Grønlandsplanen og den dype splittelsen over Atlanterhavet + Europas vindkraftsmareritt

At the cultural landscape above Bilitt, Toten, Norway, December 2025. Stock-bilde | Adobe Stock

Dette synes jeg virker som en god plan for å overta Grønland, hvis danskene nekter å selge. De eneste som kan stikke kjepper i hjulene for USA, er vinterkrigsnasjonen Finland!

Uansett burde selvsagt Europa ha tilbydd Grønland på et sølvfat til amerikanerne, så mye som de har ofret for oss!

PermaLiv.MyPortfolio.com / LeveVeg.MyPortfolio.com: Utakk er USAs lønn

Ja, ja, nå er det nok bare å klare oss selv som best vi kan, da vi har støtt fra oss USA, terget på oss Russland, samt sviktet Israel, som sammen med et fritt Iran blir den nye stormakts-aksen i Midtøsten.

I tillegg har vi invitert inn islamsk jihad, som nå er i ferd med å overta vår sivilisasjon.

Selv om vi vel allerede har utslettet sivilisasjonen vår, med å utslette kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer, slik at vi ikke lenger kan ha det noe gøy.

PermaLivs hovedoppgave blir da i dette stormaktsspillet, å overtale amerikanerne til å droppe Gjøvik som vennskapsby for Stoughton.

Fordi Stoughton har fortjent bedre enn å holde seg med slike venner, på samme vis som amerikanerne fortjener Grønland.

Europa fortjener ingenting, og absolutt ikke Norge, slik vi har stelt oss.

Ungarn er imidlertid et unntak, slik at jeg tror neste europatur blir dit, hvor vi kun holder oss i Budapest, da landet har verdens verste jernbane.

Visit Budapest or Vienna: 19 Differences to Help You Decide

Kanskje kan også ungarns berømte kurbad kurere faryngitten min?

"Norway transformed from a successful Welfare Pietism to a monstrous Welfare State, a pure tragedy!" - PermaLiv

Alle jubileene i Grythengen er unnagjort, hvor 150-års jubileet vårt i 2025 skulle vært en skikkelig oppvarming for det gode og varme forholdet mellom USA og Europa, symbolisert gjennom båndet mellom Stoughton og Fossemøllen II, for 250-års jubileet til USA nå i 2026.

Istedenfor ligger forholdet mellom USA og Europa nå med brukket rygg, nettopp fordi man har knust ryggraden for vårt gode naboskap, den biokulturelle koblingen mellom Stoughton og Fossemøllen II over Atlanterhavet.

Uten gode, felles inngruppefølelser sementert i kulturen, innenfor hjerneevolusjonens fjerde lag, inngruppa, havner man i utgruppa, eller hjerneevolusjonens femte lag, hvor fiendskap og mistenksomhet råder.

Nettopp der er vi nå, nettopp fordi vi ikke kan feire det store Grythengspelet på festsletta øverst i Stysjin hver St. Hans, og nettopp fordi kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer, ligger livløs tilbake ved stenelven Grýta.

Det er pussig å tenke på at tipp-tipp-oldefar Ovren Mikkelson fra Overnengen nå har vært i USA i 155 år, godt over halvparten av USAs levetid. Hvor vi nå på disse 155 årene, helt har mistet kontakten med hverandre, samt forståelsen for hverandre.

Europa har også helt mistet selvrespekten, vi ligger med brukket rygg, uten noe historisk eller kulturelt fundament, og derfor uten fellesskapsfølelse eller framtidshåp.

PermaLiv har i løpet av våre sju år her i Grythengen hentet tilbake hele vår tapte historie, for dette er vi samfunnsforlatt. Tenk på dette, de eneste som forstår samfunnet, er forlatt av samfunnet!

Derfor blir 250-års jubileet for USA, det året USA og Europa mistet kontakten med hverandre for godt!

Det er nok å lese kommentarfeltet til videoen, for å forstå hvor dyp splittelsen og mistroen mellom Europa og USA nå er!

Trump om «idioter» som kjøper vindmøller: Europa ødelegger seg selv

"Rein ondskap! Hele gleden med Totenåsen har forsvunnet etter at vi fikk vindkraftverkene over Odalen. Orker ikke å gå opp på toppene lenger. Kan man ikke lenger gå tur til Tjuvåskampen i hjertet av Totenåsen, er all livskvalitet på Toten forsvunnet. Derfor forsvinner vi nå til Lom så raskt vi klarer, og vi kommer ikke tilbake før vi kan glede oss til å gå søndagsturer over Tjuvåskampen igjen!" - PermaLiv

For noen idioter europeerne er, som ødelegger landskapene sine med vindkraftverk! Hele Paris er omringet av vindkraft, dette så vi fra flyet, samt at hele strekningen Paris-Bordeaux er pepret med vindturbiner, dette så vi fra toget.

Men nå er hele norskekysten ødelagt også, ikke noen vits i å ta Hurtigruta lenger, for å oppleve hva som var verdens vakreste kystreise, nå et reint vindkraftsmareritt fra ende til annen. Hvor nå Europas største vindturbin kommer på Sløvåg kai ved inngangsporten til Sognefjorden, slik at man ikke lenger kan ta hurtigferja fra Sogndalsfjøra til Bergen. Derfor gidder ikke vi å etablere oss i Skjolden som Petter-Kvåler, med storesøster i spissen med sognebunaden sin, for å starte opp igjen den vestlige sivilisasjon fra Skjolden, eller universets sentrum, basert på de 15 transformasjonene til Christopher Alexander.

Ser derfor ikke bort fra at vi reetablerer oss i USA, vi kommer i alle fall hvis Stoughton kutter ut "vennskapsbyen" Gjøvik, på samme vis som USA bør kutte ut sitt "vennskap" med Europa gjennom NATO!

Utakk er USAs lønn

a fence by a pasture in winter Stock-bilde | Adobe Stock

Utakk er verdens lønn, eller i alle fall USAs lønn, hvor de har ofret sine sønner, døtre og skattepenger for Europas frihet, for at vi skulle kunne bygge en velferdsstat, som skulle erstatte velferdspietismen, slik at folk kunne slutte å bry seg om hverandre, da dette er velferdsstatens ansvar.

I tillegg har Europa undergravd alle kulturelle forbindelser over Atlanterhavet, slik at Europa og USA ikke lenger har noe til felles. Dette er nok å se til kværnenga vår, hvor Augustinus Overnengen bygde Stoughton, som en av byens fremste entreprenører og store sønner, mens storebror Herman ble tilbake her i Grythengen, for å bygge Fossemøllen II.

Den biokulturelle koblingen mellom Stoughton og Fossemøllen II, var den viktigste biokulturelle koblingen over Atlanterhavet, nå brutt.

I sommer skulle vi ha feiret 150-års jubileum for kværnenga vår, med flott minnebok og det store Grythengspelet på festsletta øverst i Stysjin, større enn noengang, med en stor flokk stolte Wisconsinites, som publikum.

Vi skulle seilt opp Eriekanalen fra New York til Stoughton, som hovedattraksjon for 200-års jubileet til denne kanalen i 2025, for slik å minnes Totens store sønn, Ovren Mikkelson, samt for å markere dette unike båndet mellom USA og Europa.

Men neida, vi har ikke mottatt en eneste gratulasjon for 150-års jubileet vårt, dette skal glemmes, hvilket i klartekst betyr at vi skal glemme det unike båndet mellom USA og Norge med Europa!

Heldigvis ser det nå ut til at USA har fått nok, slik at jeg håper virkelig at USA nå tar Grønland og vender Europa ryggen, da vi absolutt ikke har fortjent bedre😡

Fordi utakk er verdens lønn, hvilket jeg har fått erfare, i likhet med USA.

Nok er nok, GO USA, og vær så snill Stoughton, glem vennskapsbyen Gjøvik, fordi et slikt vennskap er ingen tjent med!!!

Gjør dere dette, kommer jeg og jentene💖

"There is a predominant, oppressive undertone of spiritual rot and decay. The sun keeps coming up, but humanity is in deep darkness." - aalcala07

Jeg var på Gjøvik hos tannlegen i dag, ei fylling hadde sprukket, men den midlertidige plomben for tanna som knustes av en stein i min første franske baguett i Paris, er helt fin, hvor det ikke er noen endringer i kjevebeinet. Så tannlegen sa jeg bare kunne vente med tannimplantat, til jeg kjenner meg klar for dette.

Men føy for en stemning det er der borte nå, byen er totalødelagt, hvor alle skjønne mennesker er jaget ut av byen.

Dette kan vi først og fremst takke covert-høna i D for, byen gikk helt til grunne etter at hun fordrev oss i 2018. En meteor kunne ikke ha gjort det bedre!

Allikevel er hovedårsaken til forfallet i verden det at det ikke lenger stiger opp den velduftende røkelsen av Grytheng-retter, til himmelens engler.

Fordi det var her den vestlige sivilisasjon nådde høyden, med den rokokko, nyromantiske seinpietismen i Øverskreien.

"Maybe this is why Jacob Gløersen has become popular again, after he was almost completely forgotten, as he kept to his naturalistic style painting the mundane landscapes of Eastern Norway. Now this stubbornness during a time of change, might be seen as a rebellion? - PermaLiv

Selv har jeg aldri likt Picasso, hvor jeg liker ham enda mindre etter at jeg fikk vite at han rakket ned på kunsten til Pierre Bonnard, som ble et stort forbilde for Thorvald Erichsen, hvilket vil si at Picasso indirekte rakket ned på Lillehammermalerne, og med dette også på meg og jentene, da vi tenker å slå oss til i Lillehammermalernes siste skanse, Lom.

Men kanskje drar vi til Stoughton, hvis byen kutter ut "vennskapsbyen" Gjøvik?

Imidlertid elsker jeg Henri Matisse, inklusive Fauvismen.

Uansett er det Thorvald Erichsens palett, som blir vår palett på høstfjellet i Lom😍

Norge - Europas batteri

Julestjerna i kammerset i Grythengen skutt med min lille Fujifilm X-T200 med 27 mm pannekakelinse.

A paper Christmas star in the window. Stock-bilde | Adobe Stock

Norge har blitt hva Bjørn Andreas Bull-Hansen så korrekt kaller for "a f*****g battery for Europe!".

Dette kan vi selvsagt ikke akseptere, hvor planen vår nå er å forskanse oss i Lom, eller Lillehammermalernes siste skanse, hvor vi lever maksimalt minimalistisk, og helt vier oss til fadografiet, kunsten og friluftslivet, vernet av nasjonalparker på alle kanter. Om det blir mulig å komme seg opp på kommunens fem av Norges sju høyeste fjell, inklusive de to høyeste, uten å få et vindkraftverk i fleisen, får framtida vise?

Å ofre norsk natur for verdens klima, er helt hinsides, når man ser på energibruken i Kina:

Ekstreme tall: Tidenes strømforbruk | Finansavisen

Kina brukte mer strøm enn EU, Russland, India og Japan tilsammen i 2025. Slik at i denne sammenheng blir det å ofre mystiske Finnskogen for vindkrafts-baronene, som et musepiss i havet.

Å komme seg ut av EØS er naturligvis et nødvendig første skritt, men vi må også komme oss ut av de kapitalistiske markedene, hvilket kun er mulig med demokratimodellen til humanøkolog Terje Bongard:

Hva innebærer Representativt Inngruppedemokrati (RID) i praksis? - TrønderRød

Med denne modellen ville vi også kommet oss ut av det lutherske standssamfunnet en gang for alle, for slik å fullbyrde Sara Oust og Hans Nielsen Hauges visjoner for vårt fedreland, basert på Martin Luther versjon 1.0, eller bøndenes Luther.

Kommentaren nedenfor er av Siri Hermo, hvor hun meget godt forklarer oss sammenhengene, hvor denne kan leses her:

https://www.facebook.com/groups/449093602793224/posts/1554266278942612/?comment_id=1555635488805691

***

Å se sammenhengene er essensielt, om endring er målet.

Norsk energipolitikk, et tannhjul i EUs maskineri.

Energipolitikken som føres i Norge er tett knyttet til Norges klimaforpliktelser under Parisavtalen, og samarbeidet med EU, der EØS avtalen fungerer som det juridiske rammeverket for norsk energihandel og klimasamarbeidet.

Vindindustri er en sentral del av EUs grønne skifte ("European Green Deal"), der Norge altså er tett knyttet til dette gjennom EØS avtalen.

I 2019 inngikk Norge en egen klimaavtale med EU. Under denne forplikter Norge seg til å redusere utslipp med minst 55 % innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå.

Siden elektrifisering av industri og transport er hovedverktøyet for å nå dette "grønne" målet, er utbygging av ny kraftproduksjon (som vindkraft) i praksis "nødvendig" for å oppfylle disse rettslig bindende målene.

Norge og EU etablerte i 2023 en «Grønn allianse» som ble videreført gjennom 2025. Denne avtalen forsterker samarbeidet om blant annet havvind og råmaterialer til vindturbiner.

Vi er ikke forpliktet til vindindustri spesifikt, men vi er gjennom EØS-avtalen forpliktet til å øke andelen fornybar energi og kutte utslipp, på flere områder.

I praksis ansees vindkraft som det mest skalerbare verktøyet for å nå disse felles europeiske målene.

I den sammenheng har jeg spesielt lyst å trekke frem begrepet "overstyrende allmenninteresse" (Overriding Public Interest)

Det er et juridisk verktøy i EU-retten, som nå forsterkes kraftig gjennom REPowerEU-planen og det reviderte fornybardirektivet (RED III), som kommer som en del av det som ofte blir kalt Energipakke 4.

Med REPowerEU innføres en rettslig antakelse om at planlegging, oppføring og drift av fornybaranlegg, anses som en "overstyrende allmenninteresse" som ivaretar folkehelse og sikkerhet.

Ved å definere fornybar energi som et spørsmål om folkehelse og sikkerhet, har EU løftet fornybar energi til et nivå der det i praksis utgjør en av de sterkeste juridiske prioriteringene i det europeiske systemet for å sikre rask omstilling og energisikkerhet, for EU.

Prinsippet om "overstyrende allmenninteresse" vil flytte makten fra det lokale skjønnet, til et standardisert, overnasjonalt regelverk, der EUs klima- og energimål defineres som juridisk viktigere enn nesten alle andre lokale hensyn.

Tygg litt på den, spesielt om du er glad i norsk natur og tror lokaldemokratiet har noe det skulle sagt.

KJERNEKRAFT:

Når folk foreslår kjernekraft som løsning på et kraftunderskudd vi pr. i dag ikke har, så kan jeg informere om at elektrisitet regnes som en vare i EØS-retten.

Det betyr at strøm produsert fra kjernekraftverk må kunne omsettes fritt på lik linje med vannkraft og vindkraft.

Dersom planlagte kraftverk i kommunene kobles til det nasjonale distribusjonsnettet, blir strømmen en del av det felles europeiske kraftmarkedet.

EØS-regelverket krever nemlig at ulike energikilder behandles likt i markedet.

Norge kan ikke innføre særskilte eksportbegrensninger som kun gjelder kjernekraft.

Via EØS-avtalen er Norge forpliktet til å opprettholde utvekslingskapasitet med naboland. Og den forpliktelsen går foran Norges behov.

Selv om kjernekraft nå er inkludert i EUs taksonomi(klassifisert som bærekraftig under visse vilkår), endrer ikke dette markedsreglene.

Dersom Norge bygger kjernekraft vil denne kraften juridisk og teknisk bli en integrert del av det felles nordiske og europeiske kraftmarkedet.

Ettersom kjernekraft er en stabil grunnlast, vil den i praksis kunne øke eksportkapasiteten i perioder det blåser lite, ettersom vi da har mer overskuddskraft å sende ut.

Kjernekraft vil slik sikre at Norge forblir et forsyningsland for EU.

Pga. Kjernekraftverk vil også vannkraften i enda større grad spares og brukes som en høyprisressurs, som selges når etterspørselen og prisene i Europa er på sitt høyeste.

Dette støtter EUs mål om et fleksibelt og grønt kraftmarked, der Norge vil fungerer som et batteri og en stabiliserende faktor.

Vannkraften vår vil kun bli brukt strategisk for å maksimere gjevinsten i et høyprismarked, fremfor å sikre billig strøm nasjonalt.

Kjernekraft i Norge vil i praksis fungere som en permanent forlengelse av EUs kraftsystem.

Det vil sikre at Norge forblir en nettoeksportør av energi. Norge vil bidra direkte til at EU når sine klimamål for 2050, samtidig som det juridiske rammeverket i EØS avtalen sørger for at denne kraften forblir tilgjengelig for det europeiske markedet.

HAVVIND:

Når det gjelder havvind så er det en økende erkjennelse, hos de som ønsker den "grønne" omstillingen velkommen, at havvind er nødvendig for å dekke kraftbehovet til elektrifisering av sokkelen og ny "grønn" industri.

Det er ikke mange som fokuserer på at dette er svært dyrt og vil kreve store subsidier.

Mens selve tildelingen av områder skjer etter den norske Havenergiloven, må alle kommersielle aspekter ved eksport, markedstilgang og konkurranse følge EØS avtalen.

På samme måte som ved kjernekraft, vil havvindkraften påvirke prisene i hele det integrerte markedet. (Nord Pool)

Utbygging av ny kraftteknologi som kjernekraft og havvind gir altså ikke Norge nasjonal kontroll over energiområdet vårt.

Så lenge EØS avtalens markedskrav ligger fast, er kraften en del av et felles europeisk "gode" som skal flyte dit betalingsviljen er størst.

FRI ETABLERINGSRETT:

EØS avtalens prinsipp om fri etableringsrett gir kraftkrevende selskaper, rett til å etablere virksomhet i Norge, på lik linje med norske selskaper.

Mens EØS avtalen gir den juridiske adgangen, er det primært tilgangen på fornybar kraft(vann), et stabilt kraftsystem og kjølig klima som har gjort Norge attraktivt for spesielt datasentre og batterifabrikker.

Disse batteri og data-anleggene er altså et direkte svar på EUs klimapolitikk, som Norge er en del av gjennom EØS "samarbeidet"

PARISAVTALEN:

Energimarkedspakke 4- som vil bli ført inn i EØS avtalen -, er et middel som brukes for å nå målene i Parisavtalen.

Parisavtalen kan sies opp. Det finnes ingen sanksjonsmekanismer hvis vi ikke når målene våre, ei eller om vi trekker oss fra avtalen, ut over politisk press.

EØS avtalen derimot, er vi juridisk bundet til å følge. Intill den sies opp.

Hvis Norge ikke leverer de utslippskuttene, eller den energiproduksjonen vi har forpliktet oss til i avtalene med EU/EØS, risikerer staten sanksjoner eller traktatbruddsprosedyrer fra ESA (EFTA Surveillance Authority).

Vår energipolitikk styres altså av EUs "grønne" omstilling, der EUs mål om å være det første klimanøytrale kontigentet innen 2050, er førende.

Norsk energipolitikk fungerer i praksis som et tannhjul i EUs store maskineri for å nå målene i The European Green Deal.

EØS avtalen gir det juridiske rammeverket(fri etableringsrett), mens EUs klimapolitikk skaper og styrer markedsetterspørselen.

Selve valget om å legge industrien til Norge skyldes Norges naturressurser, kjølig klima og vårt kraftoverskudd.

Ved å gå ut av EØS avtalen kan Norge sette egne priser, styre eksporten, prioritere norsk industri samt verne norsk natur, uten å være forpliktet til å følge EUs regler.

Sånn på tampen:

Norge har ikke kraftunderskudd.

Netto har Norge sendt 25.35 TWh strøm ut av landet i 2025.

En nettoeksport på over 25 TWh er historisk sett svært høyt.Tallene bekrefter at de store utenlandskablene har blitt tungt utnyttet i retning Europa, der etterspørselen og prisene i lange tider har ligget høyere enn i det norske markedet.

Så kraftunderskudd har vi ikke pr nå, men det kommer om EØS avtalen får bestå...

Siri Hermo

Skogsskoddestillevannmaleren Ludvig Skramstad

Dette er et av mine bedre fotografier av Totenåsens stille vann i skodde, hvor jeg tror Ludvig Skramstad ville satt pris på dette motivet.

Skurvetjern Lake of the Totenaasen Hills in fall. Stock-bilde | Adobe Stock

Øyvind – fotografier, bilder og ressurser | Adobe Stock

Øyvind Holmstad - Norway I

Grunnet dårlig vær har jeg nå så vidt fått begynt å lese om Lillehammermalerne, mens jeg venter på kulturskolen, da været ikke innbyr til spaserturer, dessuten får man nok trim med all snømåkingen. Lillehammermalerne ser jeg de skriver med stor L selv uten bindestrek, så da får vel jeg gjøre dette også.

Jeg begynte med å lese om den berømte Vågåsommeren i 1894, hvor et titalls av våre beste malere fra den gylne tiden var samlet i Vågå denne sommeren. Her var også Thorvald Erichsen, som tok til seg Pierre Bonnards skimrende fargepalett seinere i livet, men denne sommeren var han preget av mørke, duse fargenyanser.

Sammenkomsten ble arrangert av Vågå-maleren Kristen Holbø, selv om han egentlig bare inviterte med seg Halfdan Egedius, som var den eneste som bodde sammen med Kristen på gården hans. De andre kom til mer eller mindre på eget initiativ, og tok losji andre steder i bygda.

Vågå-sommaren 1894 – Ullinsvin

Så vi får ta en titt innom Ullinsvin til sommeren, selv om Vågå har gått i dass, i motsetning til Lom.

Derfor blir det Lom som blir Lillehammermalernes siste skanse, hvor vi tenker å forskanse oss, og ikke Vågå, selv om Lillehammermalerne har sitt utspring fra Vågå og Vågå-sommeren 1894. Slik går det dessverre når man velger å bli et arkitektonisk høl!

I artikkelen ble også Ludvig Skramstad nevnt, selv om han ikke var en del av Lillehammermalerne, men vokste opp på Hamar. Skramstad hadde jeg ikke hørt om, men det burde jeg ha gjort, da han elsket å male stille skogsvann i skodde!

Ludvig Skramstad – maler – Store norske leksikon

Er det noe jeg elsker, er det stille skogsvann i skodde, hvor, da jeg slo opp i porteføljen, dessverre ble smertelig klar over at jeg har altfor lite av denne typen motiv!!!

Hadde vi kunnet sette opp ei mikrohytte på Oksbakken, ville dette ikke vært så katastrofalt, men med den nye renovasjonsavgiften, må vi satse på glamping. Og da blir det ikke like lett å ta turen fra Lom på høsten, for å ta et par uker på Totenåsen, for å fotografere de mange skogsvann i høstskodda😰

PermaLiv.MyPortfolio.com / LeveVeg.MyPortfolio.com: Fra hytteliv til glamping på Totenåsen

Det er også forferdelig å tenke på at Finnskogen, som har aller flest av disse mystiske skogsvannene, nå skal teppebombes med vindturbiner😱

NINA-forskere: Naturen – en glemt ressurs i Støres plan for Norge

Ja, hvor ble det av naturen? Vi har en del fine skogsreservat på Totenåsen, men straks man går opp på toppene, blir man vettskremt av vindkraftverkene over Odalen. Helt fortvilet er det at Tjuvåskampen i hjertet av Totenåsen, nå har gått tapt som turmål, grunnet tanngarden over Songkjølen😭

Til sommeren kommer jeg til å prioritere de søndre deler av Totenåsen, hvor jeg har vært minst. Her bør jeg nok også forsøke å tilbringe natta ved noen av disse stille skogstjernene, hvor jeg forsøker å komme meg opp grytidlig, for å fotografere disse stille vannene i morgendisen.

Til ære for Ludvig Skramstad!

Ah, det glemte jeg nesten, jeg fikk inn 10 fotografier fra Oksbakklia i dag:

Oksbakklia – royaltyfrie arkivbilder, illustrasjoner, vektorfiler og videoer

Så det gjorde tross alt godt, for plutselig en dag er Oksbakklia borte også, på samme vis som naturskogen på Tjuvåsen. Gjett om jeg gruer meg til å se skogsmaskinene i sjelehelbreden Oksbakklia, dette blir økosorg det!

Vurderinger fra Grythenholmsvarden (Grjótholmrveti)

View of Grythenholmsvarden at the northern tip of the Østhøgda Hill, part of the Totenåsen Hills, Norway. Stock-bilde | Adobe Stock

Øyvind Holmstad - Norway I

Da fikk jeg omsider tatt meg en tur opp på Grythenholmsvarden igjen, dette var mandag 3. november 2025. Jeg gikk opp fra Hongsætra til Holokampen, hvor jeg skreiv på jentene i flaxloddkassa, samt nøt den herlige, vindturbinfrie utsikta, både vestover, østover og nordover, hvor man heldigvis ikke ser sørover. Ned igjen gikk jeg om Gryttenholm, men mellom Grythenholmsvarden og Gryttenholm er det bare kratt, slik at der går jeg ikke igjen.

Holobekken fant jeg at gikk i et dypt og imponerende juv rett vest for Grythenholmsvarden, så dette var et lite funn.

Tidligere har jeg hevdet at Grythenholmsvarden ikke har form av en varde, men dette har den faktisk, sett nede fra Skreia ungdomsskole. Slik at det er en mulighet for at Grythenholmsvarden har fått navnet sitt fra formen, og ikke fordi det har vært en ildvarde der.

Grythenholmsvarden og Trostadvarden ligger nokså nært hverandre, jeg gikk opp til Trostadvarden forrige onsdag, 29. oktober 2025. Men det er ikke blikkontakt mellom Grythenholmsvarden og Trostadvarden, da Nyhusknappen ligger imellom.

Imidlertid ser man fra begge vardene ned på Hovinsholmen, hvor det også var en ildvarde, samt at jeg tror man også ser til ildvarden på Valbakken fra begge vardene, selv om det var for mye tåke da jeg var på Trostadvarden, til at jeg kan si dette med sikkerhet.

Utsynet fra Grythenholmsvarden var bedre enn jeg husket, hvor man har utsikt ned i Stangelandet og hele Mjøslandet nordover, samt at man også ser rett ned i Einafjorden. I tillegg er det utsikt sør-vestover mot Skrukkelia, Lygna, Hadeland og Jevnaker, i siktelinja mellom Fostadvollkampen og Tjuvåsen. Slik at kanskje har ildvarden på Grythenholmsvarden også hatt kontakt med ildvarder mellom Skrukkelia og Jevnaker?

Utover dette kan Grythenholmsvarden ha hatt hovedansvaret for varslinger av invasjoner gjennom Torsæterskaret eller Skreiskaret, som da kom inn sørfra gjennom Hurdal.

Det var fint å se ned på utstikkeren Gryttenholm oppe fra Grythenholmsvarden, hvor jeg tror det kan ha vært en vaktgård med vardeild der nede også, hvor disse hadde ansvaret for oppsynet av Torsæterskaret.

Slik at jeg støtter fremdeles de på Gryttenholm (fra Grjótholmr), da de mener at navnet er fra gammelnorsk og betyr Stensletten, og ikke er en holme under Grythe, slik Oluf Rygh hevder. Oluf har jeg dessverre tidligere kalt for Otto.

Røysli tror jeg kan ha fått navnet sitt fra røyser av bryggesteiner ned mot Røyslibekken, da gården ble reetablert etter Svartedauden på 1700-tallet.

Slik at min teori er fremdeles at Holmstad og Grythe er avleggere av Gryttenholm, hvor Holmstadjordet ble dyrket opp for å skaffe korn til øl, da her er næringsrik og godt drenert jord, og hvor kornet ble kværnet i Grythengen.

Og hvor man da brygget øl oppe på Gryttenholm, både som forråd og til kultsamlinger ved bygdeborgen Borgen. Dette var nok da først og fremst for ofringer til Odin, som skal ha vært svært glad i øl, hvor man ofret hele tønner med øl til Odin.

Så slik tror jeg det var, og vi ser da også at det var urolige tider i Norge under vikingtida, hvor nok ildvardene spilte en viktig rolle i forsvaret av alle høvdingssetene rundt omkring.

Dessverre finnes fremdeles kun indikasjoner for alle disse spekulasjonene, og ingen håndfaste bevis, og da Grythenholmsvarden faktisk har form av en varde sett nede fra Skreia, kan dette være hele forklaringen.

Vi brukte uansett å ri opp til Grythenholmsvarden i min barndom, og dette har jeg i alle fall fotografiske bevis på, samt at gamlefar kan bevitne dette. Vi hadde mange flotte turer opp dit, og utsikta var like upåklagelig hver gang.

Oppdatering!

Siden sist har jeg kommet til at når det var kultsamlinger på Bygdeborgen Borgen, da tente man bare bål ute på Grjótholmr-sletta, der hvor vi de seinere årene har tent ildvarde for Motvind Innlandet. Ildvarden oppe på selve Grjótholmrveti ble nok bare tent når det var fare på ferde, ved invasjoner eller omreisende slavehandlere, som skulle fange slaver.

Luren ble helt sikkert også kun benyttet på Grjótholmr, hvor jeg vil tro man hadde forskjellig melodi for om det var kultsamling, eller om det var fare på ferde. Kanskje skilte de også mellom krig og slavehandel?

Her kom jeg over en god video om prosjektet med kartlegging av ildvardene, hvor vi får vite at disse også ble benyttet for å kalle sammen folk til kultsamlinger og andre sammenkomster.

Slik at ildvarden på Grythenholmsvarden kan derfor også ha blitt tent når de på Grjótholmr hadde tilstrekkelig med øl, til at man kunne foreta ofringer til Odin oppe på bygdeborgen Borgen. Det måtte nok da til ganske mye øl, for ikke å risikere at Odin bare ble fornærmet.

Videre får vi vite at man også blåste i en lur i tillegg til ildvarden, slik at dette var nok lurt når mjøsskodda lå tykt over Toten-bygdene. Luren ble da helt sikkert blåst oppe fra Grjótholmr, hvor nok ekkoet fra Skreiskaret ga ekstra gjenklang.

Under vikingtida kalte man vardene for veter, slik at var det en ildvarde her da, ville denne hett Grjótholmrveti.

Full article: Guardians of the Fjords: Fire Beacons and Local Mobilisation in Central Norway During the Viking Age and Middle Ages

Finn ditt lokale signalbål: Slik var vikingenes forsvarssystem

Dugnad

Ingen bryggesteiner i Grythengen, men kanskje i Røysli? + Grythenholmsvarden som en sannsynlig del av varslingssystemet i vikingtida!

Utsikta østover fra Holokampen.

View eastward from the Holokampen Hill, part of the Totenåsen Hills, Norway, in November 2025. Stock-bilde | Adobe Stock

Det var vidunderlig å komme ned på den åpne Grjótholmr-sletta, beitet av islandshester, etter å ha kjempet meg gjennom uendelige mengder krattskog.

Det var da ute på kanten her at man blåste i luren, når det var kultsamlinger og ofring av øl til Odin ved Bygdeborgen Borgen, eller når det var invaderende hærer eller omvandrende slavehandlere på ferde.

Cultural landscape by Gryttenholm, Toten, Norway, in November. Stock-bilde | Adobe Stock

Artig å få vite litt om filosofien til Odin, som var så glad i øl. Kanskje øl ikke var en festdrikk under vikingtida, men en filosofidrikk?

Relatert

En «romersk» hær fra Norge på tusen mann kan ha kjempet i Danmark for 1.800 år siden (En svært interessant artikkel, hvor det lanseres en ny teori om at bygdeborgene kan ha vært bygget som vern mot slavehandelen.)

Fra hytteliv til glamping på Totenåsen

Landscape from the Fostadvollkampen Hill, part of the Totenåsen Hills, Norway, November 2025. Stock-bilde | Adobe Stock

I dag fredag 26. desember 2025 fikk jeg brev fra kommunen, hvor jeg tenkte at nå skulle de jage oss til Lom grunnet mørkevernet, hvilket ville vært litt synd, da jeg enda har igjen en del å dokumentere på Totenåsen:

Øyvind Holmstad - Norway I

Men det var det ikke, det var varsel om renovasjonsavgift for alle hytter på Totenåsen, tilsvarende halvparten av renovasjonsavgift for boliger. Dette vil da si at man må betale 2500 kr. per år for noe man overhodet ikke trenger eller bruker. For de to-tre gangene vi er på hytta vår ved Oksbakken og griller i løpet av sommeren, tar vi selvsagt med avfallet hjem.

Ordningen gjelder alle hytter som er beboelige, men man kan søke om fritak hvis hytta er kondemnabel. Dette er heldigvis hytta vår, så jeg får søke om fritak i første omgang, og går ikke dette, må bare hytta ned så fort råd er!

2500 kr. i året er en vanvittig avgift for noe man ikke trenger, faktisk er dette like mye som hva de nye innleggssteinene i ovnen i finstua koster, eller et årsabonnement på software hos Adobe!

Uansett vil jeg takke gamlefar som bygde dette rælet for oss, hvordan det er mulig å bygge ei så dårlig hytte, er hinsides min fatteevne?

Vi har nå helt og fullt bestemt oss for å satse på glamping på hyttetomta vår på Oksbakken, slik at vi får forsøke å lage til en skikkelig glampingplass. Vi har tenkt litt på ei minihytte, men det ser ut til at alt over en kvadratmeter regnes som hytte med denne nye ordningen, slik at dette vil vi heller ikke prøve på.

Franskmennene var svært dyktige glampere, litt i meste laget egentlig, men vi fikk i alle fall forståelse for hva ekte glamping er, under Frankrike-turen vår i 2025.

Så da franskmennene ikke ville ha oss, får vi nå satse på å glampe på Oksbakken istedenfor.

Er ranglehytta ubeboelig?

Hvorfor Donald Trump ikke kan ta Grønland uten Finland

I dette fotografiet har jeg lagt på en grønn fargenyanse, som jeg synes ble ganske stilig, men vi er allikevel ikke på Grønland, men ved Vålsjøelva på Totenåsen.

By the Vålsjøelva River of the Totenåsen Hills, Norway, December 2025. Stock-bilde | Adobe Stock

Personlig er jeg møkka lei av Europa, og var det ikke fordi Stoughton er vennskapsby med møkkabyen Gjøvik, ville jeg vurdert å flytte over til USA. Men at Stoughton, som lillebroren til herr Fossemøllen bygde opp, holder seg med slike venner, holder jeg ikke ut!

USA gjorde stor suksess i Venezuela, et land som var en sterk fiende av Israel, men dette var i et klima, som USA takler.

Når det kommer til vinterkrig, ville USA blitt gruset av Finland, slik at sender EU finnene til Grønland for å slåss mot amerikanerne, vil de banke livskiten ut av dem. Dette vil helt ødelegge USA, de vil miste all selvtillit og anseelse internasjonalt, hvor de blir til latter for verden.

Faktisk tror jeg at USA vil gå opp i liminga etter å ha blitt banket gule og blå av finnene.

I første omgang bør derfor USA konsentrere seg om Venezuela og Iran, for deretter å bygge en sterk akse mellom USA, Venezuela, Israel og Iran, først og fremst med fokus på teknologi.

Finland var jo også en teknologisk kjempe i sin tid, mens nå er de kun en vinterkrigs-kjempe. Slik at USA bør derfor på sikt forsøke å få med Finland i denne aksen, med løfter om at de igjen kan gjenvinne sin fordums storhet, som en teknologisk kjempe i denne nye teknologiske aksen.

Men for at de skal få dette tilbudet, MÅ USA stille som krav at Finland blir med på å ta Grønland.

Det er ikke nok at finnene kun lover å stille seg på sidelinja, hvis USA okkuperer Grønland, de må aktivt med, skal Donald Trumps planer lykkes.

USA trenger Grønland for å bygge et rakettskjold mot Europa, da atommaktene Frankrike og England i løpet av få år vil være islamistiske atommakter, slik Iran nå kunne vært det, var det ikke for Israels krig mot Iran, som USA suksessfullt støttet.

Finland har nå helt stengt grensene for all innvandring, og er nok nå sikret mot fortsatt islamisering. Iran kommer i løpet av få år til å bli et kristent, vestlig land, mens Europa utenom Finland, Ungarn og Polen, vil ende opp som Iran under ayatollaene.

Hva jeg frykter er at Donald Trump i sin hybris angriper Grønland altfor tidlig, hvor han overser Finland som verdens fremste vinterkrigs-nasjon, hvor Finland på Grønland kan kaste USA på havet med en arm på ryggen, hvis de ønsker.

Dessverre er jeg redd for at Donald Trump ikke følger PermaLiv, og derfor heller ikke vil følge PermaLivs velmente råd for suksess på Grønland, hvilket er umulig uten Finland!

Nei, har dere sett, det viser seg at Seward, som kjøpte Alaska, også ønsket å kjøpe Grønland i 1868, slik at dette er ikke noen ny ide, som Trump har funnet på!

Uansett må vi huske på at Danmark tok Grønland fra Norge, samtidig som de reiv klostrene våre, samt brant våre historiske arkiver. Danmark ønsket å utslette norsk identitet og det norske folk!

Så tar USA Grønland, feller i alle fall ikke jeg ei eneste tåre!

"I will remember I heard this logic here first. And I will not fell a tear. When Denmark took Greenland from Norway, they simultaneously destroyed our monasteries and burned our historical archives, rading Norway. The Danes simply wanted to destroy Norwegian identity, making us Danes. So they were worse than the USA!" - PermaLiv

Grønland har vært norsk – hvordan mistet Norge øya til Danmark?

4 viktige hendelser som forklarer forholdet mellom Grønland og USA: Maktkamp, sikkerhet og strategi

Forholdet mellom USA og Europa ser nå ut til å være tapt, og dette er heller ikke så rart, da den vestlige sivilisasjon nådde høyden og gikk tapt her i Grythengen.

"As Manent notes in an earlier work, his 2015 book Beyond Radical Secularism, Christian society has become almost overnight “a world as distant from us as the Greeks and the Romans.” - Andrew Petiprin

Pierre Manent’s challenge to the West is sophisticated, unbound by mere nostalgia – Catholic World Report

Den rokokko, nyromantiske seinpietismen i Øverskreien, med sentrum i Grythengen, er nå like fjernt for øverskreiingene, som grekerne og romerne, hvor de har endt opp som en rein forvrengning av våre forfedre.

Det var da også den biokulturelle koblingen over Atlanterhavet mellom Stoughton og Fossemøllen II, eller Augustinus Overnengen og Herman Evensen Fossemøllen, som var den viktigste, historiske forbindelsen mellom Europa og USA.

Nå er denne forbindelsen brutt, hvor, uten at vi kan framføre det årlige Grythengspelet på festsletta øverst i Stysjin, med kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer, som et levende elvebruk ved stenelven Grýta, det ikke lenger finnes noe kulturelt og historisk fundament, for et fortsatt vennskap mellom USA og Europa.

Jeg har ikke fått lest artikkelen ovenfor om hvordan Norge okkuperte Grønland, men nå lar jeg det være, da det er så mye mer behagelig å bare se en video. Fordi selv om dette helt klart er AI, ser det ut til at AI nå, i likhet med for doktorer, har blitt flinkere til å stille også historiske diagnoser, enn historikere.

Det at Nils Claus Ihlen gav bort Grønland til danskene med en slengbemerkning over et glass vin, ante jeg virkelig ikke😕

Ihlen Declaration - Wikipedia

Det er nok mange advokater nå, som gnir seg i hendene og tenker å tjene gode penger på tvisten over Grønland, med honorarer på 1000 dollar eller mer i timen.

Så slik sett er det veldig greit å bli kvitt denne regelbaserte verdensordenen, hvor vi nå melder overgang til en trumpbasert verdensorden👌

Da skal nok disse oppblåste, selvhøytidelige og overbetalte advokatene bli lange i maska, tenker jeg😅😆😀😁😂😃😄💣

Bli med i Arkitekturopprøret Norge

Apartment buildings of Paris. Stock-bilde | Adobe Stock

Bli medlem av Arkitekturopprøret!

"Stalinkaene var flotte, god takhøyde, solide materialer og rikelig ornamentikk. Om stalinistisk brutalisme finnes, veit jeg ikke? Tror Stalin var tradisjonalist, og ikke likte avantgarden under Lenin? Også Khrusjtsjovkaen, som kom etter Stalinkaen, er mye hyggeligere enn alt som bygges i Norge i dag. Men Khrusjtsjovkaen var av langt dårligere kvalitet enn Stalinkaen, da denne ble masseprodusert. Tror det først var med Brezhnevkaen at man kom opp på samme nitriste nivå, som i dagens Norge." - PermaLiv

Når det kommer til arkitektur, er samtlige norske politiske partier svorne sovjetere 🥲

"Aha, du tenker kanskje på den ideologiske ballasten fra nyromantikken, som gav oss dragestilen, Lillehammermalerne, Lysakerkretsen, samt vårt nasjonalmaleri "Vinternatt i Rondane", med Harald Sohlberg. Ja, alt var forferdelig under "Den gylne tiden"!" - PermaLiv

PermaLiv.MyPortfolio.com / LeveVeg.MyPortfolio.com: Landskapsforankringen i plan- og bygningsloven

PermaLiv.MyPortfolio.com / LeveVeg.MyPortfolio.com: Nyromantikeren Harald Sohlbergs bursdag

Hvor Gjøvik slår alt ned i støvlene!

"Nei, jøss, har det gått med Hønefoss, som med Gjøvik! Vi satset på en urban framtid i Gjøvik, men ble jaget omkring i byen, for så å bli jaget ut av byen i 2018. Allikevel tenkte vi oss tilbake, men med det samme vi var ute av byen, var det som om gjøvikenserne helt hadde tenkt å gjøre ende på seg selv. Siste var Bane-Nors mur mellom sentrum og Mjøsa, denne fikk meg helt til å oppgi regionsbyen vår. Nå er det bare rett inn og rett ut, hvis jeg må dit i et ærend. Orker ikke å gå på kino, ikke på kafe, orker ikke å smile engang, på Gjøvik lenger. Vurderte å sjekke ut Hønefoss i sommer, men holder oss nå kun til Lom og Bjoneroa. Lom skal ha holdt stand, i motsetning til Vågå, etter hva jeg hører. Har lyst til å besøke Bjoneroa, da Jacob Gløersen likte å oppholde seg der på forvinteren, for å male bjørkene etter Randsfjorden i rimfrost. Men regner med vi slår oss til i Lom. Takk for advarselen mot å besøke Hønefoss!" - PermaLiv

Arkitekturopprøret Norge | Må si jeg er veldig spendt på hvordan arkitekten og historikkeren skal forsvare hvordan dette grusomme, malplasserte og bråkete bygget skal ha resp... | Facebook

"Arkitektonisk makkverk.

Hænefoss har allerede blitt kraftig vansiret med svært mye stygg bebyggelse de siste 30 årene. Det er stygt der nå. Kjempestygt - selv bare det å kjøre igjennom eller kjøre forbi - har blittt en trist opplevelse." - Andy Pandy

Julia James Davis snakker her om fargenes betydning, hvor det neppe kan tenkes noe mer fargeløst, enn Farverikvartalet i Gjøvik🙈

Ja, ja, det finnes vel neppe noen by med større suksess, når det kommer til kampen mot skjønnheten, enn nettopp Gjøvik. Byen ser da også ut til å ha jaget alle skjønne mennesker ut av Gjøvik, slik at Mjøsbarbarene kan få ha den i fred.

Picking up the Golden Thread of Western Civilization – Catholic World Report

Her i Grythengen har vi i løpet av disse sju årene plukket opp de siste restene av de gylne trådene til den vestlige sivilisasjon, fra den gylne tiden, som nådde høyden i Grythengen.

Men Mjøsbarbarene har overtatt Øverskreien også, slik at nå ser det ut til å være tid for å forskanse seg i Lillehammermalernes siste skanse, Lom, før vi på sikt forsøker å komme oss over Sognefjellet til Skjolden, for å starte opp igjen den vestlige sivilisasjon derfra.

24MPx3 - Canon, Nikon eller Sony?

By the Brønntjernet Lake of the Totenåsen Hills, Norway, in November 2025. Stock-bilde | Adobe Stock

Fotografert med min Fujifilm X-T200 med 27 mm pannekakelinse, som jeg benyttet etter at lukkeren i min a7III røyk over Valdresflya.

A7V har fått lukkeren til a7rV, som er langt mer dempet og angitt å skulle tåle omkring 500.000 aktiveringer.

Viltrox har forresten kommet med en ny liten blitz, som jeg vurderer å anskaffe for min Fujifilm, da den innebygde blitzen er litt vel svak:

Viltrox Z3 Spark Flash Review

Dette er den beste sammenligningen av Canon R6 Mark III vs Canon R6 Mark II til nå, hvor jeg til min store overraskelse ser at Mark III har betydelig mer støy og dårligere dynamisk omfang på høy iso, enn Mark II, så hva er da vitsen med 33 MP?

Vi ser også at MII har en kulere, sølvfarget logo.

Dette er et svært dyrt kamera, hvor det heller ikke har noe lengre batterilevetid, enn Nikon Z5 II. Så ønsker du en Canon, vil jeg absolutt anbefale Mark II, med sine 24 MP!!!

Ps! Mark II har også lengre batterilevetid enn Mark III, hvor a7V hos Sony fikk langt bedre batterilevetid, enn a7IV!

PsII!! Den lengre batterilevetiden for MII er hvis du benytter det nye batteriet for MIII!!!

Nikon Z5 II er et fantastisk kamera til en rimelig penge, hvor bildestabilisering og autofokus er helt i tet. Kameraet er tom. en god del rimeligere enn Canon R6 Mark II, selv om det ikke står noe tilbake for dette kameraet, heller tvert imot.

Nikon har også sin fantastiske Z-Mount, som i tillegg er åpen for tredjeparts-linser, hvilket Canon ikke er.

Is the Sony E-mount Already Becoming Obsolete? | Fstoppers

Eneste nedside er den dårlige batteri-levetiden.

Uansett ville jeg nok gått for Nikon Z5 II, var jeg ny på markedet i dag.

Sony-linja er meget kompleks, hvor jeg først med denne videoen, syntes jeg fikk et lite overblikk. Hva jeg savner hos Sony, er et rimeligere, foto-orientert kamera, som ligger under R-linja. Noe ala a7III, men med enda mer fokus på foto.

Hybrid-linja, som a7III og a7V er en del av, begynner å bli altfor dyr, hvor jeg i 2025 skaffet meg en ny a7III, selv om jeg visste a7V var rett rundt hjørnet.

Var jeg ny i markedet, ville jeg nok satset på Nikon og Z5 II i dag, men det å bytte optikk er så dyrt, at dette aldri vil forsvare seg uansett. I grunnen gifter man seg med kamera-systemet, hvor det å skille seg til fordel for et nytt system, er svindyrt. Derfor blir man værende, selv om det nye systemet kan virke friskt og forlokkende.

Fremdeles ser jeg at a7III har den beste batterilevetiden, over dobbelt så godt som Canon og Nikon, og en god del bedre enn nye a7V.

Selv elsker jeg også tilt-skjermen og det herlige eksponeringskompensasjons-hjulet til a7III, hvor dette hjulet er helt forferdelig på a7V.

Fleksi-skjermen til a7V er dog langt å foretrekke fremfor flip-ut-skjermen til Canon og Nikon, som får det til å flippe for meg.

Egentlig skulle jeg ønsket jeg kun hadde hatt en 50 mm prime, fordi da ville det vært så enkelt å bytte system. Jeg har også funnet ut at jeg egentlig er en 50-mm fyr, slik at dette kunne fungert helt bra for meg.

Men jeg ble nok litt grepet av GAS, særlig som nybakt fotograf under korona-pandemien, som var helt herlig, uten flystriper over Totenåsen og Mjøsa👌

Lenge har jeg fundert på ei portrett-linse, men kommer nok kun til å suplere med denne 90 mm Tamron-linsa, som da får fungere både som makro-, portrett- og landskapslinse.

Jeg kommer nok da til å reise med min Tamron 28-75 mm, pluss mine primes på 24 mm, 50 mm og 90 mm.

Min Sigma 14-24 mm og Sony 100-400 mm GM vil jeg vel stort sett benytte i nærområdet, for tiden på Toten, og deretter i Lom.

Noen ganger vil jeg nok også kun reise med min 50 mm Sigma.

Pluss at jeg på lengre reiser må ha med min Fujifilm X-T200 med 27 mm pannekake-linse, som reservekamera.

Dette er forresten ei herlig linse, som jeg utvilsomt kommer til å benytte en hel del, når jeg trenger litt avveksling fra trauste Sony.

Ps! Denne linsa er også tilgjengelig for Z-Mount!

Heisann, her var nok et tilsvarende alternativ for Sony E-Mount og Nikon Z-Mount😂

Viltrox AF 85mm F2.0 EVO review - Pro portrait lens for under £300 | Amateur Photographer

Så man skal virkelig være Canon-patriot, hvis man velger den låste RF-fatningen😢

Kaptein Bongard i 100!

Selv hater jeg å synge i kor, hvor jeg trives aller best sammmen med min a7III og fadografiet. Kom meg så vidt til Vindflomyrene med Vindflosætra i høst, men det var hogget mye her nå, slik at det var ikke det samme lenger, som i tenårene.

Satser på å ta en tur til til sommeren, hvor jeg tenker å sykle inn fra Knutssætra.

Barn and farmhouse at the Vindflosetra summer farm of the Totenåsen Hills, Norway, November 2025. Stock-bilde | Adobe Stock

"Men du lever da i beste velgående! Fantastisk konsert, selv var jeg med i koret Liv&Fred i tenårene, og HATET det! Kan ikke se du støttet opp om fantastiske Solveigs ønske om 4000 medlemmer før nyttår for Motvind Innlandet, slik at nå ble det ikke noe vinglass på henne til nyttårskvelden. Hun også musikkelsker! Men kanskje er det grunnet all atomenergi-entusiasmen innen Motvind? Jeg prøver uansett å pense dem inn på demokratimodellen din med små drypp her og der. Vi satser på sommerferien i Lom, kanskje kunne du møte oss der med en signert utgave for den nye utgaven av boka di? Tenker denne kan være for jentene, da den har fått så kvinnevennlig omslag. Minsta er supermusikalsk!" - PermaLiv

Dere ser kaptein Bongard nederst i venstre hjørne av koret, hvor han er i storform! Faktisk er han i langt bedre form enn meg, hans mest trofaste disippel gjennom 15 år. Pussig å tenke på at hele vår sivilisasjons overlevelse, avhenger av at vi lytter til denne fyren. Skulle så skje, håper jeg å få samme status som Paulus, i historiebøkene. Eller i det minste som Nikodemus, slik at jeg i alle fall ikke blir helt glemt, som en trofast støttespiller for menneskeheten, gjennom mange år.

Uansett, frelsen kommer som alltid fra jødene, da lommedemokratiet til Bongard bygger på det 40-årige studiet av araberskriketrosten i Negevørkenen, av Amotz Zahavi.

Slik at blir jeg glemt, da kan vi nok glemme sivilisasjonen vår også, og da blir det ingen flere historiebøker heller.

Men bli med i Motvind Innlandet enn så lenge, samt ikke minst, skaff deg den nye utgaven av boka til Bongard👌

Det biologiske mennesket | Terje Bongard | Ark.no

Her må jeg oppdatere med en video til, eller en videoserie fra Wolfgang Wee Uncut om vikingtiden, med en som heter Sturla Ellingvåg, som dukket opp i feeden min, som jeg nettopp har begynt å lytte til. Tidligere var det en fin serie her med Asle Toje, som gikk inn i den samme tiden, men dette virker like bra.

Hvorfor jeg tar med denne under Bongard, er fordi at i tillegg til det lutherske standssamfunnet og Skatteetaten, ville lommedemokratiet også ta knekken på byråkratiet, som helt ville miste sin makt. Hvor byråkraten med Representativt Inngruppedemokrati (RID) ikke ville ha det spor mer makt enn søppelkjøreren, helt i pakt med haugianernes verdier!

Hva innebærer Representativt Inngruppedemokrati (RID) i praksis? - TrønderRød

PS! Poenget var at Sturla begynner samtalen med å snakke om byråkratene, eller da meritokratene, som ikke er annet enn gudløse jesuitter i dress fra Kina, tilpasset en europeisk kontekst av Voltaire, hvor da disse liksom skulle ta aristokratiets plass, i opplysningstidens ånd!

I realiteten er byråkratene bare oppblåste og overbetalte landsforræderske kvakksalvere, som har snik-gjeninnført det lutherske standssamfunnet, som Hans Nielsen Hauge, det moderne Norges viktigste person med god margin, i følge historiker Berge Furre, nedkjempet😡

PSII!! Det at byråkraten liksom er den rasjonelle meritokraten, som står mellom sivilisasjonen og barbariet, slik Max Weber hevdet, er bare tull!

Ellers er det tøft å være inne i år 2026, uten flere jubileer, og med dette ingen grunn til å være her lenger. Øverskreien er et reint helvete å vokse opp i for barn i dag, takket være byråkratene og etterkrigsgenerasjonen, hvor minsta sier rett ut at det eneste som får henne til å smile, er kaninen på kontoret.

PermaLiv.MyPortfolio.com / LeveVeg.MyPortfolio.com: År 2026 i Grythengen

Hun har også lest alle bøkene på biblioteket, samt at hun har gjort unna alle oppgaveheftene i engelsk og matte for 6., 7. og 8. - klasse, hvor hun derfor nå kun leser bibelen på engelsk, frem og tilbake, opp og ned, slik at denne kan hun nok snart utenat.

Pianolæreren gikk i pensjon til jul, slik at nå kommer ny pianolærer fra Litauen, som ser fryktelig streng ut, så dette blir spennende.

Minsta fikk også begynne på ungdomsgruppa i kunst etter jul, hvor hun går fra å være den eldste på gruppa, til å bli den yngste.

Uansett tar vi sikte på et lengre opphold i Lom til sommeren, hvor vi også krysser fingrene for at kaptein Bongard kommer på besøk, så får vi tro lomværingene gir oss en varmere velkomst enn franskmennene?

Så litt har vi da allikevel å se fram til for 2026✌

Tar med denne også, fordi vi sitter jo fast her i Grythølet vårt, dette er som kvikksand, hvor, som Simply Resilient Me sier det så godt, ingenting endrer seg hvis ingenting endrer seg!

Derfor ville det jo bare vært en fordel hvis disse oppblåste og overbetalte landsforræderske kvakksalverne av noen gudløse jesuitter, kom hit og jaget oss til Lom grunnet mørkevernet, fordi da ville det jo virkelig bli en stor endring!!!

Slik at dette ville nok vært det beste, selv om jeg både ønsker å rive hytta og å dokumentere ned hele Totenåsen, før vi drar:

Øyvind Holmstad - Norway I

År 2026 i Grythengen

Fotografi fra romjula 2025, tatt med min nye, store kjærlighet, min Fujinon 27mm f/2.8 pannekakelinse💖

PermaLiv.MyPortfolio.com / LeveVeg.MyPortfolio.com: Fantastiske Fujinon 27mm f/2.8 pannekakelinse

Øyvind Holmstad - Norway I

At the cultural landscape above Bilitt, Toten, Norway, December 2025. Stock-bilde | Adobe Stock

Da er vi inne i 2026, hvor alle jubileene i Grythengen nå er unnagjort, de har kommet på rekke og rad, siden vi ble jaget tilbake hit i 2018. Og nå vil de jage oss vekk fra Øverskreien også, men dette er da helt greit, da vi ikke har noe mer her å gjøre. Ikke lenger kan vi ha det noe gøy heller, da dette er umulig, uten kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer, som et levende elvebruk, ved stenelven Grýta.

PermaLiv.MyPortfolio.com / LeveVeg.MyPortfolio.com: Skogfinner & nyromantiske seinpietister

Og ikke bare det at man ikke kan ha det noe gøy lenger, men det finnes heller ikke tilbake noen livskvalitet på Toten, da denne forsvant i løpet av 2024, med vår siste tur til Tjuvåskampen. I alle fall ikke noen skikkelig livskvalitet, det kan kanskje finnes litt pistrete livskvalitet hist og pist enda, men ikke noe som monner noe.

PermaLiv.MyPortfolio.com / LeveVeg.MyPortfolio.com: Landskapsforankringen i plan- og bygningsloven

BBC kontaktet meg også på nyttårskvelden, av alle kvelder, hvor jeg og jentene nå tenkte at jeg endelig skulle få mitt gjennombrudd som fotograf, og begynne å arbeide for BBC. Men så ville de bare ha kontaktinformasjonen til Petter-Jon, som tok initiativet til, prosjekterte og gjennomførte Lærdalstunnelen, da BBC skulle lage en reportasje om denne tunnelen. Uansett gav jeg dem navn, adresse og telefonnummer til Petter-Jon, så får vi se om det blir noe ut av det?

Ellers var vi i Frankrike i 2025, men dette ble helt fiasko. Vi ser da også i videoen at islam nå overtar Frankrike og Europa, hvor det overhodet ikke finnes noen oppvåkning blant franskmennene, tvert imot mister de sin identitet i samme tempo, som Frankrike islamiseres.

Så dette er jo litt pussig, da jeg ikke ser bort fra at presteregimet i Iran faller i løpet av 2026, hvor perserne vender seg til kristendommen og vestlige verdier, mens Europa ender opp som Iran under ayatollaene.

Men nå satser jeg på Lom, da det tross alt var grunnet frankriketuren at jeg oppdaget lillehammermalerne, hvor jeg forstod at i dag er Lom lillehammermalernes siste skanse. Hvor Thorvald Erichsen ble min favoritt av lillehammermalerne, sterkt inspirert av Pierre Bonnard, som regnet seg selv som frankrikes siste impresjonist.

Målet er allikevel på sikt å komme oss over Sognefjellet til Skjolden, for å starte opp igjen den vestlige sivilisasjon derfra, da Skjolden utvilsomt er universets sentrum, basert på de 15 transformasjonene til Christopher Alexander.

Fordi det var jo her i Grythengen at den vestlige sivilisasjon tok slutt, med den rokokko, nyromantiske seinpietismen i Øverskreien, ingen tvil om dette.

Men her finnes ikke fruktbar jord lenger, så vi får forsøke å ta med oss restene av sivilasjonen vår til Skjolden, sammen med sognebunaden vår, så får vi forsøke å starte opp igjen sivilisasjoinen vår derfra!

PermaLiv.MyPortfolio.com / LeveVeg.MyPortfolio.com: Historien til sognebunaden til Jartrud Grue (Kvaale)

Litt om Adrianopel, som nevnes i videoen:

Adrianopel – Store norske leksikon

Dessverre fikk ikke kona mulighet til å bli stolt over meg som nybakt fotograf for BBC i 2026, men hun virker mektig stolt over sin landsmann Marcelito Pomoy, som ble hentet over fra Filippinene for å underholde ved nyttårsfesten til Donald Trump.

Ayaan Hirsi Ali hevder at den eneste måten vi kan kontre islamiseringen av Vesten på, er gjennom å tilby noe bedre.

Dette kunne vi hatt, hadde vi ivaretatt kværnenga vår, hvor vi fikk leve i fred her som historiemalere og kulturbærere, med en levende kulturarv.

Fordi Grythengen representerer den absolutte høyden av den vestlige sivilisasjon, lik toppen av Mount Everest, hvor alt nå ligger i ruiner.

Eneste mulighet er å kartlegge kulturarven vår, slik at vi vet hva vi har tapt, så får vi forsøke å komme oss over til Skjolden med tida, hvor vi forsøker å starte opp igjen sivilisasjonen vår derfra.

Men dette må akkompagneres av en skikkelig urban landsby i dragestil i Skjolden, hvor Lothepus heldigvis har gått foran med et godt eksempel. Hvor han vant Arkitekturopprøret Norge sin arkitekturpris i 2025, for stavkirkehallen sin i Odda.

Samt selvsagt at ingenting er mulig å få til, uten å få på plass lommedemokratiet til humanøkolog Terje Bongard, for slik å bli kvitt det lutherske standssamfunnet, som haugianerne nedkjempet, til evig tid!

Ingen grunn til å skamme seg over vår vestlige kristne sivilisasjon, dette er den flotteste, beste og tøffeste sivilisasjonen, som noensinne har eksisitert! Hvor denne sivilisasjonen toppet seg her i Grythengen, hvor jeg og jentene har feiret vår tapte sivilisasjon i glemsel og ringeakt, i 150-års jubileet for kværnenga vår, i løpet av 2025.

Vi avsluttet året ved nyttårsgudstjeneste i Hoff kirke, fordi storesøster feiret sammen med venninner denne kvelden, slik at vi ikke skulle kjenne oss så alene uten henne.

Godt nytt år!

Nei, har dere sett, her kom sannelig mitt første fotografi fra 2026 med også, tatt i dag torsdag 1. januar. Det er fra Totenåsstien mellom Vålsjøelva og Kvikstadsætra, hvor jeg gikk til i dag. Det var ikke lange stubben!

Kvikstadsætra var sæter for Nordre Gardlaus og en del andre garder, bl.a. tre Degvold-garder. Det er ei gammel sæter fra slutten av 1600-tallet, hvor det på høyden var minst seks sæterfjøs og størhus her. Om sommeren var det faktisk sæterplikt, hvor man kunne få bøter, hvis man lot dyra gå nede i bygda i sætertida.

Det ble også opplyst at det ofte var festligheter ved sætrene utpå åsen om somrene, selv om dette var strengt forbudt under det lutherske standssamfunnet. Hvor man hverken hadde forsamlings-, ytrings- eller bevegelsesfrihet, dette var det haugianerne som gav oss!

Photography from the Totenåsstien Hiking Track between Kvikstadsætra and Øvre Kolbusætra, Totenåsen Hills, Norway, January 2026. Stock-bilde | Adobe Stock