Tamron 35-100mm F2.8 Di III VXD Review
 |
| Photography from Totenvika by Lake Mjøsa, Norway, January 2026. Stock-bilde | Adobe Stock |
Etter først å ha avskrevet nye Tamron 35-100mm F2.8, har jeg fått lyst på denne igjen, etter å ha sett anmeldelsen til Dustin Abbot. Jeg syntes først at den hadde litt mye diffraksjon på f.16, hvor Sigma er bedre, men deres linse er forferdelig stor og tung. Denne er sannelig ikke noe større enn min Tamron 28-75 mm f2.8!
Dessuten har den forholdsvis lite forvrengning til å være ei zoom-linse, og da ikke minst til å være ei så lita og rimelig zoom-linse!
Solblenderen er virkelig herlig og klikker skikkelig på plass, hvor den på Tamron 28-75 mm bare henger løselig på, et irritasjonsmoment.
Men hva som er helt utrolig, er at linsa er parfocal, noe bare toppkvalitetslinser bruker å være! Det er ganske stressende å hele tida måtte fokusere på nytt, når man endrer brennvidde.
På dan annen side har den ei heller dårlig nærgrense ifht. Tamron 28-75 mm.
Det at linsa er så lita og lett, gjør den utmerket for bruk på stativ.
75 mm er ofte litt for lite, og som reiselinse foretrekker jeg absolutt f2.8, dette er svært viktig i urbane omgivelser, hvor det ofte er mye rot i bakgrunnen.
Jeg tenkte litt på å selge både min 24 mm og 14-24 mm zoom, da disse blir for lite brukt, og erstatte disse med en 20 mm. Men for meg synes det som om min 24 mm GM overgår 20 mm G noe, slik at jeg har ikke helt lyst på dette heller.
Jeg har heller ikke funnet en 15-18 mm prime, som kunne overta for min Sigma vidvinkel zoom.
Uansett trenger jeg ikke denne linsa før vi skal til hytta til Lola på Filippinene, men med de billettprisene som er nå, vet jeg ikke når dette blir? Det ser ut til at en enkeltbillett nå koster omkring like mye, som en full familiebillett i 2017.
Så kanskje kjøper jeg den før vi kommer oss dit allikevel?
Men først må jeg få skikkelig orden på billedarkivene mine, men dette sa jeg i fjor vinter også, så vi får se når dette blir?
Og hele sommeren går med til å plante trær i de grønne enger, mens hele vinteren går med til å hogge ved.
Vi får tro vi finner oss noe enklere i Lom, slik at man kan benytte all tid til fotografering og friluftsliv, dette ville vært det beste!!!
Vel, det beste i nåværende situasjon. Det aller, aller beste var hvis samfunnet etablerte Storgrythengen, med ei skikkelig buffersone mot mjøsbarbarene, samt satte i stand igjen kulturarven vår x3, til slik her var i 1875 og vel så det, slik at vi kunne drive på i fred og ro som historiemalere og kulturbærere, for å lage til grythengretter, som stiger opp til himmelens engler lik røkelse, for av verden på nytt kunne komme under himmelsk velsignelse.
Samt selvsagt at vi måtte lage til øl til ølfilosofiguden Odin igjen, da Odin er sur, sint og lei, der han venter på ølet sitt oppe ved bygdeborgen Borgen på Totenåsen.
Hvor vi nå har tapt både himmelens velsignelse og Odins forsyn, fordi vi ikke fikk leve i fred i kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer, her ved stenelven Grýta!!!
Kun fadografiet står tilbake!
Comments
Post a Comment