet, hvor vi derfor har mistet forutsetningen for et liv i sosial harmoni med en rik kultur. I dag gjelder det tvert imot å knuse sjelens begjær, begjæret etter stillheten, skjønnheten, mørket, enkel, meditativ teknologi, begjæret etter å hylle våre forfedre og deres tro og kultur.

I tillegg har vi fått denne voldsomme, forstyrrende teknologien, som knuser sjelens indre harmoni. Det er liksom ingen begrensninger, folk har masse lys rundt omkring på husene og i hagen, de får aldri ned julelysene, de kjører rundt på kjempegressklipper-tanks i timevis så snart gresset er over 1 cm, og nå har vi også fått en ny mega-TV som blafrer innover enga vår hele kvelden.

Så istedenfor å bære kvist, vil jeg heller satse på å stenge inne hele våningshuset bak 5 meter høy rupanel, har akkurat studert vinterstøyping og ser at dette går bra, så da tar jeg til med det samme. Det er svært beklagelig at det skulle ende slik for slektsgården til Marie Andersdatter Holmstad og Herman Evensen Fossemøllen, og at denne enga ikke skulle få ligge lik et smykke etter grenda til Totenåsens apostel, sammen med hans hjem i naboenga, som vi ser avbildet ovenfor.

Men jeg får ikke gjort noe med dette, folk har nå helt forkastet sjelens helbred til fordel for kroppen, og ingen er glade i noen ting lenger, verken til hverandre, til vårt landskap eller vår ærerike historie.

Dette vil nok gå noe utover fotograferingen, men jeg skal nok klare å komme godt over 1000 fotografier hos Adobe Stock Photo utover våren allikevel, og når rupanelen er på plass tar jeg til med å redigere mine aller beste fotografier for prints, og lager til en liten utstilling på stabburet. 



Det blir lite tid til blogging for tiden, da jeg er opptatt med å få godkjent 1000 fotografier hos Adobe Stock Photo, men når jeg har passert 1000, kanskje jeg går for 1000 til, for det begynner liksom å gå sport i det. Var nær ved å legge kameraet på hylla, men da jeg fant at Adobe setter pris på bildene mine, fikk jeg liksom tilbake gnisten.

Men her er en artikkel alle PermaLivs følgere bare må fordype seg i:


"Prof. Legutko’s analysis is a much-needed look beyond the freedom reduced to platitudes and slogans in today’s shallow culture. Thus, freedom becomes doing whatever, whenever, and wherever. It means living the forever present with a disregard for the past and unconcern for the future." - John Horvat

Ja, ikke minst her i Grythengen, her har det blitt det reine tyranniet å leve. Får snart prøve å få kommet i gang med å dra kvist igjen, i tillegg til fotograferingen, for å skjerme ut enga mi så godt jeg kan.

Selv tror jeg Klaus, Even Helmer og Johan Albert hadde det meget bedre enn vi som lever her i dag, selv om de var aldri så ufrie, etter våre standarder. Men disse tre karene, de er forlengst glemt, for nå lever man i en evig nåtid, med ringeakt for fortiden og likegyldighet til fremtiden. For gjør man ikke det, da kan man ikke være fri, slik at man kan gjøre hva man vil, hvor man vil og når man vil, under prinsippet av den like frihet, rikelig likefordelt av våre stakkars kommunalsjefer i uriaspostene sine, der de står og beskytter sivilisasjonen fra barbariet gjennom sin nøytrale, byråkratiske ekspertise, med Max Weber på nattbordet. Sannelig, de fortjener sin lønn!

Godt Nytt År!

PermaLiv fotograferer for tiden alt hva remmer og tøy tåler, hvor målet nå er å passere 1000 godkjente fotografier hos Adobe Stock Photo.

Til helga var godkjent 747 bilder, og i dag ble det 20 fotografier til fra Balke og Kolbu i flott vintervær, disse regner jeg med kommer opp over helga.


Gallerier kommer senere. Ps! Skulle noen ønske et fotografi, er vi meget takknemlige hvis man bestiller disse direkte fra PermaLiv, slik at vi får hele fortjenesten. Adobe gikk med nærmere 14 milliarder dollar i overskudd i fjor, så ingen trenger å synes synd på dem for det.

En fjøsnisse i Grythengen? Det var da rart, da det snart er 70 år siden det var fjøs her i enga. Men kanskje har han kommet for å tenne et lys ved låvegrava til jul?

-Wikimedia.

-Flickr.

Da er det på tide å ta jul, fant denne flotte nissen her på trappa i Grythengen, og syntes den passet så godt, for det kan være på tide å dra topplua opp fra øynene nå. Ja, for vi kollapset jo i 2020, året for det store stabburs-jubileet. Jeg kaller det for Husmannstroens katedral, for når sant skal sies, det er bare når jeg står foran stabburet etter oldefar, eller på tunet i Holmstadengen, at jeg kjenner på nærværet av våre forfedres ånd her i grenda nå.

Men snart faller Holmstadengen ned, vindskia henger på havlom snei nå i jula, og stabburet tar vi med når vi reiser herfra. For det har blitt umulig å utføre vår gjerning som kulturbærere her i enga, fordi her har man bare bygd og bygd, som om de var fjøsnisser med topplua langt nedover øynene alle sammen, ute av stand til å se lenger enn til sin egen nesetipp og knapt nok det.

Allikevel, tenker på Olterudsætra fra Høversjøen, den fikk et nytt liv ved dammen på Stenberg den. Tenk om vi kunne finne et nytt sted for Grythengen også, som kunne minne litt om plassen vår her ved Olterudelva, et sted etter Dahlsleden rundt Totenåsen, hvortil vi kunne ta med stabburet og gjenoppta vår gjerning!

Året ble avsluttet med å laste opp fotografier til Adobe Stock Photo, målet er 500 fotografier, hittil har jeg fått godkjent 155 stykker, ca 50 er avvist, 52 ligger og venter på godkjenning, og vel 150 ligger klart til å lastes opp. Så da har jeg igjen å finne fram ca 200 fotografier til, men det skal nok gå bra. Deretter blir det å begynne med å redigere bilder til prints, så til slutt enkle fotobøker.

Vil innstendig oppfordre alle PermaLivs følgere til å inngående studere følgende artikkel i jula:


Statsforvaltningen har virkelig blitt forvandlet til noe helt forferdelig noe, og er i dag fundamentert på de tre søylene erotisme, positivisme og sekularisme. Men vi som det norske folk er ikke det spor bedre, og endte opp som en flokk bevisstløse ateister, hvor vi har tapt absolutt alle våre forfedres verdier og tenkning.

På tross av dette kan vi ikke gi opp, selv om det kan være vanskelig å ikke ta skade på sin sjel, slik Hans Anton Grønskag skriver så godt lenger ned her. Og dette er lille Frøya.

Men samtidig var det her høybedehuslandet slo ut i full blomst, og aldri har vi vært nærmere Tolkiens Midgard. Vil derfor også like inderlig be PermaLivs følgere om å lese artikkelen nedenfor, da vi MÅ gjenskape en levende verden. Husk at Tolkien var en dypt religiøs, kristen tenker.


Og en ting til, den kristne historie begynte med slavene som samlet seg i Romas katakomber, hvor de benyttet slavemoralen til å beseire herremoralen til sine herskere. Faktum er at det var akkurat det samme som skjedde blant husmannsslavene her i steinrøysa i Øverskreien, de benyttet slavemoralen til de første kristne, til å befri seg fra herremoralen under det lutherske standssamfunnet, hvor de endte opp med å ta Ordet i egne hender.

Dette var ingen liten bragd, og det er kanskje denne bragden vi først og fremst bør minnes i det store minneåret 2021!

Bugnende kornåkrer over Toten.

-Flickr.

Livet mitt for tiden består av å laste opp fotografier til Adobe Stock Photo, samt å dra kvist til Østvollen. Særlig morsomt synes jeg det er hvis Adobe godtar mine gamle jpeg-fotografier, etter at jeg har forsøkt å friske dem opp litt så langt råd er. Bildet ovenfor av kornhøsten på Toten i 2013, er et slikt. Om det blir godtatt, gjenstår å se?

Ah, det var godt, Adobe godtok mitt gamle, oppskarpede jpeg-fotografi av Raknehaugen:-) Kjøp bildet her.

Ovenfor ser vi Raknehaugen, som skal være vårt forbilde for minne-storhaugen over Grythengen. Men for at vi skal få til en skikkelig storhaug, er det mange ting som må klares opp i, som det om vår stamfar herr Fossemøllen den yngre var sønn av herr Fossemøllen den eldres første kone, hvor han ble sendt vekk av sin stemor som husmann i Vestby?

Videre må vi få klarhet i om bestemors bestemor vokste opp i ei steinhytte med jordgulv i Overnengen, og hvilke slekts-forbindelser det evt. er mellom vår bestemor og Bernt Overnengen?

Vi må også danne oss et helhetlig bilde av hvem vår stammor Marie Andersdatter Holmstad var, da dette tydeligvis var ei dame med bein i "nåsån", hvor det var hun som tok med seg vårt nåværende slektsnavn, en klok avgjørelse, da Grythengen har forsvunnet ut av landskapet, sammen med de andre engene i Øverskreien.

Alle må nå forsøke å finne ut av alt dette her, samt at det også er hyggelig hvis noen kan hjelpe til med å dra kvist til den nye, kunstige gardskoronaen vår etter Østvollen.

Hovdetoppen skogsbad, nå tapt. Fotografiet er fra 2013, kom over det igjen nå nettopp, og har forsøkt å skarpe det opp og forbedre det så godt jeg kan.

Når jeg ser på dette bildet, blir jeg sprø. Bare siden 2013 har de gjort slik enorm skade, ikke kun skjendingen av byens symbolske Stetind, Hovdetoppen, men videre bortover Vikodden og Bondelia har de bygd ned noe voldsomt, samt at de også har tatt gamle Bondelia husmorsskole med sine bugnende frukthager.

Videre hogg de ned all gammelskogen og alle de mektige furulundene etter folkestiene i Øverbymarka.

Så nå bare spyr PermaLiv av proletariatets by ved Mjøsa, en by hvor de hellige markedskreftene har gått bananas, hvor de hater alt som smaker av trær og skog, samt at byen er full av smådjevler.

-Flickr.

"Dette er den virkeligheten vi ikke kjente godt nok, før vi tok løs på kampen mot vindkraft. Vi visste ikke at det onde taler vakkert, vennlig og innsmigrende. Vi visste ikke hvor hellig markedskreftene hadde blitt i dette landet, og at hele statsapparatet er fundamentalister i denne menigheta.

Møte med dette uvesenet, ansikt til ansikt, har vært sterkt – det må jeg innrømme. Så sterkt at jeg må oppsøke lysere arenaer, for ikke å ta skade på mi sjel. Men kampen fortsetter, og krigen skal vinnes. Vi er mange nå!

Vi vet at naturen krever dette av oss. Vi må tvinge fram en annen tenkning, før det er for seint, og det haster nå!" - Hans Anton Grønskag


Grønskag taler godt og sant, ondskapen har tatt over vårt fedreland, hele den norske stat har blitt ond, sammen med alle som arbeider der. Staten er kun en trojansk hest for markedskreftene, slik at de kan slippe til overalt og ta alt.

Hovdetoppen i Gjøvik har de tatt, denne skal bygges ned med boliger, hoteller, alpinanlegg og konsertscener. En komplett galskap!

"Unconscious atheism

In the end, Del Noce views our current culture as unknowingly and unwittingly grounded in atheism. Recall that Del Noce died at the end of 1989, so there are certainly many interesting nuances in what has occurred since then, but we are still living in a scientistic-technocratic world driven by consumption, and that this exists as the product of the trends Del Noce identifies. We are immersed in a culture wherein atheism controls the important levers, and this is leading to an ongoing descent into a “new totalitarianism.”" - Dr. Thomas R. Rourke


Så sant, så sant, hele vår kultur er nå nedsenket i ubevisst ateisme, hvilende på de tre søylene erotisme, positivisme og sekularisme. 

Har ofte lurt på hvor Olterudsætra lå, og i dag fant jeg svaret i et gammelt bilde, den lå ved Høversjøen. Men helt hvor ved Høversjøen, det klarte jeg ikke å se, så kan noen fortelle meg dette, er jeg takknemlig.

Nå ligger Olterudsætra nydelig til ved dammen på Stenberg friluftsmuseum.

-Wikimedia.

I lommehullet vårt i Gjøvik hadde vi det svært, svært vondt, enda verre enn her i grythølet, hvor vi ble torturert til døde. Den eneste som var glad i oss var lille M, hun elsket oss og store T, og hun gråt sammenhengende i seks uker, da vi skulle reise.

Vi tenkte oss tilbake til Gjøvik, men samme høst snauhogde Gjøvik kommune Hovdetoppen, villmarkstoppen i sentrum av byen, samt gammelskogen i Øverbymarka, hvor vi brukte å gå tur. Så nå bare avskyr jeg Gjøvik, en by med svært mange, svært onde mennesker, hvor de virkelig hater trær!

Pussig er det at man skal måtte lide slik, fordi man ønsker å leve som en stolt tunbeboer i en lommekrok. På samme vis som vi her må lide, fordi vi drømmer om å leve som verdige kulturbærere av vårt fedrealter, husmannstroen og elva vår fra sagnomsuste Tjuvåsen. Alle som elsker noe, ser ut til å være dypt hatet i vår tid.

-Wikimedia.

"A SCHIZOPHRENIC APPROACH TO BUILDING CITIES

Two currents—so far, irreconcilable and mutually exclusive—are shaping our cities. On the one hand, we have vast construction projects churning profits for multinationals, local firms, and indirectly, for stockholders. The media is inundated with their exciting images, and the developing world appears as a testing ground for the more ambitious (and pharaonic) among those schemes. But are they good for humankind?

The other design alternative is small-scale, and focuses on human responses to the built environment [i]. It uses proven methods to elicit mental well-being and bodily healing responses. Its products look very old-fashioned, not because its practitioners blatantly copy traditional forms, but because the healing responses rely upon a specific complex geometry that is common to all historical buildings and cities [ii].

The visual contradiction arises because, ever since the great schism of the 1920s, the architectural and planning professions pursued a narrow ‘industrial’ set of rules and images. What is ‘approved’—gets built at great expense and proclaimed with great fanfare as the ‘image of the future’—is gigantic, and utilises glass, steel and sometimes raw concrete, and privileges the automobile in both spatial and temporal scales. Fast speed implies the elimination of detail, ornament and all components of the pedestrian urban fabric.

My friends and I would instead like to see a world made for human beings, fit for children and older persons, where every place is healing and makes us well just to be there [iii]. Is this dream possible? Our only hope is through the marketplace: our cities could become human once again if and when the industry realises the immense commercial advantages of doing so." - Nikos A. Salingaros

- The Future of Cities: Sustainability’s Deceptive Dream

-Wikimedia.

"Thus, wholeness, life, and beauty constitute a trinity, which is the foundation of the nature of order, as well illustrated by his wife Maggie." - Bin Jiang


I 2020 har det skjedd noe svært alvorlig, vi må ha brutt fullstendig med naturens orden, det er som om alt reverseres og ender opp lik en forvrengning av seg selv. Så jeg tror vi nå har en lang kamp foran oss!

2021 må begynne med å få opp en skikkelig, kunstig gardskorona i Østvollen, det har vært et voldsomt toppbrekk nå, trærne har brukket som fyrstikker, så en del kan jeg få opp fra dalen og Stysjin. Men alle må bidra, alle må komme hit med toppbrekk, kvist og annet.

Videre må vi gå til bunns i hva som skjer. Det er svært viktig å følge The Catholic World Report, de aller beste tenkerne finner vi der, men også Christopher Alexanders arbeider om naturens orden må fordøyes, da denne orden nå kun er uorden.



Denne enga har nå endt opp som død struktur, sammen med grenda mi og slekta mi.

"Thus, wholeness, life, and beauty constitute a trinity."

Alt henger sammen, hvor helhet, liv og skjønnhet utgjør en treenighet, hvor den ene ikke kan eksistere uten den andre. Skjønnheten har forsvunnet fra Grythengen, derfor også helheten i grenda mi, og slik forsvant livet i slekta mi, ja slekta mi simpelthen syknet hen fordi vi mistet vårt fedrealter og grenda hvor vi har vår tro og historie.

Men vi får minnes nå, så får vi se hva vi kan gjøre etterpå, da alt dette er meget, meget alvorlig, og må gå til dybden av universet.

Vi bør også finne ut mer om vår stammor, Marie Andersdatter Holmstad, som var klok nok til å ta med navnet da hun giftet seg med vår stamfar her i Grythengen, da enga vår ikke lenger finnes, da den ikke lenger er del av treenigheten til livets fundament.

Stakkars hakkespetter! Det å knerte en vakker ospelund, dette er slikt Tolkien aldri kunne funnet på å gjøre. Samme med selje-trelliser. Ja, og gardskoronaer, ikke minst!

-Wikimedia.

"The enemies of woods are always the enemies of culture and humanity." - Roger Deakin (1943-2006)

Risdalen. Har tenkt meg nedi her med tiden, ja har vært her før, men da uten kameraet.

-Wikimedia.

For tiden er The Catholic World Report det nettstedet jeg har mest utbytte av, og jammen var det godt Luther ikke lyktes helt og fullt, for man finner da ikke tilsvarende samfunns-analytikere innenfor den reformerte kirke. Begynte med å følge James Kalb, men han er slettes ikke alene om å briljere her.

For noen dager siden hadde de et fantastisk essay, som forklarer i detalj hvorfor den vestlige sivilisasjon har falt ned i avgrunnen, og nå trår de til igjen med en herlig analyse om J.R.R Tolkien.


Tolkiens verker leste jeg tre ganger på 1980-tallet, det verste tiåret noensinne, som har etterlatt seg en haug av motbydelige Toten-bunkre og lysorgler i kulturlandskapet på Toten, men 2020-tallet ser dessverre ut til å bli enda verre, og det er en tragedie at våre barn skal måtte vokse opp i et slikt tiår som det vi nå er inne i.

"“A deep feeling for trees is Tolkien’s most distinctive response to the natural world,” says Garth. Whether golden Lothlórien or malevolent Mirkwood, forests are “places of liberty or entrapment, refuge and terror.” Forests carved of stone adorn elvish palaces. A cathedral of trees forms the home of Treebeard the Ent who leads the trees he shepherds against wicked Saruman’s tower. Tolkien even incorporated the memory of his wife Edith dancing in a flowery glade in his tale of Beren and Lúthien. But the destruction of trees and the devastation of green countryside are signature works of evil in all Ages of the legendarium. Their restoration signals the regeneration of Middle-earth." - Sandra Miesel

Dette er vel kanskje hovedgrunnen til at jeg alltid har verdsatt Tolkien så høyt, fordi vi begge deler denne dype følelsen for trær, noe ingen ser ut til å gjøre lenger her i grenda. Den mektigste furua i Øverskreien gikk i år, sammen med siste rest av gardskoronaen i Grythengen, folk snauhogger skogen sin, og aldri treffer jeg på noen skogselskere nede i Olteruddalen eller under filosofi-bjørka til oldefar.

"Not only do Tolkien’s own drawing and painting reflect the Arts and Crafts style of his youth, he shared that movement’s aversion for mass-produced industrial goods. The legendarium is packed with beautiful handcrafted artifacts, from the Silmarillion’s gems to Sam’s rope. But Tolkien had the misfortune to see his boyhood village, his old grammar school, and the small workshops of Birmingham swallowed up by large scale industry and commerce. Even Oxford had automobile factories. Ruined fields and polluted waters of Middle-earth derive in part from these sad sights." - Sandra Miesel

Ja, her har PermaLiv opplevd akkurat det samme som Tolkien, hvor enga mi, grenda mi og mine forfedres smekre urbane landsby ved Kværnumsstrykene, nå alt sammen er slukt av Mordors ånd, hvilket vil si moderniteten og avansert liberalisme.

"But the scars of the Industrial Revolution were overshadowed by the industrialized horrors of the ill-named War to End All Wars. Garth’s work on his Tolkien and the Great War fills this chapter with horrific imagery and poignant detail. Every tortured landscape in the legendarium came from Tolkien’s lived experiences during the 1916 Battle of the Somme. (His regiment, the Lancashire Fusiliers, left a long honor roll of names on the Thiepval Memorial in Picardy and appears in Peter Jackson’s exceptional documentary, They Shall Not Grow Old.) In defiance of the looming darkness, Tolkien began to write his epic tales. “It was in this world of disaster” says Garth, “that Middle-earth, like a flower in No Man’s Land, first burgeoned and bloomed.”" - Sandra Miesel

"In defiance of the looming darkness, Tolkien began to write his epic tales. “It was in this world of disaster” says Garth, “that Middle-earth, like a flower in No Man’s Land, first burgeoned and bloomed.”"

Og PermaLiv har, i kollapsen av vårt fedreland, begynt å fotografere og tenker å lage til minnebøker om den skjønne tiden, hvor vi slettes ikke skal se bort fra at Klaus, Even Helmer og Johan Albert hadde planer om å lage til et lite Rivendell her ved Olterudelva.


Men de mislyktes altså, eller kanskje var det vi som mislyktes, så nå er det eneste vi kan gjøre å minnes, ja vi må minnes alt og alle, før alle minner forsvinner fra vår verden, for deretter å ta til med å bygge høybedehuslandsgrendeklynger etter Dahlsleden rundt Totenåsen. Hvor vi på nytt vekker til live den skjønne tidens ånd, samt Klaus, Even Helmer og Johan Alberts visjoner, de tre musketerer, stifterne av Fellesmisjonen, og de ivrigeste bedehusbyggerne, hvor det bitte lille våningshuset til Johan Grythengen i dragestil, viser veg inn i en ny tid til vår fortid, hvor vi tar til igjen fra der alt sporet av.

Dette bildet av husmannsplassen Fossgutua synes jeg ble enda bedre enn versjonen nedenfor, liker at forgrunnen med stubbåkeren ble uskarp og dus, mens Helgøya med Nessundet bru ble sylskarpt.

Så får vi tro man synes det samme om noen måneder, når man ser fotografiet litt mer fra avstand? Satser uansett på å laste opp denne versjonen hos Adobe, og godtar de den redigerer jeg det for utskrift seinere i vinter.

-Wikimedia.

"Here’s where I really like the Tamron 28-75mm f2.8 Di III RXD: the colors are vivid and punchy. When combined with the Clear or Deep color profile on the Sony a7r III, the Tamron 28-75mm f2.8 Di III RXD can deliver super punchy colors that make editing in Capture One Pro after locking your white balance even less of a chore."


Hm, tro om dette kan ha noe å si for råfilene, slik de antyder her? Får få på Tammy'n i jula og gjøre noen eksperimenter, hvor jeg i RAW tar et bilde i nøytralt og et i Clear og Deep, så får jeg se om jeg ser noen forskjeller ved importen?

Julestjerne over gågata i Gjøvik. Ja, jeg hadde aldri giddet å rette linsa mot denne ekle, lysende, kommersielle bling-dingsen, var det ikke fordi jeg har tro på motivet hos Adobe Stock Photo.

-Wikimedia.

Alt som er igjen av den vestlige, kristne sivilisasjon, er glimmer og fjas i tjeneste for konsument-samfunnet og borgerskapet!

"Del Noce underlines that the bourgeoisie historically had two enemies to cope with: one was Marxism, but the other was the Catholic Church, which insisted on an immutable morality. Catholics and other Christians of a traditional bent argued against bourgeois materialism. Just imagine the reduction of economic opportunities if there were no divorce, no pornography, none of the eroticism that drives culture today in all areas, no markets for products geared to the homosexual audience, and, in general, a culture that frowned on a materialistic approach to life. In Del Noce’s view, the unraveling of Marxism into the victory of “the affluent society” driven by technology led to a society where both of the traditional rivals of the bourgeoisie were defeated. To Marx’s everlasting chagrin, Soviet socialism ended up being a stage on the way to the victory of the bourgeoisie." - Dr. Thomas R. Rourke


"Del Noce underlines that the bourgeoisie historically had two enemies to cope with: one was Marxism, but the other was the Catholic Church, which insisted on an immutable morality."

Samt husmannstroen og M.J. Dahl, sammen med Klaus, Even Helmer, Johan Albert, August og ikke minst Haakon Sætheraasen, som kjørte rundt på en gammel tempo corvette hele sitt liv. Ja, og M.J. Dahl, som bare gikk og gikk, og satte sin ære i å fornekte seg selv nær sagt alt. Borgerskapets fremste fiender, sammen med paven og Karl Marx.

Men se hva det har blitt av husmannstroens barn og bedehusslekta på Toten nå! De har blitt borgerskapet jo, de har blitt husmannstroens fremste fiender, og fornekter seg rett og slett ingenting. Helt og fullt absorbert i konsumerismen!

"Catholics and other Christians of a traditional bent argued against bourgeois materialism. Just imagine the reduction of economic opportunities if there were no divorce, no pornography, none of the eroticism that drives culture today in all areas, no markets for products geared to the homosexual audience, and, in general, a culture that frowned on a materialistic approach to life."

"En kultur som fråder etter en materialistisk tilnærming til livet." Fråder, ja, det er det de gjør, lik gale hunder med rabies.

Så nå er både katolisismen, husmannstroen og marxismen knust av borgerskapet.

"Del Noce saw the post-sixties culture in the West as grounded in three pillars: eroticism, positivism, and secularization. These three are all aspects of the same underlying reality, which is atheism." - Dr. Thomas R. Rourke

Altså, faktum er at de tre tradisjonelle søylene for vestlig sivilisasjon, Jerusalem, Athen og Roma, er byttet ut med eroticisme, positivisme og sekularisering.

God borgerlig jul til dere alle!!! Alle borgerskapets fiender er nå beseiret. Halleluja!

-Wikimedia.

Mens Jacob Gløersen og M.J. Dahl representerte vår nasjons gjenfødelse og den skjønne tiden, representerer PermaLiv vår nasjons avvikling og den heslige tiden. PermaLiv har ikke noe håp om å kunne gi vårt land en fornyet tro eller stolthet over sitt landskap, da vå nå som folk har blitt lik et slimlag av multiresistente gule stafylokokker, som dekker alle våre landskap, hvor alt og alle sykner hen.

I denne situasjonen kan man ikke gjøre annet enn å forsøke å samle de siste rester av vår svinnende tro og landskap på kamera-sensoren, lik Fredrik mus som samlet farger for vinteren. Alle de andre musene lo av Fredrik mus, men da mørket kom og alle farger forsvant, stilnet latteren.

Fotografiet ovenfor er redigert i Lr CC, dette hadde jeg tenkt å kvitte meg med til fordel for Luminar AI, men så viser det seg at for å kunne presentere en egen portfolio hos Adobe, trenger man Creative Cloud. Så da får jeg holde på Lr CC, da det er mye enklere for kunder å forholde seg til fotografier som er kvalitetssikret, som opphavsrett og tekniske kvaliteter. Og når alt kommer til alt er det greit med lagring i skyen, da særlig hvis man er på reise, i tilfelle utstyret blir stjålet.

De fotografiene jeg har hos Adobe Stock Photo, vil jeg også legge inn i ei egen mappe hos Flickr, pluss ei mappe for de fotografiene Adobe ikke godkjente, men som jeg mener fortjente det.

Videre vil jeg, så snart jeg har passert 500 fotografier hos Adobe og laget til en skikkelig portfolio, begynne å redigere bilder for prints. Disse vil jeg også legge i ei egen mappe hos Flickr, samt forsøke å laste dem opp til salg hos Etsy, hvis jeg får til dette og de har gode ordninger?

Kunder kan bestille prints selv direkte fra Etsy, men ikke hos Flickr, der må de først kontakte PermaLiv, evt. at de kjøper fotografiet og laster det opp til utskrift hos Flickr selv.

For foto-bøker vil jeg også lage til disse i Flickr gjennom deres samarbeide med Blurb, og her tror jeg Blurb har ordninger slik at kunder kan bestille boka "on demand" direkte fra dem.

Når alt dette er på plass, tenker jeg at jeg lager til ei samleside hos PermaLiv.com, med pekere til Adobe, Flickr, Etsy og Blurb. Dette blir ei enklest mulig, passiv side.

Flickr er godt å ha, da jeg tror man her kan bevare fotografiene sine til evig tid, ved å betale en større sum. Fikk nettopp en epost fra Google om at hvis ikke Google Photos er benyttet på to år, slettes alle bilder. Så der er i alle fall ikke PermaLivs fotografiske arv trygg!

Plager meg litt med alle de dårlige fotografiene jeg har lastet opp hos Wikimedia, kanskje går jeg med tiden over disse og ber om å få slettet noen av de dårligste, som ikke er benyttet i artikler?

Visittkort for PermaLiv venter vi med å lage til, inntil vi har oppe 5000 fotografier hos Adobe, samt har på plass alt annet nevnt ovenfor.

Ja, og en ting til, når jeg begynner med prints, setter jeg i gang med stabbursgalleriet også, da jeg uansett skal ha med stabburet til galleri når vi forsvinner fra vårt fedrealter.

Så dette er PermaLivs framdrifts-plan. Greit å ha nå som vi snart går inn i et nytt år.

Husmannsplassen Fossgutua på Kapp.

-Wikimedia.

Da fikk jeg re-dirigert eposten til kontakt-skjemaet på portofolioen hos Adobe, og dette feirer jeg med å publisere bildet av husmannsplassen Fossgutua på Kapp, vist ovenfor. Håper dette også kommer inn hos Adobe Stock Photo?

Litt pussig at jeg ikke har vært klar over denne muligheten før, etter tre år hos Creative Cloud. Har nå kun Lr CC med 1TB skylagring, dette koster 117 kr/mnd., men får beholde denne nå, fram til jeg får til en bedre portofolio-løsning.

Så da fikk Adobe meg i baret, jeg blir avspist med smuler for de fotografiene av meg de evt. selger, samtidig som jeg betaler dem for Lr CC, for å kunne beholde min portofolio. Dette vil si at når jeg begynner med Luminar AI, vil jeg ha tre redigerings-verktøy.

Kona er ikke like fornøyd, da musa har spist opp julepynten hennes, og kaninen har spist blomstene hennes, ja den har tom. gravd seg ned til røttene. Som om ikke dette var nok har den også gnaget på ledningen til laderen til IPad-en.

Vel, vel, se min portifolio her, samt alle godkjente bidrag hos Adobe Stock Photo her.

Er takknemlig hvis bedrifter og foreninger kan benytte disse kvalitets-sikrede fotografiene, enten ved å bestille direkte fra Adobe, evt. direkte fra PermaLiv, slik at vi kan få hele fortjenesten. Fotografiene kan også redigeres for prints, men dette blir best hvis bildene eksporteres ut av redigerings-programmet for dette formålet, da utskrifter skal ha en annen type oppskarping og fargegjengivelse enn for skjerm.

Til nå er godkjent 129 fotografier, men skal passere 500 stk. før jeg roer ned. Deretter skal portofolioen gjøres så tiltalende som mulig. Men målet er 5000 godkjente fotografier, med et godt spenn i tema. Først når dette er oppnådd, går PermaLiv aktivt ut for å markedsføre seg selv.

Prøysenland.

-Wikimedia.

Hm, ser ut til at Adobe Portofolio kun er gratis for 60 dager: https://portfolio.adobe.com/

Ellers må man betale eller være medlem av Creative Cloud, hvilket PermaLiv er gjennom Lr CC. Så kanskje bør jeg fortsette med dette? Eneste irritasjonsmoment er at beskjeder på kontakt-skjemaet blir sendt til feil epost-adresse, og dette vet jeg ikke om det er mulig å endre?

Så jeg får se? Uansett satser jeg nå på å få godkjent minst 500 fotografier hos Adobe Stock Photo, så lager jeg samlinger av disse. Deretter får jeg beholde det hele slik, fram til jeg evt. finner/får til bedre løsninger. Mulig Adobe har meg i garnet?

Har lagt til samlingen Lake Mjøsa nå, sammen med Totenåsen Hills: https://bioliv1.myportfolio.com/work

Skal uansett bli godt med en skikkelig, kvalitets-sikeret portofolio, slik at man har noe å vise til:-)

Kulturlandskap over Tømmerholshøgda.

-Wikimedia.

En slik gardskorona skulle vi hatt i Grythengen💖

-Wikimedia.

Ja, en gardskorona som den vist ovenfor, dette ville vært en velsignelse å ha i enga vår😙 Men nå har jeg nå begynt å dra kvist til en kunstig gardskorona, selv om det nok bare er skjora som synes den er flott, så da får jeg bare fortsette til vi har en stor, kunstig gardskorona omkring denne arme husmannsplassen vår.

Ellers, når jeg ikke drar kvist, fortsetter jeg å laste opp fotografier til Adobe Stock Photo:



Har kommet til at jeg fortsetter med dette, fram til jeg passerer 500 godkjente fotografier hos Adobe. Deretter vil jeg ta til med å redigere fotografier for prints, så til slutt for foto-bøker. Men vil ikke gå aktivt ut og markedsføre PermaLiv før vi har passert 5000 godkjente fotografier hos Adobe, samtidig som vi dekker det viktigste på Toten. Her har jeg enkelte store hull, som Skibladner.

Selv om deler av mitt fotografiske prosjekt er en katastrofe, har jeg funnet at det også er enkelte områder hvor jeg har lyktes bedre enn jeg trodde, da særlig for dekningen av Mjøsa. Har langt flere gode fotografier av vår blå dronning enn jeg trodde💕

-Wikimedia.

I dag gikk det så som så, skulle først levere skiltene til den gamle Saab'en, men på biltilsynet må man visst forhåndsbestille time nå. Hos tannlegen var alt i den skjønneste orden, så det var bra. Men da jeg kom hjem kom jeg til å få ei flenge i den nye jakka mi, på en spiker i kaninburet. Så det var irriterende, men mener jeg har ei vadmels-jakke i hytta mi som er ganske fin, sjekker dette i morgen, og satser på å benytte denne i jula.

Kolbu kirke i vinterskrud.

M.J. Dahl samarbeidet visst godt med presten her i sin tid, husker ikke navnet hans, men det var et nært vennskap.

-Wikimedia.

Fortsetter å lese litt på artikkelen om Augusto del Noce sin tenkning, og det er godt vi har slike store tenkere å falle tilbake på. For jammen har den vestlige sivilisasjon falt ned i avgrunnen nå, ja, det er en bunnløs avgrunn, og i 2020 utfoldet hele modernitetens krise seg i all sin gru, her i vårt gamle fedreland.

Så PermaLiv er godt fornøyd med å konstatere at vi har foretatt det eneste logiske valg i denne situasjonen, dvs. å trekke seg helt vekk fra samfunnet. Ja, nå er vi jo litt i meste laget eksponert her i denne enga da, ikke minst etter at siste rest av gardskoronaen forsvant, så Klaus, Even Helmer og Johan Albert gjorde en kjempetabbe, da de ikke lot himmelenga vår i fred. For hadde de gjort det, sammen med alle andre, kunne denne gamle husmannsenga vært et skikkelig fristed for husmannstroen, ei lita øy av håp i et hav av fortapelse.

Men vi får fortsette å fotografere og dokumentere, så lenge det finnes tilbake fragmenter av skjønnhet og minner i vår verden.

Farms in the mist.

-Wikimedia.


Mange potensielle nyttårsforsetter for en arme katastrofe-fotograf her😰

Julekort til Jorun i Koreavegen på Toten. Motivet er fra Kolbu.

-Wikimedia.

Beklager, Jorun fra Koreavegen, i år får jeg ikke sendt deg julekort, du min siste julekortvenn😢 Dette skyldes at du bor i Oslo, og der er det 20 stykker som har navnet ditt, både fornavn og etternavn, hvor jeg etter å ha sendt sms-til to stykker, som ikke var deg, gav opp. Tidligere har jeg kunnet finne din adresse ved å sammenligne med ditt telefonnummer, men nå har telefonen min slettet alle gamle telefonnumre helt av seg selv.

Derfor blir det i år kun et online julekort her på PermaLiv til Jorun fra Koreavegen. Skulle noen etter Koreavegen se denne julehilsenen, vennligst hils Jorun fra meg i jula, hvis hun er hjemom på Toten for å treffe slekt og venner, og fortell henne at jeg beklager på det sterkeste at det ikke ble noe julekort i posten å år.

Tjuvåskampen dekket av nysnø. Fremdeles vindkraftverksfri!

-Wikimedia.

-Flickr.

"Ikke ETT ord nevner hun om vindkrafthysteriet som rir politikerne.

Ikke ETT ord nevner hun om alle de lovbrudd som hun og hennes administrasjon, både direkte og indirekte, har stått for.

Ikke ETT ord om de tusenvis av kvadratkilometer villmark som hun har stått som pådriver for å ødelegge.

Ikke ETT ord om at hun har valset over samenes hevdvunne rettigheter til beiteområder for å kunne bevare sin identitet og sine tradisjonelle levemåter.

Ikke ETT ord om de lokalsamfunn som hun tillater å bli ødelagt, BÅDE av selve utbyggingen med ødelagte drikkevannsforsyning for mange tusen mennesker, og av de varig ødelagte livskvaliteter som dette fører med seg, også for mange tusen mennesker." - Jan-Erik Andersen

Jan-Erik Andersen analyserer meget godt statsministerens oppsummering av siste halvdel av 2020, hvor hun står og skryter av at Norge kollapset helt og fullt i dette tidsrommet, hvor vi nå står tilbake med et maltraktert land og en havarert befolkning, uten samlende landskap, identitet eller tro.

Fotografiet ovenfor viser Tjuvåsen på Totenåsen, hvor det kan komme et blinkende, surrende vindkraftverk, kanskje ligger det allerede planer for dette i skuffen til Tina Bru? Og de personlighetene som kjempet ned Skreia vindkraftverk for snaut ti år siden, er det ikke mange igjen av. Ingen må tro at vår statsminister ville felt en tåre over Tjuvåsen heller, det har hun ingen evne til.

-Wikimedia.

-Flickr.

Tok en liten kjøretur før skole-henting i dag, og tror kanskje jeg fikk noen gode bilder? Regner med fotografiet ovenfor går igjennom hos Adobe Stock Photo, så ber om at evt. interesserte kjøper bildet av dem, eller aller helst direkte av PermaLiv. Men det går nok noe tid før det kommer opp hos Adobe, da godkjenningen deres går tregt, får godkjent et par-tre bilder nå og da, så frykter det kan ta hele 2021 før alle bildene mine er gjennomgått. For bildet av gamlefar som plukker epler i hagen lenger ned her, fikk jeg beskjed om at han først må undertegne en modell-erklæring, så får prøve å få ordnet dette i jula.

"Finn ut mer om Adobe Stocks krav til modellklarering her.

Klikk her for å laste ned en modell- eller eiendomsklarering."

Vi går mot slutten av katastrofe-året 2020, hvor vårt fedreland og hele den vestlige sivilisasjon falt sammen med et brak, men så hadde da også hele rammeverket blitt markspist gjennom årtier, så annet var vel ikke å vente.

Nå, i ruinene av den vestlige sivilisasjon, er det viktigste vi kan gjøre å minnes, selv om de fleste helst ser ut til å ville glemme. Men PermaLiv skal gjøre sitt beste for å samle minner fra den skjønne tiden, med sine kamera(ter).

Som sivilisert menneske er det litt vanskelig å stå på bar bakke, uten noen sivilisasjon under føttene, i alle fall ikke noen høysivilisasjon. Men, foruten å samle minner, må vi også prøve å forstå hvordan det kunne gå så fryktelig galt? Her har The Catholic World Report mange gode analyser, hvor de nå igjen trår til med et dypdykk, for å forstå hvor vi sporet av:


"Here Del Noce surprises us yet again. What emerged in the West was not the victory of liberty or democracy (as interpreted ad nauseum by contemporary media), but rather a “new totalitarianism,” along with a new atheism, in a sense more pernicious than those served up by the older atheistic totalitarianism in the East. To those accustomed to reduce democracy to the vote, Del Noce’s claim appears ludicrous. Yet again, Del Noce’s thought goes to the depths. The deepest roots of totalitarianism are not the mere absence of ballot boxes, but the curtailing of rationality, the ultimate denial of reason’s scope and depth. If there is no transcendent, immutable truth that our reason has access to, then there is no immutable ethics determined by reason, and political authority is in a position to define for itself the right and the wrong. Ethics and culture become subsumed by politics. Under this regime, anyone who attempts to formulate an argument against the state cannot do on any recognizably rational basis. The attempted criticism will be interpreted along the lines of the class/ race/ gender triumvirate. The state need not even get involved in “exposing” such critics. There is never any shortage of academics who are happy to do it; to reveal the class, race and gender biases of “conservatives”puts them on the cutting edge. This is the deepest root of totalitarianism, and Del Noce saw it progressively taking hold in the West. The only truth that exists is that defined by the scientistic-technocratic way of thinking that came to the fore once scientific positivism came to prevail." - Dr. Thomas R. Rourke

Gjentar:

"This is the deepest root of totalitarianism, and Del Noce saw it progressively taking hold in the West. The only truth that exists is that defined by the scientistic-technocratic way of thinking that came to the fore once scientific positivism came to prevail."

Kommunalsjefen i et nøtteskall! Han mener rett og slett at den eneste sannhet som eksisterer, er den som er definert av vitenskapelig-teknokratisk tenkning. Med andre ord har ikke PermaLiv rett til å tenke, eller i alle fall har ikke PermaLivs tenkning rett til å bli tatt på alvor, fordi PermaLiv ikke baserer seg på hva James Kalb definerer som scientisme. Men da denne tenkningen har som kjerne å erstatte Gud med mennesket og tradisjonene med scientisme, synes PermaLiv at satanisme er et bedre begrep på den tenkningen som bedrives nede i kommunen.

Nei, takke meg til tenketanken i Holmstadengen!

The town of Gjøvik by Lake Mjøsa.

-Flickr.


Det viser seg at Adobe Stock Photo har et meget godt galleri-system, faktisk et slikt system som PermaLiv har drømt om lenge, så da bare fortsetter vi å laste opp fotografier hit, gamle som nye.

Da man kan organisere fotografiene meget bra, har jeg kommet til at jeg vil lage til en samling høykvalitets-bilder fra vår region, som også bedrifter og foreninger kan dra nytte av. Selv om jeg kommer til å fortsette å laste opp hos Wikimedia, håper jeg disse kan benytte seg av mitt galleri hos Adobe, slik at PermaLiv kan få en slant, og hvis de ønsker det kan de gjerne kontakte meg direkte, slik at PermaLiv får hele fortjenesten, da Adobe ser ut til å ha til salt i maten uansett;-)

Her er første samling fra Totenåsen:


Fotografiet ovenfor fra Gjøvik håper jeg gikk å redde, det er fra 2012 i jpeg, men etter en omgang i Lr CC synes jeg selv kvaliteten ble bra, så får vi se hva Adobe tenker.

Ble inspirert nå til å ta til med å fotografere landemerker igjen, slik jeg var det den første tiden med min eos 550d, så får vi se:-)

Fotograferer lite for tiden, men her ble det et bilde av toget da det ankom Eina stasjon i helga. Kom til å skyte i jpeg, slik at jeg ikke fikk gjort noe med støyen, og derfor ble det avvist hos Adobe Stock Photo allerede ved opplastingen.

-Wikimedia.

Å laste opp bilder hos Adobe Stock Photo er en langsom prosess, men i dag ble noen godkjent igjen: https://stock.adobe.com/no/contributor/210096309/yvind

Er allikevel ikke helt enig i alle avgjørelsene deres, da de avviste hva jeg synes er et av mine beste bilder i dag, så dette skal jeg klargjøre for utskrift uansett.

Ellers fikk vi solgt begge barnevognene i dag, til ei bestemor fra Eina, som ville ha et par vogner til alle barnebarna som kommer til. Så nå ble det mye bedre plass i uthuset:-)

Videre fikk jeg omsider meldt inn gamlefar i Motvind i dag også, da vi fikk byttet strømselskap til Yetz, slik at de betaler medlemskapet hans. Oppfordrer alle til å gjøre det samme!

Som sagt, det går litt tregt med fotograferingen for tida, men rett etter jul reiser jeg til JapanPhoto og leverer inn min GM 100-400 mm for stramming, samt anskaffer en 27 mm prime til jentenes Fujifilm. Deretter blir det en lang periode hvor jeg tenker å kun fotografere i filmsimuleringen Velvia.


Er fast bestemt på å bytte ut Lr CC med nye Luminar AI, men har først masse jeg må få unnagjort. Tror uansett denne programvaren kan gi nytt liv til mange gamle fotografier, som nå kun ligger og samler støv i skyen.


Det er mulig jeg dropper Capture One med tiden også, til fordel for Luminar AI, men det blir ikke med det første, for jammen ble dette skogsmotivet av Kasia Zmokla flott:-)

-Flickr.

Da jeg kjørte til skolen i dag tidlig, kom jeg til at jeg vil kalle fotobøkene mine opp etter gamle tall-uttrykk, som "Et snes minner fra Grythengen", "Et tylft minner fra Holmstadengen", etc.

Særlig opprinnelsen til uttrykket snes likte jeg:

"Et snes er en gammel mengdeenhet som tilsvarer 20 enheter eller stykk. Ordet snes er avledet av det norrøne ordet sneis, som betyr pinne eller tynn kvist. Snes betyr egentlig det antallet av noe som er tredd inn på en pinne." - Wikipedia

Da jeg kom hjem lette jeg opp noen gamle fotografier fra min EOS 70D, som jeg forsøker å selge, og det kan nesten se ut som om jeg har gjort en bedre jobb med dette kameraet, enn med min a7III. Bildet ovenfor av gamlefar som plukker epler, var svært uskarpt, men du verden hvor bra det ble etter en omgang i Lr CC, selv om det var fra ei jpeg-fil.

Så jeg har kommet til at for fotobøker vil jeg prioritere motiv framfor teknisk perfeksjon, da i ei fotobok er det historien eller fortellingen som bør ha forrang.

-Flickr.

Fotografiet ovenfor av et seftaholm-eple i hagen her, en hardfør svensk eplesort, er også fra min 70D i jpeg, men perfekt rett ut av kameraet, og en selvfølge i ei foto-bok. Så nå har jeg tro på at jeg kan få til "Et snes minner fra Grythengen", selv om det nok enda går en tid før "Et tylft minner fra Holmstadengen" kommer på tale.

Men nå skal jeg altså til å fotografere med jentenes Fujifilm X-T200 etter jul, hvor filmsimulasjonen Velvia er berømt, husker jeg selv benyttet Velvia første gangen jeg fotograferte, men dette også ble en fotografisk katastrofe. Allikevel, skal bli spennende med Velvia igjen, så før jeg tar til med Luminar AI, vil jeg fotografere masse i Velvia Adobe RGB jpeg, hvor jeg skaffer til ei 27 mm pannekakelinse, hvilket tilsvarer 40,5 mm i fullformat. Kanskje kan dette bringe PermaLivs fotografiske katastrofe inn på en ny og bedre kurs?

Blåveissvingen, nå Lupinsvingen, før maltrakteringen. Nok et fotografi fra min 70D, skarpet opp igjen i Lr CC, og godt nok for ei fotobok, men ikke prints.

-Flickr.  

"What's needed most of all is an integrating vision for the Right. Otherwise public life will continue to be based on leftist assumptions and the Right will continue ultimately to lose. To make matters more difficult, the new vision has to be basically at odds with ways of public thought that have been dominant for a long time.

One way to get the discussion started would be to concentrate on the common good as an alternative to the liberal standard of equal freedom. That discussion could start with specific issues, but then bring natural law and even the Catholic vision of social order into the picture. Those ways of thinking have after all been fundamental to the civilization of the West.

We also need to reverse social dissolution. Limiting immigration and fewer inclusivist initiatives should help on that front. It would also help to promote a more widespread understanding of the normal conditions for small scale informal social order—cultural coherence, functional sex roles, a more functional idea of the family, and religious faith.

Such a strategy won't get very far barring major unpredictable developments like a religious revival. We can only do what we can. Even so, the project of liberal modernity is going to break down at some point. Our ruling classes have been losing touch with reality in ever more basic ways, with current orthodoxies on immigration and sexual issues providing examples." - James Kalb


Permalivs fotografiske misjon er ikke kun å dokumentere falmende minner, men bærer også i seg et håp om at disse minnene kan lede oss til en fornyet visjon, med røtter i det gamle.

Nok et godt minne fra min gamle 70D, med et elendig dynamisk omfang, hvilket selvsagt betyr lite i godt, diffust lys.

-Flickr.

"So it didn’t seem surprising, given the complicated history and demographics of Uzbekistan, that in the three weeks we recently spent there we never saw a newspaper or magazine, and only one bookstore that wasn’t religious in character. Without common loyalties there’s very little public life, only private concerns, including religious ones.  (We did however run into an informal open-air bazaar in Tashkent selling used books in Russian on topics like cooking and the life of Marshal Georgy Zhukov.)" - James Kalb


"Without common loyalties there’s very little public life, only private concerns, including religious ones."

Tja, det er vel akkurat der vi er her i grenda nå, litt pussig at vi skulle likestilles med Uzbekistan på få tiår. Uansett, Kalb snakker visst persisk også, selvsagt. Dog kan han nok ikke alle språk, da han i samme artikkel innrømmer at han ikke behersker tyrkisk.

Allikevel, interessant å observere hvor forskjellig Kalb skriver hos The Chronicles, med en tilbakelent, reflekterende stil. Hos The Catholic World Report skriver han derimot i en framoverlent, aggressiv stil, som om han har ikledd seg rollen som djevelens advokat, hvilket han selvsagt ikke er, da han er dennes fiende.

Hva jeg har kommet til er at det er Kalbs tilbakelente, reflekterende stil, jeg vil benytte i mine fotobøker, hvor man liksom observerer verden utenfra, lik en tilskuer og ikke en deltaker.

EOS 70D.

-Flickr.

Domkirkeruinene i Hamar.

-Wikimedia.

-Flickr.

Tenk det, James Kalb skriver fast for The Chronicles også, er ei stund sida jeg fant det ut, men trodde artiklene hans der lå bak betalingsmur, hvor jeg først i går fant at det holder å kun registrere seg. Og der er det mye bra av Kalb der, hvor han skriver i en helt annen stil enn hos The Catholic World Report.

Kalb tenker mye i de samme baner som PermaLiv, det er selvsagt derfor vi liker ham så godt, det eneste som skiller er at Kalb tenker enda bedre, samt kan så uendelig mye mer enn undertegnede. Ja, jeg vet ikke hva Kalb ikke kan jeg, han ser ut til å ha full oversikt over hele filosofi-historien, kirke-historien og verdens-historien, samt at han må bare pløye gjennom bøker hele tiden.

I kveld leste jeg en artikkel som går rett inn i mine tanker om de nye høybedehuslandsgrendeklyngene rundt Totenåsen, for som PermaLiv har skrevet tidligere, et bedehus kan kun eksistere hvis det har en levende grendekultur omkring seg, ellers er det ingen vits i. Og har vi noen levende grendekultur her i grenda nå? Nei, svaret er et rungende nei, den er helt borte.

Mitt ønske var å dokumentere de siste restene av hva her var, både for oss selv og våre etterkommere, men hittil har jeg mislyktes. Skal allikevel forsøke å begynne på nytt over nyttår, med Fujifilm X-T200 og Luminar AI. Men akk og ve, i forbindelse med at jeg nå har begynt å laste opp fotografier hos Adobe Stock Photo, har jeg nå kastet et kritisk blikk på min fotografiske dokumentasjon, og jeg tror ikke det er mer enn ti fotografier jeg kunne tenke meg å ha med i ei fotobok fra Holmstadengen jeg, hvor særlig detalj-fotograferingen har sviktet fullstendig.

Men det nytter ikke å gi seg, selv om vindskia i Holmstadengen nå henger ned, og siste rest av gardskoronaen i Grythengen er borte. Mjøsmuseet må da kunne avsette noen hundrelapper for å kunne få opp igjen vindskia, og for gardskoronaen i Grythengen er jeg i full gang med å lage til en kunstig gardskorona.

For disse høybedehuslandsgrendeklyngene, de kan kun fungere hvis beboerne har en klar identitet, og denne identiteten, den fantes først og fremst her i grenda og i engene i Øverskreien!

"It’s doubtful, though, that the same is true of the everyday local communities within which most people carry on their lives.  As a practical matter, such communities require not only religion but elements of family, kinship, inherited culture, and ethnic identity to support durable loyalties and a distinct sense of who the members of the group are and what can be expected of them.  That is especially true today, when technology has annihilated space." - James Kalb


"As a practical matter, such communities require not only religion but elements of family, kinship, inherited culture, and ethnic identity to support durable loyalties and a distinct sense of who the members of the group are and what can be expected of them. That is especially true today, when technology has annihilated space."

Ja, man må ha en distinkt forståelse av hvem beboerne av høybedehuslandsgrendeklyngene etter Dahlsleden rundt Totenåsen er, og hva som kan forventes av dem, akkurat slik Klaus, Even Helmer og Johan Albert hadde det!

Dessuten må teknologien være i beboernes egne hender, hvis ikke vil den fremmedgjøre rommet, slik Kalb skriver.

Fotografiet ovenfor av domkirkeruinene i Hamar tok jeg i 2012, hvor det nå illustrerer fem artikler hos Wikipedia. Disse representerer den tidlige del av norsk kristen historie med katolisismen, så kom deretter det lutherske standssamfunnet, så til slutt bedehuslandet, som ble avsluttet med høybedehuslandet her i Øverskreien under M.J. Dahl, utvilsomt en av den norske kristenhets største karakterer.

Hvorfor verdsetter vi denne delen av vår kristne arv og historie så lite, når vi bevilger millioner til å hegne om domkirkeruinene på Hamar, mens hjemmet til vår apostel, som fremfor noe representerer høybedehuslandet og den siste delen av vår kristne historie, ikke engang avsees med smuler? Ja, her kan man ikke engang avse midler til å sette opp igjen ei vindski som henger på snei! 

Amtmann Lauritz Weidemann.

-Wikimedia.

Det var en fin artikkel om Hans Nielsen Hauge i dag:


Bedehuslandet, det begynte med Hans Nielsen Hauge under opplysningstiden og industrialiseringen, og ble avsluttet av M.J. Dahl under nyromantikken og bureisningstida. Så disse to herrene representerer på et vis Alpha og Omega for vår bedehuslandsarv. Selv har jeg forsøkt å dokumentere hjemmet til bedehuslandets Omega med min Alpha 7III, men har i det store og det hele mislyktes, og nå henger vindskia i Holmstadengen rett ned.

Egentlig skulle engene i Øverskreien med Holmstadengen, Grythengen og Overnengen, vært levende historiemalerier i kulturlandskapet over denne vår arv, på lik linje med Stenberg og amtmann Lauritz Weidemanns hjem, men så skjedde ikke, og PermaLiv har mislyktes med sin dokumentasjon over arven etter engene. Og mens amtmannsgården får millionbeløp, finnes det vel neppe engang midler til å få satt opp igjen vindskia i Holmstadengen, slik at PermaLiv kunne begynne på nytt med sitt fotografiske prosjekt.

Men i det minste fikk jeg omdirigert fila med portrettet av M.J. Dahl i dag, til samlingen "Portrait paintings of men of Norway", slik at han i alle fall her har havnet i det gode selskap.

Pussig var det forresten at jeg ble utkastet av min bedrift, nettopp fordi jeg ønsket at bedriften vår skulle ta samfunnsansvar og bidra aktivt i å dokumentere vår bedehuslands-arv, som Hauge startet, og som vår apostel avsluttet. Forunderlig!

Gröna Lund, et fotografi jeg håper kan komme gjennom hos Adobe Stock Photo, redigert i Lr CC.

-Wikimedia.

Har begynt å laste opp fotografier hos Adobe Stock Photo: https://stock.adobe.com/no/contributor/210096309/yvind

En langsom og smertelig prosess. ja til dels en fotografisk katastrofe, da jeg har oppdaget at jeg er svært langt unna mine mål og ambisjoner. Har skrevet en egen post om dette:


Så føler det nesten som å begynne fra scratch igjen, men får se når alt som går er lastet opp hos Adobe, kanskje finnes oversette og glemte perler i arkivene?

Uansett, følg gjerne utviklingen for min portefølje hos Adobe, dette tar lang tid, de godkjenner kun noen fotografer nå og da, og ofte får man dem i retur fordi det er feil med stikkord, tittel etc. Og skulle det dukke opp noe man liker, kjøp heller fotografiet direkte av PermaLiv, da Adobe kun tilgodeser fotografen med smuler.

-Wikimedia.

- Vi hadde en høysivilisasjon her i Øverskreien, høybedehuslandet

"So what’s left to us? As a German philosophy professor, perhaps affected by Hegel’s dictum that “the real is the rational,” Guardini tended to believe that history could be grasped philosophically. But history is now giving us growing irrationality in public life. As things now seem, we’re not likely to have a new high civilization soon, and we will be lucky if pockets of survivors can preserve remnants of civility. But that is more likely if we can understand what has happened and what would be required to turn it around. For that, Guardini is a great aid." — James Kalb

– What the Editors Are Reading

Ja, men dette er jo fantastisk, da det er akkurat slik LeveVeg tenker:

“As things now seem, we’re not likely to have a new high civilization soon, and we will be lucky if pockets of survivors can preserve remnants of civility. But that is more likely if we can understand what has happened and what would be required to turn it around.”

Vi hadde en høysivilisasjon her i Øverskreien, høybedehuslandet, men denne har blitt borte sammen med den hellige treengighet, bestående av Holmstadengen, Grythengen og Overnengen. Og det er svært usannsynlig at vi får tilbake en ny høysivilisasjon med det første, selv her i høyden, med de vide utsyn, som i sin tid preget tankens kraft i tenketanken i Holmstadengen.

Vi skal være takknemlige hvis lommer av overlevende kan bevare rester av sivilisasjon, skriver Kalb, og det er nettopp dette LeveVeg ønsker å oppnå gjennom de nye høybedehuslandsgrendeklyngene etter Dahlsleden rundt Totenåsen. Men, skriver Kalb videre, dette er mer sannsynlig hvis vi kan forstå hva som har skjedd, og derigjennom hva som kreves for å vende det hele om.

Og LeveVeg er i full gang med å forstå hva som har skjedd, hvordan alt og alle bare kunne kollapse og bli borte, samt hva som kan gjøres for å vende det hele om.

Men fremdeles er det mye som må til, hvor vi først og fremst må minnes, og dess mer vi minnes, dess mer vil vi forstå, slik at vi kan få et best mulig fundament for de nye høybedehuslandsgrendeklyngene. For uten dette fundamentet, kan det fort gå samme vegen for disse, som hva det har gjort for engene i Øverskreien og grenda mi.

at
Labels:

No comments:

Post a Comment

Note: Only a member of this blog may post a comment.

Subscribe to: Post Comments (Atom)

Featured Post

Dagens demokrati kan ikke redde oss fra klimakrisen

Politikerne tror at løsningen på klimakrisen er å forsterke naturkrisen, ved å grave i filler naturen vår, for å plassere vindkraftverk på h...