Svarbrev fra fylkesarkeologen og utdyping av mine teorier om historien etter stenelven Grýta

Hei!

Jeg gjengir svarbrevet fra fylkesarkeologen, som også er vedlagt som pdf:

"Deres ref: Vår ref: Dato:
2020/28126-25
Irene Skauen Sandodden
18.08.2022

Vi viser til din e-post av 15.7.2022.

I følge våre arkiv og databaser er det foreløpig ikke gjort funn eller kjent fornminner på Grytenga eller på gården Gryte, som er eldre enn reformasjonen i 1537. Vi kan heller ikke se at det er bevart fornminner på LIDAR-kart over området (det vil si laserskanning av terrenget). Det utelukker naturligvis ikke at det kan finnes bevart eldre kulturminner på eiendommen, både synlige over bakken og bevart under overflaten.

Etter hva vi kjenner til ble småbruket Grytenga fraskilt garden Gryte i 1875. Om gården Gryte skriver O. Rygh i Norske gaardnavne (b.4, s.84) følgende;

“205. Gryte. Udt. grý:`te. ― Grytte 1669 (Rydningsplads). Gryte 1723.1/8. *Grýta f., Stenelven, Elvenavn dannet af grjót n. (Indl. S. 52). Ligger efter Kartet ved en Tverbæk til Leina. Navnet er ikke anført i Saml. af Elv. Jfr. GN. 206.”

Og om Grytenholm skriver Rygh (b.4, s.55);

“41. Grytenholm. Udt. grý:`tenhåłm. ― Grøttenholmb 1669. Grøttenholm 1723.1/2.Nydannet

Navn, vel efter den nærliggende Gaard Gryte (GN. 205).”

Som du ser, er ingen av disse omtalt i de kjente skriftlige kildene fra middelalderen som Rygh gikk igjennom. Både navnene og kildene tyder på at gårdene er tatt opp lenge etter svartedøden. Hva som lå her før 1349, vet vi naturligvis ikke.

Når det gjelder historien til gården, vil vi anbefale deg å ta kontakt med Mjøsmuseet, som er godt kjent med lokale kilder og kan veilede deg videre. De har egne lokalhistoriske arkiv på museets avdeling på Kapp (dokumentasjonssenteret), hvor det kan være nyttig informasjon å hente. Trolig er det lurt å avtale tid med dem på forhånd. Vi beklager at vi ikke har mye å tilføye når det gjelder gårdens forhistorie. Lykke til videre med dine studier av gårdens og områdets historie. Ta gjerne kontakt, dersom du kommer over kulturminner eller kilder som kan ha regional/nasjonal interesse.

Noen nyttige lenker er;

https://www.kulturminnesok.no/

https://www.digitalarkivet.no/

https://digitaltmuseum.no/

O. Rygh: Norske Gaardnavne (uio.no)

https://kartverket.georeferencer.com/compare#

https://www.unimus.no/portal/#/

Med vennlig hilsen
Irene Skauen Sandodden
Seniorrådgiver/arkeolog"

Demningen, hvor vi trolig fant den første kværna Otto Rygh nevner, fra 1669.

Som du ser het Olterudelva tidligere Grýta, eller Stenelven. Gryte eller Grytte var tidligere en stor gård, og har da sitt navn etter elva Grýta. Samme med Grythengen, som jeg tror var det tidligere Grytestuen, hvor jeg har funnet igjen Nils og Eli Grytestuen, som ble gift i 1754 og da vel holdt til her, og hvor de trolig hadde ansvaret for kværna i stenelven Grýta.

Otto Rygh mener som du ser at Gryttenholmb er fra Grythe, da trolig en holme av Grythe. Som du forklarte er holmr ei slette på islandsk, og en holme er da trolig utledet fra dette ordet, da disse jo var flate, samt at man opprinnelig hadde holmganger på små holmer. Vi har også mannsnavnet Holmr, som muligens henspiller til en holmgang, altså noen som tar utfordringen og står opp for seg selv i tvekamp.

Min teori, som da fylkesarkeologen finner lite sannsynlig, var da at Gryttenholm eller Stensletten var en høvdingegård, og at høvdingehuset lå der tuberkulose-sanatoriumet nå ligger, og at dette var grunnen til at det ikke ble oppdaget av LIDAR-skanningen av området. Her var godt utsyn og bratt ned fra holmiren, og således enkelt å forsvare. Bakenfor ligger Grythenholms-varden, og vaktposten løp da opp og tente denne, hvis han fikk øye på en annen vardeild.

Jeg tenkte også at krigergården Grjótholmr hadde ansvaret for bygdeborgen Borgen, og at barn og kvinner søkte tilflukt der, mens krigerne ble igjen nede ved høvdingegården.

Da jorda på Stensletten er dårlig, tenkte jeg det var derfor de begynte å dyrke opp jorda etter Stenelven, hvor de da anla underbruket Grythe, og at de da bygde opp kværnanleggene her. Da disse ligger for høyt ifht. elva, tenkte jeg dette var fordi Grýta har slitt seg ned et par meter siden folkevandringstiden.

Jeg tenkte også at Holmstad ble anlagt på den lille sletta øverst i Holmstadjordet, og at disse hadde i oppdrag å dyrke opp den godt drenerte jorda etter Grýta, nedover mot kværna i dagens Grythengen. Da het dette bruket Holmrstadir, hvor da altså både Grytte og Holmrstadir var underbruk under hovedgården Grjótholmr. Husmannsplassen Holmstadjordet på samme plass finner man fremdeles spor av.

Men som du ser har da altså fylkesarkeologen punktert alle mine teorier, selv om alt stemte med terrenget og de gamle navnene, så dette var veldig rart.

Derfor må jeg anta at kværnsystemene i Grythengen ble anlagt i tiden den kongelige mølla i Kværnumsstrykene lå uvirksom, fra den ble tatt av storflommen i 1650, til den kom skikkelig i gang igjen omkring 1730.

Jeg antar da at den første kværna fra 1669, som Otto Rygh nevner, stod der demningen ligger. Men da det ble mye å gjøre, anla de derfor et større og bedre tilgjengelig kværnanlegg til 1723, et kværnanlegg som Rygh omtaler som ei flomkværn. Men jeg tror da dette var i betydningen at vannet flommet i ei renne fra demningen ned til den nye kværna, og da at den ikke kun ble benyttet i flomperioder. Fordi denne demningen tror jeg har inneholdt store mengder vann, før den etter hvert fylte seg igjen med silt, og til slutt delvis tatt ned.

Det er ca 150 meter fra demningen ned til de nye kværnanleggene fra 1723, så her må de da på et vis ha klart å anlegge ei renne, som jeg ikke finner spor etter. Det må her nevnes at det er gravd i området i nyere tid.

Nedenfor kværnanleggene tror jeg det var et Y-kryss, hvor en veg gikk opp dalsida, og en annen inn til kværna.

Den nyere "flomkværna", som Otto Rygh nevner fra 1723.

Dessverre kom vi hit ned i 1875, eller rettere sagt mine tippoldeforeldre Marie Andersdatter Holmstad og Herman Evensen Fossemøllen, da de fikk kjøpt husmannsplassen Grythengen eller Grytestuen av Halvor Grythe. Med dette ble Grytte skilt fra elva si Grýta, en tragedie hans sønn Even Halvorsen Grythe nok ikke klarte å leve med, hvoretter han solgte unna jorda og nok flyttet fra slektsgården sin i 1917. Med dette forsvant den flotte herregården Grythe, og nå forsvinner Grythengen også, da alle biokulturelle forbindelser her er revet fra hverandre.

Jeg forsøker nå bare å grave fram igjen og samle sammen så mye historie jeg klarer for våre 150 år her i Grythengen i 2025, samt å finne fram igjen fotografier av den flotte sveitservillaen til oldefar, i planketømmer fra Kloppen og med dragehoder på mønene, for å få malt et fint maleri av dette. Deretter satser jeg på å ta med stabburet her til foto-galleri, for så å finne et rolig sted hvor jeg kan få arbeide i fred, for å vie resten av mitt liv til fotografiet.

Jeg håper å få fylkesarkeologen hit våren 2023, for å bekrefte, avkrefte eller utvide mine teorier. Da håper jeg hun også vil bli med en tur opp på Gryttenholm. Og da du snakker islandsk, kan du sikkert fortelle henne mye om de gammelnorske røttene til stedsnavnene omkring her.

Vh,
Øyvind Holmstad,
Grythengen, Skreia
48023242
https://permaliv.myportfolio.com/