PermaLiv.MyPortfolio.com / LeveVeg.MyPortfolio.com

Utsyn mot tuppen av Grjótholmr-platået, hvor vaktposten på Grjótholmr stod og holdt vakt over fiender på Mjøsa og ellers i Mjøslandet, samt passerende handelskaravaner på veg til Skreiskaret, som skulle skattelegges, under folkevandringstiden, merovingertiden og inn i tidlig vikingtid. Ved tegn til fiendtligheter, løp vaktposten opp til Grythenholmsvarden og tente vardeilden. Når de ikke hadde vakt, satt krigerne på krigergården Grjótholmr her og koste seg med Grýta-øl, brygget på bygg fra Holmstadjordet og kildevann fra den magiske brønnen nedenfor kjørbrua i Grythengen. Kjørbrua var riktignok ikke kommet til enda under folkevandringstiden, da man bodde i langhus, som stod akkurat der våningshuset står i dag. I tillegg til det fantastiske ølet, var det de gode kværnmulighetene i stenelven Grýta, som førte til etableringen av Grythengen. Dette sammen med Holmrstadir oppe på holmiren (sletta) øverst i Holmstadjordet, hvor de hadde som oppgave å dyrke opp Holmstadjorde...

Østlandets store vinter-maler, Jacob Gløersen, ville nok nikket anerkjennende over PermaLivs innsats denne vinteren! Gløersen glødet for det østnorske landskap og den østnorske kulturen, han så det som sin oppgave å gi oss en identitet, han var en nasjonsbygger. Gløersen lyktes med sitt oppdrag, mens vi mislyktes med å ivareta vår arv, ikke minst her i Grythengen, hvor nyromantikken, pietismen og bureisningstida, smeltet sammen på forunderlig vis. På Gløersens tid hadde vi intern mening, vi var del av noe større, som nå er borte. I dag har vi kun ekstern mening, som hver og en må skape for seg selv. For min del valgte jeg fotografiet. Men aller helst skulle jeg lagt kameraet på hylla, for å fordype meg i intern mening, her i Grythengen. Fotografiet er tatt i Lysgård her etter Kronborgsætergrenda, en plass jeg ikke vet noe som helst om, annet enn at rødhette-huset der er bygget av gjenbruksmaterialer fra Oksbakken. Jeg visste ikke stort mer om Grythengen heller, da vi kom tilbake hit i ...

Presentert i kronologisk rekkefølge. Fadografiene ligger i følgende album: Øyvind Holmstad - HOME III (myportfolio.com) Ca to uker tidligere var jeg på Vincent van Gogh museet, slik at jeg hadde nok fremdeles en viss inspirasjon. "Are you still impressed by the extraordinarily acclaimed exhibition Van Gogh in Auvers. His Last Months? Then we have something special for you: in-depth stories and explanations about this impressive period." "The Last Days of Vincent van Gogh" Det var denne utstillingen jeg måtte tilbake for å se, og heldigvis var det igjen et par enkeltbiletter, hvor jeg fordypet meg i  Van Gogh in Auvers. His Last Months , mens resten av familien koste seg med shopping i Amsterdam. Vincent van Gogh er naturligvis en livslang inspirasjon😊 The Bob Dylan Project > Home I går nøt jeg dokumentaren ovenfor, og i dag fant jeg The Bob Dylan Project , ikke dårlig. "The objective of The Bob Dylan Project is to list every recording of every song sung or...

Størhuset i Grythengen. Døra var på gavlveggen til venstre, mot nord var stuedelen med en divan og et lite salongbord, mens mot sør var kjøkkendelen. Takka var vendt mot kjøkkendelen. I midten var garasje og til høyre skålen. Slik jeg har forstått det ble veden kløyvd etter hvert som de trengte den. Dette var jobben til far og onkel. Legg merke til utedoen mot øst og Stabbursjordet, en toseter. - Wikimedia . Det er tid for å forsøke å oppsummere litt om tiden i Grythengen mellom 1948-1957, eller da tiden mellom at bestefar Bjarne Holmstad var forpakter i Nordre Gardlaus og Lauti på Kløfta. Etter to år på Kløfta, var Bjarne forpakter i tre år på Viken ved Rustad i Hurdal. Det var fra Viken de tok med hurdalsrosebusken, som står ved sør-vestre hjørne av våningshuset i Grythengen, og som vi har mange fotografier av. Tiden i Nedre Nygardsætra er beskrevet her: PermaLiv.MyPortfolio.com: Noen minner fra Nedre Nygardsætra i Øverskreien på Toten Det er gjort om litt på papiret ovenfor, det med...

Midt i pumpehuset var kokeplassen i Grythengen, hvor Bjarne Holmstad tilbrakte forsomrene med å koke geitramsvelling iblandet byggmjøl, mens grisene gryntet forventningsfulle i grisebingen under låven! Skulle gjerne hatt vekk pumpehuset og hatt tilbake bestefar kokende på gryta si, sammen med grisene under låven og den magiske brønnen nedenfor kjørbrua. Selv er jeg overbevist om at dette var et langt hyggeligere syn, enn dette her! Akkurat midt i pumpehuset var kokeplassen i Grythengen, her hang det ei jerngryte i et stativ. På oversida av bålplassen rant bekken fra brønnen nedenfor kjørbrua, denne hadde et stort oppkomme, hvor det rant fullt av vann gjennom et seks meter langt foilrør fra brønnen ned til baljedammen rett ut fra nedkanten av kjørbrua i stein. Her rant det like godt sommer som vinter, ja selv under den beryktede tørrsommeren 1947! Da måtte gardene her omkring hit for å hente vann. (1) Gamle bilder, eller noe vi husker, fra Øverskreien. | Kokeplassen i Grythengen | Faceb...