Våre nye liv som skjønnhetskultister i skjønnhetsgettoen Grünerløkka
 |
| Ved Brønntjern på Totenåsen. Ny rapport: planlegger enorm nedbygging av natur - DNT Noe så nitrist! Her i Grythengen er hele kulturarven vår utradert, hvor enorme naturverdier har gått tapt på Toten og Totenåsen, siden vi ble jaget tilbake hit av universets ondeste covert-høne i 2018. Hvor nå staten og kommunene planlegger å akselerere denne sinnsvake naturkrisa noe voldsomt! Nei, vi kan ikke vente i 100 år | Finansavisen Vi valgte å ikke vende tilbake til Gjøvik, grunnet naturødeleggelsene der fra 2018, med flatehogsten av Hovdetoppen og folkestiene i Øverbymarka. Med Bane-Nor sin mur mellom sentrum og Mjøsa, sammen med innestengningen av Gjøvik gård med det likgrå Farverikvartalet, finnes det ikke håp for Gjøvik. Hvor man nå på toppen av det hele skal slå sammen den rurale tragedien Øverskreien, med den urbane tragedien Gjøvik, bare for å doble hele denne tragedien, hvis vi da ikke får en tidobling? Så det finnes virkelig ikke annen mulighet enn å trekke seg tilbake som skjønnhetskultister i skjønnhetsgettoen Grünerløkka. For et nitrist land😭 |
Mitt siste år hos Adobe Stock tjente jeg 4500 kr, hvor målet mitt var å komme opp i 10.000 kr per år på sikt, men nå har jeg ikke annet mål enn å komme meg ut av Adobe og Lightroom for godt.
6000 av de 8809 fotografiene jeg lastet opp til Adobe Stock har jeg også lastet opp til Alamy, men hos dem har jeg ikke solgt et eneste bilde enda. Men de har ikke egne hjemmesider til å bygge flotte porteføljer, slik som hos Adobe, så da blir det ikke like inspirerende. Til gjengjeld restrukturerer de portfolioen din hele tiden, hvor fotografiene blandes tilfeldig.
Om jeg finner igjen de siste 2000 fotografiene på en harddisk, slik at jeg får lastet opp disse hos Alamy også, får tiden vise?
Selv synes jeg at jeg har gjort en god jobb, så hvorfor Adobe absolutt ville bli kvitt meg, veit jeg ikke?
"Ved Skåbu i påskeferien så jeg annonsert store hyttetomter ved foten av Jotunheimen. Vi konsumerer kvakk ihjel naturen vår. Ikke noe hyggelig heller med denne motorvegen gjennom Gudbrandsdalen, bare for at folk skal kunne kjøre køfritt i 110 km/t til hyttepalassene sine ved foten av Jotunheimen, Rondane eller hvilken fot det gjelder. Det var vel Hitler som først lanserte ideen om 4-felts motorveg fra Berlin til Trondheim, som nazistene hadde utpekt til Nordens hovedstad. Nå er dette prosjektet snart fullført. På Totenåsen dominerer hyttene, de ligger ved de fineste leirplassene ved de fleste vann, hvor vi nå også får stadig flere suburbane hyttefelt. Kun sør på Totenåsen, hvor Mathiesen vil ha skogene sine i fred for jakt, samt at vi har Steinsjøen skytefelt, er det fred og ro. Ja, det skytes litt i Steinsjøen skytefelt nå og da, men ellers er det herlig å sitte ved disse hyttefrie vannene og kose seg. Fra halvparten av toppene på Totenåsen blir man eksponert for vindturbinene over Odalen, ikke minst fra Tjuvåskampen i hjertet av Totenåsen, den flotteste toppen av dem alle, nå tapt som turmål. Selv har jeg valgt å kapitulere, hvor jeg har kommet til at det beste er å bosette seg i skjønnhetsgettoen Grünerløkka, hvor vi lever ut våre liv som skjønnhetskultister der. Dette ble enda enklere etter at jeg fant ut at jeg har masse historie på Grünerløkka også, hvor min oldefars bror var med og bygget denne bydelen. Allikevel kommer jeg nok til å besøke noen av vannene i naturreservatene på Totenåsen med mitt kamera fra tid til annen, for å hedre skogsskoddestillevannsmaleren Ludvig Skramstad!" - PermaLiv
Jeg mottok nettopp en SMS om at det er linjerydding i Grythengen igjen, da høgspentlinjene går på kryss og tvers her alle steder, bare for å holde alle disse malplasserte subeksurbanittene kunstig i live i vår kulturarv, slik at de kan konsumere det samme landskapet, som de har tilintetgjort. Da de mener at dette er den høyeste form for livskvalitet!
Selv er jeg lei og har kommet til at jeg trekker meg ut av hele greia, hvor jeg gir jentene valget mellom Lom eller Grünerløkka.
I fjor sommer prøvde vi Sarlat-la-Canéda, men franskmennene ville ikke ha oss, dessuten har jeg etterpå funnet ut at staten konfiskerer halvparten av alle dine verdier, hvis du velger å forlate skrekkveldet deres. Du kan få tilbake disse verdiene hvis du returnerer innen 12 år, hvis ikke konfiskerer de dem permanent.
Dette er naturligvis akkurat det samme som Stasi-Tyskland, Nord-Korea og Sovjetunionen under Stalin!
Å forlate denne "fantastiske" velferdsstaten deres, som overtok for velferdspietismen, skal straffes på verst tenkelige måte. Det er kun grunnet menneskerettighetene, som de liksom holder opp foran seg som et skalkeskjul, at de ikke valgte dødsstraff eller fengsel på livstid.
Så da er det vel i praksis ingen annen mulighet enn å trekke seg tilbake til Grünerløkka, Norges siste skjønnhetsgetto, for å leve ut livet som skjønnhetskultister der. Hvor jeg kun kommer til å ta turen over Ankerbrua fra tid til annen, for å ta i øyensyn det flotte, nygotiske bygget i Hausmanns-gate 23, hvis dette fremdeles står?
Fordi her holdt Kristian Dahl til, bror av M.J. Dahl i naboenga, hvor han var i lederskapet fram til sin død.
I Markveien 34 hadde Fellesmisjonen lokaler, hvor de avholdt årsmøte i 1909. Kanskje kan jeg få tak i disse lokalene for å starte galleri-kafeen "Lillehammermalernes siste skanse" her?
Så får dette bli Lillehammermalernes siste skanse, istedenfor Lom. Hvor jeg da selvsagt må til Lom av og til, for å fotografere landskapet deromkring. Dette må da bli i Thorvald Erichsens palett
Samtidig vil jeg nok fortsette å fotografere skogsskoddestillevann på Totenåsen, når vi er på glamping på Oksbakken, til ære for Ludvig Skramstad. Kanskje klarer jeg å få Thorud-fløya vår utpå et av disse vannene også en eller annen gang?
Grünerløkka vil jeg fotografere med Saul Leiter i minnet. Samt Johan Grythengen, som var med og bygget Grünerløkka. Hvor han nok hentet inspirasjonen herfra, for det særegne vinduet over inngangspartiet i det første våningshuset i Solhaug, samt i Holmstadengen.
"Jepp, bl.a. fant jeg at min oldefars bror var bygningsarbeider på Grünerløkka. Samt at Fellesmisjonen, som ble stiftet av M.J. Dahl i naboenga, hadde lokaler i Markveien 34. Hvor Dahls bror Kristian var i lederskapet i Hausmannsgate 23, som skal være eller var et aldeles nydelig, nygotisk bedehus, fram til sin død. Så det må ha vært mye kontakt mellom Øverskreien på Toten og Grünerløkka i sin tid. Jeg stakk også innom den vidunderlige metodistkirka på Grünerløkka da jeg var i Oslo før påske, da min tipp-tipp-oldefar ble metodist i Cambridge, Wisconsin, da han emigrerte dit i 1871, sammen med fire barn. Det var kveldssamling da jeg kom dit, hvor de inviterte meg inn, hvor de etterpå spanderte kveldsmat på meg. Interiøret var herlig! Folk var også så hyggelige, de smilte og hilste i alle retninger, sikkert en kombinasjon av de vakre omgivelsene og det fine vårværet. Her på Toten blir alt bare tristere og tristere, hele min lokale kulturarv er utradert, og bygdebyene er nitriste. Så med dette flotte besøket før påske, samt at jeg fant ut om min historiske tilknytning til bydelen etter påske, kom jeg til at det er bedre å leve som ekte urbanist på Grünerløkka, enn som kvasirural suburbanist på Toten. Nå gjelder det bare å finne et lite krypinn, så satser vi på å leve maksimalt store liv på minimal plass!" - PermaLiv
"Alt dette må bare rives, finnes ikke annen råd. Vi har å gjøre med reinspikket forsøpling, forårsaket av en gal, inhuman ideologi. Selv har jeg nylig oppdaget Ricky Vernio med TGTC: Architecture & Urbanism, søk ham opp hos YouTube, han har lansert en absolutt perlerad med videoer denne våren! Vi satser nå uansett på en reetablering på Grünerløkka, da all min historie på Toten er utradert, mens på Grünerløkka er den bevart. Pussig å oppdage dette nære forholdet mellom Øverskreien på Toten og Grünerløkka nå, hvor herlig måtte det ikke være for mine forfedre å komme inn til Oslo på denne tiden! Hvor stolte måtte de ikke være over slik vår hovedstad reiste seg! Vi tenker da å leve som skjønnhetskultister i skjønnhetsgettoen Grünerløkka, vi kommer kun til å ta turen over Ankerbrua fra tid til annen, for å beskue det vakre, nygotiske, tidligere bedehuset i Hausmannsgate 23, hvis dette fremdeles står. Her holdt Kristian Dahl til, bror av M.J. Dahl i naboenga, som var den viktigste lekmannskristne forkynneren rundt Totenåsen og de søndre deler av Mjøsa. Til Bjørvika kommer vi aldri!" - PermaLiv
Den siste av Ricky Vernio sin perlerad denne våren! Hvilket geni! Hvilken nytelse!
Comments
Post a Comment